Tuva Moflag (A) [09:08:32]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Dagens debatt er en dobbel milepæl. For oss som har forhandlet revidert budsjett, har dagen for å debattere og vedta resultatet endelig kommet. For alle på Stortinget er det den siste debatten i den første sesjonen i denne stortingsperioden. For min egen del betyr det også at jeg er ferdig med mitt niende år på Stortinget. Av alle de årene er det dette siste som er det mest krevende og mest givende jeg har vært med på.

Det merkes at Stortinget er mer fragmentert enn tidligere. På den ene siden er det mange veier til flertall. På den andre siden er det noen man ikke kommer utenom for å finne flertall. I et flertall må enten Arbeiderpartiet eller FrP inngå. De to partiene kan også danne flertall alene.

Noen ser det kanskje som en styrke for demokratiet at det er så mange muligheter for å finne flertall, mens andre ser motsatt på det. Når saksmengden og antall vedtak er høyere enn noensinne, blir det litt sånn at hvis alt er viktig, er egentlig ingenting viktig.

For Arbeiderpartiet, og for meg, er helheten viktig. Det som gjør meg stolt over både budsjettet og revideringen av det, er retningen det setter for landet vårt. Arbeiderpartiets løfte om trygg økonomisk styring ligger fast. For oss handler det om å få flere i jobb, samtidig som vi sikrer lavere skatt på arbeid. Tiltak for privatøkonomien, som norgespris på strøm, billigere barnehage og lavere avgifter, er prioritert innenfor en helhetlig økonomisk ramme.

Våre budsjettpartnere vil redegjøre mer detaljert for alt som var viktig for dem, og jeg vil si noe om hovedtrekkene vi ble enige om. Enigheten kan oppsummeres i fem hovedpunkter:

1. Vi gjør målrettede grep for å møte en krevende situasjon i bygg- og anleggsbransjen. Med en ekstraordinær bevilgning på 1 mrd. kr til vedlikehold av fylkesveier sikrer vi at vi tar vare på det vi har, samtidig som det bidrar med sårt tiltrengt aktivitet for en viktig næring i hele landet. 2 mrd. kr i økt utlånsramme for Husbanken, kombinert med flere andre boligtiltak, er viktig både for dem som skal bygge boliger og for dem som skal bo i dem.

2. Vi styrker bemanningen i barnehagene. Ordningen med toppet bemanning kom først i stand i forhandlingene om revidert budsjett i fjor. Ett år senere er dette blitt til en bemanningsmilliard, og vel så det. Dette er viktig for tryggheten til ungene, viktig for arbeidshverdagen til de ansatte og viktig for foreldrene som leverer fra seg det kjæreste de har.

3. Vi skal kutte klimagassutslipp. Med 1 mrd. kr ekstra til Enova kan det utløse det viktige karbonfangstprosjektet hos BIR i Bergen. I møte med akutte kriser må vi ikke glemme den viktigste kampen vi tar for dem som kommer etter oss, nemlig en levelig planet, der vi begrenser konsekvensene av global oppvarming.

4. Vi gjør det billigere å reise kollektivt over hele landet. Sammen med grepene vi tok før jul, kan periodebilletten nå settes ned med 260 kr i måneden. Det monner! Samtidig vet vi at folk er minst like opptatt av at bussen går, som hvor billig den er. Derfor styrker vi også fylkeskommunens økonomi, slik at kollektivtilbudet kan både ivaretas og styrkes.

5. De som har minst, skal få mer. Minstepensjonen øker med 8 000 kr for både enslige og gifte/samboende pensjonister. Minstepensjonen skal fortsatt være skattefri, og de med de laveste pensjonene betaler mindre i skatt. Minstepensjon, kollektivpriser og norgespris på strøm er alle eksempler på grep som underletter hverdagsøkonomien til folk.

Med sakene jeg har listet opp, er det nok ganske lett å høre at alle partiene som forhandlet, har satt sitt preg på resultatet. For Arbeiderpartiet er helheten og retningen viktig, og det mener jeg blir best i et rød-grønt budsjettsamarbeid. Jeg er stolt og glad for dette resultatet, ikke minst fordi det betyr noe for folk i hele landet.

Til slutt vil jeg si noe om Stad skipstunnel. Arbeiderpartiet mente at vi ikke burde gå videre med dette prosjektet, men stortingsflertallet, og ikke minst flere av våre budsjettpartnere, ville det annerledes. Nå er det dermed enighet på Stortinget om at skipstunnel er viktig, og så gjenstår det å se om man blir enige om hva som er mindre viktig – men det er fortsatt tre år igjen av denne stortingsperioden, og det kan jo være greit å ha noe å bryne seg på når vi kommer tilbake etter ferien.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling. Budsjettpartnerne stemmer samlet over vårt forhandlede resultat som én pakke, og de stemmer ikke for andre løse forslag eller mindretallsforslag.

Hans Andreas Limi (FrP) [09:13:35]: Under Stortingets debatt om drivstoffavgiftene før påske var Arbeiderpartiet tydelig i sin motstand mot å kutte avgiftene. Arbeiderpartiets Tuva Moflag ville heller invitere Stortinget

«til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk».

Det ble til og med vist til «kraftfulle tiltak», men det kom ingen tiltak fra regjeringen i revidert budsjett, og etter forhandlingene på rød-grønn side er det fastsatt at prisene på drivstoff vil øke markant fra 1. september i år. Senterpartiet har ikke brukt sin forhandlingsmakt til å forlenge avgiftsfritaket på bensin og diesel. Det er synd for norske husholdninger og for norske bedrifter. I tillegg innføres og varsles nye avgifter på yrkesbiler, på t-skjorter, på elektronikk og på hvitevarer.

Fremskrittspartiet foreslår å forlenge avgiftsfritaket ut året og halvere CO2-avgiften på alt drivstoff i samme periode for å sikre lavere priser og lavere kostnader for norsk næringsliv. I tillegg foreslår vi å halvere matmomsen fra 1. september. Sverige gjorde det 1. april, og den danske regjeringen har signalisert at det samme skal skje i Danmark. Men det vil ikke det rød-grønne flertallet i Norge, til tross for svært høy prisstigning på matvarer og til tross for at det er det beste tiltaket for å hjelpe dem som har dårligst økonomi. Mat og energi er basisvarer som alle trenger, uansett om man er fattig eller rik. Minstepensjonistene får også et løft på 10 000 kr fra 1. mai i vårt alternative budsjett.

Bekymring for privatøkonomien øker kraftig blant nordmenn viser sommerundersøkelsen til SpareBank 1. Grunnen er høy rente som fortsatt er på vei opp, samtidig som prisveksten holder seg oppe, særlig på mat. Mange familier opplever at pengene ikke strekker til. Snart er det bare Regjeringen som mener at nu går alt så meget bedre.

Fremskrittspartiet mener at folk må få beholde mer av sine egne penger. Det gir større økonomisk handlefrihet for familiene. I rød-grønt budsjettforlik øker pengebruken med 5 mrd. kr. Det er bra at minstepensjonen øker, og det er ikke et stort problem isolert sett at bruken av oljepenger øker med 5 mrd. kr, men det er et problem at hele beløpet uavkortet går til å øke budsjettets utgiftsside og ikke til å redusere skatter og avgifter.

Denne utviklingen må snus. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å flytte penger fra byråkrati, bistand, klimaordninger og ulike subsidier og støtteordninger til forsvar, helse, eldreomsorg, trygghet, samferdsel og lavere skatter og avgifter. Samtidig bruker vi mindre oljepenger fordi vi mener det er mulig å prioritere bedre uten å bruke mer – akkurat det samme som vanlige folk nå må gjøre i sin privatøkonomi.

Nå i juni har Riksrevisjonen presentert tre svært interessante rapporter – en om kritiske mangler innen eldreomsorgen, en annen som viser at hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning for å kunne fungere godt i samfunnet, og en tredje som i realiteten dreier seg om sløsing med skattebetalernes penger, fordi store deler av offentlig virksomhet mangler motivasjon og insentiver til å foreslå innsparinger, og at departementene mangler systematisk informasjon om ressursene i det offentlige utnyttes effektivt.

Siden regjeringsskiftet i 2021 har offentlige utgifter økt med 700 mrd. kr nominelt, eller 400 mrd. kr i faste kroner. Likevel avdekkes det fortsatt store mangler innen det vi definerer som statens eller det offentliges kjerneoppgaver – fra Riksrevisjonen, og nå sist fra OECD som også uttrykker bekymring for de dårlige skoleresultatene i Norge. Samtidig som vi har enorm utgiftsvekst, blir altså resultatene dårligere.

At Norge tilsynelatende har lav arbeidsledighet, er veldig bra, men det totale utenforskapet, inkludert mennesker på sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er svært høyt, spesielt blant unge mennesker under 30 år. Dette er mennesker vi trenger i arbeid. Det er avgjørende både for den enkelte og for bærekraften i velferdssamfunnet. Fremskrittspartiet ønsker derfor en politikk som stimulerer til arbeid, verdiskaping og deltakelse, ikke en politikk som gjør flere avhengig av offentlige ytelser. I de fleste nordeuropeiske land har utenforskapet falt de siste årene, men ikke i Norge.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i alle de sakene som Stortinget nå behandler.

Nikolai Astrup (H) [09:18:54]: Mye er bra i Norge, men veldig mye kan også bli bedre. Dette bekreftes av OECDs økonomiske landrapport for Norge, som ble lansert denne uken. OECD skriver bl.a. at svakere produktivitetsvekst og økende offentlig pengebruk legger press på økonomien og truer den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Det er ikke småtterier, men bekrefter det bildet regjeringen selv presenterte, men ikke tok konsekvensene av, i statsbudsjettet for 2026. Vi vet at de offentlige utgiftene vil overstige inntektene om noen få år dersom vi ikke endrer kurs. OECD foreslår lavere skatt på arbeid og kapital. Det er helt i tråd med Høyres prioriteringer. Vi må skape for å dele.

OECD kunne også presentere flere slående grafer. En graf jeg festet meg ved, var den som viste at nordmenn i gjennomsnitt er sykmeldt i seks uker i løpet av et år – seks uker. Det er høyere enn noe annet OECD-land. Nummer to på listen er Finland, med fem uker. Snittet er godt under halvparten, med to og en halv uke. Samtidig er det ingen grunn til å tro at nordmenn er mindre arbeidsføre og mer syke enn alle andre i Europa. Det tyder på at det er systemet i Norge som ikke fungerer. 114 000 personer under 30 år står utenfor både jobb og utdanning. De som ikke kan jobbe, skal vi selvsagt ta godt vare på, men de som kunne ha jobbet og bidratt, men som ikke får muligheten til å delta, har vi sviktet. OECD anbefaler derfor at Norge gjennomfører en omfattende reform av sykefraværs- og uføretrygdsystemet.

Når man ser statistikken fra OECD, bekrefter den en virkelighet vi i denne sal har kjent lenge, men vært ute av stand til å samle oss om å gjøre noe med. Vi vet at sykefraværet er altfor høyt. Vi vet at AAP er blitt et rullebånd ut av arbeidslivet. Vi vet at Nav ikke leverer de mulighetene folk trenger og fortjener. Ikke minst fikk vi dessverre bekreftet denne uken at skoleresultatene fortsetter å falle, og vi vet utmerket godt at summen av alt dette rammer de svakeste hardest. Sjansen for å falle utenfor jobb og utdanning øker. Sjansen for å bli værende der øker også. Sjansene for å komme tilbake er blitt mindre.

Dessverre har det vist seg svært vanskelig å løfte disse debattene uten at det ender i usakligheter og lettvinte karakteristikker om usosiale kutt og angrep på syke. Jeg mener vi gjør oss selv en gedigen bjørnetjeneste hvis vi ikke klarer å ta debatten om et system som har sviktet sine brukere, uten å havne i den ene eller den andre grøftekanten. Norge kan bedre, og folk fortjener bedre.

Det er et mønster i mye av det OECD peker på. Den offentlige pengebruken er høy og stigende. Samtidig står ikke pengebruken i samsvar med resultatene vi oppnår. Jeg nevnte skolen. Riksrevisoren har nettopp levert en knusende dom over resultatene i skolen. Vi svikter de unge, men ikke for mangel på tiltak eller mangel på penger. Vi er blant landene som bruker mest penger på skole per elev, men vi bruker dem åpenbart feil, og skolen er ikke noe enkeltstående eksempel. Her rører vi borti noe viktig. Er vi villig til å bruke mer tid på å diskutere hvordan vi bruker pengene, før vi foreslår å bruke enda flere? Ny teknologi og kunstig intelligens vil gjøre det mulig å løse oppgavene på helt nye og langt mer effektive måter, men også tradisjonelle forhold som hvordan vi organiserer virksomhetene, hvilken frihet og hvilket ansvar de som sitter nærmest, har til å legge premissene for løsningene, er viktig for resultatene vi oppnår.

Vi kan ikke løse alle Norges utfordringer i revidert nasjonalbudsjett – det er åpenbart – men både statsbudsjettet og revisjonen vi behandler i dag, sier noe om retningen for samfunnsutviklingen. Der er OECD tydelig på at Norge er ute av kurs.

Høyre ønsker en annen kurs enn regjeringen. Vi mener det er nødvendig å holde igjen mer på den offentlige pengebruken, bruke pengene mer effektivt og la folk og bedrifter beholde mer av sine egne penger. Hvis vi bruker mer av handlingsrommet vårt til å redusere skattene, vil det både virke disiplinerende på offentlig forbruk, og folk kan bruke pengene på det som er viktig for dem. Samtidig vil lavere skatt for næringslivet, gründere og private eiere bidra til at det investeres mer, skapes mer og legges bedre til rette for morgendagens hjørnesteinsbedrifter.

Om noe skulle være viktig for bærekraften i framtidige offentlige finanser, må det være at det skapes nye lønnsomme arbeidsplasser. Det er et geologisk faktum at oljealderen er på hell i Norge. Da er det svært bekymringsfullt at regjeringen velger å føre en skattepolitikk som gjør at unge mennesker med gode ideer velger å flytte fra Norge. Høyre tror samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Støre-regjeringen fortsetter som før, uten nødvendig endring, selv om alle rapporter viser at Norge trenger å fornye og reformere offentlig sektor. Høyre – ja, vi står klare til å ta nødvendige grep.

Nikolai Astrup (H) [09:23:53]: Absolutt!

Marthe Hammer (SV) [09:24:14]: Det raudgrøne laget blir ikkje eit vinnarlag viss ikkje vi tek grep om bemanningskrisa i velferda, gjev folk eit betre liv og meir å rutte med, og samtidig tek vare på miljøet. Eg er stolt over at vi no har eit budsjett som gjer nettopp det.

Når vi no er godt i gang med fotball-VM, er det ein fornøyelse å kunne seie at SV har skåra budsjettsesongens første hat trick. Vi hadde tre tydelege mål i sikte då vi gjekk inn i desse forhandlingane – billegare kollektivtransport, betre bemanning og ein meir rettferdig bustadmarknad, og vi har fått ballen godt over mållinja på alle desse tre områda.

Det har vore tøffe rundar, og eg vil takke det raudgrøne laget for en god kamp. Vi har kjempa hardt og lenge, og sjølv om vi enda forhandlingane på overtid, unngjekk vi både ekstraomgangar og straffekonkurranse og ikkje minst har vi fått ei einigheit med eit tydeleg SV-stempel.

I ei tid der renta aukar og alt blir dyrare, kuttar vi prisen på månadskortet med ytterlegere 160 kroner. Det betyr eit kutt for månaden på heile 260 kroner til saman, eller meir. I tillegg får mange barn og unge meir enn halvert prisen på månadskort. Det kjem 600 mill. kr til utbetring av kollektivtilbodet med fleire bussavgangar og vedlikehald for å få den norske jernbanen tilbake på skjener.

Ei av dei beste investeringane vi gjer for framtida, er å satse på barna og velferda. For eit år sidan stod SV i denne salen og fekk på plass ei tilskotsordning for å styrkje bemanninga i barnehagen, ei styrking som skulle kome på toppen av den bemanninga som allereie var i barnehagen. Det kom 200 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett i fjor, ytterlegere 600 mill. kr i statsbudsjettet, og no toppar vi ordninga med ytterlegere 350 ferske millionar til fleire hender og 500 nye tilsette i barnehagen. På eit år har SV meir enn tangert kravet om ein bemanningsmilliard til barnehagen.

Det er over 100 år sidan åttetimarsdagen blei innført. Det er på tide med ein ny reduksjon i arbeidstid. Vi ruller no ut eit prosjekt med sekstimarsdag i fleire barnehagar landet over.

Den norske bustadmarknaden er ei forskjellsmaskin. Har ein ikkje rike foreldre, slit ein med å kome inn på bustadmarknaden, og vi har rekordauke i leigeprisane. Det mest brutale er likevel at 500 born manglar ein fast stad å bu i Noreg i dag, og slik kan vi rett og slett ikkje ha det. Difor har vi fått på plass ei stor bustadpakke. Over år har SV sikra milliardar til Husbanken, og no begynner verkeleg kommunane å få auga opp for at her er det pengar å hente for å byggje bustader. I tillegg startar vi ei heilt ny tilskotsordning som skal sikre fleire utleigebustader i kommunane og bidra til at fleire bustader blir bygde. Gjennom denne nye tilskotsordninga får kommunane støtte til å kjøpe leilegheiter i burettslagsprosjekt som er på gang og slik få fart på bustadbygginga og sikre fleire utleigebustader og kommunale bustader.

Og som om ikkje det var nok, startar vi eit nytt bustadkapittel med ein ikkje-kommersiell bustadmarknad gjennom eit arbeid med leigebuarsamvirke som kan realiserast i pilot i Tromsø. Og saman med ei tydeleg regulering av korttidsutleigeselskap som Airbnb, set vi ytterlegere fart på bustadpolitikken.

Nesten halvparten av budsjettramma går til miljø- og klimatiltak. Ei uroleg verd har vist oss kor sårbare vi er og kor avhengige vi er av olja. Difor var det svært viktig for SV å få til ei einigheit som får fart på utsleppskutta og omstille Noreg. I førre periode fekk SV på plass et eige program som skulle bidra til å fjerne dei verkeleg store utsleppspunkta i Noreg. Eg er enormt stolt over dei 700 millionane i haust, og ikkje minst den heile nye milliarden i dette reviderte budsjettet, som då er nok til at ein kan realisere fangst og lagring av utsleppa frå forbrenningsanlegget til BIR i Bergen.

Det er no ti år sidan eg og Hordaland fylkesting vedtok å elektrifisere ferjene i Hordaland. Over natta kutta vi utsleppa frå ferjene med 90 pst. Alt låg til rette for at hurtigbåtane skulle følgje etter, men det skjedde ikkje. I staden har hurtigbåtane seila sin eigen sjø etter at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa i 2024 fjerna klimakrava. Difor er eg superfornøgd med at vi i dette budsjettet har fått hurtigbåtsatsinga tilbake på rett kjøl att, og at vi no skal få klimakrav tilbake att.

I Noreg er forskjellane på sitt høgaste på hundre år. Men vi skal jo være annleislandet. Difor set vi ned eit forskjellsutval som skal kome med tiltak for å få forskjellane ned og velferda opp. Samtidig styrkjer vi demokratiet gjennom fleire titals millionar til fleire sivilsamfunnsorganisasjonar.

Som valt inn frå Hordaland er eg glad for å ha sikra pengar til Fargespill, Bergen Kjøtt, Bergen Pride, Epos og ikkje minst Stad skipstunnel.

Då er det berre for meg å spele ballen vidare til landslagsgutane og satse på minst like gode resultat resten av sommaren som det dei viste oss denne veka. Og om det blir hat trick for Noreg også, står att å sjå.

Marthe Hammer (SV) [09:29:05]: Eg vil ta opp dei forslaga SV har saman med andre.

Bjørn Arild Gram (Sp) [09:29:23]: Den 1. november i fjor meldte Boligprodusentene gjennom E24 om krise i byggenæringen. Før regjeringens budsjettkonferanse i mars i år krevde Maskinentreprenørenes Forbund en krisepakke for anleggsbransjen, etter utfordringer i lang tid. Bygge- og anleggsnæringen er vår største fastlandsnæring og består av svært mange små, mellomstore og store bedrifter, og den er til stede i absolutt hele landet. Det er en næring som er vant med at konjunkturene svinger, men nå har nedturen for mange vart i flere år, og en spådd opptur har latt vente på seg. Blant de tiltakene som etterlyses, er tiltak for å få ned byggekostnadene, og her er det mye ugjort. Men det etterlyses også oppdrag, etterspørsel etter å løse oppgaver. Derfor mener Senterpartiet at det nå er på tide å bidra til at bygge- og anleggsnæringen får mer å gjøre, og derfor skal nå revidert budsjett brukes til nettopp det. Vi er glade for at Senterpartiet har fått gjennomslag for en tiltakspakke som skal gi denne næringen mer å arbeide med. Særlig bra er det at det nå kommer en fylkesveimilliard som kan utløse hundrevis av små og mellomstore vedlikeholdstiltak på fylkesvegene våre utover høsten. En stor andel av det norske veinettet er nettopp fylkesveg, og behovet for vedlikehold og opprusting er svært stort. Vi må ta bedre vare på det vi har, og sikre framkommelighet for folk flest og næringslivet. Samtidig blir det også mer vedlikehold på jernbanen, flere investeringsmidler til jordbruket – slik at flere bønder som vil satse, kan få hjelp til det – og en milliardøkning i Husbankens utlånsrammer.

Et viktig bygge- og anleggsprosjekt som får betydning flere år framover, er byggingen av Stad skipstunnel. Mens regjeringen ville kansellere dette viktige nærings- og infrastrukturprosjektet for kysten, har Senterpartiet heller alliert seg med Vestlandet og Kyst-Norge for å få det gjennomført. Nå kommer det, og jeg regner med at kontrakter kan inngås om kort tid. Vi er en kyst- og havnasjon. Vi har store ressurser knyttet til marin og maritim sektor, og vi må tilrettelegge enda bedre for effektiv og sikker sjøfart og for verdiskaping langs kysten. En lang prosess, en lang kamp, særlig i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har nå kommet i mål, og vi kan raskt komme over i en byggefase, til glede for både bygge- og anleggsnæringen og skipsfarten og kysten vår.

Jeg er glad for at vi innenfor en ansvarlig og uendret oljepengebruk har fått til flertall for viktige justeringer og endringer i det opprinnelige statsbudsjettet. Det gjelder også bl.a. styrking av minstepensjonistenes økonomi og en videre klimaomstilling som ikke først og fremst vil avgiftsbelegge der avgifter vil treffe dårlig, men som heller bruker positive virkemidler for å hjelpe bedrifter og andre med en nødvendig omstilling.

På vegne av Senterpartiet vil jeg også peke særskilt på at den foreslåtte kraftige økningen i våpengebyrene ikke blir noe av. Norge er et land av jegere, skyttere og våpeneiere. Vi har en aktiv og sunn våpenkultur, der ikke minst mange frivillige organisasjoner gjør en formidabel innsats. Det har kommet kraftige reaksjoner på at gebyrene skulle skrus opp med opptil flere hundre prosent, i en situasjon hvor våpenregistreringen digitaliseres og effektiviseres. Forutsetningen var jo at gebyrene ikke skulle øke, men heller gå ned. Med Senterpartiet blir det derfor heller ingen gebyrøkning.

Avslutningsvis vil jeg også si at det i et budsjett er mange mindre saker. Det er saker som ikke nødvendigvis får stor nasjonal oppmerksomhet, men som kan ha stor betydning lokalt og regionalt. Det er for eksempel viktig for Lofoten at det nå blir satt av penger til å planlegge for en utvidelse av rullebanen på Leknes. Flykapasiteten i regionen er sprengt, og da trengs det større fly som krever lengre rullebane. Senterpartiet prioriterer også kulturminnevernet. La meg f.eks. trekke fram noen viktige saker knyttet til vår krigshistorie: Nå kommer det en første bevilgning for at det fantastiske flyhistoriske miljøet på Kjeller kan ta vare på en Spitfire med historie fra andre verdenskrig. Det kommer også et betydelig bidrag til Sønsteby-stiftelsen og ivaretakelsen av Bagnsbergatn gård, hvor tyskerne ble stoppet under framrykningen i aprildagene 1940. Og Foreningen Æresgjeld får nå statlig støtte. Her har frivillige gjort en uvurderlig innsats for å lokalisere levningene etter henrettede nordmenn som bl.a. ble dumpet i Oslofjorden under andre verdenskrig. Her burde det offentlige Norge for lengst ha stilt opp, men jeg er svært glad for at også staten Norge nå vil bidra til dette viktige arbeidet.

Mímir Kristjánsson (R) [09:34:12]: I dag gjør Stortinget et historisk løft for minstepensjonistene i Norge. Vi øker minste pensjonsnivå i forliket om dette reviderte budsjettet med 8 000 kr, for både enslige, gifte og samboende minstepensjonister. Det er trippelt historisk. Det er første gang man øker minstepensjonene så mye som dette, det er første gang man øker minstepensjonene i et revidert nasjonalbudsjett i det hele tatt, og det er første gang man øker minstepensjonene like mye for alle minstepensjonister, uavhengig av sivil status. Dette er det viktigste og største gjennomslaget Rødt har fått i disse forhandlingene. Vi mener det merkes for norske minstepensjonister at Rødt er med og har en hånd på rattet i denne stortingsperioden.

Det har vært underlig å lese partiet Høyres reaksjon på dette løftet for noen av Norges aller fattigste pensjonister. De synes dette er uforutsigbart, hopp-og-sprett-politikk, det var helst ikke nå økningen i minstepensjonene skulle ha kommet, det måtte vi ha tenkt på en eller annen annen gang. Jeg tror ikke det er en eneste minstepensjonist som ikke setter pris på denne uforutsigbarheten som skjer her i dag. Jeg tror denne uforutsigbare økningen på 8 000 kr kommer veldig godt med for alle som får den. Den hopp-og-sprett-politikken tror jeg blir godt tatt imot. Det ser vi allerede. Pensjonistforbundet annonserte på forsiden av Dagbladet i forgårs at dette er et tillegg som vil merkes i økonomien til veldig mange minstepensjonister.

Et sentralt prinsipp for Rødt når vi forhandler om både statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett, har vi fra kirkefaderen Augustin. Hans leveregel er at man skal vise fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt. Det siste der, med kjærligheten, er alltid litt vanskelig, men hovedpoenget for oss har vært å vise fasthet om det som betyr aller mest for oss. For Rødt er det at de gruppene som har dårligst økonomi, skal komme bedre ut når vi er med på å bestemme.

Det er fremdeles lang vei igjen å gå. De minste ytelsene i velferdsstaten ligger under det vi har av fattigdomsgrenser – det være seg minste uføretrygd og for så vidt fremdeles minstepensjon – men vi tar et steg av gangen. I statsbudsjettet i fjor økte vi fribeløpet for uføre til 1 G, denne gangen økter vi minstepensjonene med historiske 8 000 kr. Rom ble ikke bygget på en dag, og Rødt fikk dessverre bare 5,3 pst. i valget som var, men vi er med og setter vårt preg på den retningen vi har i Norge.

Det er en rekke andre gode ting det går an å nevne. I fjor høst ble det sneket inn et lite kutt for gifte og samboende uføre, som fikk sin minstesats kuttet med 6 500 kr. Det kuttet blir reversert. De taper ikke en krone på det. Vi har stoppet alle planer som måtte ha fantes om å privatisere togvedlikeholdsselskapet Mantena. Det er en kraftfull satsing på bygg og anlegg, en utvidelse av lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kr og en pakke til fylkesveier på 1 mrd. kr. Vi får billigere månedskort for alle i hele landet, med 160 kr, i tillegg til en styrket bemanning i barnehagen. Jeg kunne for så vidt ha fortsatt i det nærmest uendelige med denne typen gode gjennomslag, men jeg har lyst til å si noe helt til slutt om kaos.

Når man følger mediene i Norge, og når man hører på noen av opposisjonspolitikerne i denne salen, framstår det som om denne styringsalliansen som i dag legger fram sitt reviderte budsjett, er en endeløs rekke av spill, spetakkel og kaos. Det som skjer her i dag, og det som har skjedd i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett de siste ukene, har vært veldig lite kaotisk. Det har vært veldig stødig. Det er fem partier med ulike utgangspunkt og ulike meninger som likevel klarer å finne sammen om en retning for landet vårt, om å styrke velferden, få ned forskjellene og kutte klimagassutslipp. Det forener de fem røde og grønne partiene på Stortinget, og det gjør meg trygg på at når vi vedtar et veldig godt revidert nasjonalbudsjett i dag, er ikke det det siste reviderte nasjonalbudsjettet vi skal vedta sammen. Vi har seks runder til å gjøre Norge til et mer rettferdig samfunn på, før vi selvfølgelig skal vinne valget igjen om tre år.

Ingrid Liland (MDG) [09:39:27]: De siste månedene har vi sett hvordan fossilavhengigheten gjør norsk økonomi sårbar. Vi har sett hvor enkelt det er for petrostater å skape krisestemning i norsk næringsliv og i denne salen, og hvordan dette fører til kortsiktig politikk. I en ustabil verden med akselererende klimakrise er det avgjørende at dette stortingsflertallet og det rød-grønne flertallet som lager budsjetter sammen, får oss ut av fossilavhengigheten. Både folk og bedrifter må bli mindre sårbare for svingninger i oljeprisen, og vi er nødt til å kutte utslipp, sånn at vi begrenser skadene fra et kaotisk klima. Måten vi gjør det på, er å få opp farten i omstillingen til fornybar energi.

I går kunne vi lese nyheten om at det kommer nedskaleringer av fornybarsatsingen, og det er musikk i ørene for enkelte av Fremskrittspartiets representanter. Jeg er litt usikker på hvor mye ørene får med seg når hodet er i sanden. Usikkerhet for arbeidstakere og industri langs kysten burde ikke være godlyder for noen i denne salen.

Å få fortgang i klimaomstillingen er avgjørende for å trygge velferden og skape verdier som varer i Norge og i verden. I denne salen er vi nødt til å sørge for at ikke regningen stadig sendes videre til våre barn og barnebarn for at vi skal kunne ha dieselfest.

Dette forliket om revidert nasjonalbudsjett forsterker norsk klimapolitikk og omstilling bort fra fossil energi. Det er også sånn at MDG har sagt klart ifra om at regjeringen overhodet ikke leverer på sine løfter om å iverksette tiltak som når Norges klimamål – klimamål som er vedtatt i Stortinget. Det er langt fra trygg styring i en klimakrise. Men heldigvis har flertallet, det rød-grønne flertallet på Stortinget, MDG ved bordet når vi sitter og forhandler revidert nasjonalbudsjett, og det gjør at vi har fått en klar grønn retning i dette budsjettforliket.

Vi øker avgiftene på fossile varebiler samtidig som vi gir støtte til dem som velger nullutslippsløsninger. Regjeringen skal komme tilbake til forslag til hvordan vi også kan få engangsavgift på fossile lastebiler. Vi kutter hundretusener av tonn gjennom punktutslippsprogrammet og får lukket punktutslippet ved BIR i Norges nest største by, Bergen. Vi planlegger også klimakrav for hurtigbåter og bevilger 100 mill. kr til utvikling av nullutslippsbåter.

I dette forliket er det noe så overraskende som en sak som Senterpartiet har fått igjennom, som jeg også skal skryte av, nemlig en skikkelig pakke for å ta vare på det vi har for bygg- og anleggsbransjen. Det er viktig – ikke bare den pakken vi har gitt til bygg- og anleggsbransjen, men også at det kommer sammen med både støtte og krav som omstiller den bransjen ut av fossilavhengigheten, og gjør at marginene i en sårbar bransje ikke blir spist opp av at det er krig i Midtøsten.

Dette en retning for Norge der det lønner seg å velge klimaomstilling og å investere i det, men ikke minst der det lønner seg å ta vare på det vi har, og gå mot en mer sirkulær økonomi, som er det viktige for både klima og natur på sikt.

Vi sørger for at flere bønder får støtte til biogassanlegg i bruket. Vi sørger for framdrift på innføring av Temu-avgift, sånn at vi ikke bare importerer en masse billig, miljøfiendtlig ræl som flys over halve jordkloden. Vi får gjennomslag for at det skal innføres en tekstilavgift som gjør «fast fashion» dyrere. Vi går noen skritt mot et momskutt på brukthandel og styrking av reparatørbedrifter, og ikke minst har vi fått 100 mill. kr til å rydde opp i og restaurere Oslofjorden.

For alle dem, og blant disse er de fattigste i Norge, som er avhengig av kollektivtransport i hverdagen sin, at bussen går, og at trikken er rimelig, er det et historisk løft for både lommeboka og hverdagslogistikken i dette forliket. Kollektivmånedskortet for dem som er avhengig av det, blir ytterligere 160 kr billigere i hele landet, på toppen av den hundrelappen som vi fikk gjennom i høst, og vi styrker kollektivtransporten og vedlikehold av jernbanen. På denne måten kan folk stole på at de ikke er nødt til å ta opp et svært lån for å eie en bil hvis de egentlig ikke har råd til det, og de kan la bilen stå når det passer.

For de hundretusenvis av velgerne som har stemt på et rød-grønt parti for å få bedre klimapolitikk, er dette forliket godt nytt, og det er de grønne gjennomslagene som er viktige for MDG.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [09:44:47]: Revidert nasjonalbudsjett skal i utgangspunktet være en teknisk oppdatering, en justering basert på nye tall. Årets revidering viser dessverre noe mer: et budsjett uten tydelig retning.

Tallene taler for seg. Staten får kraftig økte inntekter og mer i utbytte. Likevel øker utgiftene mer, med om lag 16 mrd. kr. Budsjettimpulsen ligger på 0,9 – et høyt nivå som bidrar til å holde presset i økonomien oppe. Når forliket kommer, er løsningen igjen den samme: mer oljepenger, nesten 5 mrd. kr ekstra.

Dette er ikke ansvarlig prioritering. Det er en utvikling der svaret hver gang blir mer penger. Konsekvensene merkes ikke først i budsjettdokumentene – de merkes hjemme hos folk, for høy pengebruk bidrar til høyere rente. Vanlige familier med boliglån betaler prisen. Mange har fått titusenvis av kroner mer i årlige renteutgifter på få år.

Regjeringen lovet lavere rente. Det løftet er ikke innfridd. Vi hørte i SVs innlegg i stad – jeg er også veldig glad i fotballterminologi – at det var snakk om hat trick og å skåre tre mål. De tre målene kan fort bli tre selvmål, med tre rentehevinger i løpet av året. Det blir spennende å se.

Det blir sagt at dette bare er en teknisk revisjon, men vi vet at revidert budsjett kan brukes til politiske prioriteringer – når en vil. Det er nettopp det som mangler: viljen til å prioritere.

Norge er mulighetenes land, bygget på naturressurser og sterke verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men vi står også i reelle utfordringer. Staten eser ut, mens familier og bedrifter opplever økte kostnader. Elevene går lenger på skole enn noen gang, mens læringen faller. Sykefraværet er høyt, og altfor mange står utenfor arbeidslivet.

Regjeringens svar er en større stat og høyere pengebruk, i stedet for å styrke selve grunnlaget for velferden. De styrer mot et slags motorhavari, der det fylles på mer drivstoff uten å gjøre nødvendig vedlikehold. KrF mener Norge trenger en annen kurs.

Det første er familien. Familien er samfunnets grunnenhet. Likevel har vi lave fødselstall og familier som sliter økonomisk. KrF vil gi mer valgfrihet og trygghet. Vi foreslår foreldrepenger på minst 3 G også for studenter og unge foreldre. Vi vil gi skattefradrag per barn – 50 000 kr for første og andre barn, og 100 000 kr for det tredje og fjerde. Vi vil også øke barnetrygden til 2 250 kr i måneden. Det vil bidra til å løfte tusenvis av barn ut av fattigdom.

Det andre er skole. Altfor mange barn lærer ikke det de skal. Lange skoledager har ikke gitt bedre resultater – tvert imot. KrF vil ha en mer kunnskapsfokusert skole: kortere skoledag på nivå med Finland, høyere lærerlønn, mer tid til oppfølging av hver elev og flere trykte lærebøker. Kvalitet i skolen handler om dyktige lærere med tid til elevene, ikke flest mulig timer.

Det tredje er verdiskaping. Norsk næringsliv opplever høy skatt, usikkerhet og press. Flere eiere flytter ut. Det svekker investeringer og arbeidsplasser. KrF vil redusere formuesskatten på arbeidende kapital og gjøre skattesystemet mer forutsigbart. Vi vil styrke norsk eierskap, ikke jage det ut.

Det fjerde er arbeid. 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet. Det er hver femte person mellom 20 og 66 år Det er altfor mange. KrF vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, særlig for unge – med et eget arbeidsfradrag. Vi vil også styrke insentivene for å få sykmeldte tilbake i arbeid.

Det femte er trygghet. Gjengkriminaliteten vokser. Da trengs konkrete tiltak – flere politifolk og større kapasitet, ikke bare bekymring.

KrF viser at det er mulig å velge annerledes. I vårt alternative opplegg bruker vi rundt 12 mrd. kr mindre – ikke fordi vi vil gjøre mindre, men fordi vi vil prioritere bedre. Vi vil dempe presset i økonomien, vi vil gi lavere kostnadsvekst for folk og styrke det som virkelig betyr noe: familien, skolen og verdiskapingen.

Til syvende og sist handler dette om tillit: tillit til at politikerne evner å prioritere – ikke bare bruke mer. Norge trenger en ny kurs: en kurs med tydeligere prioriteringer, bedre bruk av pengene og et sterkere fokus på mennesker og familier. Det er ikke størrelsen på budsjettet som avgjør – det er valgene vi gjør.

Med det løfter jeg de løse forslagene KrF har fremmet, samt vårt alternative opplegg.

Abid Raja (V) [09:49:50]: Jeg vil gratulere regjeringen og samarbeidspartiene med en avtale om revidert nasjonalbudsjett. Det er flere ting i avtalen som Venstre nikker anerkjennende til. Det vi imidlertid ikke nikker anerkjennende til, er at avtalen nok en gang gjøres opp med økt oljepengebruk i stedet for reelle omprioriteringer. Det er politisk latskap, og det gjør utsiktene til nye renteøkninger mer sannsynlige – det motsatte av det Støre og Stoltenberg lovet før valget.

Det er på sin plass å minne om at Venstre i perioden 2013–2017 inngikk åtte budsjettavtaler med daværende regjering uten at oljepengebruken ble økt en eneste gang, ikke med én krone – fordi vi prioriterte, og fordi vi ønsket at finanspolitikken og pengepolitikken skulle spille på lag. Det så vi også på renten. I den samme perioden var styringsrenten på mellom 0,5 og 1,5 pst. For en familie med et boliglån på 3 mill. kr, er rentekostnadene nesten 100 000 kr høyere nå enn da Venstre hadde med-makt. 100 000 kr hvert eneste år! Da snakker vi om redusert økonomisk handlingsrom for familiene, som dette flertallet står for.

Selv om det er ting i avtalen som er positive, må vi stille oss spørsmålet om helheten bidrar til å ta ut det potensiale vi har som land. Bidrar avtalen til å løfte elevene i skolen – til mer læring og mer nysgjerrighet? Bidrar avtalen til å gi flere muligheter til jobb for alle nyutdannede som står i arbeidsledighetskø? Bidrar avtalen til mer innovasjon, nye bedrifter, flere bein å stå på for Norge? Bidrar avtalen til at det blir mer fart i boligbyggingen? Svaret på alle disse spørsmålene er dessverre nei. Da blir RNB en tapt mulighet. Det vi står igjen med som de store satsingene i RNB, er et helt unødig avgiftskutt på fossilt drivstoff, på 5,5 mrd. kr, og en betydelig feilbudsjettering når det gjelder norgespris. Det paradoksale er at pumpeprisen i dag er betydelig lavere, selv uten avgiftskutt, enn den var da Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum styrte finansdepartementet, i juni 2023 og juni 2024. Det flertallet prioriterer, er å bruke de store summene på å stå helt stille.

I vårt alternative RNB prioriterer Venstre tre ting.

Det første er barn og unge. Tidligere i denne uka fikk vi en rapport fra Riksrevisjonen om tilstanden i norsk skole, og dDet var alt annet enn et glansbilde. Venstre foreslår konkrete tiltak med dokumentert effekt:

• mer tid til kontaktlærere

• styrke laget rundt eleven – i første omgang i levekårsutsatte områder

• videreutdanning av lærere for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter

Over 100 000 unge er i dag utenfor arbeid og utdanning. Ledigheten blant unge under 24 år er på over 15 pst. Antall unge med høyere utdanning som ikke finner relevant jobb, har doblet seg mens Jonas Gahr Støre har vært statsminister. Dette er ikke unge som mangler vilje. Dette er unge som møter et arbeidsmarked som sier nei takk, og en regjering og et flertall som mangler vilje til å løse problemene. Derfor foreslår Venstre å redusere arbeidsgiveravgiften med en tredjedel for unge under 23 år, etter modell fra Sverige, og fjerne den helt for ungdom under 16 år. Vi foreslår 1 000 nye trainee-stillinger i staten, økt lærlingetilskudd og 2 000 nye sommerjobber for 15–18-åringer.

Det andre er forskning og innovasjon. Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen med 500 mill. kr og bruke 1 mrd. kr til sårt tiltrengt kapital til oppstarts- og vekstbedrifter. Behovet er dokumentert. Investinor ber om mer penger, og regjeringens svar er det samme år etter år: Null kroner. Null vilje.

Det tredje er klima. Vi er ikke i nærheten av å nå våre egne klimamål. De foreløpige utslippstallene for 2025 viser at det er så vidt vi kutter utslipp. Fortsetter vi i samme tempo, når vi klimamålene for 2030 – i 2052! Det er ikke klimamål, det er et klimaavvik. Venstre foreslår tiltak som kutter utslipp – i 2026 og i årene som kommer.

Så er det noe som skurrer kraftig, og det er at partiene som kaller seg solidariske, velger å kutte betydelig i bistand. Partiene som kaller seg solidariske, velger å ta imot et rekordlavt antall kvoteflyktninger. Partiene som kaller seg solidariske, fjerner svømmeopplæring i barnehagene – en målrettet ordning som ikke minst barn i levekårsutsatte områder har hatt glede av.

Flertallets RNB mangler kurs, det mangler prioritering, og det mangler mot. Spørsmålet er ikke om Norge har råd til å satse. Spørsmålet er om vi velger å prioritere riktig. Vi har store muligheter som ikke tas i bruk. Det er rett og slett skuffende av regjeringen og samarbeidspartiene.

Med det vil jeg til slutt ta opp Venstres forslag i innstillingen.

Statsråd Jens Stoltenberg [09:55:06]: De fem partiene som før valget sa de ønsket Jonas Gahr Støre som statsminister, er blitt enige om revidert nasjonalbudsjett. Det er bra for norsk økonomi, og det bidrar til stabilitet her hjemme. Det er spesielt viktig i en tid med uvanlig mye usikkerhet og utrygghet i verden rundt oss. Krigen i Ukraina fortsetter. Konfliktene i Midtøsten har ført til at tilgangen har gått ned og prisene gått opp på energi og mange andre viktige varer. I landene rundt oss har inflasjonen gått markert opp de siste ukene. Alt dette slår inn i norsk økonomi.

Heldigvis er Norges utgangspunkt godt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for framtiden, og lønningene vokser mer enn prisene, slik at folk får økt kjøpekraft. Det reviderte nasjonalbudsjettet bidrar til å bevare Norges gode utgangspunkt i møte med en urolig verden.

Et overordnet mål for det reviderte budsjettet er å trygge folks hverdagsøkonomi. Det gjør vi ved å finansiere og øke bevilgningene til ulike tiltak som ble vedtatt i budsjettet i fjor høst. Det gjelder bl.a. 10 mrd. kr ekstra til norgespris og andre strømstøtteordninger. Barnehageprisene er redusert og barnetrygden er satt opp, slik at én barnetrygd nå nesten er nok til å betale for to barnehageplasser. Skatten på inntekt er satt ned, spesielt for dem med lave inntekter. I revidert budsjett forsterkes innsatsen for å trygge folks økonomi. Minstepensjonene økes med 8 000 kr, i tillegg til de 13 000 kronene som allerede var lagt inn i det reviderte budsjettet. Samlet betyr dette at minstepensjonen for en enslig økes med 21 000 kr i år. Prisen på månedskort ble satt ned med 100 kr i fjor høst. Nå reduseres prisen med ytterligere 160 kr ut året.

Slik er det mange eksempler i dette reviderte budsjettet som handler om å styrke folks hverdagsøkonomi, men det viktigste vi gjør for å trygge folks hverdagsøkonomi, er å holde orden i Norges økonomi. Ansvarlig pengebruk, forenkling for bedriftene og tiltak for økt produktivitet bidrar til vekst og til å unngå for stort press i norsk økonomi. På den måten kan vi fortsette å skape og dele her i landet.

Mer enn hver fjerde krone i det reviderte budsjettet kommer fra avkastningen av oljefondet. Det viser at fondet kommer hele det norske folket til gode, som jo er hensikten med fondet, men det viser også at vi er sårbare for fall i verdens verdipapirmarkeder. Ingen kan spå hvordan disse markedene vil utvikle seg i tiden framover. Det vi vet, er at de er usikre, og vi må føre en politikk som tåler at fondsverdien svinger og går ned.

Som vist i en analyse i revidert nasjonalbudsjett kan en reprise av 1970-tallets fall i aksjemarkedene gi et kraftig og varig fall i verdien av oljefondet. Det vil innebære enten betydelige kutt i offentlige utgifter, store skatteøkninger – eller at vi må begynne å bruke av selve fondskapitalen. Det siste kan føre til at fondet raskt bygges ned og ikke lenger er et fond for framtidige generasjoner, slik vi ønsker at det skal være. Holder vi imidlertid igjen på pengebruken når fondet vokser kraftig, vil det bli mindre smertefullt når markedene faller.

I budsjettenigheten gjør vi nettopp dette – holder igjen på pengebruken. I flere år har vi holdt uttaket fra oljefondet godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. For i år anslås uttaket å utgjøre 2,7 pst. av fondets verdi. Det er den samme uttaksprosenten som regjeringens budsjettforslag, og bruken av fondsmidler er uendret sammenlignet med budsjettet som Stortinget vedtok i desember. Dette sikrer en buffer dersom fondet skulle falle i verdi, og det gjør oss mindre utsatt for å måtte foreta smertefulle tilpasninger i finanspolitikken. Det trygger norsk økonomi, og det trygger dermed også folks økonomi.

Erlend Wiborg (FrP) [10:20:35]: En av de store kostnadsdriverne i budsjettet er innvandring og den manglende integreringen. Norge står overfor et problem som blir stadig større. Altfor mange mennesker som har fått avslag på asylsøknaden sin, blir værende. Hver fjerde person med endelig avslag, som har plikt til å forlate landet, blir værende. De har ikke rett til å være her. Likevel blir de her, og det undergraver respekten for hele innvandringssystemet.

Hva er poenget med å ha regler dersom de ikke håndheves? Hva er poenget med å fatte vedtak dersom vedtakene ikke gjennomføres? Derfor fremmer Fremskrittspartiet i dag to forslag. Det første er: Vi ber regjeringen støtte EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa. Det andre er: Vi ber regjeringen innlede et samarbeid med land som Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike om slike løsninger.

Dette er ikke lenger en teoretisk diskusjon, for EU har beveget seg. Flere europeiske land har beveget seg. De erkjenner det som mange har advart om i årevis: at et system som ikke klarer å returnere personer uten lovlig opphold, mister troverdighet. Også her i Norge har Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet beveget seg, men dessverre er det kun retorisk, ikke i praktisk politikk.

I likhet med Fremskrittspartiet har Danmark vist at det går an å tenke nytt. De har vært villige til å utfordre gamle sannheter. På samme måte har Danmark gjennomført omfattende utvisningsreformer. De har strammet inn, de har prioritert samfunnsvernet, og resultatet er at Danmark i langt større grad enn Norge klarer å føre en konsekvent innvandringspolitikk.

Fremskrittspartiet har lenge tatt til orde for at Norge må lære av de landene som lykkes, ikke av de landene som har mistet kontrollen. Retursentre utenfor Europa er ikke en mirakelløsning, men det er et viktig verktøy. Det sender et tydelig signal om at avslag faktisk betyr avslag, at ulovlig opphold ikke skal bli en permanent tilværelse, og at asylinstituttet skal være for dem som har et reelt beskyttelsesbehov, ikke for dem som får avslag og allikevel blir værende.

Fremskrittspartiet har i mange år fremmet forslag om å styrke returarbeidet. Det så vi bl.a. tidligere i år, da Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets forslag om at vi skulle gjøre som Danmark: sørge for en automatisk utvisning hvis en innvandrer begår grov kriminalitet. Vi har blitt møtt med skepsis, vi har blitt fortalt at det ikke lar seg gjøre, men nå ser vi at Europa går i den retningen Fremskrittspartiet har pekt på. Da bør Norge være med, ikke stå på perrongen mens toget går.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:23:53]: I dag vedtar Stortinget oppstart av Stad skipstunnel, et prosjekt som mange har kjempet for i mange tiår, men som kanskje like mange har kjempet imot. Jeg har vært på Stad, besøkt ordførere og bedrifter og snakket med dem som faktisk har dette som sin arbeidshverdag. Jeg har snakket med sjøfolk, skippere og kapteiner, og det gjorde inntrykk.

Stad er et av de mest værharde havstykkene langs kysten vår. Noen år kan det være opptil 100 stormdøgn i året og mange døgn med bølgehøyder som gjør det for farlig å passere. Her skal både folk, fisk og varer fram, helst til riktig tid og på en trygg måte, men båtene ligger støtt og stadig til kai fordi det ikke er forhold som gjør det trygt å passere Stad. Dersom vi mener alvor med å få mer gods fra vei til sjø, en sikrere hverdag for norske sjøfolk og forutsigbarhet for næringslivet langs kysten, må Stad skipstunnel bygges.

For Høyre har dette vært tydelig over lang tid. Vi har vært positive til Stad skipstunnel, både i programmet vårt og i våre nasjonale transportplaner. Vi har ønsket å få dette prosjektet videre, nettopp fordi det er så viktig for kysten, for næringslivet og for sikkerheten.

Derfor er det vanskelig å forstå at Arbeiderpartiet valgte å snu ryggen til dette prosjektet – først i fjor høst, da de ville stoppe det, og deretter i revidert nasjonalbudsjett, stikk i strid med lovnadene fra valgkampen. Det opplevdes som et svik mot kysten, for dette er nettopp den typen prosjekt vi sier vi skal prioritere. Det er prosjekter som dette som binder landet sammen, styrker næringslivet og øker sikkerheten for dem som jobber der ute.

Stad skipstunnel handler om mer enn bare å komme seg raskere fram. Det handler om å komme seg trygt fram – hver eneste dag, hele året. Vi snakker ofte om å satse på kysten, men da må vi også vise det i praksis.

I dag sikrer vi at det blir byggestart, og nå må vi sørge for at prosjektet blir gjennomført, for kysten kan ikke leve av gode ord alene. Den trenger handling – den trenger Stad skipstunnel.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [10:26:15]: Dette er revidert nasjonalbudsjett, og det er på tide å justere kursen. For Fremskrittspartiets del prioriterer vi det viktigste først. Det handler om trygghet for liv og helse og en verdig eldreomsorg.

Gjennom denne sesjonen vi har hatt i Stortinget, har jeg ikke tall på hvor mange ganger vi har hatt oppe saker om helt uakseptable kutt som skjer ute i sykehusene våre. Det er slik nå at sykehusene har blitt gjeldsslaver til staten. Hele handlingsrommet som de lokale helseforetaksstyrene har, spises opp av å betale renter og avdrag.

Vi ser at tilbud som er helt nødvendige, blir kuttet i. For eksempel hjemme i Bergen, der er det flere krefttilfeller enn noensinne før, men likevel skal man ha færre sengeplasser på kreftavdelingen. Dette er bare et eksempel som illustrer hvordan virkeligheten er ute i sykehusene våre. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn i 1,5 mrd. kr i forslaget vårt til revidert nasjonalbudsjett for å styrke sykehusøkonomien.

Samtidig ser vi at det er ledig privat kapasitet, som vi kunne ha benyttet for å ta ned køene og gi folk det tilbudet de trenger. Men det blir ikke tatt i bruk. Det er kun tilgjengelig for dem som har økonomi til på kunne betale for det selv. Derfor har vi også lagt inn 250 mill. kr for å kjøpe privat kapasitet og gjøre den tilgjengelig for alle i Norge. Vi skal ikke ha et todelt helsevesen.

Når vi også ser at resultatene av det som er statsbudsjettet, at pasienter må vente mer i kø, sykepleierne må løpe stadig fortere og pårørende må ta stadig større del av omsorgsbyrden, da er vi nødt til å skifte kurs.

Det er én ting vi virkelig ser at ikke er på stell, og det er norsk eldreomsorg. Riksrevisjonen var nå ute med en knusende dom over hvordan tilstanden er i norsk eldreomsorg. Man er ikke forberedt på å ta imot dem som trenger en sykehjemsplass, trenger hjemmesykepleie, trenger pleie og omsorg. Da er det helt absurd at regjeringen velger å ville kutte i tilskuddet til å bygge nye sykehjemsplasser. Det reverserer vi. Og vi legger inn en egen satsingspakke ute i kommunene, slik at de kan levere på sine oppgaver, så våre eldre får en verdig eldreomsorg.

Jeg vil også komme med en liten bemerkning knyttet til det regjeringen gjorde første gang da Støre ble statsminister, de fjernet eldreombudet. Vi har aldri noensinne før fått så mange henvendelser fra eldre. Det må gjenopprettes.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [10:29:31]: Fremskrittspartiet prioriterer planleggingsmidler for oppstart av E39 Ålgård–Figgjo i vårt alternative revidert nasjonalbudsjett. Det er et etterlengtet avgjørende prosjekt for bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og videre utvikling av næringslivet i Rogaland.

Strekningen gjennom Ålgård er allerede en betydelig flaskehals. Dagens situasjon gir køer, det svekker trafikksikkerheten og gir en ineffektiv transport for både pendlere og næringsliv. Denne strekningen har vært etterspurt i mange år, og behovet er nå større enn noen gang. Derfor er det vanskelig å forstå at E39 Ålgård–Figgjo nylig er blitt kraftig nedprioritert av Statens vegvesen når behovet er større enn noen gang.

I tillegg er et samlet E39-nettverk, bestående av næringsforeninger, ordførere fra Stavangerregionen, Lister og Kristiansand, også tydelig på at den store samfunnsøkonomiske nytten om å fullføre E39 mellom Kristiansand og Stavanger er veldig stor. Det er sjelden vi ser en så bred og tydelig støtte til et slikt samferdselsprosjekt.

Fremskrittspartiet prioriterer samferdsel høyere enn regjeringen og styrker også satsingen på Nye veier. Det er helt avgjørende at utbyggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger, ikke stopper opp. Vi trenger moderne og effektive veier som binder regionene tettere sammen, styrker beredskapen og gir næringslivet bedre konkurransekraft.

For å redusere bompengebelastningen vil vi i Fremskrittspartiet kutte i bompengene og setter av 1,4 mrd. kr nasjonalt. Bompengene er blitt en urimelig belastning for folk flest, og bilistene bør ikke betale dobbelt for nødvendig infrastruktur. Fremskrittspartiet foreslår også å redusere bompengene på utvalgte strekninger, som eksempelvis for Ryfast, med mål om å gi betydelige lettelser for bilistene. Dette vil også være viktig for Rogaland, for mange er jo avhengig av bilen i hverdagen. Derfor er det viktig at vedtak som fattes, må bidra til å gjøre det enklere, ikke gjøre det mer kostbart å komme seg på jobb og håndtere daglige gjøremål.

Fremskrittspartiet er også tydelig på og understreker at investeringer i vei handler om verdiskaping, trygghet og hverdagen til folk. Derfor er gode veier helt avgjørende, og derfor prioriterer vi dette høyere enn regjeringen.

Tom Staahle (FrP) [10:32:32]: På vegne av oss med mye gjeld vil jeg benytte anledningen til å takke finansministeren for at vi ikke fikk en renteoppgang i går. Det er jo en begrenset takk, for det ville sannsynligvis bare være en utsettelse. Vi vet at det er varslet at det blir mye verre til høsten. Mange husker at Arbeiderpartiet gikk til valg på at folk skulle få bedre råd og lavere rente. Fasiten er dessverre det motsatte. Fra dagens regjering tiltrådte i 2021 og fram til i dag har norske husholdninger opplevd en rekke renteoppganger. Bruken av oljepenger under denne regjeringen har økt med 30 mrd. kr, inflasjonsjustert, hvert budsjettår fra 2022 til 2026 – og vi holder midler til Ukraina utenfor. Det tilsvarer en økning på 0,6 pst. av fastlands-BNP hvert år. Dette er i tråd med handlingsregelen, men det er like fullt en sterk økning. Da FrP satt i regjering, var økningen på 19 mrd. kr i året, eller 0,36 pst. av BNP. Der vi prioriterer skattelettelser, prioriterer denne regjeringen økte offentlige utgifter. Ifølge SSB bidrar skattelettelser nesten ingenting til renteøkninger, mens offentlige utgifter har en ganske stor effekt. Når regjeringen også prioriterer subsidier til ulønnsomme prosjekter, blir forskjellene enda større. Det er umulig å vite om renten hadde vært lavere med oss, men vi har ikke lovet rentekutt, og vi har heller ikke lagt opp til en politikk som i seg selv bidrar til høyere inflasjon og høyere renter. Tvert imot har vi lagt fram kutt og reelle omprioriteringer som sannsynligvis ville hatt en positiv effekt.

Norges Bank minner oss om at finanspolitikken påvirker rentenivået, og når staten bruker mer penger, ja, da må pengepolitikken strammes inn, det er mantraet. Det skal i rettferdighetens navn sies at finansministeren framhever at Norges Bank er uavhengig. Ja, det er riktig at regjeringen ikke fastsetter renten, men regjeringen påvirker forutsetningene for renten gjennom sin økonomiske politikk, og jeg legger til grunn at det er derfor finansministeren selv har sagt at ansvarlig økonomisk politikk skal bidra til å få renten ned. Da er jo det naturlige spørsmålet: Hvis regjeringen ønsker å ta æren når renten går ned, må den vel også ta noe av ansvaret når rentekutt uteblir eller renten øker, som den er spådd å gjøre ved neste korsvei.

Fremskrittspartiet mener Norge trenger en politikk og politikere som forstår at pengene staten bruker, kommer fra folk som jobber, skaper verdier og betaler skatt, som forstår at når staten vokser, blir det mindre igjen til familiene, og som forstår at når offentlige budsjetter eser ut, blir kampen mot inflasjonen vanskeligere. Fremskrittspartiet vil ha lavere skatter, mindre sløsing, en mer ansvarlig pengebruk og en politikk som setter vanlige folks økonomi først, for når kampen mot inflasjonen blir vanskeligere, blir også veien til lavere renter lengre.

Monica Molvær (H) [10:35:34]: Det er om lag 260 dager siden jeg gikk inn døra på Stortinget for første gang. Da holdt jeg mitt første innlegg her på talerstolen og snakket om oldefaren min. Han var sjømann og motstandsmann, og mistet livet i kampen for et fritt Norge. Han fikk aldri oppleve det Norge han var med på å kjempe fram, men det får jeg lov til hver eneste dag. Hver gang jeg går forbi minnesmerket i etasjen under her, blir jeg minnet på det ansvaret vi har i denne salen – ansvaret for å forvalte den tilliten som vi har fått, som innbyggerne har gitt oss, ansvaret for å ta beslutninger som betyr noe for folk og de menneskene vi er her for å representere. For meg er Stad skipstunnel en slik sak. Derfor er det ikke rart at mange reagerte med stor frustrasjon da Arbeiderpartiet stoppet prosjektet til tross for at de hadde lovet å gjennomføre det. Etter flere tiår med planlegging og forberedelser ble prosjektet stoppet på målstreken. Det har blitt brukt flere hundre millioner kroner på planlegging. Eiendommer har blitt ekspropriert. Folk har flyttet fra hjemmene sine. Kommunene har brukt årevis og millioner på regulering, og næringslivet har planlagt investeringer som skal skape nye verdier langs hele kysten. Dette handler ikke bare om en tunnel. Det handler om tillit – tillit til at folk står ved løftene sine, tillit til at vi fullfører prosjekter som folk har brukt tid på fordi staten har bedt om det.

Stad skipstunnel handler også om noe mer. Jeg vokste opp med historiene om hva havet gir, men også om hva havet tar. Når du bor tett på kysten, kjenner du på naturkreftene. I generasjoner har folk passert Stad, med vær, vind og bølger som motstand, med ansvar for mannskap, passasjerer og last, og med familiene som ventet der hjemme. Derfor handler dette også om trygghet. Det handler om sjøfolk, men det handler også om verdiskaping, for kysten er vår riksvei nummer én. Det er langs kysten de store verdiene skapes, men de skal også fraktes. Det er verdier som bidrar til at vi har lærere i klasserommene, sykepleiere i helsevesenet og politifolk i gatene. Stad skipstunnel vil gjøre denne transporten tryggere, mer effektiv og mer forutsigbar for sjøfolkene, næringslivet og kystsamfunnene som er avhengig av alt havet gir. Vi har arvet dette landet fra våre foreldre, men vi låner det av våre barn. Da må vi være villige til å fullføre prosjekter som styrker sikkerheten og verdiskapingen og er med på å skape morgendagens samfunn. Derfor er jeg glad for at vi endelig kan si at nå går vi fra planlegging til handling. Jeg vil takke alle som har stått på, for nå kan vi si at slaget om Stad endelig er vunnet.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:38:34]: Norges viktigste verdi er arbeid. Det er gjennom arbeid vi skaper verdiene som finansierer velferden, og det er gjennom arbeid velferden blir tilgjengelig for folk. Barn, eldre og andre som står utenfor arbeidslivet, finansieres av dem som er i jobb. Forsørgerbyrden de neste årene vil bli enorm, med 700 000 flere over 67 år de neste 40 årene. Det er allerede flere over 80 år enn barn som går med bleier. Behovet for helsehjelp og omsorgstjenester vil øke drastisk. Kampen om arbeidskraft vil forsterkes.

Helse- og omsorgssektoren alene vil ha behov for 180 000 flere ansatte mot 2060 – ikke for å heve kvaliteten, men bare for å levere akkurat det samme som vi leverer i dag. De 180 000 menneskene er vi ikke i nærheten av å ha, skal vi tro perspektivmeldingen.

Det er tre helt åpenbare problemer med dette. Det første er: Hvordan skal vi klare å levere tjenester med samme kvalitet som i dag, med betraktelig færre folk? For det andre: Vil folk i det hele tatt akseptere samme kvalitet som i dag? Ingenting i historien tyder på det. For det tredje: Hvem skal finansiere dette? Hvis hele økningen i sysselsettingen går til velferdsproduksjon, som i Norge i aller høyeste grad er offentlig finansiert, hvem skal betale for det?

Den mest åpenbare løsningen er at flere som står utenfor arbeidslivet, må ta del i arbeidslivet. Flere står ufrivillig utenfor. Det er personer med hull i cv-en eller funksjonsnedsettelser, minoriteter og nyutdannede. Arbeiderparti-regjeringen har stengt inngangsporter inn i arbeidslivet. Der flere tidligere fikk sin første jobb gjennom et bemanningsbyrå, har andelen stupt. Innleie er strengt begrenset, noe som rammer mange av dem som har svak tilknytning til arbeidslivet. Resultatet har ikke blitt flere faste ansettelser, som var Arbeiderpartiets uttalte mål. Resultatet er økt bruk av overtid og midlertidige ansettelser.

Samtidig må vi anerkjenne at helse og arbeid er tett sammenvevd i folks liv, men skilt i systemet. Arbeiderparti-regjeringen er tilsynelatende er mer villig til å betale for sykepenger i et fullt år og gå glipp av skatteinntekter enn å betale for rask behandling, som gjør at en raskere kan komme tilbake til hverdagen igjen.

Det skal lønne seg å skape og utvikle i Norge, men trykket på norsk næringsliv er på vei til å bli kvelende. Det er økt skattetrykk, avgifter, reguleringer og krav, og nok en statlig oppgave velter nå over på små og mellomstore bedrifter når de skal forskuttere sykelønn. Lange saksbehandlingstider i Nav er et problem, men det er et problem Arbeiderparti-regjeringen må løse. Løsningen kan ikke være at små bedrifter skal fungere som bank for Nav.

Liv Gustavsen (FrP) [10:41:52]: For å bygge helhetlig og ferdigstille påbegynte samferdselsprosjekter trenger vi å styrke Nye veier. Det gjør FrP.

E16 binder landet sammen og knytter Norge til Sverige og videre mot Stockholm. Den er avgjørende for næringsliv, beredskap og vanlige folks hverdag. Likevel står vi fortsatt fast i diskusjoner om de siste kilometerne gjennom Nes i Akershus, et veiprosjekt som er ferdigstilt i begge ender, et prosjekt som har vært diskutert i årevis. Fagfolkene har gjort sine vurderinger. Nye veier har levert samfunnsøkonomiske analyser og anbefaler løsninger som gir størst nytte for fellesskapet. Likevel stoppes framdriften av lokale uenigheter og politisk nøling.

Arbeiderpartiet sier ofte at de er opptatt av trafikksikkerhet og å bygge landet, men på E16 gjennom Nes er det ikke flere ord vi trenger. Der trenger vi handling. Den eksisterende strekningen er ulykkesutsatt. Liv har gått tapt. Alvorlige ulykker skjer fortsatt. Samtidig vet vi at en moderne og trygg vei vil redusere risikoen betydelig. Da må vi spørre: Hvor lenge skal lokale konflikter få stoppe et prosjekt av nasjonal betydning? Når skal Arbeiderpartiet begynne å ta ansvar for bilistenes trygghet på veiene, og ikke bare sitte stille og se på lokal offentlig sløsing?

Det er selvfølgelig viktig å lytte til lokalsamfunnene og grunneierne, men vi kan ikke la viktige samferdselsprosjekter bli stående fast fordi ulike interesser kjemper på hver sin tue. Noen ganger må nasjonale hensyn veie tyngre enn lokale omkamper. Fremskrittspartiet mener at når fagfolkene har gjort jobben sin, når samfunnsøkonomien er vurdert, og når behovet for økt trafikksikkerhet er så tydelig, må politikernes oppgave være å sørge for gjennomføring. Derfor har Fremskrittspartiet prioritert å styrke Nye veier. Selskapet har vist at det er mulig å bygge raskere, smartere og mer kostnadseffektivt. Når fagfolkene vet hva vi må gjøre, når løsningen foreligger, og når behovet er åpenbart, er det ikke kunnskap som mangler. Det er politisk vilje. Fremskrittspartiet har den viljen. Derfor legger vi også inn mer penger til Nye veier.

Kathy Lie (SV) [10:44:44]: For noen år siden tvang høyreregjeringen oss til å slå sammen Buskerud, Østfold og Akershus til ett gigantfylke, Viken. Da het det seg at ett av de store målene var at vi skulle kunne reise sømløst kollektivt på samme billett i hele fylket, men i de fire årene Viken eksisterte, klarte man aldri å fikse dette. Bare Akershus var med i Ruter-samarbeidet, og nå sitter alle pendlerne i Buskerud og Østfold igjen med dyre, rigide kollektivreiser uten noen form for samarbeid mellom buss og tog.

Jeg pendler daglig mellom Lier og Oslo. Der går det både tog og buss på samme strekning, men hvis jeg vil veksle mellom buss og tog, må jeg ha to forskjellige månedskort, ett med Vy og ett med Brakar. Det er rett og slett tullete. Sånn er det ikke i Akershus og Oslo. Derfor er jeg glad for at vi nå i revidert budsjett bevilger 50 friske millioner til fylkene som skal brukes til å få på plass et takstsamarbeid. Kanskje drømmen endelig kan bli virkelighet. Det hjalp ikke med Viken, men rød-grønt samarbeid og SV på Stortinget, det hjelper.

I tillegg har vi gjort månedskortet billigere. Vi kutter nå månedskortprisen med 160 kr, og det kommer på toppen av kuttet på 100 kr fra 1. mai. Når enkelte går hardt inn for å kutte prisene på drivstoff, skulle det bare mangle at ikke alle de som er avhengig av kollektivreiser for å komme seg på jobb hver dag, også skulle få et priskutt.

Altfor mange dager er det forsinkelser og kutt i antall vogner på toget, og altfor mange steder har fylkesøkonomien ført til kutt i busstilbudet. Derfor er jeg glad for at vi nå legger 450 mill. kr på bordet til oppgradering av tog- og kollektivtilbudet. For meg og veldig mange tusen andre pendlere fra Buskerud til arbeid i osloområdet er det rett og slett ikke et bærekraftig alternativ å kjøre bil. Det betyr nemlig kø, kork og kaos og tar enormt lang tid. Det betyr helt vanvittig mange biler inn i denne byen. Derfor har det alltid vært viktig for meg å jobbe for et bedre kollektivtilbud, mer sømløse reiser og billigere billetter for pendlerne fra Buskerud.

Nå styrker vi kollektivsatsingen og gir fylkene et tydelig insentiv for endelig å få på plass det etterlengtede takstsamarbeidet mellom fylkenes kollektivselskaper og togselskapene. Vi sender også samtidig tydelige signaler til togselskapene om å være positive til et slikt samarbeid.

SV gikk til forhandlingene om revidert budsjett med tre B-er – bemanning, buss og bolig – og har fått betydelig gjennomslag for alle tre. Det er et hat trick, som min kollega Marthe Hammer har sagt. Nå blir det flere ansatte i barnehagene til å ta vare på barna våre, vi får en offensiv satsing på boliger til folket og ikke minst billigere månedskort for alle. Det er bra for barna, det er bra for lommeboka til folk, og det er bra for klimaet.

SVs tydelige gjennomslag i dette reviderte budsjettet betyr noe for folks hverdag og gir inspirasjon og kraft til å fortsette vårt utrettelige arbeid for å redusere forskjeller og kutte klimagassutslipp.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:48:00]: Folk skal kunne stole på at når kriminaliteten øker, sikkerhetssituasjonen forverres og presset på politiet blir større, stiller staten opp med det som trengs: nok folk, nok ressurser og tydeligere prioriteringer og god styring. Det er dessverre ikke tilfelle med dagens regjering.

Regjeringen liker å gjenta at det aldri har vært flere folk ansatt i politiet enn nå, men uklare prioriteringer og svak styring har ført til et politi som nå er dårligere rustet til å møte de utfordringene de står i. FrP er ikke opptatt av hvor mange som samlet står på politiets lønnsliste, vi er opptatt av politiets samlede operative evne.

Under denne regjeringen har antall IP3- og IP4-personell, altså de politifolkene som skal løse det meste av politioppgavene som har økt mest, gått ned med 700. Det er svært dramatisk. Det skjer i en tid da vakthold alene i hovedstaden krever 60 til 70 ekstra politifolk i døgnet. Det skjer i en tid med økende ungdoms- og gjengkriminalitet, og det skjer i en tid med større trusler mot oss.

Regjeringen har vært veldig opptatt av at de ikke vil detaljstyre politiet, og det er greit nok, men resultatet kan ikke være null styring. Det justisministeren ofte kaller frihet til å løse oppgavene slik politiet vil, er egentlig bare nye måter å jobbe på som tvinger seg fram på grunn av underfinansiering, ikke på grunn av tydeligere prioriteringer, satsinger eller god styring. Når Forsvaret nå i sommer må bistå med vakthold i hovedstaden, er det et alvorlig signal. Det er en fallitterklæring fra regjeringen.

Dagens situasjon og ledelsen av politiet ligner urovekkende mye på det som i går førte til sterk kritikk av regjeringen for dårlig styring av PST, og i revidert gjør regjeringen heller ikke noe som kan forbedre den situasjonen. FrP foreslår i dette budsjettet å øke grunnfinansieringen til PST fordi alt tyder på at de fortsatt er grovt underfinansiert. Regjeringens økning på 105 mill. kr på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen vil heller ikke hjelpe, og derfor dobler FrP det.

Noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er en massiv satsing på å beholde politifolk i etaten og rekruttere tilbake dem som har sluttet. Derfor foreslår FrP en pakke på 400 mill. kr som er øremerket tiltak for å rekruttere og beholde politifolk og annen kritisk kompetanse i politiet, fordi hele justissektoren nå er under press.

Politiet trenger ikke flere unnskyldninger. Det de trenger nå, er flere kollegaer.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:51:17]: Sverige har ikkje pumpa ein liter olje, og dei har heller ikkje snart 22 000 mrd. kr i eit oljefond. Likevel klarar dei å halvere matmomsen, setje ned bensinprisen til 14 kr og dieselprisen til under 16 kr. Dei klarar å gjere det som Noreg ikkje klarar. Det ser ut som at i takt med at Noreg vert steinrikt – rikare og rikare – vert befolkninga og næringslivet fattigare og fattigare. Ingenting er mogleg her i Noreg.

Lat oss sjå på korleis dagens regjering prioriterer trygg styring. I Møre og Romsdal er det ein situasjon innanfor helse- og sjukehustenestene som gjer at helseføretaket for nokre dagar sidan kutta ambulansetenestene, så det vert rasert i heile fylket. I dei små bygdene vert det altså ikkje ein ambulanseteneste fordi regjeringa ikkje vil finansiere opp eit helseføretak som ligg med brekt rygg og som manglar 1 mrd. kr.

Det same gjeld for samferdselen. Regjeringa snakkar om at dei har gjeve éin milliard til fylkeskommunen, og at det er så flott osv. Samtidig kuttar regjeringa 350 mill. kr i vedlikehaldet til riksvegane – dei vegane som det er mest trafikk på, og som har flest ulykker. Samferdselsministeren har i debatt etter debatt snakka om kor viktig det er å gjere noko for å få ned talet på hardt skadde og drepne i trafikken, men i praksis gjer dei altså stikk motsett.

Når det gjeld fylkeskommunane, skal eg ta mi eiga fylkeskommune, Møre og Romsdal, som eksempel: 68 mill. kr til å utbetre fylkesvegnettet. Det hjelper svært lite. Berre renteaukane – 14 stk. – sidan denne regjeringa tiltredde i 2021, har ført til over 400 mill. kr i høgare renteutgifter for fylket vårt. Mantraet om 68 mill. kr er ikkje noko som reddar økonomien til fylket.

Likeins når det gjeld påbodet om nullutslepp for ferje, buss og bil: Fylka har ikkje ein sjanse i havet til å kunne dekkje inn dei kostnadane og kostnadsdrivarane som regjeringa har påført dei. Det er umogleg å dekkje det inn.

Finansministeren snakkar om at Sverige er så mykje dårlegare, at alt er elendig, og at det vi seier om Sverige, ikkje er riktig. Dottera sendte seg sjølv til Sverige for ei tid sidan. Eg er freista til å invitere finansministeren med på studietur til det reelle Sverige, ikkje til grensa, men til Sverige. Då kunne han få sjå kva bensin, matvarer og forsikring kostar, og kva utgiftene til å bu er. Då vil han få sjå at løna faktisk ikkje er så elendig som det vert framstilt. Det er så mykje svada rundt det å framstille korleis vi har det i Noreg kontra andre land, at eg vert dårleg. Realitetane er noko heilt anna. Utgangspunktet er at Sverige faktisk klarer å levere det vi ikkje klarer. Eg vert flau av å sjå at jo rikare vi vert i Noreg, desto fattigare vert befolkninga. Offentleg sektor – kommunane og fylkeskommunane – har heller ikkje nubbsjans til å levere dei tenestene dei skulle ha levert, fordi dei vert økonomisk sveltefôra av ei regjering som ikkje ønskjer å prioritere viktige tenester.

Farukh Qureshi (A) [10:54:42]: Jeg vil starte med å kommentere representanten Engen-Helgheims innlegg. Det blir vanskelig å ta det seriøst, særlig når de opererer med budsjetter som ikke engang er i balanse. Men nå vil jeg gå over til det som egentlig er temaet for mitt innlegg.

Situasjonen er alvorlig, verden har blitt mer urolig, og det merkes også her hjemme. Derfor styrker Arbeiderpartiet, sammen med budsjettpartnerne våre, politiet med 145 mill. kr i RNB som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Politiet står i et krevende krysspress: De skal være der folk er i hverdagen, når kriminalitet rammer i nabolag og lokalsamfunn. Når folk opplever utrygghet der de bor, skal politiet være til stede. De skal håndtere en utvikling der barn og unge trekkes inn i kriminalitet. Det er en utvikling vi må møte tidlig og tydelig.

De skal slå ned på kriminelle nettverk, som blir mer kyniske og mer brutale. Samtidig skal de håndtere en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon, med større krav til tilstedeværelse og beredskap. Dette henger sammen, og derfor styrker vi politiet – for å holde trykket oppe.

Samtidig er det viktig å være tydelig på én ting: Satsingen mot kriminelle nettverk virker. Politiet etterforsker komplekse saker, slår ned på nettverk, og bakmenn blir ansvarliggjort. Det gir resultater, og det gir trygghet.

Men penger alene løser ikke dette. Derfor gjør vi mer. Dette er et arbeid som pågår, og som vi forsterker steg for steg. De siste ukene har vi fulgt opp med flere konkrete tiltak:

• Vi har vedtatt selvstendig inndragning, slik at det blir vanskeligere å tjene penger på kriminalitet.

• Vi har fulgt opp med en ny straffebestemmelse som rammer dem som utnytter barn og unge i kriminalitet.

• Vi har gitt politiet bedre verktøy, bl.a. gjennom endringer i reglene for kameraovervåkning.

• Vi styrker rekrutteringen allerede i år: flere studieplasser ved Politihøgskolen, både i Oslo og med et nytt kull i Alta. Dette handler også om å bygge kapasitet for framtiden, slik at politiet står bedre rustet i årene som kommer.

Dette handler om helhet, ressurser, verktøy og folk. Det holder ikke å beskrive problemene. De må følges opp. Vi må håndtere det som haster, samtidig som vi bygger trygghet over tid.

Trygghet skapes ikke av ett tiltak alene, men av innsats på flere områder samtidig. Trygghet må prioriteres, samtidig som økonomien må forvaltes ansvarlig. Den balansen er ikke alltid like tydelig hos alle.

Og helt til slutt: Takk til politiet for den viktige jobben som gjøres hver eneste dag. La meg være tydelig: Dere blir sett, dere blir hørt – og det følges opp. Situasjonen er alvorlig. Trygghet er vår prioritet.

Anniken Refseth (A) [10:57:41]: Arbeiderpartiet har et mål om mer offentlig eierskap i jernbanesektoren. Mantena, de som driver med vedlikehold av togmateriell, vogner og lokomotiver, og som har vært litt hodebry i det siste, skal fortsatt være eid av staten, og det blir økt satsing på vedlikehold på jernbanen. Vi vet det var helt nødvendig å ta noen grep, og vi visst også at det var helt nødvendig å fortsatt ha denne kompetansen i landet vårt og i offentlige hender.

Jeg var på besøk hos Mantena både på Grorud og i Trondheim. Det er bekymringsfullt når de sier at de må leie inn pensjonister for å skru på noen av disse togene. Disse togene må fortsatt gå her i landet, mens vi venter på nytt materiell, så dette er det viktig å få kontroll på.

Vi skal huske at alle dem vi er i kontakt med og står på for, er helt vanlige folk. Dette er arbeidsfolk som vi på rød-grønn side sammen har klart å finne en god løsning for. De har fortsatt en jobb å gå til.

Vi har med dette budsjettet sikret videre kompetanse for å ivareta norske arbeidsplasser. Det er et nødvendig grep om vedlikeholdet av togene, og ikke minst er det viktig med tanke på beredskapen vår. Vi har sikret kritisk kompetanse og deler. Dette er noe vi skal være stolt av, for alene hadde vi ikke klart det. Vi fant denne gode løsningen i fellesskap.

Sist mandag hadde vi jernbanedebatt her i salen. Da påpekte flere partier at det er viktig å gjenreise tilliten til toget, altså sørge for at toget kommer som lovet, noe som igjen betyr at dette lover godt for videre prioriteringer på jernbanen framover. Det er satt av til sammen 300 mill. kr til økt innsats for vedlikehold og fornying på jernbanen. Dette vil føre til en bedre infrastruktur og en bedre reisehverdag for oss alle.

Det tar tid å bygge jernbane, og derfor fortjener vi alle en jernbane som det satses på, noe vi her er på god vei til å gjøre.

Helt til slutt vil jeg ønske alle en god sommer.

Pål Morten Borgli (FrP) [11:00:10]: Noen av sakene vi behandler i denne salen, handler om tall, men så har vi også de sakene som først og fremst handler om mennesker. Den saken vi behandler nå, handler også om mennesker.

Den 16. desember i fjor vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake med en forbedret kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer. Fristen var revidert nasjonalbudsjett 2026. Bestillingen var tydelig, og forventningene hos dem det gjaldt, var veldig store. Derfor må skuffelsen være enormt tung å bære gjennom sommeren for de berørte. Mens Norge har bygget opp et oljefond på tusenvis av milliarder kroner, sitter det fortsatt mennesker som var med på å skape denne formuen, og venter på rettferdighet. Mange av dem har levd med sykdom, smerter og redusert livskvalitet i mange år. De har ventet lenge nok nå.

Det er veldig leit å se at regjeringen ikke leverer på det Stortinget har bedt om. Det er et nedslående signal de sender til dem det gjelder: De må nok en gang vente, de må nok en gang høre at saken skal utredes litt til, og de må nok en gang stå bakerst i køen.

Jeg er særlig overrasket over partiet Rødt, som bruser med fjærene hver gang noen opplever urett, men som bøyer av nå når det gjelder. Rødt liker å framstille seg som partiet som alltid står på arbeidernes side, partiet som kjemper for dem som blir utsatt for urett, og partiet som aldri gir seg når vanlige folk blir overkjørt av systemet. Men de hadde muligheten i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett til å sikre et konkret gjennomslag for en viktig sak for de kjemikalieskadde oljepionerene og de overlevende etter Kielland-ulykken – og resultatet var null.

Dette er de som bar risikoen, de som betalte prisen, og de som bidro til å skape verdiene som har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Da skulle det bare mangle at staten ikke fulgte opp det Stortinget her har vedtatt. Disse menneskene fortjener mer enn bare sympati i festtalene. De fortjener at regjeringen leverer på det som Stortinget har vedtatt i denne salen.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:03:06]: Som ansatt og klinikkansvarlig i den offentlige tannhelsetjenesten, dog nå i permisjon, har jeg oppdaget at fylkesvei, jernbane og tenner på mange måter har store likhetstrekk. Alle trenger jevnlig vedlikehold, alle får hull hvis de blir neglisjert, og alle blir dyrere å reparere jo lenger man venter – og alle er også fulle av stein.

Denne revisjonen av statsbudsjettet fortsetter en utrulling av en helhetlig tannhelsereform, slik SV har kjempet for i mange år, sørger for at fylkeskommunene nå kan utvide sin kapasitet med 100 mill. kr, og slår fast at tennene skal være en del av kroppen. Det er jeg glad for.

Med 1 mrd. kr til fylkesvegvedlikehold er jeg sikker på at mange av disse hullene kan fylles. Stortinget har jo også for kort tid siden diskutert om staten skal ta over vedlikehold av bruer som staten har bygd, uavhengig av hvem som eier dem, men fylkene selv får jo nå også penger til å gjøre det – slik også pasienten har selvstendig ansvar for vedlikehold av proteser og bruer gjennom daglig puss av tennene. Mens vi på tannklinikken var opptatt av å få folk til å bruke tanntråd og tannstikker, er fylkene også opptatt av gode brøytestikker, slik at også vintervedlikeholdet er godt.

Det er 300 mill. kr til jernbane, til både vedlikehold og fornyelse, i denne revisjonen. Der jernbanen er samferdselspolitikkens jernveger, er jeg også glad for at vi nå slår fast at vi skal sørge for at folk får tilgang til nødvendig kjeveortopedi, altså tannhelsetjenestens jernvei. Offentlig tannhelsetjeneste og en tannhelsereform er viktig for SV, og det må også innebære at vi utvider ytterligere enn det vi gjør nå, og det er jeg glad for at vi slår fast i verbalforslag.

På samme måte som stykkevis og delt er dårlig i den offentlige tannhelsetjenesten, er det det også for vei og bane. At vi nå er tydelige i stortingsflertallet på at vi ønsker å samle enda mer i offentlig eie i jernbanesektoren, er veldig, veldig bra.

Noen teller milliarder. Jeg teller gjennomslag. Her er det billigere buss, bedre bemanning og en bærekraftig boligpolitikk – et skikkelig hat trick, som representanten Marthe Hammer har sagt – men det er også bedre behandling i tannhelsetjenesten og bedre vei. Med det må jeg bare si at forslaget til revidert nasjonalbudsjett i dag også blir et bedre budsjett.

Tor Mikkel Wara (FrP) [11:06:04]: I mars 2023 var Espen Barth Eide i Brasil og lovet ytterligere ressurser til Regnskogfondet. I september 2023 var statsminister Støre i New York, i FN, og sa at Norge skulle doble klimarelatert bistand. I desember 2023 var statsminister Støre i Dubai og lovte 270 mill. kr til et nytt klimafond. I november 2024 var statsminister Støre i Rio i Brasil og lovte 670 mill. kr til Regnskogfondet. I november 2024 var daværende klimaminister i Baku og varslet at Stortinget hadde bevilget milliarder til klima, og i november 2025 var statsminister Støre i Belém i Brasil – det er altså i Brasil alt skjer – og det ble 30 mrd. kr til et nytt klimafond. Noen vil kanskje tenke at nå bør regjeringen reise litt mindre, både av hensyn til klima og, ikke minst, av hensyn til skattebetalerne.

Det er fullmakten til sistnevnte vi skal vedta i dag, til Tropical Forest Forever Facility – intet mindre enn det. Det er en merkelig konstruksjon. Man skal altså låne 30 mrd. kr til et fond. Det fondet skal låne ytterligere penger, som så skal brukes til å spekulere i aksjer og verdipapirer, og så skal man tjene penger på det. Det overskuddet man da har, skal brukes til å redde klimaet og verden, må vi forvente, og det skal betales renter og avdrag. Seriøst: Kommer dette til å skje?

Vi har stilt spørsmål om hvilken gjeldsgrad fondet skal ha, og det er ikke avklart ennå. Spørsmål om hvilke aksjer og verdipapirer er ikke avklart ennå. Spørsmål om en skal investere i gjeld, er ikke avklart ennå. Spørsmål om hva slags rente og avdrag som skal betales, er heller ikke avklart. Man vet ikke, men en fullmakt på 30 mrd. kr, det vil man ha – og det får man, mot Fremskrittspartiets stemmer.

Det gir grunn til to observasjoner. Det ene er denne troen på at man kan vedta at noe er lønnsomt – denne manglende forståelsen av at verdier skapes, de vedtas ikke. Den samme gjengen som vedtok at batterier skulle være lønnsomt, har nå tenkt å vedta at det skal være lønnsomt å spekulere i aksjer i Brasil. Det man ikke lyktes med i Arendal, skal man lykkes med i Brasil.

Den andre observasjonen er at klimapolitikken på mange måter er unndratt all normal politisk vurdering. Det er et slags isolert område som lever sitt eget liv, det er nærmest det siste ville dyret igjen i skogen. Det er unntak fra utredningsinstruksen, og det er unntak fra normale krav om kunnskap. Det er derfor vi også får denne klimapolitikken som vi har i dag, med urealistiske mål og uten kunnskap om hva ting koster, og hvor veldig mye handler om å flytte utslipp fra et sted til et annet land.

Tellef Inge Mørland (A) [11:09:09]: Dette har vært en ganske forutsigbar og stort sett ryddig debatt, men spørsmålet om økonomisk ansvarlighet fikk meg til å tegne meg for ordet. Det kan være greit igjen å minne om at vi leverer et revidert nasjonalbudsjett med en uttaksprosent på 2,7, godt under handlingsregelen, samtidig som et samlet storting bidrar med 85 mrd. kr til Ukraina innenfor de rammene.

Det er riktig at man bruker noe mer i et forlik rundt RNB. Det er vel sånn det alltid pleier å være, men likevel holder man altså rammene som forelå for det opprinnelige statsbudsjettet. De pengene vi bruker, bruker vi også stort sett på folk som trenger dem mest, enten det handler om minstepensjoner, studenter og strømpriser, Husbanken eller kollektivtransport, som kanskje er eneste alternativ for dem som ikke har råd til egen bil.

Samtidig merker vi oss at både FrPs og Høyres representanter, i hvert fall dem som er med i finanskomiteen, kritiserer pengebruken i forliket. Når det kommer andre representanter fra de partiene fra andre komiteer, plusser man kanskje heller på enn å trekke fra.

Det var interessant å følge replikkordskiftet mellom Høyres Asheim og finansministeren, der førstnevnte spør om det ikke har noe å si om man bruker 5 mrd. kr ekstra, før han selv konkluderte med at det har noe å si. Det ser i så måte ut til at Høyre og Asheim har glemt den regningen de selv etterlot seg før påske, og den var jo på godt og vel 5 mrd. kr ekstra. Det var en regning som ikke kom etter ordinære, grundige RNB-prosesser, men i løpet av et døgns tid der man for så vidt skulle overby hverandre litt når det gjaldt drivstofftiltak. Det medførte sågar overskriften «FrP ber regjeringen rydde opp etter FrP» på e24.no, da det viste seg at representanten Staahle måtte sende spørsmål til finansministeren fordi det var forhold man hadde oversett.

RNB-forslaget som ble lagt fram av regjeringen, hadde et hovedtiltak om å dekke inn nettopp den regningen som Høyre og FrP ikke brydde seg om i forbindelse med drivstoffkuttet. De hadde ingen inndekning, de hadde ingen alternative kutt, og de hadde heller ingen plan etter 1. september, der vi nå ser at det er veldig ulike oppfatninger mellom Høyre og FrP om hva som skal gjøres da.

Jeg skal legge til at veldig mange har gledet seg over det kuttet, inkludert min gamle Volvo, men det er likevel rart å få en forelesning nå om ansvarlig økonomisk styring. Man kunne kanskje ha trodd at det ville komme flammende innlegg for andre kutt, men tvert imot har representantene Linnestad og Molvær fra Høyre holdt flammende innlegg for Stad skipstunnel, og de synes det er helt uforsvarlig at den ikke bygges, nærmest koste hva det koste vil.

RNB-forliket er ansvarlig økonomisk styring fra Arbeiderpartiet og forlikspartnerne, og siden det nå går rykter om en dieselpris i Arendal på 13 kr i går, skal jeg ikke forlenge debatten, men forte meg hjem for å få glede av den. Det er jo tross alt dagens RNB, som vedtas av regjeringen og forlikspartnerne, som plukker opp den regningen.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [11:12:28]: Støre-regjeringen setter nå Forsvaret til å utføre politiets oppgaver. Det viser med tydelighet at noe grunnleggende har sluttet å fungere, og at justissektoren nok en gang ikke prioriteres høyt nok.

Under Støre-regjeringen blir det ikke «trygg styring i en urolig tid» når det er 700 færre politifolk med IP-godkjenning til å håndtere stadig flere oppgaver. PST og politidistrikt melder om pressede budsjett, ubesatte stillinger og krevende prioriteringer. Antallet henleggelser fortsetter å gå opp, mens oppklaringsprosenten går ned.

Politiets operative evne og beredskap må styrkes betydelig for å trygge innbyggerne og for å møte de reelle utfordringene politiet står overfor i dag. FrP foreslår å doble regjeringens innsats på dette området. I tillegg øremerker FrP 400 mill. kr til tiltak for å rekruttere og beholde politifolk og annen kritisk kompetanse i politiet – innenfor gjeldende lov- og avtaleverk og uten å gripe inn i partenes ansvar for tariffoppgjørene. Selv om FrP vil være restriktiv med å bruke penger på kjerneoppgavene, mener vi det var smålig og uforståelig av regjeringen da de overførte midler fra politiidrettslag og politiforeninger til seg selv, til private treningstimer og ansettelse av egen yogainstruktør i det nye regjeringsbygget. FrP prioriterer heller helsen til politifolk og reverserer derfor kuttet på 5,5 mill. kr.

Påtalemyndigheten opplever økende belastning. Resultatet er at saker tar lengre tid, og at ofre og pårørende må vente for lenge på rettferdighet. Etter dialog med etaten er det imidlertid klart at regjeringens forslag på 40 mill. kr i realiteten kun bidrar til å unngå oppsigelser framfor å skape nødvendig kapasitetsvekst. For at påtalemyndigheten faktisk skal settes i stand til å ta unna saksoppbyggingen, foreslår FrP en reell satsing for ansettelse og ivaretakelse av politijurister, på totalt 90 mill. kr.

Det er ikke bare et spørsmål om penger. Det handler om tillit. Når folk opplever at anmeldelser henlegges, at responstiden blir lengre, og at alvorlige saker blir liggende, svekkes tilliten til rettsstaten. Det har vi ikke råd til, for tryggheten kommer ikke av seg selv. Den må prioriteres, også i budsjett.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [11:15:35]: Vi må snakke lite grann om matmoms. FrP har jo budt opp til dans, både fra talerstolen og med et eget forslag i den ene saken vi snakker om i dag. Også i vår bød Sylvi Listhaug opp til dans i den saken.

Hva er det egentlig vi snakker om? Jo, det er at hvis man halverer matmomsen fra 15 pst. til 7,5 pst., koster det opp mot 15 mrd. kr. Det er i hvert fall i mitt hode ganske mye jeg kan tenke meg å bruke 15 mrd. kr på. Vi har gjort beregninger. Enten kan man smøre dette flatt utover for alle landets innbyggere, eller man kan ha noen målrettede tiltak. Vi har gjort beregninger som viser at hvis man tar 15 mrd. kr og heller bruker dem på f.eks. å øke personfradraget, øke barnetrygden og øke pensjonen for enslige minstepensjonister, får man en dobbelt så høy effekt for dem nederst ved bordet.

Jeg skal ikke bare kjefte på regjeringen i dag. Jeg synes FrP har feil tilnærming til den saken. Som sagt viser våre analyser at man får dobbelt så mye igjen til dem nederst ved bordet ved å bruke 15 mrd. kr på den måten. 15 mrd. kr er ganske mye penger. Vi får se hvordan saken utvikler seg videre, men vi synes i hvert fall det er en mye klokere måte å ta det via skatteseddelen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:17:22]: I Fremskrittspartiets reviderte budsjettforslag prioriterer vi en enklere, billigere og friere hverdag for folk flest. Derfor står samferdsel på en av topp-plassene i Fremskrittspartiets forslag, for det handler om å gjøre hverdagen enklere for at folk skal kunne komme seg rundt i hele landet. I vårt forslag til revidert budsjett styrker vi transportområdet med over 4 mrd. kr. Det er en tydelig satsing som sier at vi vil noe på både vei, jernbane, fylkesvei og beredskap. Ikke minst vil vi ha lavere bompenger.

I sommer skal millioner av nordmenn ferdes på norske veier som dessverre har blitt nedprioritert av denne regjeringen i flere år, og som på langt nær er gode nok. Derfor setter Fremskrittspartiet seg i førersetet for å rydde opp. I revidert budsjett foreslår vi 400 mill. kr mer til vedlikehold av riksveiene og 1 mrd. kr mer til fylkesveiene.

Regjeringen kommer ikke med noen milliard til fylkesveiene, men sammen med samarbeidspartiene foreslår de å kutte 350 mill. kr for riksveinettet. Det betyr at man kommer til å få dårligere riksveier, men litt bedre fylkesveier. Det siste er bra, og det er Fremskrittspartiet enig i, men å kutte på riksveiene er en veldig dårlig idé og kommer til å bety at man får dårligere veier.

I tillegg ser vi ofte at Samferdselsdepartementet og underliggende etater gir bilistene skylden for at vi ikke når nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken. Realiteten er at vi ikke har godt nok vedlikehold på veinettet. Det er over 100 mrd. kr i forfall på fylkesveinettet og over 30 mrd. kr i forfall på riksveinettet. På jernbanenettet er det over 30–40 mrd. kr. Da blir det puslete, det som kommer fra regjeringen.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi må prioritere investeringer i viktige samferdselsprosjekter. Derfor setter vi av 200 mill. kr til oppstart av riksveiinvesteringer. Vi foreslår 180 mill. kr til Nye Veier og 250 mill. kr til drift og vedlikehold gjennom Nye Veier. Dette er en politikk for å få mer vei for pengene og raskere gjennomføring. Dessverre ser vi en regjering som sleper beina etter seg og egentlig ikke ønsker å se på nye måter for hvordan vi kan få mer ut av pengene våre.

Fremskrittspartiet foreslår også å styrke jernbanen. Vi foreslår 150 mill. kr mer til jernbanevedlikehold, 200 mill. kr til fornying av jernbanen og 100 mill. kr til jernbaneinvesteringer. Skal toget være et reelt alternativ, må infrastrukturen fungere. Dessverre ser man et flertall som ikke tar dette inn over seg i tilstrekkelig grad.

Vi foreslår også å redusere bilistenes kostnader. Derfor foreslår vi over 1,3 mrd. kr for å redusere bompengetakstene. Vi vil at flere bompengeprosjekter på riks- og fylkesveier skal omfattes av ordningen, også prosjekter i bypakker og byvekstavtaler.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:20:33]: I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett prioriterer Fremskrittspartiet trygghet for helse og omsorg for våre eldre høyt. Det er et ganske alvorlig bakteppe for den prioriteringen vi har gjort. Nylig kom Riksrevisjonen med en fersk rapport som viser at situasjonen i norsk eldreomsorg er dramatisk. Hvis det ikke tas tak nå, står man overfor en sannsynlig svikt innen kort tid. Det er også et skrikende behov for å bedre kapasiteten i eldreomsorgen over hele landet. Likevel fortsetter regjeringen å slepe bena etter seg og kommer ikke med noen tiltak for å bedre situasjonen i eldreomsorgen.

Det regjeringen faktisk gjør, og som er deres eneste svar om eldreomsorgen, er å kutte, for i det framforhandlede forliket og i det opprinnelige forslaget lå det inne et kutt på nesten 300 mill. kr i tilskuddsordningen til norske kommuner for å kunne bygge ut flere heldøgns omsorgsplasser, sykehjem og omsorgsboliger. Så regjeringens og samarbeidspartienes svar på det skrikende behovet som er innenfor eldreomsorgen, er altså å kutte i bevilgningene til kommunene – nesten 300 mill. kr.

I FrPs forslag reverserer vi dette kuttet fullt ut, for vi mener at dette ikke er tiden for å kutte i eldreomsorgen. Det er heller en tid der vi må styrke eldreomsorgen, med bakgrunn i nettopp det vi nå har fått dokumentert så ettertrykkelig fra Riksrevisjonen: at det er et skrikende behov, og at det haster med å få opp tempoet. Vi trenger et taktskifte i eldreomsorgen.

Noe annet som er viktig for oss, er situasjonen i de norske sykehusene. Norske pasienter venter i dag altfor lenge på å få helt nødvendig helsehjelp. I dag har jeg vært til stede på pressekonferansen til statsministeren og statsråd Jan Christian Vestre, der deres eneste nye tiltak for å bedre situasjonen og få ned ventetidene er å omdøpe fritt sykehusvalg til mitt sykehusvalg. Med en ny tittel skal man altså få ned ventetidene. Utover det flikker de bare på systemet.

Det som hadde bidratt til å få ned ventetidene for norske pasienter, er å ta i bruk den ledige kapasiteten som er hos private aktører. Men det vil altså ikke regjeringen Støre gjøre. De vil heller la norske pasienter fortsette å vente i både dager og år før de får nødvendig hjelp. FrP vil ta i bruk den ledige kapasiteten, og vi mener at norske pasienter skal ha en automatisk rett til å benytte seg av private aktører hvis man ikke får nødvendig hjelp innen maksimalt 60 dager.

I tillegg til det mener vi at det er nødvendig å styrke økonomien til de norske offentlig eide helseforetakene, så vi har satt av 1,5 mrd. kr i vårt forslag. Det ville bedret situasjon. Det ville gjort at vi kunne ha unngått mange kutt som nå ligger på bordet. Det ville vært til beste for norske pasienter, det ville fått ned ventetidene og behandlingskøene og sørget for at folk blir friske, og at folk kommer seg tilbake på jobb. Trygghet for helsen er tross alt det viktigste i livet.

Even A. Røed (A) [11:23:40]: Dette budsjettet har en tydelig profil: styrket velferd, styrket bemanning, styrket vedlikehold og en bedre klimasatsing. Dette kan vi gjøre. Vi kan dele mer fordi vi skaper i Norge. Det får vi til sammen med partier som vil samme vei. Med et godt samarbeid får vi også trygg styring.

Andre har i dag valgt å bruke tiden sin på å holde foredrag om OECDs funn i Norge. Det er lite retning å spore i det. Andre bedyrer at de vil bruke mindre, for så å holde innlegg på innlegg om hva man vil bruke mer på.

Denne avtalen bidrar til at minstepensjonistene får det bedre. Denne avtalen bidrar til at vi får lave og forutsigbare strømpriser. Den bidrar til at vi øker aktiviteten i en presset anleggsbransje. Den bidrar til klimakutt. Avtalen bidrar til lavere kollektivpriser. Den bidrar til å øke bemanningen for de minste barna. Den bidrar også til å øke vedlikeholdet på jernbane.

Dette er et godt revidert budsjett for landet. Når minstepensjonistene nå får et solid løft på 8 000 kr i året, er det bra for veldig mange. At bemanningen styrkes i barnehagene, gjør at kvaliteten blir bedre. At kollektivprisene går ned, gjør at flere har muligheten til å ta kollektivtransport i sin hverdag. Styrkingen av Husbanken gjør at flere kan komme seg inn på boligmarkedet, og den bidrar til aktivitet i byggebransjen.

Alt dette skjer innenfor rammene av en ansvarlig oljepengebruk. Vi bruker 2,7 pst. Vi øker ikke oljepengebruken i dette reviderte nasjonalbudsjettet, og budsjettet er nøytralt. Det viser at det er mulig å styrke velferden og gjøre grep for folks økonomi, og å styre ansvarlig.

Denne enigheten er en viktig håndsrekning til en anleggsbransje som vi har møtt og lyttet til. Én milliard til fylkesveier bidrar til aktivitet i hele landet.

Avslutningsvis er det verdt å påpeke at Fremskrittspartiet skryter av kutt i sløsing, samtidig som de har inndekninger som framstår som veldig urealistiske. Kutt på 750 mill. kr til NRK som skal gjennomføres i løpet av det siste halvåret i år, er det vanskelig å se for seg at går. De kutter i byvekstavtaler, og de kutter i integrering – samtidig som man mener at man har integreringsutfordringer. Det er vanskelig å se hvordan det skal gå i hop. Da er det bedre å gå for denne avtalen, som bidrar til trygg økonomisk styring samtidig som vi prioriterer de folkene som trenger det mest.

Erling Sande (Sp) [11:26:46]: Vi er ikkje ferdige med å byggje landet vårt. Det må handle om meir enn å tryggje velferdsordningane, sjølv om det er viktig nok. Det må handle om at vi investerer noko av kapitalen vår i å sikre infrastruktur som gjer kvardagen tryggare og meir effektiv for innbyggjarane og næringslivet, og som byggjer dette landet for framtida.

I revidert nasjonalbudsjett sikrar vi no realisering av prosjektet Stad skipstunnel. Det er eit viktig gjennomslag for Senterpartiet. Prosjektet har vore omdiskutert og har hatt mange myter knytte til seg, men sjølv om det får altfor lite merksemd her i denne salen, er Noreg ein kyst- og havnasjon. Det skjer ei enorm verdiskaping langs kysten vår i marine og maritime næringar. Vi har lett for å gløyme at dei store eksportverdiane våre fraktar vi verken på jernbane eller veg – dei går på kjøl. Med det vedtaket som blir gjort i dag, knyter vi Noreg i hop, med ei meir samanhengande indre kystlei.

I mange debattar i denne salen oppigjennom åra har representantar gått på talarstolen for å argumentere for vegtunnelar gjennom dei store fjellovergangane våre. Senterpartiet har heilhjarta støtta arbeidet med å knyte heile Noreg saman. Argumenta har vore å sikre transportårar som er opne heile døgnet, heile året, som effektiviserer ferdsla vår, som gjer det tryggare for bilistar med tanke på vêr og vind, og som reduserer belastninga på last og på dei som har vegen som arbeidsplassen sin.

Det er nøyaktig dei same argumenta som ligg til grunn for realisering av skipstunnelen. Vi tryggjer kvardagen for sjøfolk og last, vi opnar ein ny bu- og arbeidsmarknad, og vi sikrar meir føreseieleg transport langs kysten vår. Myten om at Stad skipstunnel er det prosjektet som har dårlegast samfunnsøkonomi i landet vårt, er også grundig tilbakevist. Det viser regjeringa sine eigne tal.

I fleirtalsforslaget har Senterpartiet også fått gjennomslag ein fylkesvegmilliard. Det er heilt klart at det ikkje løyser alle utfordringane som vi har på fylkesvegane våre, men det viser at vi frå Stortingets side gjev eit armslag til fylka i den store oppgåva dei har med å vedlikehalde det som ofte er kvardagsvegane for folk og næringsliv.

Heilt til slutt: Det å planleggje og gjennomføre vegprosjekt tek lang tid, men når prosjekta fyrst er planlagde og klare til oppstart, må vi byggje dei – ikkje sende dei ut i stadig nye, store planprosessar med mål om å spare forholdsvis små midlar. Det ser det no ut til at Statens vegvesen legg opp til når det gjeld vegprosjektet Storehaugen–Førde. Altfor ofte fører slike ekstrarundar til fordyring og forseinking, og det tener verken næringslivet eller innbyggjarane.

Geir Inge Lien (Sp) [11:29:48]: Revidert nasjonalbudsjett handlar nettopp om å revidere, men likevel må eg seie at her har det kome inn utruleg mykje bra, og eg er veldig stolt over den jobben Senterpartiet har gjort i så måte. Det å få ein milliard til vedlikehald av fylkesvegar betyr utruleg mykje for anleggsbransjen, og for dei som skal ferdast på fylkesvegane. Som førre talar sa, er det ikkje nok, men ein er på god veg for å sikre både gode vegar og godt vedlikehald for fylkeskommunane. Det vil òg bidra til å sikre dei som driv i entreprenørmarknaden, som skal drive med arbeid, der det no er forholdsvis lite aktivitet og lite å gjere, så dette er god politikk.

Eg er òg veldig glad for at vi er med på å styrkje Husbanken. Det er stort behov for bustader. Dette er òg viktig for å sikre arbeid og framtidig sikkerheit for dei i anleggsbransjen som skal bidra.

Eg er utruleg glad for at vi no òg har sikra at det ikkje blir nokon auke i drivstoffavgiftene. Det er viktig når vi ser at det vil vere ein kostnadsdrivar for ein anleggsbransje som er under press frå før. Då er det utruleg viktig at vi held avgiftene nede.

Det er ein gledesdag å kunne vere med på å sikre at Stad skipstunnel blir sett i gang. Eg synest dette er eit utruleg viktig prosjekt. Det er eit viktig prosjekt for kysten, det er eit viktig prosjekt for nasjonen Noreg – for sikkerheit og det å byggje nye regionar. Dette vil skape stor aktivitet i eit område som treng det som mest. Det vil skape stor optimisme i denne regionen, og det vil bidra til at vi kan skape store verdiar for framtida. Det at vi no slår fast at vi endeleg skal begynne å byggje Stad skipstunnel, er ei stor glede for oss i Senterpartiet.

Det er mange godbitar i dette budsjettet, både for landbruk og for andre, og eg må berre seie at det er ei glede å kunne stå på denne talarstolen her i dag. Eg må òg seie at det som bekymrar meg, er at vi no kanskje tek ein del omkampar på det som går på vidare framdrift, f.eks. for Storehaugen–Førde. For oss er det veldig viktig at vi held på vidare framdrift for det prosjektet og ikkje startar nye planprosessar. Det vil berre vere med på å bidra til forseinking, og det kan vi ikkje stå opp for i Senterpartiet. Vi må bidra til at det prosjektet og andre viktige vegprosjekt held fram, og at vi ikkje brukar unødvendige pengar på nye, store prosessar.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [11:33:06]: Det er bemanningskrise i barnehagene. De ansatte har sagt ifra om det lenge. Tiden strekker ikke til. Foreldre har også sagt ifra om det. Det er klart at ingen skal levere barnet sitt i barnehagen og være usikker på om det blir godt tatt vare på. De som forsker på arbeidsmiljø, har sagt ifra om det: Fire av ti barnehageansatte er psykisk utmattet etter jobb, og sykefraværet i barnehagene er veldig høyt sammenlignet med andre jobber. Og for å bruke en litt utslitt politisk frase: Sånn kan vi ikke ha det.

Altfor lenge har barn hatt for få voksne rundt seg, og ansatte har stått i en stadig tøffere arbeidshverdag. Nå har vi fått på plass 350 mill. kr ekstra til styrket bemanning. Det betyr flere ansatte i barnehagene, faktisk rundt 500 flere voksne på jobb. Det går inn i potten som fra før var på 800 mill. kr. Nå er den over én milliard. De frie midlene til kommunene har det siste året også blitt økt med over én milliard for nettopp å kunne sikre flere folk på jobb i barnehagene.

Det er klart at barna skal være trygge i barnehagen. De skal leke, de skal utvikle seg og bygge vennskap. Hvert barn skal bli sett og få omsorg og oppfølging, og de ansatte skal ha kollegaer å støtte seg på, slik at de kan gjøre den viktige jobben sin på en god måte. Det er rett og slett en investering i fellesskapet vårt og i framtiden.

En annen gruppe som SV sikre rettferdighet for i dette reviderte budsjettet, er studentene som bor i studentboliger. Studenter i studentboliger har opplevd en helt urimelig situasjon. De ble regelrett glemt av regjeringen da norgespris ble etablert. Samtidig har strømregningen økt, og risikoen for høyere husleie har økt. Derfor har SV fått gjennomslag for 65 mill. kr i støtte til studentsamskipnadene. Det gjør at samskipnadene kan holde husleien nede og skjerme studentene mot de høyeste kostnadene. Studenter skal bruke tiden på å studere, ikke bekymre seg for om de har råd til å ha et sted å bo. Utdanning skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for dem med rike foreldre, som har råd til å gi dem hjelp.

Til slutt vil jeg si noe om Oslofjorden, for tilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig. Naturen er under press, livet i fjorden svekkes, og vi risikerer å miste enormt viktige økosystemer hvis vi ikke handler. Derfor har SV nå fått gjennomslag for 100 mill. kr i friske midler til arbeidet med å redde Oslofjorden. Det er et viktig skritt i riktig retning, og det er på høy tid at vi tar naturkrisen på alvor. Naturen er fantastisk, den er grunnlaget for alt liv. Uten den er vi ingenting. Da påligger det oss et enormt ansvar å ta vare på den for dem som kommer etter oss. Det ansvaret er SV klare til å ta.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:36:09]: I Prop. 96 S for 2025–2026 ligger en sak som sannsynligvis ikke har fått noe oppmerksomhet i dag. På side 73 står nemlig anmodningsvedtak 455 omtalt, og det har regjeringen foreslått å oppheve. Det handler om rehabiliteringsanskaffelsene i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge.

Fremskrittspartiet er sterkt uenig i det regjeringen skriver om dette anmodningsvedtaket. Jeg vil også veldig sterkt beklage at SV, Senterpartiet, Rødt og MDG svikter det vedtaket de var med på å fatte sammen med Fremskrittspartiet i februar i år. Det ser ut som om de har blitt fullstendig pisket på plass av Arbeiderpartiet og går her med på å oppheve sitt eget vedtak. Spørsmålet er: Hva er konsekvensen av dette? Jo, det er at man fortsetter raseringen av veletablerte rehabiliteringstilbud i Helse sør-øst og i Helse Midt-Norge. Og så kan man si at man har fått framforhandlet noen tilleggsanskaffelser i budsjettforliket. Det er vel og bra det, men det er i beste fall kun et plaster på såret enkelte steder i disse to helseregionene. Konsekvensen vil fortsatt være at veldig mange viktige og veletablerte tilbud vil forsvinne. Og man tar heller ikke tak i den fundamentale feilen med de anskaffelsene som har vært gjennomført, der man vekter kvalitet lavere enn pris. Derfor er det veldig påkrevd at vi tar til motmæle mot dette fra talerstolen og påpeker at dette er noe Fremskrittspartiet ikke aksepterer at skjer. Opphevingen av dette anmodningsvedtaket kommer til å skje mot Fremskrittspartiets stemmer.

Jeg vil også anmode representantene fra de rødgrønne partiene, særlig SV, Senterpartiet, Rødt og MDG, om å kommentere hvorfor de går inn for å oppheve sitt eget vedtak – sitt eget vedtak som de var med på å formulere og vedta i februar, og som var med på å gi håp til både pasienter, fagfolk og til de veletablerte rehabiliteringstilbudene flere steder. Jeg håper de kommenterer hvorfor de mener det er rett å gjøre det, og hvorfor de aksepterer regjeringens vurdering av at dette vedtaket var ulovlig. Igjen – det vil Fremskrittspartiet protestere sterkt imot at var ulovlig. Vi mener det var helt på sin plass å få til det vedtaket. Vi beklager sterkt at det nå blir opphevet med stemmene til de partiene som opprinnelig var med på å fatte vedtaket.

Bård Hoksrud (FrP) [11:39:00]: At Arbeiderpartiet ser på bilen som en melkeku, er ingen overraskelse. Finansministeren fikk, da han var statsminister, folk til å kjøpe dieselbil. Og da folk hadde kjøpt dieselbil, satte man opp avgiftene slik at folk skulle betale enda mer avgifter. Senterpartiet, som også med partilederen flyr rundt og snakker om bompenger, snakker om avgifter, og sier at han er glad i dieselbilen og andre biler, sørger nå for at bilistene skal betale 450 mill. kr ekstra i bompenger fordi man altså inngår et forlik. Man kutter i det tilskuddet som lå inne for å redusere bompengene rundt omkring i landet. Dette viser avgiftsiveren til disse partiene, og at de i realiteten egentlig synes det er helt greit. Da må man slutte å klage på andre når man egentlig er mest glad i å sørge for at denne typen avgifter, skattleggingen av bilistene, er det man er mest glad i.

Og det er ikke nok med det. I fjor økte man engangsavgiften med 20 000 kr på varebiler, så økte man med 20 000 kr i budsjettet for 2026, og så klarer man jammen meg å foreslå en økning på 15 000 kr i revidert nasjonalbudsjett også! Det betyr altså at avgiften på en diesel varebil i løpet av halvannet år øker med 55 000 kr, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet gladelig er med på turen.

I tillegg er det slik at de andre partiene som er samarbeidspartier på den røde siden, som er opptatt av at vi må redusere utslipp, de har altså ikke vært med på å sørge for at man kan få lov til å kjøre en elvarebil med henger bak hvis man bare har B- og B1-lappen. Det er nesten så man ikke tror det er sant, men det er altså fordi bilen veier litt mer. Og fordi bilen veier litt mer, skal man ikke få lov til å ha henger bak, for det har man ikke lov til ifølge regelverket. Dette kunne man fikset enkelt og greit. Derfor har vi fremmet et representantforslag i dag. Det blir spennende å se om flertallet er opptatt av at man skal få flere elvarebiler på veiene, eller om man egentlig er mest opptatt av at man skal fortsette å oppleve, som jeg tror mange opplever der ute, at man driver med litt landeveisrøveri på bilistenes bekostning.

Det er bare å se. I mitt hjemfylke ser vi at det nå kommer bompenger både her og der, og det ligger an til nye bompenger som bare gjør at det blir enda verre og dyrere for bilistene. Det skjer i god forening mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de andre rødgrønne partiene på bilistenes bekostning.

Når det gjelder Sollihøgda, som vi har et vedtak i denne sal om at de som bor der skal slippe å betale på den veien de ikke bruker, ja selv der skal statsråden fortsette å utrede. Vi trenger ikke utredning, vi trenger handling.

Tom Staahle (FrP) [11:42:19]: Vi skal fortsette lite grann med et bilrelatert tema. Under debatten om drivstoffavgiftene i mars var Arbeiderpartiet tydelig i sin motstand mot å kutte dem. Arbeiderpartiets Tuva Moflag ville heller invitere Stortinget til å be regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Moflag snakket også om at Arbeiderpartiet tidligere hadde vist at de kunne lage kraftfulle tiltak som hjelper folks økonomi innenfor en ansvarlig ramme.

De kraftfulle tiltakene har uteblitt, som så mange av Arbeiderpartiets løfter den siste tiden. I det rød-grønne budsjettforslaget er det ingen sterke eller nye tiltak mot dyrtiden. Det er ingen avgiftslettelser for folk som sliter med høye matvare- og drivstoffpriser.

I Sverige har de redusert matmomsen. I Danmark er tilsvarende grep på vei. I Norge velger regjeringen å fokusere på å innføre nye avgifter for å finansiere feilslått politikk. Vi har altså fått en rapport fra Riksrevisjonen som dokumenterer og understreker at det offentlige sløseriet ikke har noen grenser.

Dette budsjettet viser den grunnleggende forskjellen mellom de rød-grønne partiene og Fremskrittspartiet. Mens regjeringen vedtar et prissjokk på drivstoff og diskuterer nye avgifter på både klær og elektronikk, ønsker Fremskrittspartiet å gi folk mer å rutte med ved å redusere skattene og avgiftene.

Vi vet at det finnes et alternativ. I vårt alternative budsjett halverer vi matmomsen, vi viderefører drivstoffavgiftene ut året, vi reduserer bilavgiftene, og vi reduserer boligskatten på primærboliger. Vi styrker sykehusene og bruker mer av den private kapasiteten for å få ned helsekøene. Vi setter av mer penger til politiet for å rekruttere og beholde politifolk, og vi styrker PST, i en tid der vi opplever økt kriminalitet og mer uro. Vi øker investeringene i riksveiene og reduserer bompengene, slik at folk og bedrifter kan reise effektivt og billig. Vi gjør dette fordi Stortingets grunnleggende ansvar er å ivareta folk og næringsliv i Norge. Det ansvaret tar Fremskrittspartiet på alvor, ved å prioritere å bruke midlene og ressursene på dem vi er satt til å tjene.

Oda Indgaard (MDG) [11:44:48]: Mens høyresiden og Senterpartiet har møtt økte oljepriser med avgiftskutt som forhindrer nødvendig klimaomstilling, møter vi i Miljøpartiet De Grønne det med mer omfordeling og mer omstilling. Jeg skal nå snakke om vårt forslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen. Sammenhengen mellom inntekt og klimagassutslipp er utrolig godt dokumentert. Den rikeste promillen i Norge står for 22 ganger så store utslipp som de 50 pst. med lavest inntekt. Å tro at å kutte i avgifter ikke er en massiv lettelse til de rikeste, er blindt. Regjeringens egne tall viser at de rikeste sitter igjen med mest.

Istedenfor å gi avgiftskutt til dem som forbruker mest, bør vi dele ut inntektene fra klimaavgifter til befolkningen. Da kanadiske myndigheter innførte en sånn ordning, fikk åtte av ti familier mer tilbake i klimabelønning enn de betalte. Det betyr at de fattigste får igjen langt mer enn det de betaler i avgifter, og at de rikeste fortsatt skal betale for overforbruket sitt – at forurenser betaler. Det betyr sosial omfordeling, og det betyr at insentivet til å kutte i utslipp fortsatt ligger fast.

Det har blitt en gjenganger å dytte de fattigste foran seg i kampen mot klimatiltak, men det hjelper ikke de fattigste at millionærene våre kan forurense billig. Vi kan gi dem med minst, bedre råd, uten å gjøre forurensning billig. Å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter vil gagne de fattigste med lavt forbruk, men det vil også gagne klimaet. Det må bli betydelig dyrere å forurense, og det fort. Vi ser hyppigere ekstremvær og hetebølger hjemme i Norge og i verden. Ingenting er mer usolidarisk enn å se vekk fra den eskalerende klimakrisen.

Finansministeren peker i sitt svar til komiteen på at staten ikke har et system for å betale ut kontanter til befolkningen. Det svarer altså finansministeren nesten halvannet år etter at regjeringen annonserte norgespris, til den nette sum av 21 mrd. kr i året – en ordning som beviselig fjerner insentiver til både energisparing og utbygging av mindre solcelleanlegg og annen strømproduksjon. Det svarer finansministeren tre måneder etter at Stortinget vedtok en hastenedsettelse av drivstoffavgifter på grunn av ustabilitet i verden. Ved begge tilfeller kunne det helt reelle og ødeleggende kostnadssjokket for folk vært løst på en bedre måte for både omfordeling og klimakutt, med kontantutbetalinger. Da virker det naivt og passivt bare å lene seg tilbake og si at staten ikke har systemene klare. På den måten rigger ikke regjeringen seg for verken trygg styring eller nødvendig omstilling.

Miljøavgifter er av natur midlertidige. Vi har miljøavgifter fordi vi skal slutte med forurensning. Provenyet fra de avgiftene bør ikke gå til å finansiere varige utgifter over statsbudsjettet. Vi bør bruke dem til å omfordele fra dem som forbruker mye, til dem som forbruker lite.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:48:09]: I går vedtok Stortinget noe man vanligvis ikke gjør så ofte. Av og til er det veldig nødvendig, og det var det i går. Det ble altså fattet et daddelvedtak mot regjeringen – sterk kritikk av regjeringen for deres håndtering av ressurssituasjonen til PST. Vi fikk en riksrevisjonsrapport som viser at PST ikke har vært satt tilstrekkelig i stand til å håndtere kontraterror og kontraetterretning, og det i en tid hvor sikkerheten aldri har vært mer utfordret – ikke siden andre verdenskrig.

Man skulle tro at regjeringen – og for så vidt også samarbeidspartiene – i den situasjonen ville gå sammen om å styrke PST langt utover de nominelle beløpene som ligger til grunn for sakens behandling i dag. Det er et sterkt behov for å styrke PST. Det handler til syvende og sist om vår evne til å ivareta sikkerheten til norske borgere, hva gjelder både spionasje og etterretning mot Norge etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Det handler om det å bekjempe terror, men også om andre områder hvor PST har særdeles viktige oppgaver. I den situasjonen har ikke regjeringen i revidert funnet det nødvendig å stille opp og sørge for at man får de nødvendige midlene for å kunne bygge opp den grunnbemanningen som Riksrevisjonen påpeker er nødvendig.

Fremskrittspartiet har i vårt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslått å legge inn 100 mill. kr ekstra for å styrke grunnbemanningen – ikke den typen opp-og-ned-, prosjektbaserte bevilgning som regjeringen har drevet med siden 2021. Grunnbevilgningen må opp, flere ansatte må på plass, og man må sørge for at man er i stand til å håndtere de oppgavene som selvfølgelig er blitt mye større etter 2022, som PST er satt til å håndtere.

Det er illevarslende at regjeringen ikke gjør nok. Det er illevarslende at regjeringen på tross av den sterke kritikken som har kommet fra Riksrevisjonen, og som nå er vedtatt av Stortinget, ikke gjør tilstrekkelig. Forventningen må være at det kommer veldig tydelige styrkinger i forbindelse med statsbudsjettet neste år. Så langt har ikke regjeringen gjort jobben sin, og dessverre ser det heller ikke ut som man følger opp i revidert nasjonalbudsjett.

Henrik Asheim (H) [11:51:18]: Nå ser jeg at også komitélederen har tegnet seg. Det er ofte et signal om at debatten går mot slutten.

Debatten har nå pågått en stund, og det er litt slående hvor stor kontrast det kan være mellom innleggene, i hvordan man beskriver Norge. Jeg tror vi må være ærlig og si at Norge er et veldig godt land å bo i. Uansett om man er i posisjon eller opposisjon, er Norge et av verdens beste land å leve i. Vi har høy tillit til hverandre. Det er et trygt land, også for minoriteter. Vi er nå i en situasjon hvor vi har samlet oss rundt det norske flagget og heier på VM-laget vårt, men også hvor prideflagget henger i hele landet og gir trygghet for ulike grupper i samfunnet. Vi har i det store og hele et godt velferdssamfunn. Selvfølgelig er det noen mangler, men det er også godt.

Samtidig er det noen mørke skyer i horisonten, og det er noe vi som land og som storting må være bevisst på at vi er nødt til å endre. Vi har altfor mange mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, og langt flere enn i land som ligner på oss, går på helserelaterte ytelser. Det bør vi få gjort noe med og få flere tilbake i jobb. Vi er et av de landene i verden som bruker mest penger på skolen per elev, men resultatene går nedover. Det betyr først og fremst at barn som kommer inn i skolen, ikke får det grunnlaget de trenger for komme videre i livet, få en jobb og en utdanning. Vi bruker altså stadig mer penger uten at resultatene blir mye bedre.

Representanten Røed fra Arbeiderpartiet omtalte dette som bare å ramse opp funn i en OECD-rapport. Det er det naturligvis ikke. For det landet jeg beskrev innledningsvis, som er et godt land, er det en forutsetning at hvis våre barn og barnebarn skal få de samme mulighetene, er vi nødt til å justere kursen når vi ser at noe ikke fungerer godt nok.

En av de store utfordringene vi har, er at vi kommer til å måtte prioritere pengene hardere. Vi kommer til å få økte utgifter, både til pensjoner og ikke minst til å ruste opp forsvaret vårt, og det betyr at politikerne ikke bare kan legge på litt mer hele tiden. Jeg har merket meg at jeg tror både Høyre og andre partier i den borgerlige opposisjonen kanskje traff en nerve da vi begynte å spørre hvorfor man bare la på 5 mrd. kr oljekroner ekstra for å få budsjettet til å gå opp.

Selvfølgelig har det noe å si. I ett enkelt revidert budsjett er ikke 5 mrd. kr forskjellen på himmel og helvete, men det har noe å si over tid hvis man ved hvert eneste kryss, hvert eneste budsjettforlik ender opp med å bruke litt mer penger for å få nok stemmer i stortingssalen.

Høyre har lagt frem et helhetlig alternativ til revidert nasjonalbudsjett. Det er til og med en revidering av et budsjett vi ikke var for. Der tar vi oljepengebruken ned – ikke med 5 mrd. kr, som i forliket, men med 7,5 mrd. kr. Det er fordi det nå er viktig å vise en kursendring som gjør at vi kan få mer ut av pengene, ikke bare legge på mer penger hele tiden.

Marthe Hammer (SV) [11:54:33]: Eg teiknar meg ein gong til fordi det er to område i dette budsjettet som fortener å bli nemnde om igjen, for det er så viktig for dei det gjeld. Det er auken i minstepensjonen og at vi reverserer kuttet for dei uføre.

Den 1. mai i fjor fekk vi den største auken i minstepensjonen på over ti år, etter at SV hadde forhandla det inn i statsbudsjettet for 2025. I revidert statsbudsjett fortset vi denne satsinga. No aukar minstepensjonen med 8 000 kr, og denne gongen er det ikkje berre for dei einslege – det er også for gifte og sambuande.

Mange minstepensjonistar har ei inntekt som er under fattigdomsgrensa totalt. Med dei 6 000 kr som kom i fjor, og dei 8 000 kr som kom no, gjer vi eit løft for folk og for lommeboka i ei tid der alt blir dyrare.

Til sist: Eg er glad for at vi har fiksa det uverdige og overraskande kuttet for uføre og sambuande. Det skulle berre mangle.

Tuva Moflag (A) [11:56:02]: Det er kraftfulle tiltak i dette budsjettet og i budsjettforliket om revidert budsjett. Norgespris på strøm sikres fortsatt i revideringen av dette budsjettet. Minstepensjonen får en historisk økning, og kollektivprisene settes ned. Dette kommer på toppen av det vi ble enige om før jul. Det er de rød-grønne partiene som har sørget for at barnetrygden nå er nesten dobbelt så høy som barnehageprisen.

Med disse punktene vil jeg benytte anledningen til å takke samarbeidspartiene for det gode og konstruktive samarbeidet vi har hatt de siste ukene for å komme fram til dette resultatet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke hele finanskomiteen for samarbeidet det siste året. Vi har gode og effektive møter. Det satser jeg på at vi skal fortsette med også i neste sesjon.

Etter dagens debatt må jeg komme med noen bekjennelser. Jeg elsker Sverige, og jeg elsker bilen min, selv om jeg tok toget i dag. Aller mest elsker jeg Norge, og jeg er veldig optimistisk for det de rød-grønne partiene skal få til sammen de neste årene. Til dem fra Stad som er på besøk og sitter på galleriet i dag: Jeg skal nok lære meg å elske skipstunnelen også.