Når konflikter eller naturkatastrofer slår til, rammer det menn,
gutter, kvinner og jenter på forskjellige måter. For eksempel bekrefter
undersøkelser blant syriske flyktninger i Jordan at mannlige flyktninger er
mer sårbare for utnytting i arbeidslivet, mens kvinner og jenter
nevner seksualisert vold som en av sine største bekymringer. I tillegg
rapporterer jenter og kvinner om risiko for menneskehandel, barneekteskap,
økt risiko for skader og dødsfall knyttet til svangerskap, økonomisk
sårbarhet og dårligere tilgang til utdanning.
Amnesty International hevder at regjeringer og hjelpeorganisasjoner
ikke er i stand til å sikre den mest grunnleggende beskyttelse til
kvinner som flykter fra Syria og Irak. Kvinner og jentebarn utsettes
for vold, overfall, utnyttelse og seksuell trakassering under hele
flukten, også på europeisk jord. I Libanon er flyktningkvinner sårbare
overfor arbeidsgivere, boligeiere og politimenn, mens kvinner som
flykter mot Europa, er sårbare overfor menneskesmuglere, grensevakter,
mannlige flyktninger og ansatte ved mottak. Særlig er enslige kvinner
og enslige kvinner med barn utsatt.
I Syria og nærområdene er det stadig flere, opptil 30 pst., av
kvinnene som sitter igjen med aleneansvaret for storfamilien, fordi
mennene har blitt drept eller er på flukt. Tilsvarende tall i Libanon
er omtrent 20 pst. Disse kvinnene er spesielt utsatt for diskriminering
og fattigdom. Eksempelvis har disse kvinnene vansker med å skaffe
seg husly, ettersom mange ikke vil leie ut bolig til en enslig kvinne.
Undersøkelser viser at de har langt mindre inntekter enn gjennomsnittet,
og derfor har mindre penger å bruke på mat, helsetjenester og utdanning
enn familier som ledes av menn. Klarer de å skaffe seg jobb, blir
de utnyttet som ekstremt billig arbeidskraft, og har ikke annet valg
enn å godta det.
Mange av kvinnene er helt avhengig av kontanthjelp for å kunne
brødfø barna og resten av slektningene. Familier har tømt sparepengene
sine, og mange låner penger eller kjøper mat på kreditt. Kvinner
som leder husholdninger alene, trenger målrettede tiltak som bedrer
deres økonomiske situasjon, for eksempel arbeidstrening og spare-
og lånegrupper. Antallet barneekteskap er økende i Syria og nærområdene,
og mange forteller om tilbud om betaling for å gifte bort unge døtre.
Barneekteskap er derfor en overlevelsesmekanisme for stadig flere.
Selv i en ekstrem situasjon kan man ikke overse behovet for å styrke
flyktningenes levebrød, slik at de ikke forblir avhengig av nødhjelp
over lang tid.
Jenter og kvinner på flukt er særlig utsatt for manglende rettigheter
knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Trolig er så mange som
én av fem på flukt gravide. Antallet gravide er økende i Syria og
nærområdene, både på grunn av manglende prevensjon og økt seksualisert
vold. Det trengs støtte til helseklinikker med særlig oppmerksomhet
på seksuell og reproduktiv helse. Samtidig trenger jenter og kvinner
økt beskyttelse mot vold, og det er fullt mulig å øke kunnskapen
om dette blant nødhjelpsarbeidere, politi og andre som håndterer
flyktninger. Både lokale og internasjonale aktører kan intensivere
arbeidet med beskyttelse av sårbare jenter og kvinner, og med å
tilby trygge steder og psykososial støtte til traumatiserte flyktninger.
Flyktningkvinnene utsettes for seksuell trakassering og tilbys
økonomisk støtte i bytte mot seksuelle tjenester. Kvinner som går
til politiet for å anmelde utnyttingen, utsettes for trusler og
seksuell trakassering av politiet.
Før krigen fantes det et bredt spekter av sterke kvinnerettighetsorganisasjoner
i Syria. Mange av disse har blitt oppløst på grunn av krigen, men
det dannes stadig nye organisasjoner blant flyktningene. Både inne
i Syria og i nærområdene er disse organisasjonene viktige for operasjonaliseringen
av nødhjelp. Det er også viktig å inkludere kvinnerepresentanter
i fredssamtaler og ‑forhandlinger.
Selv om jenter og kvinner utgjør en stor andel av de mennesker
som er på flukt, så er andelen humanitære programmer med fokus på
kjønn og likestilling svært lav (12 pst. i 2014).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
sak for Stortinget med tiltak for å bedre oppfølgingen av flyktningkvinner
som har vært utsatt for kjønnsbasert vold i hjemlandet eller under
flukten til Norge.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at ankomstsentre, transittmottak
og ordinære mottak tilrettelegges for begge kjønn, og at det tidlig
foretas en kartlegging for å avdekke sårbare kvinner med behov for
særlig oppfølging.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis
for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse.
4. Stortinget ber regjeringen prioritere gjenbosetting av
flyktningkvinner som står i fare for å utsettes for vold, misbruk
og utnyttelse.
5. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felles europeiske
retningslinjer som sikrer trygghet, sikkerhet og nødvendig hjelp
for kvinner på flukt, herunder adskilte toalett, bad og soveavdelinger for
kvinner og menn ved både kortvarig og langvarig innkvartering.
6. Stortinget ber regjeringen gi aktiv støtte til globale
retningslinjer for humanitær innsats mot kjønnsbasert vold, særlig
«Call to Action on protection from Gender-based Violence in emergencies»
(GBV), Inter-Agency Standing Committee (IASC), «GBV Guidelines»
og IASC «Gender Marker».
7. Stortinget ber regjeringen prioritere en økning av støtten
til syriske kvinneorganisasjoner, både de som fortsatt befinner
seg inne i Syria og de som eksisterer eller dannes blant syriske
flyktninger utenfor Syria, og å bidra til å sikre at kvinner inkluderes
i fredssamtaler og ‑forhandlinger.
8. Stortinget ber regjeringen prioritere forebygging av
kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nærområdene,
ved krav om tiltak for å ivareta sikkerheten til utsatte grupper,
herunder forebygging av seksuell trakassering.
9. Stortinget ber regjeringen sikre at kvinneperspektivet
blir en integrert og prioritert del av den norske bistanden, ved
at det stilles krav som ivaretar kvinners rettigheter.
29. mars 2016