Bakgrunn
Kvalitet i asylmottak
er viktig. Det brukes svært mye penger på mottak, og oppholdet i
mottak kan være svært viktig for å oppnå god integrering og sikre
en god start på oppholdet i Norge eller god forberedelse til retur.
I 2015 kom det 31 145
asylsøkere til Norge. På det meste kom det over 8 661 asylsøkere
på én måned, og det var et stort behov for mottaksplasser, først og
fremst for å få alle under tak. I denne perioden leide staten inn
svært mange mottaksplasser hos flere ulike aktører. I perioden fra
1. januar 2015 til 1. september 2016 ble det brukt totalt 1,5 mrd.
kroner på ubrukte plasser på asylmottak.
I 2016 kom det kun
3 460 asylsøkere til Norge, noe som resulterte i et behov for å
avvikle asylmottak. Etablering og drift av asylmottaksplasser er
konkurranseutsatt og baserer seg på anbud hvor både kommersielle,
ideelle og offentlige aktører konkurrerer. I perioden fra høsten
2016 og frem til 2017 har det derfor vært en avvikling av mottaksplasser.
Når en mottaksplass
skal opprettes, gis det tilbud i henhold til UDIs konkurransegrunnlag.
Det er ulike grunnlag avhengig av hva slags type asylmottak det er
snakk om. I konkurransegrunnlag for enslige mindreårige asylsøkere
følger det av tildelingskriteriene at pris vektes 35 pst., mens
innhold og drift vektes 25 pst., sikkerhet 20 pst. og innkvartering
20 pst. I konkurransegrunnlag for ordinære mottak vektes pris 45
pst., bemanningsplan 15 pst., innkvarteringstilbud 20 pst. og sikkerhet
20 pst.
I vurderingen av
hvilke plasser som skal avvikles, skal regionene følge
UDIs interne rutiner, IM 2010-039, etter beskjed fra direktøren.
Utvelgelsen skal skje på følgende kriterier:
«Regionene rangerer
egne mottak for å identifisere hvor mange og hvilke avtaler som
må sies opp for å oppnå oppdragets måltall. Rangeringen skal skje
etter følgende prinsipper:
Mottakene rangeres
etter pris per plass per år, beregnet på det tidspunkt oppdrag om
nedbygging ble mottatt. Rangeringen justeres for eventuelle føringer
gitt i oppdraget, se punkt 4.»
Under punkt 4 i internmeldingen
er det en føring som sier at
«Ulike kategorier
driftsoperatører skal være representert, og kommunale driftsoperatører
skal utgjøre en hensiktsmessig andel.»
Rangeringen kan også
fravikes i en del tilfeller. Det er så vidt forslagsstillerne har
brakt på det rene ingen tilfeller hvor priskriteriet har blitt avveket
slik det er åpning for etter de interne retningslinjene.
Ettersom det er regionene
som foretar utvelgelsen, tas det ikke hensyn til at Stortinget har
ønsket å legge forholdene til rette for ideelle og offentlige aktører
slik det fremgår i Innst. 399 S (2015–2016), jf. Meld. St. 30 (2015–2016):
«UDI skal oppfordre
kommuner og frivillige organisasjoner til å etablere og drive mottak,
og skal innenfor rammene av regelverket legge til rette for at frivillige
organisasjoner skal være driftsoperatører av asylmottak».
I NOU 2011:10 I velferdsstatens
venterom – Mottakstilbudet for asylsøkere understreket Bergeutvalget
at de ideelle organisasjonenes fortrinn som driftsoperatør ligger
i et verdigrunnlag som gir gode forutsetninger for å møte beboere
med respekt, imøtekomme beboernes behov samt virke som talsmenn og
pådrivere overfor myndighetene.
UDI har søkt å legge
inn lengre frister i de enkelte anbudskonkurransene for mottaksdrift
og økt standard oppsigelsestid i kontraktene for å legge til rette for
at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn tilbud.
Dette er ikke nok for å sikre en bedre balanse i tredelingen mellom
ideelle, kommersielle og kommunale driftsoperatører. For å opprettholde
en tredeling må føringen om at alle driftsoperatører skal være representert,
hensyntas i større grad ved nedleggelser av asylmottak.
Situasjonen i dag
etter de siste nedleggelsene er at 71,77 pst. av mottakene drives
av kommersielle, 8,87 pst. drives av ideelle og 19,3 pst. drives
av kommunale. I 1990 var 12,5 pst. av mottakene driftet av kommersielle,
22,5 pst. av ideelle og 65 pst. av kommunale operatører. I 2004
var fordelingen kommersielle 56,3 pst., ideelle 14 pst.
og kommunale 29,7 pst. Det er i dag bare to ideelle aktører igjen,
og på grunn av nedleggelser det siste året har de varslet at de
nå står i fare for å forsvinne ut av markedet.
Vektleggingen av
pris ved nedleggelse innebærer at de asylmottakene som har konkurrert
på kvalitet i anbudsrunden for eksempel med flere ansatte og flere
aktivitetstilbud, hvor pris ikke vektlegges i like stor grad, vil
kunne tape i konkurransen om ikke å bli nedlagt. Et eksempel er
Norsk Folkehjelps asylmottak i Jølster, som har vært et mønsterbruk
med tanke på integrering, og som nå blir lagt ned.
Det er et paradoks
at de mottakene som har brukt mest ressurser på kvalitet, skal bli
lagt ned, samtidig som regjeringen bruker penger på integreringsmottak.
Kvalitetskriteriet bør derfor vektes tyngre, både ved opprettelse
og nedleggelse av asylmottak. I Innst. 399 S (2015–2016), jf. Meld.
St. 30 (2015–2016), ønsket flertallet at
«Det må iverksettes
tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang på mottaksplasser
slik at man sikrer at fellesskapets midler i størst mulig grad går til
drift av mottakene».
På sikt er den beste
måten å ivareta fellesskapets ressurser på å bevare de mottakene
som er de kvalitativt beste, innenfor rammene av regelverket.
Forslagsstillerne
fremmer derfor forslag om at de samme kriteriene for opprettelsen
av asylmottak legges til grunn når det skal vurderes hvilke asylmottak som
skal legges ned, og at det må tas aktive grep for å styrke de ideelle
og kommunale driftsoperatørenes andel i mottaksmarkedet.