Jone Blikra (A) [13:17:31] (ordfører for saken): Komiteen har, nok en gang, behandlet representantforslag om å redusere bompengebelastning i et prosjekt, denne gangen på rv. 4. Komiteen er innforstått med at dagens bompengefinansiering på rv. 4 bygger på lokalpolitiske vedtak.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet, men det er også slik at det i komiteen ikke er flertall for noe forslag. Derfor er tilrådingen at representantforslaget vedlegges protokollen.

Jeg forutsetter at de partiene som har forslag i innstillingen, selv fremmer disse, og jeg vil komme tilbake til Arbeiderpartiets begrunnelse for vårt forslag.

Bård Hoksrud (FrP) [13:18:31]: Saksordføreren sa at vi nok en gang skal behandle en bompengesak i Stortinget. Ja, det er ikke så rart, for nå begynner det faktisk å bli ganske tøft for veldig mange mennesker der ute. Det er det dette handler om, og det er derfor vi kom med forslaget. Når man ikke ser og ikke vil ta innover seg at dette etter hvert begynner å bli ganske dyrt for folk, mener man vel bare å kjøre videre. Det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi mener det handler om helt vanlige folk der ute. Det er grunnen til at vi har fremmet dette forslaget om å redusere bompengebelastningen på rv. 4 Roa–Lygna. Den har blitt altfor høy for vanlige folk og næringslivet.

La meg si det med en gang: FrP er et parti som er aller mest for bedre veier, og rv. 4 er en svært viktig vei. Den binder sammen Hadeland, Gjøvik-regionen og hovedstadsområdet. Den brukes av pendlere, familie, næringsliv, tungtransport og alle dem som er helt avhengig av at veien fungerer i hverdagen deres. Det er nettopp derfor denne saken er viktig.

Når staten bygger vei og sender regningen til bilistene, må det i hvert fall være en viss rimelighet i det. Folk må oppleve at det de betaler, står til det de får igjen. Her er det mange mennesker som ikke opplever det. Når en vanlig bilist skal betale 55 kr én vei og 110 kr tur-retur, merkes det på lommeboka. Det er ikke småpenger for folk som pendler, kjører til jobb, følger opp familie eller driver næringsvirksomhet. For tungtransporten er regningen enda høyere. Dette betyr økte kostnader for bedrifter, håndverkere og transportører, og som vanlig ender utrolig mye av regningen til slutt hos folk flest i form av dyrere varer, dyrere tjenester og en hverdag som blir litt strammere.

Det som gjør saken ekstra krevende, er at mange opplever at belastningen ikke står i stil med nytten. Deler av strekningen har ikke økt kapasitet. Deler er under utbedring og breddeutvidelse. Det gir ikke opplevelse av en helt ny motorvei. Det er også pekt på ujevnheter og kvalitetsspørsmål på deler av veien. Det er ikke rart folk reagerer. Det holder ikke å si at det er vedtatt lokalt en gang i tiden, og så lene seg tilbake. Når virkeligheten treffer folk i lommeboka, må vi også være villig til å si om opplegget er rimelig.

Fremskrittspartiet mener at staten skal ta et større ansvar for denne typen veiprosjekter. Rv. 4 er en riksvei. Det er ikke en privat innkjørsel. Den er en viktig del av hovedveinettet vårt. Likevel er den statlige andelen i finansieringen på omtrent en tredjedel. Resten skyves i stor grad over på bilistene, gjennom bompenger. Det er akkurat dette både FrP og veldig mange helt vanlige mennesker reagerer på.

Vi hører ofte fra regjeringen at folk skal få trygge og bedre veier. Det er bra, men det hjelper lite hvis regningen blir så høy at lokalbefolkning og næringsliv føler at de betaler dobbelt – først gjennom skatter og avgifter, og deretter gjennom bomstasjoner hver eneste dag. Jeg tar opp det forslaget Fremskrittspartiet står bak.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:21:34]: Som tidligere taler sa, må vi i disse tider gjøre det vi kan for å redusere utgiftene for folk. Da disse veiprosjektene ble planlagt, vedtatt og finansiert – dette er det tredje i rekken, for øvrig – var det i en litt annen økonomisk tid.

Vi vet alle at å utvide nedbetalingstiden er omtrent som å handle med kredittkort. Vi vet alle at den totale regningen helt til slutt blir større. Samtidig vet vi at belastningen i dag, for dem som bruker veien nå i dag, og som er avhengige av den, blir mindre. Derfor har vi fra Høyre et eget forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med forslag til forlenget nedbetalingstid for lånet på prosjektet.

Dette kan ikke regjeringen foreslå for Stortinget i et vakuum; det må være i tett dialog med både fylket og de berørte kommunene, for ikke å snakke om de berørte trafikantene. Det dreier seg om å ha et godt veisystem for hele landet, også for Roa–Lygna – akkurat som det gjorde for de to tidligere.

Jeg tar opp Høyres forslag.

Geir Inge Lien (Sp) [13:23:25]: Med opninga av rv. 4 Roa–Lygna fekk Hadeland opna enda ei strekning som bind regionen i hop og aukar trafikksikkerheita.

Prosjektet er bompengefinansiert, forankra i lokalpolitiske vedtak. Takstane i dag er lågare enn føresett då ein vedtok bompengeopplegget.

Senterpartiet er ikkje imot bompengar, men det føreset lokalpolitisk tilslutning, og bilistane må oppleve at det dei betalar, står i stil med det dei får igjen. I tilfellet rv. 4 Roa–Lygna er gjennomsnittstakstane lågare enn føresett, bl.a. fordi trafikkgrunnlaget er høgare. Senterpartiet ser difor ikkje at det er noko stort behov for inngripen frå Stortinget.

Dersom det likevel er eit ønske om å setja ned takstane ytterlegare, må det kome etter eit lokalpolitisk initiativ og gjennom ei utvida innkrevjingstid, slik Senterpartiet føreslår. Med det tek eg opp forslaget vårt.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:25:07]: Alle bompengeprosjekter bygger på lokale initiativ og vedtak. Derfor vil jeg minne om at sakene starter lokalt før de eventuelt behandles i Stortinget. Det gjelder også på rv. 4 mellom Roa og Lygna. Strekningen er bygd ut i to omganger, og dagens bompengeopplegg for rv. 4 er i samsvar med Prop. 50 S for 2012–2013 og Prop. 23 S for 2020–2021.

Før innkrevingen startet på strekningen mellom Roa og Gran sommeren 2025, ble det gjennomført nye trafikkberegninger på hele strekningen mellom Roa og Lygna. Det resulterte i at gjeldende takstnivå er lavere enn det som var forutsatt.

Stortinget er kjent med at endringer i vedtatte bompengeopplegg innebærer risiko for prosjektets økonomi og også for bompengeselskapets evne til å håndtere sin gjeld. I dette tilfellet er det Innlandet fylkeskommune som bærer risikoen gjennom sitt garantiansvar. Et grunnleggende prinsipp er at nedbetalingstiden normalt ikke skal overstige 15 år. Forlengelse øker gjelden til fylkeskommunene gjennom økte rentekostnader, og det påfører igjen trafikantene en økt belastning over tid. Det innebærer samtidig økonomisk risiko og usikkerhet for garantisten.

Jeg mener derfor at vi skal holde fast ved prinsippet om at bompengeselskapet gjennomgår økonomien i prosjektet etter ett til to år etter at oppstart av innkrevingen har funnet sted. Det følger av fastsatte prinsipper, og det gir oss langt bedre forutsetninger for å vurdere trafikktall og inntektsutvikling i prosjektene. Det har vi ikke grunnlag for nå.

Vi har nå behandlet flere tilsvarende saker hvor jeg gjentatte ganger må minne om de grunnleggende forutsetningene for bompengefinansiering. Vurderingene som ligger bak et bompengeopplegg, er grundig forankret og gjennomarbeidet. Det er også min rolle å minne om at vi må ta på alvor at bompengeprosjektenes økonomi er sårbar.

Senterpartiets representant uttrykker i innstillingen bekymring for at en praksis der staten ettergir lån i gjennomføring av veiprosjekter, vil forsinke andre viktige prosjekter i landet. Det er en vurdering jeg deler. Prioriteringene for veisektoren er forankret i transportplaner og godt funderte vedtak som er fattet lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er i alles interesse å opprettholde denne forutsigbarheten. Å åpne for omkamper svekker forutsigbarheten, øker risikoen for prosjektene og bidrar til å skape forventninger vi ikke kan innfri. Det er verken i trafikantenes, næringslivets eller fellesskapets interesse.

La meg til slutt legge til: Fremskrittspartiet har stått bak en rekke bompengeprosjekter i dette landet, de satte rekord på sin vakt. Derfor blir det noe underlig å høre denne sterke motforestillingen fra det partiet.

Finn Krokeide (FrP) [13:32:22]: Etter åpning av ny trasé på rv. 4 mellom Roa og Lygna har det blitt oppført en ny bomstasjon på Lygna. Det gir en betydelig økning i bompengebelastningen for alle som trenger å bruke denne veien. Spesielt treffer kostnadsøkningen lokalbefolkningen og det lokale næringslivet, som er helt avhengig av å ferdes på rv. 4, for denne veien er den viktigste transportåren mellom Gjøvik og Oslo.

Den bompengebelastningen vi nå har på rv. 4, står ikke i et rimelig forhold verken til utbedringen som er foretatt av veien eller standarden på veistrekningen som helhet. Deler av den utbedrede veistrekningen gir ikke økt kapasitet og tar dermed ikke høyde for framtidig trafikkøkning.

Ser man helhetlig på rv. 4 er store deler av veistrekningen fortsatt kraftig underdimensjonert og i dårlig stand. Det medfører at det også er en svært ulykkesbelastet veistrekning, noe som på tragisk vis ble illustrert sist onsdag da det var en dødsulykke i Røstetunnelen.

Dagens bompengenivå på rv. 4 står virkelig ikke i et rimelig forhold til veistandarden. En underdimensjonert og ulykkesbelastet veistrekning, der det er gjort noen mindre utbedringer som ikke i særlig grad har økt kapasiteten, kan ikke forsvare det nivået bompengene ligger på i dag. Dette er en betydelig utgift for folk og næringsliv, som kommer på toppen av stigende priser og økende renter. I en tid der folks hverdagsøkonomi blir stadig mer krevende og landet har en regjering som ikke tar det på alvor, er det viktig at Stortinget tar dette på alvor og finner løsninger. Det så vi at Stortinget gjorde før påske, da stortingsflertallet grep inn med avgiftskutt i møte med galopperende drivstoffpriser.

Det forslaget vi nå har til behandling, er en ny mulighet for Stortinget til å finne en god løsning ved å redusere bompengebelastningen på rv. 4

Fremskrittspartiet mener bompengebelastningen på rv. 4 er altfor høy, og at det ikke er samsvar mellom bompengebelastningen og nytteverdien av den siste utbyggingen eller veistandarden som helhet. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å redusere bompengebelastningen på rv. 4. Jeg vil oppfordre representantene i denne salen til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.

Lars Rem (FrP) [13:34:35]: Åpningen av den såkalt nye traseen på rv. 4 mellom Roa og Lygna har rammet folk i mitt distrikt hardt og kostbart. En ny bomstasjon ved Lygna betyr at mange pendlere nå blir straffet med 55 kr ekstra. Og kjører man tur-retur fra vakre Toten til Hadeland og Roa koster det deg 220 kr per dag for en personbil under 3,5 tonn uten brikkerabatt. Lastebiler betaler gjerne det dobbelte og får ingen brikkerabatt. Dette er ikke småpenger for familier, bønder og småbedrifter som er avhengig av bilen. Dette er for dyrt – altfor dyrt. Bompengeordningen står ikke i rimelig forhold til den nytten brukerne har.

Her opplever lokalbefolkningen en kraftig kostnadsøkning uten tilsvarende forbedret nytte. Mange steder er kapasiteten uendret, standarden er svak og det er allerede oppstått betydelige ujevnheter.

Lokalt omtales dessverre prosjektet ikke som ny vei, men som et lettere oppussingsprosjekt. Det er en fornærmelse å kreve full pris for en oppussing. Næringslivet har også varslet om problemer. NLF, Norges Lastebileier-Forbund, advarte kraftig mot en farlig utkjøring ved Lygnasæter, og det ble ikke tatt på alvor. Her er det da ikke en utkjøringsrampe for dem som kommer ut fra Lygnasæter, i en 80-sone.

Når faglige innspill om sikkerhet ignoreres, må betalingsansvaret revurderes. Derfor ber vi om at regjeringen snarest gjennomgår bompengeopplegget for rv. 4 Lygna–Roa, reduserer taksten og gir reell rabatt til pendlere og næringslivet og vurderer økt statlig finansiering. Kom tilbake til Stortinget med konkrete tiltak som reduserer bompengebelastningen, spesielt for lokalsamfunnet og næringslivet. Nok er nok! Distriktene skal ikke betale urimelige regninger for en halvferdig jobb. Her transporteres store mengder av maten fra Toten som vi kjøper og spiser i Oslo, og alt som blir produsert på Raufoss Industripark og Nammo går også på denne veien.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:37:56]: Eg har sagt tidlegare, angåande Grunnlova § 82, at ein statsråd skal forhalde seg til sanninga og realitetane. Då synest eg det vert påfallande, eller eigentleg bortimot useriøst, når samferdselsministeren igjen snakkar om FrP og bompengar og at vi liksom auser ut bompengar i alle samanhengar. Realiteten og fakta i den samanhengen er at bompengeandelen gjekk ned frå 40 pst. til 28 pst. per prosjekt, altså ein kraftig nedgang per prosjekt. Vi bygde då vegar i bøtter og spann, det lukta asfalt, det var masse prosjekt, og då vart det sjølvsagt også fleire enkeltprosjekt – men andelen gjekk altså kraftig ned. Vi fekk 16 pst. i det valet, vi hadde ikkje fleirtal aleine, og det burde statsråden vite. Eg håpar det er siste gongen eg høyrer dette, for dette held rett og slett ikkje mål.

Det er slik at vi har kjempa i denne salen, i sak etter sak etter sak, for å setje ned bompengane i mange prosjekt. Når det gjeld Ryfast, fremja underteikna og Morten Stordalen tre gongar framlegg om å kutte bompengane i det prosjektet. Den fjerde gongen, då Raudt også fremja det, vart det plutseleg fleirtal, fordi Senterpartiet skifta side. Det prosjektet vart sett ned med 33 pst. – 33 pst mindre bompengar. Ja, det nyttar faktisk å kjempe. Kvar gong sa samferdselsministeren det same, at vi auser på med masse bompengar, og det vi måtte forstå, var at det var lokalbefolkninga som ville det, og at det var lokalpolitisk forankra, osv. – same leksa som kjem no. Men vi har faktisk klart å setje ned bompengane.

Kva skjedde då vi var i regjering? Vi kutta over 20 mrd. kr i bompengar, i lag med Høgre og dei andre borgarlege partia. Vi hadde eit bompengefritt Møre og Romsdal, mitt eige fylke – 1,3 mrd. kr. Etter at det vart ny regjering, med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, gjekk det berre nokre veker før dei nye bommane kom.

Kom ikkje her og sei framfor representantane at FrP ikkje kjempar for innbyggjarane og for å setje ned bompengane, for det gjer vi kvar einaste dag. Vi gjer det også i denne saka, vi kjem til å gjere det i andre saker, og vi kjem til å gjere det i all tid framover, for bompengar er urettferdig. Bilistane betaler så mykje for bil og bilrelaterte avgifter den dag i dag. Kvifor betaler vi vegbruksavgift? Bilistane skal betale for bilen, for drivstoff og for å bruke vegane, og så skal dei betale bompengar? Byvekstavtalane har også bompengar, og når elbilane ikkje betalte bompengar, så måtte dei få bompengar likevel. Det er jo grenser for kva bilistane skal betale. Vi kjempar mot bompengar, og vi kjem alltid til å gjere det.

Jone Blikra (A) [13:41:08]: Det er ingen tvil om at utbyggingen av rv. 4 er viktig, både for lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken. Utbyggingen og dagens takstnivå er i samsvar med lokale vedtak, og lokale vedtak er jo det som var hovedpoenget her. I dette tilfellet er det Innlandet fylkeskommune som bærer risikoen gjennom garantiansvar.

Så sier man at ting har endret seg. Den siste proposisjonen ble vedtatt i 2021, ved daværende regjering, her i denne salen. Det er ikke noe problem å forstå og se at enkelte prosjekter kan ha utfordringer knyttet til bompengebelastning. Spørsmålet er om det er gjennom representantforslag vi skal endre forutsetningene for prosjektene. Et representantforslag krever ikke utredning eller konsekvens. Er det riktig at de som har vedtatt finansiering, og som har tatt et økonomisk garantiansvar, ikke skal høres? I dette tilfellet har Innlandet fylkeskommune stilt som garantist for et lån på 3 200 mill. kr. Det foreligger ikke noe forslag om inndekning eller endringer i prosjektet.

Arbeiderpartiets prinsipielle syn når det gjelder disse bompengesakene, er egentlig veldig enkelt: Bompengefinansieringen ligger på lokale vedtak, og det synes jeg at vi skal respektere.

Tett dialog er nevnt som svar, mellom departement og garantisten. Behandlingen er ny behandling i fylkestinget i Innlandet. Behandlingen er utredning og konsekvens av prosjektet ved eventuelt å redusere bompengene og eventuelt et ønske om en ny proposisjon på Stortinget. Det er behandlingen – nettopp av den årsak at det er lokale styresmakter som håndterer prosjektet, som må vite hva som er konsekvensen av å endre finansieringen, og som da må ta beslutningen, om man ønsker prosjektet på den ene eller den andre måten.

Så egentlig snakker vi her om saksbehandling av hvordan vi skal sørge for at lokale myndigheter får sitt syn inn i saken, og få synliggjort konsekvensene, og at ikke Stortinget ved et representantforslag endrer hele forutsetningen for et prosjekt.

Bård Hoksrud (FrP) [13:43:46]: Statsråden la jo opp til bompengedebatten, og det er morsomt, fordi Fremskrittspartiet – i regjering – er det eneste partiet som virkelig har sørget for at det har blitt mindre bompenger i flere av prosjektene. Vi sørget til og med for at Oslo kommune kunne få penger for å redusere bompengebelastningen for bilistene. Men hva gjorde byrådet og Arbeiderpartiet, SV og MDG da? De sa nei takk, de ville ikke ha de pengene for at det skulle bli billigere for bilistene. I år hadde vi hatt 34,5 mill. kr mer hvis regjeringen ikke hadde kuttet i den ordningen som kunne bidratt til at det ble mindre bompenger for folk.

Det er greit at statsråden er litt høy og mørk og prøver å snakke om bompenger og at denne regjeringen er opptatt av bilistene, og at man liksom har et – hva skal vi si – kjærlig forhold til bilistene. Men realiteten er at det er bare ett parti som viser at vi gjør noe med det, og faktisk følger opp, for andelen gikk ned. Vi hadde 16,3 pst., men andelen gikk ned. Det ble fjernet bompengestasjoner rundt omkring i hele landet. Mitt fylke er også et sted hvor Arbeiderpartiet og de rød-grønne – og egentlig fra Høyre og hele veien – synes at bompenger er helt greit. Jeg tror at befolkningen i Telemark opplever at de snart er i ferd med å bli teppebombet av bomstasjoner – med alle de prosjektene som allerede er der, og de prosjektene som kommer der – og det kommer på toppen av dyrtid. Og når folk opplever at bompengeandelen blir så høy, sammen med alle de andre kostnadene, betyr det at den friheten det er å kunne få lov til å bevege seg også med bil, er kraftig redusert.

Jeg gleder meg til videre bompengedebatter, men jeg synes det er trist at statsråden her ikke vet hvor mye ekstra det vil koste å utvide med 15 år. Noen var jo opptatt av dette med utredning, og at vi skulle vite konsekvensene av vedtakene. Så skjønner jeg at dette er et forslag som ligger fra Stortingets side, men det hadde jo vært bra om statsråden hadde visst hvor store ekstrakostnadene blir for bilistene ved de forslagene som ligger, om å utvide tiden.

Men som sagt: Fremskrittspartiet er opptatt av å redusere bompengene. Vi har lagt inn penger i vårt alternative statsbudsjett for også å redusere bompenger.