Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:29:49] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken.

Prop. 92 S for 2025–2026 omhandler reindriftsavtalen 2026/2027, inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund den 17. februar 2026. Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen, inneværende avtale, forhandlingene og innholdet i reindriftsavtalen 2026/2027. Proposisjonen gjør rede for utviklingen i reindriften og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift.

Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste redskapet for å følge opp målsettingene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

Partene er kommet til enighet om en ramme for reindriftsavtalen på 275 mill. kr. Det er en økning på 25 mill. kr i forhold til inneværende avtale. Hovedprioriteringene er økt lønnsomhet og produksjon, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, direkte tilskudd, klimatilpasning, beredskap og ivaretakelse av reindriftens arealer. Hovedprioriteringene skal styrke rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet.

De direkte tilskuddene øker totalt med 13 mill. kr. Kalveslaktetilskuddet får den største økningen, for å stimulere til økt uttak av kalv, med en økning av satsen på 60 kr, fra 740 kr til 800 kr. Kvalitetstilskuddet øker også fra 100 kr til 160 kr, for å stimulere til kalveslakt av god kvalitet.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 55,9 mill. kr til produksjonspremie. Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Avtalepartene er også enige om at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise i 45 dager før det innvilges ekstraordinært tilskudd, mot 30 dager i fjorårets avtale.

Distriktstilskuddet økes med 2,9 mill. kr, og beredskapsfondet økes med 5 mill. kr, til 20 mill. kr i år. Økningen av distriktstilskuddet og beredskapsfondet er en betydelig styrking av beredskapen for reindriften.

Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak økes fra 3 mill. kr til 4 mill. kr, og ordningen rendyrkes til å gjelde konflikter mellom reindrift og det øvrige landbruket.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører og styrker arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og ikke minst påpeke viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.

Jeg tar opp de forslagene FrP har alene og sammen med andre.

Solveig Vitanza (A) [10:32:59]: Takk til saksordføreren for en god gjennomgang av de viktigste punktene i den inngåtte avtalen.

Reindriften er en viktig næring og en sentral del av det samiske kulturgrunnlaget. Den bidrar til verdiskaping, sysselsetting og bosetting i store deler av landet. I år er det faktisk 50 år siden hovedavtalen for reindriftsnæringen først ble inngått. Den la grunnlaget for et forpliktende rammeverk for samarbeidet mellom staten og reindriftsnæringen.

Arbeiderpartiet er fornøyd med at staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund også i år har kommet fram til en enighet om reindriftsavtalen. Avtalen styrker næringens rammevilkår og bidrar til å utvikle en bærekraftig og framtidsrettet videreutvikling av reindriften. Den inngåtte avtalen gir en økning på 25 mill. kr fra inneværende avtale. Siden 2021 har regjeringen styrket reindriften med over 110 mill. kr.

I en urolig tid er beredskap viktigere enn på lenge. For Arbeiderpartiet handler beredskap også om matsikkerhet. Reindriften spiller en viktig rolle i den sammenhengen. Næringen utnytter store beiteområder som ikke egner seg for annen matproduksjon, og omsetter naturressurser til mat av høy kvalitet. Det styrker den nasjonale matberedskapen, og det er derfor viktig å legge til rette for en aktiv og lønnsom reindrift også for framtiden.

I avtalen er det en prioritering av de direkte tilskuddsordningene som støtter opp om de reineierne som har som målsetting å øke produksjonen og verdiskapingen. De direkte tilskuddene økes med i overkant av 13 mill. kr. Disse tilskuddene er produksjonsavhengige og skal stimulere til økt slakteuttak.

Avtalen styrker også kompetanseutviklingen i næringen. Fagbrevordningen styrkes, og avtalepartene øker satsene for det særskilte ungdomstilskuddet fra 40 000 kr til 65 000 kr. I tillegg legger avtalepartene til rette for at NRLs ungdomsorganisasjon skal styrke sin aktivitet for reindriftsungdommen. Dette er tiltak som er viktige for framtidens rekruttering.

Reindriften står overfor betydelige utfordringer som følge av klimaendringene. Hyppige perioder med mildvær og påfølgende isdannelser kan føre til alvorlig beitekrise. Slike situasjoner kan få store konsekvenser både for dyrevelferden og for næringsutøvernes økonomi.

En vesentlig del av rammeøkningen i årets avtale er knyttet til etableringen av beredskapsfond som skal bistå reindriften i møte med klimaendringene og håndtering av beitekriser. Det skal også etableres en arbeidsgruppe som skal identifisere konkrete tiltak for klimatilpasninger i reindriften. I tillegg prioriteres forskning på klimaendringenes konsekvenser for næringen.

Alt i alt kombinerer årets avtale viktige mål om beredskap, matsikkerhet, klimatilpasning og verdiskaping. Dette mener Arbeiderpartiet er en god og framtidsrettet innretning for reindriftspolitikken.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:36:19]: Reindrifta er ei viktig næring. Det er òg mykje meir enn ei næring. Reindrifta har ei heilt sentral betydning som berar av samisk kultur, språk og tradisjonell kunnskap.

Reindrifta er som sagt ikkje berre ei næring, men òg ein grunnleggjande del av det materielle og kulturelle grunnlaget for samisk samfunnsliv. Taus kunnskap blir overført frå generasjon til generasjon og er avhengig av rammevilkår som sikrar at dette er mogleg. Reindrifta har førstehandskunnskap både om berekraftig ressursutnytting, og om korleis ein tilpassar seg omgjevnadene. Dette har stor overføringsverdi for storsamfunnet i dei omstillingane me må gjera i møte med klima- og naturkrisa.

I tillegg bidrar reindrifta til nasjonal beredskap og matsikkerheit. I ei tid som er prega av klimaendringar, geopolitisk uro og auka merksemd om sjølvforsyning, er det viktig å oppretthalda og styrkja naturbaserte næringar som byggjer på lokal ressursutnytting og tradisjonell kunnskap om bruk av utmarksressursar. Reinkjøt representerer kortreist matproduksjon med lågt klimaavtrykk og høg kvalitet.

Ei levande reindrift bidrar til busetjing, arbeidsplassar og verdiskaping i store delar av Distrikts-Noreg. Reindrifta skaper sysselsetjing, både direkte og indirekte, gjennom slakting, foredling, transport, kunsthandverk, reiseliv og andre tilknytte næringar. Satsing på reindrifta er difor òg viktig distriktspolitikk. Det er òg difor SV ikkje er einig med høgrepartia, som vil at reindrifta skal utviklast til å bli meir «markedsorientert», som det står i merknadene. Det vil vera å pressa reindrifta inn i ein liten boks som ikkje har rom for dei ulike verdiane som reindrifta er berar av.

SV vil òg understreka kor viktig det er å sikra arealgrunnlaget for reindrifta. Aukande arealpress gjennom kraftutbygging, gruvedrift, hyttebygging og anna utbygging utfordrar berekrafta i næringa og dermed òg grunnlaget for samisk kulturutøving. Det er difor nødvendig med ein politikk som i større grad ivaretek rettane og dei langsiktige rammevilkåra i reindrifta.

Geir Pollestad (Sp) [10:39:15]: Det er veldig bra at landbruket har sin forhandlingsrett. Jordbruket har sin jordbruksavtale, reindrifta har sin reindriftsavtale – fordi dette er to næringar som skil seg litt frå ordinær næringsverksemd. Landbruk handlar, som namnet seier, om bruk av land, det handlar om bruk av areal. Det er òg ei næring som er avhengig av vêret og av klimaet – forhold som den enkelte næringsutøvaren ikkje sjølv kan påverka. Reindrifta er òg ei kulturberande næring som er spesielt viktig for det samiske i Noreg.

Forhandlingsretten er viktig for Senterpartiet. Eg registrerer at i denne innstillinga er Framstegspartiet det partiet som vel å ikkje respektera forhandlingsretten som Stortinget har gjeve næringa. Høgre er for forhandlingsretten for reindrifta, men ikkje for jordbruket, så det er jo ein interessant nyanse der òg. Ein konsekvens av å støtta forhandlingsretten er at når det er inngått ein avtale, då støttar me han.

Det er positivt at den økonomiske ramma er auka, og innretninga har òg veldig mange positive trekk. Det er kanskje ikkje alt Senterpartiet er hundre prosent einig i, men det er heller ikkje poenget, for når reindrifta har ein rett til å forhandla, ja, då skal ein kontrollera om dette i tråd med dei føringane som Stortinget har gjeve for næringa. Det meiner eg at årets reindriftsavtale er, difor støttar me han.

Det vert ofte peikt på arealkonfliktar, og det er ingen tvil om at det er ei reell problemstilling for reindrifta, men samtidig er det sånn at dei partia som er mest opptekne av arealkonfliktane, er dei som er mest opptekne av å ta vare på rovdyra. Det er etter Senterpartiet sitt syn viktig at på dei areala der det vert utøvd reindrift, må ein ha ein betydeleg strengare rovdyrpolitikk enn det ein har i dag. Det er ille å sjå at Stortinget ikkje evnar å gjera noko med dei tapa ein har til ørn, og dei dyrelidingane som ørna forårsakar – at Stortinget sit stille og ser på det. Difor er Senterpartiet med på eit forslag i dag som peiker på rovdyrproblematikken, og at me løftar han høgare. Ønskjer ein å ha ei samisk reindriftsnæring, ja, då må ein òg vera villig til å sjå på forvaltinga av ørnebestanden vår.

Erlend Larsen (H) [10:42:32]: Representanten Pollestad forsøker å skape et poeng om at man kun støtter forhandlingsretten ved å støtte en avtale, enten det er reindriftsavtale eller jordbruksavtale. Det er fullstendig feil. Man støtter ikke en avtale som innehar elementer som man som parti ikke støtter. Det handler ikke om at man da samtidig ikke støtter forhandlingsretten. Det er to vesentlig forskjellige ting. Det vet Pollestad også, men det var vel et enkelt forsøk på å finte ut oss andre.

Høyre støtter reindriftsavtalen, og vi mener den er et viktig redskap for å nå målene innenfor reindriftspolitikken. Reindrift har lange tradisjoner og er en viktig del av næring og befolkning i store deler av Norge. Hovedprioriteringene for avtalen er økt lønnsomhet og produksjon, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget for direkte tilskudd, klimatilpasning og beredskap og ivaretakelse av reindriftens arealer. Dette er alle gode og viktige målsettinger, men det er grunn til å spørre om avtalen de siste årene har bidratt til å bevege oss tydelig i retning av å nå disse målene. Vi støtter reindriftsavtalen likevel.

Reindriftsavtalen har mer enn doblet seg i antall kroner i løpet av noen få år, uten at resultatene og beveget seg like tydelig. Det er grunn til å merke seg at en stadig større andel av reindriftens inntekt kommer fra staten på en eller annen måte. Det bør være et mål at reindriften i større grad har inntekt fra hva de faktisk produserer. Det må lønne seg å slakte og selge rein, ikke at det skal være spesielt mange av dem. I perioden fra 1970 til 2019 ble antall dyr omtrent fordoblet. Det går hardt ut over beitegrunnlaget.

Det er positivt at avtalens hovedprioriteringer peker på økt lønnsomhet i produksjon samt et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, men det gjenspeiles dessverre i liten grad i den inngåtte avtalen. Vi ser at utviklingen i stor grad går i motsatt retning.

Vi i Høyre mener at tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og produksjonsbaserte inntekter, må prioriteres i større grad enn denne avtalen legger opp til. Reindriftsavtalen må være innrettet slik at det er et rimelig forhold mellom antall rein og beiteressursene. I enkelte områder er det et stort press på jorden dyrene skal leve av. Det fører noen steder til konflikt mellom reineiere og bønder som forsøker å drifte med ordinært jordbruk. Jeg håper neste års reindriftsavtale i større grad gjenspeiler dette.

Høyre vil stemme for Fremskrittspartiets forslag nr. 5, så er det nevnt.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [10:45:10]: Den norske samfunnsmodellen er bygd på samarbeid. I fjor var det 90-årsjubileum for hovedavtalen for arbeidslivet, det var 75-årsjubileum for hovedavtalen for jordbruket, og i år er det 50-årsjubileum for hovedavtalen for reindriften. Alle disse er bygd på det samme prinsippet, nemlig at det er medlemmer i demokratiske organisasjoner som kan være med og samarbeide for å legge et grunnlag for de vedtak som til sjuende og sist fattes bl.a. av Stortinget.

Det er få, om kanskje ikke noen, andre land i verden som har disse systemene innen landbruket. De er svært verdifulle, for vi kommer mye tettere på reindriften som næring, som er dagens tema, og vi kan bidra til å finne kloke løsninger som både er i tråd med det Stortinget ønsker, og som gjør at det er mulig å drive med reindrift i et evighetsperspektiv.

Denne regjeringen har prioritert nettopp reindriftsavtalen over statsbudsjettene. Avtalen som ble inngått 17. februar i år, ga en ytterligere økning på 25 mill. kr, til nå totalt 275 mill. kr. På fredag hadde jeg gleden av å være i Namsos for å markere både 50-årsjubileet og den inngåtte reindriftsavtalen for i år. Årets avtale bidrar til å løfte opp produksjon, lønnsomhet og et bærekraftig reintall.

Det er en ambisjon om å øke slakteuttaket for å nå de felles målene vi har satt i reindriftspolitikken. Det betyr at de direkte tilskuddene til reindriften er den største delen av avtalen, og det er tilskudd som premierer produksjon og støtter opp om dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Vi prioriterer videre det forhold at reindriften er en familiebasert næring, og at kunnskapsoverføring mellom generasjoner er viktig.

I tråd med den helhetlige politikken Arbeiderparti-regjeringen fører for unge folk inn i praktiske yrker, har vi her, sammen med reindriften, særskilt styrket fagbrevordningen i årets avtale. Det er jeg veldig stolt over, og det at vi styrker ungdomstilskuddet, som gjør at de mange unge folkene som nå ønsker seg inn i næringen, både får en god start og kan overføre kunnskap mellom ulike reindriftsområder. Jeg vil også berømme ungdommen i Norske Reindriftssamers Landsforbund, som jobber veldig tett og godt opp mot meg som landbruks- og matminister.

Vi har et godt stykke arbeid som er gjort, og hovedavtalen gir grunn til å feire.

Truls Gihlemoen (FrP) [10:58:50]: Reindriften er en av våre eldste næringer. Den er en viktig kultur- og tradisjonsbærer og bidrar til bosetting og verdiskaping i store deler av landet. Men reindriften er truet av tap til rovvilt. For reindriftsutøveren betyr rovvilttap tapte inntekter, tapte produksjonsdyr, tapte kalver og store ekstra kostnader. Det betyr merarbeid, mer overvåking og mindre frihet til å drive næringen på en måte som er faglig og økonomisk forsvarlig. Når en simle blir tatt av rovvilt, forsvinner litt av framtidig produksjon, og når kalver tas av ørn eller andre rovdyr, forsvinner grunnlaget for neste generasjons drift. Konsekvensen er at stadig større deler av beitegrunnlaget i praksis blir utilgjengelig. Reindriftsutøvere tvinges til å tilpasse seg rovviltet istedenfor at rovviltforvaltningen tar hensyn til at det faktisk drives næringsvirksomhet i disse områdene.

Fremskrittspartiet mener denne utviklingen er alvorlig. Dersom tapene fortsetter på dagens nivå over tid, vil det true både lønnsomhet og bærekraft i næringen. Dagens bestandsmål er fastsatt uten tilstrekkelig hensyn til de belastningene som påføres reindriften. Resultatet er at næringsutøvere år etter år må bære kostnadene og belastningen for en politikk som de selv har liten innflytelse over.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å gjennomgå bestandsmålene for rovvilt i reindriftsområdene. Målet må være å redusere bestandene og bringe dem ned på et nivå som gjør det mulig å opprettholde en levedyktig reindrift. Vurderingen av bestandsmålene må ta utgangspunkt i den faktiske situasjonen på bakken. Dersom rovviltbestandene er så store at det over tid undergraver næringens eksistensgrunnlag, er det et tydelig signal om at balansen mellom rovviltvern og næringsutøvelse er kommet ut av kurs.

God rovviltforvaltning krever god balanse og respekt for forvaltningen og betinger at vi tar vare på menneskene som lever av og med naturen. Vi kan ikke ha en situasjon der målet er å bevare både rovvilt og reindrift, men der resultatet i praksis er at reindriften må vike. Fremskrittspartiet vil ha en rovviltpolitikk som setter beitenæringen først i prioriterte beiteområder. Derfor fremmer vi forslag om å gjennomgå bestandsmålene i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene. Det er helt nødvendig for å sikre framtiden til reindriften.

Lars Haltbrekken (SV) [11:01:31]: I helgen var landbruks- og matministeren på landsmøtet i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Her skrøt han, med rette, av reindriftsungdommen. Dette er ungdommen som skal føre reindriften videre, og er det et sted man virkelig må tenke i generasjoner framover, er det i reindriften. Skal vi sikre at ungdom blir reindriftsutøvere, må vi legge til rette for at de kan bli lærlinger og ta fagbrev.

Det er nå ordinært 30 læreplasser i reindriften i hele Sápmi, hvorav 23 er med lønn. Akkurat nå er det 47 lærlinger fordi man har brukt av tidligere tiders overskudd, men ikke alle av disse får lønn. I år er det kun fire nye som får plass som lærling fra høsten av, og det står ti i kø. Mange står dermed uten tilbud om lærlingplass.

Skal vi sikre reindriftens framtid, må fagbrevordningen styrkes. Andre bedrifter – som et bakeri eller en restaurant – kan øke produksjonen sin for å betale ut lønn til lærlingene sine. I tillegg får de en økonomisk støtte. Dette kan ikke reindriften gjøre. De har begrensninger på hvor mange rein de kan ha i en sidaandel. De kan ikke bare øke kjøttproduksjonen for å betale ut lønn til sin læring. Det har staten bestemt. Derfor går lønnen til reindriftslærlinger gjennom opplæringskontoret, og pengene kommer via reindriftsavtalen. Det er dermed statens og regjeringens ansvar at lærlinger i reindriften får lønn.

I årets reindriftsavtale er man enig om å styrke fagbrevordningen og åpne for at Opplæringskontoret for reindrift og duodji skal kunne etablere en hospitantordning for lærlinger, men fortsatt mangler det penger for å sikre fagbrev til framtidens reindriftsutøvere. I reindriftsavtalen vi behandler nå, settes det av 1 mill. kr ekstra til fagbrevordningen – totalt 5 mill. kr – men økningen på 1 mill. kr går til å administrere hospitantordningen, ikke til å øke antallet lærlingplasser. Når kun fire nye får tilbud om betalt lærlingplass fra høsten av og ti står i kø, sier det seg selv at det brukes for lite penger på denne ordningen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil han gjøre for at flere reindriftsungdommer får mulighet til å ta fagbrev og betalt for lærlingtiden? I dag er det stor fare for at mange blir stående igjen på perrongen, og livet til ungdommene kan ikke vente på det. Er det mulighet for en akuttløsning der opplæringskontoret får ekstramidler i høst for å lønne de lærlingene som ikke mottar lønn?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:04:53]: I år vil jeg igjen utbringe store gratulasjoner til reindriftsnæringen, men jeg burde kanskje heller kondolere. Aldri før har reindriftsnæringen vært så subsidiert som nå. Reindriftsavtalen har de siste syv årene økt med formidable 151,9 mill. kr – til årets historiske tilskudd på 275 mill. kr. Det er fantastisk når man tar utgangspunkt i at det er en næring bestående av kun 958 årsverk. Man kan nå vurdere å direkteansette reindriftsnæringen i staten.

I totalregnskapet for reindriftsnæringen – regnskap 2024 og budsjett 2025 – framgår det at sum for inntekter i reindriften i 2024 totalt var på 582,1 mill. kr. Det er fordelt på produksjonsbaserte inntekter på 225 mill. kr, statstilskudd på 191 mill. kr og erstatninger på 166 mill. kr.

Målet er å videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå målet. Det er også viktig at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå de målene. Det virker heller å være en politisk villet handling å gjøre denne viktige næringen og kulturbæreren mer og mer tilskuddsavhengig framfor å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at det legges opp til så betydelige økninger i tilskudd, som vil gjøre reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd.

Reindriftsnæringen er en arealavhengig næring. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur- og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er doblet fra 1970 og fram til 2019. Vi kan i stor grad konkludere med at den største økningen i reintallet er reindriftens største utfordring.

I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det som er bærekraftig. Med de siste års gjentatte beitekriser er det tvingende nødvendig å gjøre nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene. I store deler av Finnmark er naturen såpass nedbeitet at den framstår som arktisk ørken. Man burde vurdert å rødliste reinlav.

Det er dessverre ikke politisk vilje i denne salen til å gjøre de nødvendige grepene, så for hvert år som går, blir reindriften mindre og mindre økologisk bærekraftig og mindre og mindre økonomisk bærekraftig. Den vil som følge av det over tid også miste sin kulturelle bærekraft.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:08:08]: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Haltbrekken. Jeg opplever at Arbeiderparti-regjeringen, SV og det rød-grønne laget på Stortinget har samme prioritering av fagbrev og lærlinger, både i denne konkrete saken og generelt. Det er derfor vi sammen med næringen har prioritert ungdommen i denne avtalen, egentlig gjennom tre satsinger. Det ene er det vi nå har vært innom: fagbrevsatsingen. I tillegg har vi satt av ekstra midler til NRLU, som er ungdomsorganisasjonen til Norske Reindriftsamers Landsforbund. Vi har også økt ungdomstilskuddet.

Det positive i det som ligger i Haltbrekkens spørsmål, er at det innenfor reindriften er mange som ønsker å overta. Det viser at ungdomsprofilen i avtalen er høyst nødvendig og riktig. Jeg ønsker som statsråd å følge opp dette arbeidet videre. Jeg har hatt et godt møte med ungdomsutvalget til reindriften, og noe som gjør meg glad, er viljen blant ungdommen til å lære av hverandre på tvers av landsdeler. Årets unge reindriftsutøver f.eks. representerer den sørsamiske delen av reindriften og er en utøver som viser betydningen av å lære av hverandre og bygge bru, både internt i næringen og mellom andre primærnæringer.