Bakgrunn
Våren 2020 har Stortinget
bevilget hundrevis av mrd. kroner til tiltakspakker for å bøte på
konsekvensene av koronapandemien. Rødt har støttet ordninger rettet
mot ulike sektorer av norsk økonomi for å kompensere seriøse bedrifter
med stort inntektsbortfall, med mål om å redde arbeidsplasser. Stortinget
har imidlertid stilt få krav til eiere av bedrifter og eiendom som
betingelse for å få ta del i statlig krisehjelp. Forslagsstiller
mener det kan ha bidratt til større potensial for misbruk og økt
mulighet for privat berikelse i form av utbytter og bonuser. Hvis
noen aktører sitter igjen med urettmessig statsfinansiert fortjeneste,
må det være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å
rette opp i etterkant. Chuck Collins, forsker på økonomisk ulikhet
fra USA, advarer mot at kriser kan akselerere økonomiske forskjeller,
og anbefaler særskatt på urimelig fortjeneste på en krise.
Statsminister Erna
Solberg bekreftet i Stortinget 13. mai 2020 at det ikke er en del
av mandatet til de utvalgene regjeringen har satt ned så langt å
vurdere slike spørsmål. Forslagsstiller foreslår derfor at det nedsettes et
utvalg som skal undersøke de fordelingsmessige effektene av koronapandemien,
og deretter presentere mulige tiltak, slik at Stortinget kan rette
opp i skjevheter som har oppstått. Dette kan være forslag om heving
av satser for ulike sosiale ytelser for de med dårlig råd, eller innføring
av særskatter på utbytte, overskudd og liknende for eiere og selskaper
i sektorer som har gått med urimelige overskudd som en konsekvens
av pandemien. Det kan for eksempel være aktuelt å utrede innføringen av
en særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere,
etter mønster av den eksisterende ekstraskatten finansselskap allerede
betaler.
Partene i arbeidslivet
bør være representert i utvalget, det samme bør eksperter på sosial
ulikhet og skatt, samt vanlige borgere som har blitt rammet av krisa
på arbeidstakersiden og/eller som er avhengige av ulike sosiale
ytelser.
Et slikt utvalg bør
også se nærmere på hvorfor det gikk så raskt å opprette en kompensasjonsordning
for bedriftene, og så lang tid før ordningen med lønnskompensasjon
for permitterte var på plass.
Forslagsstiller mener
det er en overhengende fare for at krisepolitikken ender med at
regninga sendes til fellesskapet, mens den økonomiske eliten sitter
igjen med gevinst. Det vil øke ulikheten ytterligere.