Solveig Vik (A) [15:10:15] (ordfører for saken): Saken vi nå skal behandle, gjelder et representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel. Forslagene omhandler bl.a. ressursgrunnlag, leteaktivitet, arealtilgang og rammevilkår for petroleumsvirksomheten. Bakgrunnen for forslagene er bl.a. forventninger om fallende produksjon på norsk sokkel over tid, spørsmål om tilgang på nye arealer og Norges rolle som en stabil leverandør av olje og gass til Europa i en tid preget av geopolitisk uro og økt fokus på energisikkerhet.

Petroleumsvirksomheten utgjør fortsatt en vesentlig del av norsk økonomi. Næringen er viktig for statlige inntekter, eksport, sysselsetting og aktivitet i store deler av norsk næringsliv. Samtidig vet vi at utviklingen på sokkelen har store ringvirkninger for leverandørindustrien og arbeidsplasser langs hele kysten.

Norge har over lang tid vært en stabil leverandør av olje og gass, men produksjonen er ventet å falle i årene som kommer, selv om det finnes betydelige gjenværende ressurser på norsk sokkel. Ifølge Sokkeldirektoratet er om lag halvparten av de samlede ressursene produsert. Det betyr også at det er store forventede ressurser som gjenstår.

Forslagene som er fremmet i denne saken, vil kunne ha store konsekvenser for hvordan staten opptrer i møte med selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel, og for den videre utviklingen av norsk petroleumspolitikk. Jeg er derfor glad for at Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å legge fram en petroleumsmelding senest i vårsesjonen 2027. Det gjør at vi får en mer helhetlig tilnærming til viktige spørsmål for Norges største næring enn det vi i dag vil ha mulighet til å gå inn på.

Stortinget skal til våren behandle de store og langsiktige spørsmålene knyttet til norsk petroleumspolitikk i en mer helhetlig sammenheng. Det gjelder spørsmål om arealpolitikk, rammevilkår, leteaktivitet, energisikkerhet og videre utvikling av norsk sokkel.

I dag er det ulike syn i komiteen på flere av forslagene som fremmes i saken, og det gjenspeiles også i innstillingen, der flertallet anbefaler at forslagene ikke vedtas.

Jeg ser fram til en god og engasjert debatt om norsk olje- og gasspolitikk.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [15:12:22]: Verden står i nok en stor energikrise, og vi lever i en urolig verden. Norge spiller en viktig rolle for europeisk energisikkerhet. Samtidig er det politisk bestemt at produksjonen på sokkelen skal falle markant ut på 2030-tallet, rett og slett fordi det ikke er nok vilje til å åpne nye områder.

Russiske oljesanksjoner lettes, og EU gjør investeringer i udemokratiske land i Midtøsten for å få mer gass. Hvis dagens situasjon fortsetter, vil jeg ikke bli overrasket om EU må gå tilbake på sitt mål om å stoppe med russisk gass fra høsten 2027.

Da Fremskrittspartiet sa ja til å støtte en ny petroleumsmelding, gjorde vi det for å bidra til å sette klimapartiene igjen på busstoppet, ikke for at vi skulle ha en ny hvilepute og at ingenting skulle skje for å gjøre det bedre for Norges viktigste næring. Nå vil Fremskrittspartiet starte det neste norske oljeeventyret.

Jeg blir svimmel av den uforutsigbarheten som har preget Norges viktigste næring gjennom Arbeiderpartiets regjeringsperiode, med nye negative endringer omtrent ved hvert eneste budsjett. Samtidig har det aldri vært færre oljeselskaper på norsk sokkel, verftene begynner å bli tomme, det er ingen nye oljekjemper som skal gå ut av verftene, og havvindsatsingen i Norge har feilet fullstendig.

Jeg er urolig for Vestlandet, for oljehovedstaden og for de over 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til Norges viktigste næring, for det virker fortsatt som om symbolsk klimapolitikk er viktigere enn velferdsstaten, energisikkerhet og ikke minst norske jobber.

I Storbritannia har vi sett hvor galt det kan gå, når det britiske arbeiderpartiet har fått skakkjøre oljenæringen. De har gått fra å være eksportør til å måtte importere fra Norge, selv om deres egen sokkel fortsatt har store muligheter – rett og slett fordi det noen mener er avgiftskåte politikere fra venstresiden, ville skatte i hjel næringen og stanse lisenser.

Det er et enormt paradoks: Når vi ser hvordan det lettes på russiske oljesanksjoner, og våre allierte bidrar til å putte rubler rett i Putins krigskasse, stritter Arbeiderpartiet imot å åpne flere områder og gjøre grep som vi vet langsiktig og kortsiktig har effekt for å få flere investeringer, økt utbygging og mer leting.

Fremskrittspartiet foreslår å åpne tidligere åpnede områder som har vært politisk stengt for oljeselskapene, og gjennomføre 26. konsesjonsrunde allerede i løpet av året. Da kan vi åpne deler av Nordland VI og Møreblokkene, for å nevne noe. FrP vil også konsekvensutrede resten av Nordland VI, Nordland VII, Troms II, Mørebanken og Barentshavet nord. Vi vil innføre en åpen-dør-politikk, slik at oljeselskapene ikke trenger å vente helt til TFO-annonsering. Det haster når oljeselskapene vil satse. Vi vil også fjerne CO₂-avgiften på sokkelen, og vi ønsker mer infrastruktur for gass i nord.

Vi vil bruke Petoro og Sokkeldirektoratet enda mer aktivt for å utvikle sokkelen, og vi vil forenkle og fjerne byråkrati og krav som fordyrer og gjør at det tar lengre tid å utvikle nye funn. Ikke minst mener vi det er på tide med en ny oljeaktivitetspakke når verftene er tomme, det er stor usikkerhet rundt Wisting, og kostnadene øker betydelig.

Jeg vil komme tilbake til resten i mitt neste innlegg. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Aleksander Stokkebø (H) [15:15:51]: Norsk olje og gass er en viktig motor i norsk økonomi, og slik skal det fortsette. Men for at vi skal lykkes framover, er vi helt avhengige av forutsigbarhet. Jevn tilgang til areal og rammevilkår som står seg over tid, er selve forutsetningen for å realisere det enorme potensialet som fortsatt finnes der ute. Høyre mener derfor at regjeringen i årene som kommer, må gjennomføre offensive TFO-runder og jevnlig nummererte konsesjonsrunder, og vi er derfor glade for Høyres gjennomslag for en ny, helhetlig petroleumsmelding.

I saken vi har til behandling nå, tar Høyre opp en rekke problemstillinger som må tas opp og avklares i denne petroleumsmeldingen. Først og fremst forventer vi at arealpolitikken blir en helt sentral del, og at regjeringen nå faktisk bereder grunnen for åpning av nye områder. Vi må også se på hvordan vi kan øke letevirksomheten, aktørmangfoldet og innovasjonstakten på sokkelen. Her vil Sokkeldirektoratet spille en nøkkelrolle og stimulere til mer aktivitet. Direktoratets kapasitet til å utforske og kartlegge sokkelen og innhente seismikk bør styrkes, og det gjelder ikke minst i mindre utforskede områder og områder som i dag ikke er åpnet.

Samtidig må vi gjennomgå regelverket for datainnsamling, bruk og deling, sånn at vi utnytter informasjonen vi har, på en best mulig måte. Og vi må jobbe videre med ulike områdeløsninger og konsepter for transport av gass fra Barentshavet, fordi gode løsninger for eksport på sikt vil bidra til mer leting og interesse for regionen.

Høyre mener også at petroleumsmeldingen bør utrede om det er behov for justeringer i Petoros kapasitet eller portefølje for å sikre aktive lisenspartnerskap og best mulig ressursutnyttelse.

Og til slutt må vi forenkle. Vi ber regjeringen om en full gjennomgang av prosesser, krav og rapporteringsplikter der målet er klart: å redusere byråkrati, kostnader og tidsbruk ved utbygging av infrastruktur, for vi vet at tid er en kritisk faktor for å sikre flere tiebacks og forlenget levetid på flest mulig felt. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Lars Haltbrekken (SV) [15:18:59]: Er det noe den siste tiden har vist oss nok engang, er det hvor sårbart vi som samfunn blir når vi er så fossilavhengige som vi er. Da blir vi sårbare for krig og elendighet. Vi blir sårbare for at deler av verden stenges. Vi blir sårbare for gale presidenter i USAs ville påfunn.

Forslagene fra Fremskrittspartiet er egnet til kun én ting: gjøre oss enda mer sårbare, enda mer avhengige av gale presidenters ville påfunn, diktaturer og hva som skjer med både norsk økonomi og privatfolks økonomi i svært alvorlige tider. Derfor er jeg veldig glad for at ingen av Fremskrittspartiets forslag får flertall i denne salen. Det Fremskrittspartiet prøver på, er dypt uansvarlig.

For å gå inn på noen av forslagene: Fremskrittspartiet vil nå sette i gang et nytt subsidiekappløp for å øse penger inn i Norges rikeste næring. Fremskrittspartiet er ofte ute og kritiserer statlige subsidier, vel å merke hvis det er til framtidsrettede, fornybare nullutslippsløsninger. Kan man hive penger etter fossil energi og de rikeste selskapene i Norge, er Fremskrittspartiet gjerne med. Hvis oljebransjen ikke selv har bedt om disse subsidiene, vær trygg på at Fremskrittspartiet allikevel står klart til å kaste penger etter dem.

Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre leterefusjonsordningen og betale oljeselskapene for å lete etter olje og gass. Fremskrittspartiet vil innføre en ny oljeskattepakke, så de kan hive milliarder av kroner etter direktørene i den norske oljebransjen. Med presisjon går Fremskrittspartiet løs på de mest sårbare områdene langs kysten vår, der det er næringsvirksomhet allerede, fiskere som fisker middag til en sulten befolkning. Oljesøl i disse områdene vil ha katastrofale konsekvenser. Ifølge regjeringens miljøeksperter kan vi aldri vedta oss bort fra det, aldri ha regler for det som er sterke nok, eller ha ord eller forhåpninger som sikrer oss at vi unngår alvorlige konsekvenser.

Ole Herman Sveian (Sp) [15:22:30]: De rike olje- og gassforekomstene på den norske kontinentalsokkelen har gjennom 50 år skapt grunnlaget for Norges største eksportnæring og gitt landet vårt unik økonomisk handlefrihet. Norsk olje og gass er avgjørende for tryggheten og velferden til europeiske borgere. Uten norsk olje og gass ville det europeiske samfunnet sannsynligvis nå stått overfor en energikrise. Norsk olje og gass spiller derfor en sentral geopolitisk rolle og bidrar til Europas stabilitet.

Senterpartiet ønsker å utvikle, ikke avvikle norsk oljesektor. Det skal fremdeles lyses ut nye arealer gjennom de årlige TFO-rundene og nummererte konsesjonsrunder. Det er viktig for Senterpartiet at olje- og gassnæringen tar sin del av Norges klimaforpliktelser. Næringen har i dag kvoteplikt gjennom kvotesystemet og betaler CO₂-avgift.

Verden vil også i framtiden trenge norske produkt av olje og gass, og Senterpartiet vil legge til rette for at produksjonen av olje og gass på norsk sokkel blir verdens reneste. Senterpartiet ønsker å bidra til en petroleumspolitikk som legger vekt på langsiktig forvaltning, næringsutvikling, inntekter til fellesskapet og miljø og klima.

I framtiden vil verden etterspørre mindre fossil energi. Norge må omstille seg, og det må skje på en forutsigbar måte som sikrer stabil økonomisk utvikling, trygghet for arbeidstakerne og stabil energitrygghet. Olje- og gasspolitikken må også fortsatt utformes sånn at den i størst mulig grad stimulerer til lokal verdiskaping og gir positive ringvirkninger i områder der aktiviteten er. Det er også viktig at olje- og gasspolitikken bidrar til industriell utvikling av miljøteknologifeltet, der norsk oljeindustri skal være og er verdensledende.

Vi gikk inn i et flertall som gjorde vedtak om at man ba regjeringen legge fram en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig og senest innen utgangen av vårsesjonen 2027. Vi mener det er den meldingen som må utforme en helhetlig retning for framtidens oljepolitikk, og derfor velger vi ikke å gå inn og støtte noen av forslagene i denne saken.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [15:25:05]: 2025 var det varmeste året som noensinne er målt. Klimaendringene, de er her nå. Det koster allerede milliarder i hus, arbeidsplasser, kroner og menneskeliv. Imperial College London anslår at 16 500 mennesker i Europa døde på grunn av økt hete bare i fjor. Hovedårsaken til klimaendringene er og forblir brenning av kull, olje og gass. Det er ikke ofte jeg blir sur når jeg står på denne talerstolen, men denne debatten gjør meg så oppgitt, for når liv ødelegges av ekstremvær, skjer det ikke fordi det ikke finnes alternativer, men fordi vi ikke gidder å ta dem i bruk. Og det finnes ingen land som har bedre forutsetninger for å kutte klimautslipp enn det Norge har. Norge er et prakteksempel på at det er mulig å drifte et kraftsystem uten fossil energi, og på at elektriske biler, båter og anleggsmaskiner fungerer. Vi mangler ikke de tekniske løsningene på klimakrisen, men vi mangler politikere med mot og vett til å gidde å gjøre noe med det.

Jeg mener at det er sprøtt å fortsette å lete etter enda mer olje og gass når klimamålene ikke er mulige å nå hvis vi skal brenne den gassen og oljen som vi allerede har funnet. Klimakrisen fører allerede til ressursmangel, sykdomsspredning og store flyktningstrømmer. Faktisk må en person flykte fra hjemmet sitt på grunn av klimaendringene hvert eneste sekund. Likevel vil forslagsstillerne i Fremskrittspartiet og Høyre lete etter enda mer, og attpåtil i den mest sårbare naturen vi har. Fremskrittspartiet har sagt det allerede i debatten, at verden trenger mer olje og gass i lys av energikrisen. Felles for Fremskrittspartiet og altfor mange andre partier i denne salen er at de later som de vet bedre enn sjefen for Det internasjonale energibyrået, som nylig sa til The Guardian at å åpne nye oljefelt ikke vil gjøre noen ting for å løse energikrisen eller senke prisen på olje. Løsningen, sier han, er å satse stort på alternativene – sol, vind og vann.

EU skal være fossilfritt innen 2050, og innen 2040 skal de ha kuttet 90 pst. av utslippene sine. Resten av verden investerer dobbelt så mye i fornybar energi som de investerer i fossil energi, mens her hjemme i Norge investerer vi seks ganger mer i vår fossilindustri enn i all annen industri til sammen. Med all respekt: Det gir ingen mening. Norge tviholder på en næring som resten av verden jobber på spreng for å bli kvitt.

Derfor er jeg glad for at det er blitt et bredt flertall mot Fremskrittspartiets forslag. Men helt alvorlig: Det haster at resten av partiene i norsk offentlighet kommer seg ut av oljetåken og blir med på Miljøpartiet De Grønnes forslag for en mer klima- og naturvennlig vind- og solpolitikk.

Hans Edvard Askjer (KrF) [15:28:18]: Kristelig Folkeparti anerkjenner betydningen av norsk olje- og gassvirksomhet. Den har skapt arbeidsplasser, verdier og bidratt til energisikkerhet i Europa. Men vi forvalter ikke bare ressurser, vi forvalter også ansvar – for klima, for natur og for kommende generasjoner. Derfor har vi en tydelig linje i denne saken. For det første støtter vi enkelte forslag. Det gjelder forslag som handler om bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, mer kunnskap og mer effektiv drift innenfor dagens rammer. Det er god forvaltning.

Åpning av nye områder, økt letepress i sårbare havområder og svekkelse av klimavirkemidler er en retning KrF ikke kan støtte. Vi står fast ved noen klare prinsipper: Vernet av Lofoten, Vesterålen og Senja ligger fast. Vi åpner ikke nye sårbare områder. Vi prioriterer aktivitet i modne områder. Dette handler om langsiktighet, ikke symbolpolitikk.

Stortinget har allerede besluttet at det skal komme en ny petroleumsmelding. Da er det etter vårt syn lite klokt å fatte en rekke enkeltvedtak nå som trekker i én retning, før vi har den helhetlige gjennomgangen. KrF mener de store veivalgene må tas samlet, ikke stykkevis og delt.

Til slutt: Vi kan ikke si at Parisavtalen skal ligge til grunn, samtidig som vi stadig åpner nye områder for økt produksjon. Derfor er vår linje tydelig. Vi støtter det som gir bedre drift innenfor ansvarlige rammer, vi sier nei til forslag som utvider rammene i feil retning, og vi vil ta de store beslutningene samlet i forbindelse med petroleumsmeldingen.

Det er en ansvarlig linje, både for verdiskaping og for framtiden.

Statsråd Terje Aasland [15:30:37]: Hver eneste dag står 200 000 arbeidstakere opp og går på jobb i olje- og gassindustrien eller i leverandørindustrien. De sørger hver dag for at vi leverer trygg, sikker energi til Europa, og at vi utvikler sokkelen, olje- og gassindustrien vår. Er det noe jeg er stolt av, så er det olje- og gassindustrien vår – arbeidsfolk ute på sokkelen eller på landanleggene våre, eller de som sitter og tegner og utvikler nye muligheter for petroleumsaktiviteten vår.

Norge utgjør en vesentlig forskjell i en europeisk kontekst i disse dager. Vi fikk kjenne på det alle sammen etter Russlands brutale angrep på Ukraina, og hvor de i forkant hadde strupt gassen. Da ble gassen veldig relevant. Så skjedde det som nå har skjedd i Midtøsten, og da ble jo oljen også relevant. Så det at Norge er en sikker, langsiktig og stabil energileverandør, er med på å stabilisere Europa.

De 200 000 menneskene som går på jobb hver dag for olje- og gassindustrien i Norge, har en trygg jobb, en framtidsrettet jobb, men de er også med på å trygge flere millioner europeere. Det gir også ringvirkninger langt utenfor olje- og gassvirksomheten vår, for det er sånn at norsk industri i all hovedsak er avhengig av at europeisk industri går godt. Derfor er det ganske vesentlig at vi utvikler, og ikke avvikler, petroleumsaktiviteten vår.

Det skal regjeringen komme godt tilbake til når vi skal legge fram en petroleumsmelding. Hovedgrepet er selvfølgelig tilgang på areal, men et annet hovedgrep, som Fremskrittspartiets representanter burde merke seg og tenke nøye gjennom, er stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene. Da må en slutte å skape betydelig politisk risiko, f.eks. ved å foreslå å trekke tilbake allerede gitte tillatelser. For er det noe som vil undergrave olje- og gassindustriens framtid, så er det Fremskrittspartiet, som hele tiden skaper politisk usikkerhet omkring allerede gitte tillatelser. Nå må Fremskrittspartiet kunne stå for noe over tid, sånn at man sikrer stabilitet og forutsigbarhet, og det er alvorlig.

Regjeringen skal legge fram en petroleumsmelding. Vi skal legge til rette for mer attraktivt leteareal, trygghet i rammebetingelsene, men også et faglig grunnlag som gjør at Stortinget kan fatte gode og framtidsrettede beslutninger, hvor også klimaperspektivet og naturperspektivet selvfølgelig er med.

Mani Hussaini (A) [15:47:22] (komiteens leder): Norge har lykkes med olje- og gasspolitikken vår av én grunn framfor alle andre: Vi har hatt stabile rammevilkår og bred politisk enighet over tid. Det har gitt investorene trygghet, det har gitt arbeidsplasser langs hele kysten, og det har gitt enorme inntekter til fellesskapet. Derfor er jeg bekymret for at Fremskrittspartiets jojo-politikk kan sette dette i fare.

Det vi ser nå fra FrP, er en strøm av radikale forslag som verken er godt nok utredet eller etterspurt av næringen selv. De vil endre de økonomiske vilkårene, de vil gi tillatelser uten nødvendige utredninger, og de vil åpne noen av de mest sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Kanskje tror FrP at de framstår som oljesektorens beste venn, men i realiteten risikerer de å skade både næringens omdømme og dens framtidige investeringer.

Vi trenger bare å se til Storbritannia for å forstå den faren. Der har olje- og gassnæringen blitt møtt med stadige skatteendringer, nye politiske signaler og skiftende rammevilkår fra ett parlament til et annet. Resultatet er ikke mer aktivitet, men mindre. Storbritannia har fortsatt store ressurser, men få selskaper ønsker å investere i leting og utvinning der, nettopp fordi usikkerheten er blitt for stor. Noen vil si at FrP foreslår det motsatte av britene. Det er riktig, men poenget er ikke om politikken går den ene eller den andre veien; poenget er ustabilitet.

Dette er en ekstremt kapitaltung næring. Når selskaper skal investere milliarder av kroner, må de vite om det Stortinget vedtar i dag, også gjelder om fem og ti år. Det er nettopp derfor næringen selv etterspør brede forlik og stabile vilkår. De ønsker en petroleumsmelding behandlet på en skikkelig måte. De har fortsatt usikkerheten rundt Melkøya friskt i minne. Ingen ønsker at politiske omkamper skal skape tvil om allerede gitte tillatelser.

Når FrP sier at de vil hjelpe leverandørindustrien, må vi spørre: Hvem er det de egentlig lytter til? Nylig var Aibel her, og de var tydelige på én ting: Det viktigste for dem er forutsigbarhet, ikke raske politiske stunt, ikke nye forslag, men stabile rammevilkår.

Det er merkelig å høre at FrP sier at de vil styrke norsk industri, all den tid de motarbeider havvind. Norske selskaper omsatte for over 60 mrd. kr innenfor havvind. Det er arbeidsplasser, det er teknologiutvikling, og det er eksportinntekter Norge trenger i framtiden. Suksessen til norsk olje- og gasspolitikk har alltid vært sameksistens mellom næring og miljø, industri og lokalsamfunn. Det har gitt høy oppslutning om næringen i befolkningen, og hvis FrP lykkes med å rive denne balansen og skaper et høyere konfliktnivå, risikerer vi at støtten til næringen også svekkes. Derfor er jeg veldig glad for at ingen av forslagene til FrP får flertall i dag.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [15:50:40]: Når Arbeiderpartiet snakker om usikkerhet, bør en lytte, for det er de eksperter på. Arbeiderpartiet må gjerne selv snakke om den usikkerheten de selv skapte ved å tvinge gjennom det kanskje mest kontroversielle prosjektet i oljenæringens historie, Melkøya-elektrifiseringen, men en trenger ikke være spesielt etterpåklok for å skjønne at rekylen vil komme når det blir tvunget gjennom på et grunnlag som egentlig ikke var et flertall. Det var et kunstig flertall for å sløse mangfoldige milliarder på elektrifisering som klimatiltak, og en klarer attpåtil ikke å skaffe den kraften som trengs.

Jeg vil si at jeg er bekymret over hvordan debattklimaet om oljepolitikken har vært i Norge i mange år. Oljeselskapene har vært, og er fremdeles, redde for å si utad hva de egentlig ønsker seg –rett og slett fordi vi har sett hvor store gjennomslag klimafanatikere har fått i politikken som både SV, MDG og Rødt fører, men også i den politikken som Arbeiderpartiet har gjennomført. Problemet er jo ikke at Storbritannia har hatt endringer. Problemet er at en har økt skatter og stanset lisenser. En har tatt de grepene som MDG bare kunne drømme om i Norge.

Den som tror at oljeselskaper ikke har lyst til å bringe verdier til samfunnet og energisikkerhet til Europa gjennom å utvinne olje og gass i eksempelvis Nordland VI eller flere andre områder, tar skrekkelig feil.

Nå har vi en energiminister som kanskje er den statsråden som har gått på flest tap i oljepolitikken, til fordel for symbolsk klimapolitikk. Det er ikke rart at næringslivet er bekymret. Nå har vi revidert nasjonalbudsjett for våre føtter igjen. Vær så snill: Ikke skap mer usikkerhet, ikke ødelegg for nye investeringer, ikke trekk tilbake oljeblokker, ikke start en ny iskantproblemstilling, ikke øk skatter eller avgifter for næringen, ikke kom med nye, fordyrende klimakrav, og skrot de nye klimakravene til offshorefartøy på sokkelen. Revidert nasjonalbudsjett skal forhandles nå. Arbeiderpartiet, «prove me wrong».

Så er spørsmålet hva Arbeiderpartiet skal si til sine kamerater i fagforeningene når verftene står tomme og jobbene forsvinner, og de ikke har valgt å støtte vårt forslag om å få på plass en oljeaktivitetspakke. Regjeringen har nå sagt nei til havbunnsmineralnæringen. De har trenert kjernekraft i Norge, som kunne gitt store oppdrag til verft langs hele kysten.

Fremskrittspartiet har sin samvittighet rein og har framsatt et forslag om en oljeskattepakke som vi mener trengs nå, for kostnadene har blitt så høye, og investeringsviljen for nye, store prosjekter er så liten. Det vil kunne bidra til å revitalisere hele aktiviteten ved norske verft og i selskaper langs hele kysten. Jeg er sikker på at hvis du spør verftene om de kunne tenkt seg en oljeaktivitetspakke, og om de trenger det når duppen kommer om bare noen år, ville de svart ja.

Pål Morten Borgli (FrP) [15:53:39]: Denne saken handler jo om noe helt grunnleggende, og det er om Norge fortsatt skal være en trygg og ledende energinasjon, eller om vi skal la kortsiktige budsjettforlik og politiske hestehandler skape usikkerhet om framtiden på norsk sokkel.

Er det Arbeiderpartiet, som sier de skal utvikle norsk sokkel, eller er det Miljøpartiet De Grønne eller SV, som vi har hørt i dag, og som sier de skal avvikle, som får gjennomslag for politikken? Hvem skal vi stole på?

Fremskrittspartiet mener regjeringen og regjeringens støttepartier har skapt en helt unødvendig usikkerhet om norsk petroleumsvirksomhet, og gang på gang har vi sett at det er svingninger i rammevilkårene, blokker trekkes tilbake, konsesjonsrunder utsettes, TFO-areal reduseres, havbruksmineraler settes på vent, CO₂-avgifter økes og så videre og så videre. Og næringen, som er avhengig av langsiktighet og investeringer over flere tiår, blir sittende igjen med spørsmålet: Hva er egentlig som gjelder i morgen?

Det er ikke en liten distriktsnæring, det er faktisk Norges viktigste næring vi snakker om. Den finansierer velferd, skaper arbeidsplasser langs hele kysten og bidrar til energisikkerhet i Europa og Norge. Når Europa trenger stabile leveranser fra demokratiske land, er det direkte uansvarlig å gjøre norsk sokkel mindre attraktiv. Vi vet at produksjonen på norsk sokkel vil falle i årene som kommer, og utvikler vi ikke mer og skaper ny aktivitet, vil det bli problematisk. Likevel velger regjeringen å vente, utsette og skyve beslutningen foran seg, og det er bare på grunn av dyre, symbolske morgengaver til MDG, SV og Rødt. Det er ikke ansvarlig forvaltning, det er politisk sendrektighet.

Vi må også løfte blikket. Norsk sokkel handler ikke bare om olje og gass. Det handler også om mineraler – mineraler som verden trenger. Havbunnsmineraler kan bli avgjørende for teknologi, industri, forsvar og energiomstilling for Europa framover. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen lar støttepartiene sette bremsene på også på dette området. Verden trenger energi, verden trenger mineraler, Europa trenger sikre leverandører, og Norge har ressursene, kompetansen og teknologien. Men da må vi også våge å bruke mulighetene. Fremskrittspartiet vil ha stabile rammevilkår, regelmessige konsesjoner, mer kartlegging, mer seismikk, mer arealtilgang og mindre byråkrati og mindre skatt. Vi vil åpne områder som kan gi nye funn, nye arbeidsplasser og nye industrieventyr til det beste for fellesskapet.

Solveig Vik (A) [15:56:44]: FrP forsøker igjen å selge inn fortellingen om at norsk petroleumspolitikk mangler ambisjoner, men det FrP egentlig foreslår i denne saken, er ikke en ansvarlig utvikling av norsk sokkel. Det er et politisk frislipp uten styring, uten balanse og uten respekt for den modellen som har gjort Norge og norsk olje- og gasspolitikk til en suksess i over 50 år.

Arbeiderpartiet er stolt av norsk olje- og gassnæring. Vi vet hva den betyr for arbeidsplasser, eksportinntekter, industriutvikling og energisikkerhet i Europa. Nettopp derfor mener vi at denne næringen fortjener langt bedre enn FrPs kortsiktige stuntpolitikk. For hva er det egentlig de foreslår? De vil åpne stadig nye områder uten helhetlige vurderinger. De vil svekke etablerte forvaltningsplaner, de vil redusere miljøkrav, de vil fjerne CO₂-avgiften for petroleumsvirksomhet, og de vil i praksis gjøre norsk sokkel til et område der kommersielle interesser skal gå foran langsiktig ressursforvaltning.

Det er verdt å minne om at det er nettopp den ansvarlige og kunnskapsbaserte forvaltningen som har gjort Norge til verdens beste energinasjon – ikke cowboypolitikk, ikke å bore først og tenke etterpå, og ikke FrPs idé om at enhver begrensning automatisk er et problem.

Arbeiderpartiet mener at stabilitet og forutsigbarhet er avgjørende. Derfor har vi vært tydelige på at rammevilkår og framtidig arealpolitikk må behandles helhetlig gjennom petroleumsmeldingen, ikke gjennom 31 løse forslag kastet på bordet i et representantforslag.

FrP framstiller det som at regjeringen står i veien for aktivitet. Sannheten er at det er denne regjeringen som har opprettholdt høy aktivitet på sokkelen, lagt til rette for investeringer og sikret stabile leveranser av gass til Europa i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det som virkelig skaper usikkerhet for næringen, er når FrP sender signaler om at skattesystemer, forvaltningsmodeller og miljøregelverk skal endres fra sak til sak, alt etter hva som gir høyest applaus på et landsmøte. FrP liker å framstille seg som næringslivets beste venn, men ansvarlige aktører i energinæringen etterspør ikke politisk kaos. De etterspør stabile rammer, seriøsitet og langsiktighet.

Arbeiderpartiet mener at det er fullt mulig å kombinere høy aktivitet på sokkelen med ansvarlige klimakutt og god ressursforvaltning. Det er den norske modellen. Det er den modellen som har tjent landet vårt godt, og det er den modellen vi skal bygge videre på. Det krever ansvarlighet, ikke populisme.

Pål Morten Borgli (FrP) [15:59:25]: Det er veldig mye hakk i plata. Vi hører hele tiden om stabilitet og stabilitet i rammevilkårene. Det er ikke sånn at stabilitet er det samme som dårlige vilkår. Det som er viktig, er å ha gode rammebetingelser som står seg over tid. Det er jo ganske underlig at det høres ut som enhver krone som ikke tas inn i skatt, faktisk er subsidier. Det er ikke sånn det er. Det er ikke sånn samfunnet fungerer.

Jeg, som kommer fra oljebyen Sandnes, skal gå litt tilbake i tid. Hvis vi går tilbake til tidlig på 2000-tallet, snakket alle om solnedgangen og når oljen skulle ta slutt. Da var det faktisk ganske nærstående. Jeg tror Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sa at lyset på sokkelen ikke skal slukkes ennå, og at de som skal slukke det lyset, enda ikke er født. Da snakket alle i vår region om hva vi skulle leve av etter oljen, og vi sa: Energi kommer det til å bli et behov for. Olje- og gassnæringen kommer til å bestå, og vi kommer til å se nye høyder. Jammen fikk vi rett her også.

Derfor er det viktig at vi faktisk ikke bare sikrer nye leteområder og nye muligheter for næringen. Vi må faktisk også ha gode rammebetingelser for skatter og avgifter for både næringen og – ikke minst – forbrukerne.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [16:01:13]: I representanten Sivertsens innlegg klarte han først å si at han var redd for at oljenæringen ikke turte å si det de mente. Så var det verftene som ikke turte å si det de mente, og så var det MDG som var «klimafanatikere». Jeg tror ærlig talt at verftene og oljeindustrien faktisk bare er uenig med representanten. Jeg sier ikke det bare for å være reklameagent, verken for verftsindustrien eller for oljenæringen, nødvendigvis, men jeg tror man må komme til en erkjennelse av at når man ber om politikk som verken verftsindustrien eller oljenæringen ber om, er det kanskje bare FrP som, som vanlig, har landet på feil konklusjon.

Alle partier i Norge er for å forsyne Europa med den gassen de trenger, i den sikkerhetspolitisk krevende situasjonen man står i nå, men det vi diskuterer her, er jo investeringer på sokkelen mange tiår fram i tid. Når vi vet at Europa setter seg ambisiøse klimamål – og de har nådd hvert eneste klimamål de har satt seg til nå – er det ingen grunn til at vi, som selger 99 pst. av gassen vår og godt over 70 pst. av oljen vår til Europa, skal tenke at vi ikke skal omstille oss i takt med den omstillingen som uansett skjer. Jeg er genuint bekymret for at vi blir sittende igjen på perrongen når resten av verden omstiller seg, istedenfor å ta lederskap i den omstillingen. Det finnes ingen land som har bedre forutsetninger for å kutte egne utslipp og for å bytte ut vår fossilindustri med fornybare energikilder i stedet. Vi har rike naturressurser, vi har lang kompetanse fra en lang oljealder, og vi har noen av de klokeste folkene i verden.

Jeg er, helt ærlig, skuffet over hvor pessimistisk samtlige av de største partiene i Norge er, på vegne av Norges evne til å omstille seg. Jeg håper at videre diskusjoner om framtiden på norsk sokkel handler – faktisk – om å avvikle for å utvikle andre næringer, som sårt trenger at vi bruker litt mer tid på å diskutere dem i denne salen, og litt mindre tid på hvordan vi kan hjelpe den rikeste og mektigste næringen i Norge med enda mer skattelettelser, som Fremskrittspartiet foreslår.

L ars Haltbrekken (SV) [16:03:31]: Jeg skal gjøre det kort. Vi hørte i replikkvekslingen her i stad at statsråden ikke kunne se å ha fått noen svar om verken nye milliardsubsidier eller milliarder til leterefusjon fra oljeselskapene, så jeg vil be Fremskrittspartiets representant Sivertsen, som har tegnet seg til en kort merknad, om å svare på følgende: Kan han vise fram det brevet eller de brevene fra oljeselskap som ber om nye milliardsubsidier?

Det virker som at Fremskrittspartiets nye næringspolitikk er følgende: Vil du ha penger fra staten? Hvis svaret er ja, vær så god. Det er ingen krav eller undersøkelse av om det er behov for pengene. Det skal bare øses ut, selv til de rikeste selskapene.

Vi hører representanten Borgli. Han ville gå tilbake i tid, men han gikk bare til 2000-tallet. La oss gå til 1970-tallet. Hva foreslo daværende leder av Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen? Jo, at norske oljeressurser og norske gassressurser skulle selges til utlandet. Det ville vært et gigantisk tap, og vi ville ikke hatt stort å diskutere og bruke tiden vår på her i dag.

Torbjørn Vereide (A) [16:05:22]: Eigentleg var det førre innlegget så godt at eg nesten kunne ha fråfalle. Eg synest det nesten er på sin plass å få fram kor hopp-og-sprett FrP er i retorikken på dette med olje. Éin ting er den fenomenalt presise og gode historieforteljinga vi akkurat hadde om kva retning FrP ville hatt, men når ein samanliknar med andre land som på ein måte har hatt ei meir FrP-tilnærming på privat velferd og fri flyt innanfor olje, er Russland og Nigeria nærare partiboka til FrP enn det kanskje Noreg er. Eg trur ein skal passe seg litt før ein proklamerer at det er FrP som høyrer mest på dei som jobbar i næringa.

Mens vi er inne på det, trur eg kanskje òg ein skal lytte til mange av dei som er i leverandørindustrien, som stadig vekk byrjar å lure på – ja, Sivertsen sa det sjølv – kva politikk ein får i morgon viss FrP skal kome og avlyse satsingar dei er avhengige av. Vi ser det igjen og igjen. Det er populistiske overskrifter som er laga og designa for å tene nokre veljarar og applaus i augeblikket, men som kanskje ikkje fyrst og fremst har blitt utforma og etterspurt av dei som jobbar i næringa det gjeld.

Eg tenkjer at når vi snakkar om ei så seriøs og avgjerande næring som gass og olje i Noreg – heile petroleumssektoren vår, med alle dei vanvitig mange arbeidsplassane som høyrer til– må ein òg vise litt alvor når ein tek debatten etter å ha kome med forslag. Å vidareformidle ting ein tilsynelatande har fått i ein flaskepost, frå ein ukjend adressat – eg trur vi kan betre enn det.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [16:07:22]: Jeg vet ikke hvor mye tid jeg skal bruke på det forrige innlegget, men jeg kan jo trøste representanten med at vi har brukt mye tid på å snakke med næringen for å komme fram til disse forslagene, og det burde kanskje Arbeiderpartiet ha gjort også. La meg minne Arbeiderpartiet litt på deres egen «wall of shame»: å stanse 26. konsesjonsrunde to ganger, å trekke tilbake flere oljeblokker fra TFO-runden og skape usikkerhet om investeringer i Barentshavet, å stanse havbunnsmineraler to ganger, å øke CO₂-avgiften på sokkelen, å stå i veien for kjernekraft i Norge, som kan gi arbeid til verftene, å innføre fordyrende klimakrav for offshorefartøy på sokken. Det er ikke måten en skaper forutsigbarhet på.

Når det gjelder MDGs fortelling, vil jeg i beste fall mene at den har karakter av å være noe virkelighetsfjern. EUs forrige forsøk på å gå vekk fra fossile brennstoffer gikk ikke så veldig bra. Vi kommer til å trenge olje og gass i lang tid framover, og da er det vår plikt å åpne nye områder og hjelpe med europeisk energisikkerhet.

S tatsråd Terje Aasland [16:08:33]: Når en sitter og hører på debatten her, er det ingen tvil om at det å prøve å lage et fundament i Stortinget for en stabilitet og forutsigbarhet rundt videreutviklingen av olje- og gasspolitikken, er svært vanskelig, fordi man helt bevisst – også dem som tilsynelatende er for næringen – velger å ta ytterpunktene inn i stortingssalen. Det tror jeg ikke tjener næringen. Det blir fortsatt usikkerhet knyttet til rammebetingelsene i tiden framover. Jeg tror en trenger å tenke gjennom – i hvert fall det halvåret som ligger foran oss, fram til petroleumsmeldingen blir lagt fram – hvordan en vil bidra til å legge et trygt grunnlag for framtidige investeringer knyttet til Norges desidert viktigste næring. Stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene er avgjørende. Det er avgjørende å legge til rette for nytt, spennende leteareal. Det å prøve å hausse opp en debatt basert litt på falske premisser, mener jeg blir galt.

Norsk sokkel går veldig godt. Investeringsnivået er veldig høyt og har vært veldig høyt. Produksjonen er høy. Vi har hatt rekordår på gasseksporten til Europa. Det er flott. Det er det vi prøver på også i fortsettelsen, men skal vi legge et solid grunnlag for at vi skal tiltrekke oss investeringer og det mangfoldet også Fremskrittspartiet etterspør, bør de tenke litt gjennom hvordan de velger å føre ordet her i denne salen, og hvordan de velger å posisjonere seg med hensyn til mulighetene for å få til flertall som sikrer stabilitet og forutsigbarhet i framtiden. Så langt viser Fremskrittspartiet særdeles dårlige tendenser på akkurat det området.

Lars Haltbrekken (SV) [16:10:50]: Representanten Sivertsen sier at Fremskrittspartiet har snakket med næringen, men allikevel klarer han ikke å svare på mitt enkle spørsmål: Hvem fra oljebransjen har bedt om milliarder i skattelettelser og subsidier? Næringens egen organisasjon sier det samme som statsråden svarte til meg, at de ikke har bedt om en ny milliardpakke til oljeindustrien, at de ikke har bedt om en ny leterefusjonsordning.

Nå har representanten Sivertsen brukt opp taletiden sin, men det er jo flere representanter fra Fremskrittspartiet her som kan besvare dette enkle spørsmålet. Jeg kan legge på et spørsmål til: Hvem skal betale denne milliardregningen Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre?

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [16:12:08]: Representanten Sivertsen sa at vi drev med eventyrfortellinger. Verftsindustrien ber om nye oppdrag i havvind, ikke først og fremst nye oppdrag i oljenæringen. Det er Fremskrittspartiet imot. EU har lyst til å fase ut fossile brensler innen 2050. FrP tror tydeligvis ikke på det. IAEA-sjefen mener at å satse på flere olje- og gassfelt nå ikke kommer til å løse energikrisen. Det er tydeligvis også representanten Sivertsen uenig i.

Statistisk sentralbyrå, Klimautvalget 2050 og Statsforvalteren i Rogaland og i Vestland har alle vært enige om at det som er lurt, er å lage en utfasingsplan eller iallfall en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassnæring. Det er tydeligvis også Fremskrittspartiet imot. Selv Aker BP-sjefen sa at oljeskattepakken fra 2020 ble for dyr, og at den ikke nødvendigvis var klok politikk.

Da lurer jeg på: Hva er det alle disse forstår, som Fremskrittspartiet ikke forstår? Eller hva er det Fremskrittspartiet forstår, som resten av disse ikke forstår? Jeg mener at når klimakrisen er på sitt aller hissigste, trenger vi politikk som gjør oss mindre avhengig av fossile brensler, ikke mer, som Fremskrittspartiet legger opp til.

Statsråd Terje Aasland [16:21:21]: Nå kunne det vært ille artig å holde et innlegg om seriøsitetsgraden på innleggene i Stortinget. Vi må jo forholde oss til de avtalene vi har forpliktet oss til nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å stå ved det en har sagt, og ikke minst om å stå ved tillatelser som er gitt. Det kunne vært greit å minne Fremskrittspartiet på det også.

Når vi hører fra Fremskrittspartiet, hører vi om at de over alt trenger nye skattepakker og en leterefusjonsordning. Det er litt rart at Energidepartementet og energiministeren aldri har hørt det, og ikke har fått det som en oppfordring med tanke på rammebetingelsene som ligger der. Men det jeg hører konstant, er at det ikke må skapes politisk risiko knyttet til Norges viktigste næring. Så skal ikke jeg si hvem næringen sier har skapt politisk risiko i det siste, for det er åpenbart for alle som følger næringen videre. Men hvis det som er utgangspunktet for denne debatten, ikke endres betydelig fram til petroleumsmeldingen legges fram og behandles her i Stortinget, så tror jeg det er ganske alvorlig. For det er alvorlig å påstå at alle i olje- og gassindustrien og leverandørvirksomheten krever nye skattepakker, nye leterefusjonsordninger og så videre, når det ikke er sant. En må gjerne ha hørt det fra noen, men da bør en si hvem en har hørt det fra, og hvorfor de begrunner det sånn.

Det går ganske godt i olje- og gassindustrien vår. Inntektene er betydelige, overskuddene er betydelige. Jeg besøkte, og åpnet, Johan Castberg som ligger som en katedral oppe i Barentshavet. Inntektene hver uke fra Johan Castberg er 1 mrd. kr. Takket være det skattenivået vi har, pluss Petoro, som altså er en deleier i Johan Castberg-lisensen, så innkasserer staten 840 mill. kr per uke. Det er ingen som kan sidestille seg med det. Den norske oljemodellen, eller petroleumsmodellen, er helt unik. Den består av at vi har flere sterke, gode selskaper, deriblant et selskap som har høy statlig eierandel, at vi har Petoro som forvalter fellesskapets ressurser, og at vi har et skattesystem som gjør at de naturressursene som det er god inntjening på, tilfaller fellesskapet og framtiden vår, og er forvaltet i Statens pensjonsfond utland, med uttaksregler som Stortinget i hvert fall så langt har vært enig om. Det er en fantastisk historie, det underbygger tryggheten i velferdssamfunnet vårt, og det bør dette stortinget sørge for skjer i framtiden også.

Solveig Vik (A) [16:24:34]: Temperatur fikk vi i alle fall i denne debatten. Jeg mener det er ganske så uheldig det inntrykket næringen kan sitte igjen med etter denne debatten. Forutsigbarhet og stabilitet er tydeligvis ikke en prioritet lenger for enkelte partier, og jeg tror det har blitt nevnt nok fra Arbeiderpartiets side hvilke partier det gjelder. Jeg håper det en gang var en prioritet, jeg håper det en gang blir en prioritet igjen. Olje og gass engasjerer alltid, og jeg håper virkelig at forutsigbarheten for næringen tar seg opp, og at engasjementet rundt å få den forutsigbarheten tar seg opp, før vi får petroleumsmeldingen til behandling.

Jeg vil egentlig bare takke for debatten og takke for engasjementet. Så håper jeg at vi får en god behandling av petroleumsmeldingen senere, og at alle partiene ønsker å bidra til behandlingen.