Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at frivillig innsats og deltakelse utgjør rundt 115 000 årsverk og representerer en samlet omsetning på om lag 40 mrd. kroner i året. Forslagsstillerne mener alle gode krefter må benyttes for å videreutvikle et godt samfunn for alle. Frivilligheten består av lag og organisasjoner som bidrar med viktige velferdstjenester sammen med de offentlige og private tilbudene på en rekke områder. Frivillig sektor er viktig for maktbalansen i samfunnet og demokratiet og gir hver enkelt mulighet til å realisere egne drømmer og til å bidra med eget engasjement på en uselvisk måte til glede for andre. Forslagsstillerne erkjenner at forutsetningen for at de frivillige kan utgjøre en styrke lokalt og nasjonalt, er at vilkårene forbedres i fremtiden.

Forslagsstillerne er opptatt av å gi de frivillige organisasjonene et løft og legge til rette for sektorens selvstendige og uavhengige stilling i sivilsamfunnet. Frivillighetspolitikken skal sikre en fri og uavhengig frivillig sektor, uten direkte politisk styring. Forslagsstillerne er opptatt av at politiske bevilgninger til sektoren skal bidra til at frivilligheten får råde over mer av sine innsamlede midler og at det gis incentiver til givere som styrker feltets muligheter for større andel av frie inntekter. Det må også være et mål i frivillighetspolitikken å minimalisere byråkratiet i sektoren.

God frivillighetspolitikk bør omfatte forenkling og økt skattefradrag

Forslagsstillerne viser til at frivilligheten i Norge ikke er fornøyd med helheten i momskompensasjonsordningen som ble lansert i statsbudsjettet for 2010. Forslagsstillerne mener det må etableres en ordning som gir kompensasjon etter samme kriterier og på like vilkår for alle frivillige lag og organisasjoner og som ikke fordeles ut fra en øvre beløpsgrense.

Forslagsstillerne ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene som sikrer sektorens selvstendige og frie råderett over større deler av egne inntekter. Det er flere tiltak på skattesiden som vil gi større vekst i den frivillige innsatsen i alle lokalsamfunn. I Høyres alternative budsjett ble det foreslått en rekke tiltak som Regjeringen bør drøfte i sak som fremlegges for Stortinget.

Forslagsstillerne viser til følgende liste over tiltak i en god frivillighetspolitikk som Stortinget ber Regjeringen om å vurdere:

• Økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

• Gjøre kontingent til frivillige lag og organisasjoner fradragsberettiget innenfor et gitt totalbeløp.

• La såkalt herreløs arv, som ellers går til staten, tilfalle den frivillige sektor.

• For å redusere byråkrati og skjemavelde for frivillige organisasjoner heve grensen for lønnsoppgaveplikt, og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt både per ansatt og per organisasjon.

• Ha en full gjennomgang av Innsamlingsregisterets funksjon og Innsamlingskontrollens praksis og mandat for å sikre bedre vilkår for lag og organisasjoner til å fremskaffe egne inntekter samtidig som innsamlingsaksjoner kvalitetssikres og kontrolleres.

• Innføre et skattefradrag for gaver gitt til utbygging og utbedring av lokale og regionale kulturbygg.

Forslagsstillerne mener den frivillige innsatsen er en viktig drivkraft i lokalsamfunnet og i det sivile samfunn, og at den har potensial til å vokse videre dersom myndighetene gir bedre insentiver og rammevilkår. Stortinget bes derfor å anmode Regjeringen om å se nærmere på ulike tiltak som kan bedre vekstmulighetene for den frivillige sektor og i den sammenheng vurdere det fremlagte forslag til forbedringer.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering av vilkårene for den frivillige sektor hvor også insentivordninger som skattefradrag, grenser for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt mv. tas i betraktning, senest ved fremleggelsen av Revidert statsbudsjett for 2010.