Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:15:57] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av en viktig og ikke minst nødvendig sak. Den innebærer en behandling av spørsmålet om vi skal få en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann, og en plan for prioritering av rydding av sprengstoff og ammunisjon. Jeg vil også benytte anledningen til å takke de aktørene som har gitt innspill til komiteen.

Over til selve saken: Det finnes fortsatt mengder med sprengstoff og ammunisjon igjen i norsk natur og langs og i kystnære farvann. Det er et statlig ansvar å rydde opp i det som kan være både farlig og skadelig for mennesker, dyr og natur. Det er langt flere udetonerte bomber, miner og annen ammunisjon i Norge enn hva en trodde tidligere. Det er selvfølgelig mulig eksplosjonsfare og forgiftningsrisiko, spesielt hvis drikkevannskilder skulle bli påvirket.

Det gjøres jevnlig funn av ammunisjon i sivile områder. Blant annet avdekket Forsvaret flere tusen eksplosiver fra andre verdenskrig i Kirkenes. Det er betydelige mengder ammunisjon som er dumpet i kystnære farvann og ammunisjonsrester i naturen og rundt vassdrag for øvrig. Jeg vil trekke fram at det kan ligge flere hundre tonn mer ammunisjon i Mjøsa enn hva en tidligere trodde. Det er også verdt å merke seg at det under andre verdenskrig ble lagt ut mer enn 340 000 miner bare i Sør-Rogaland, hvor særlig flere av jærstrendene ble svært tett minelagt. Det sier seg selv at selv om det har gått flere år, og en har tatt noen runder, klarer en ikke å få med seg alt, og det dukker stadig opp mer.

Det er på denne bakgrunnen at Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å få en bedre nasjonal oversikt over forekomsten av sprengstoff og ammunisjon. En sånn type kartlegging vil være viktig for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr og for å håndtere sikkerhetsutfordringer, også på sivil grunn. Ikke minst vil det legge et godt grunnlag for faktisk å få fjernet mer sprengstoff og ammunisjon i norsk natur. Derfor støtter vi forslagene i saken og ser fram til vedtakelse.

Anne Hagenborg (A) [14:18:21]: Arbeiderpartiet er opptatt av natur. Vi må ta vare på den på en god måte, og det må være trygt å ferdes i naturen. Ammunisjon og eksplosiver kan også føre til forurensning både på land og i vann. Vi støtter derfor forslaget om å få en oversikt og lage en plan for prioritering av rydding av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og kystnære farvann.

For meg, som er fra innlandet, er Mjøsa viktig i dette arbeidet. Forsvarets forskningsinstitutt, heretter kalt FFI, har gjort en viktig jobb med å dokumentere også i Mjøsa. Det viser seg at området med dumping av ammunisjon er mye større enn en trodde. Det er også et stort lokalt engasjement for å få undersøkt og ryddet opp i Mjøsa. NTNU står i spissen for oppdraget, som er gitt av både kommuner, fylkeskomme og mange andre interessenter. Dette er saker som er viktige og berører mange i hele landet.

Statsråden framholder i sitt brev at Forsvaret har fagkunnskap og kompetanse for risikohåndtering og sårbarhetsanalyser. Forsvaret håndterer årlig om lag 400 bistandsanmodninger fra politiet etter funn av krigsetterlatenskaper eller andre eksplosiver. FFI har siden 2017 gjennomført en rekke prosjekter knyttet til kartlegging, lokalisering og risiko. Dette er et viktig arbeid som allerede er godt i gang.

Arbeiderpartiet ser imidlertid at det kan virke som det er mye mer ute i naturen enn det vi var klar over. Vi merker oss også at fiskeri- og havministeren vil ta initiativ på tvers av departementer for å vurdere beredskapen og ansvarsfordelingen for eksplosive krigsetterlatenskaper i skipsvrak, og det er bra.

Mye av arbeidet som blir etterspurt, er allerede i gang, men vi ser behovet for en oversikt og en plan. Så synes vi det er veldig bra at det i denne saken er stor enighet mellom partiene, og da lover det godt for å finne en god løsning på de utfordringene vi vet ligger der.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:20:51]: Det er svært gledelig at Høyres representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann har fått enstemmig tilslutning i energi- og miljøkomiteen.

Jeg vi starte med å gi all mulig honnør til dyktige mennesker i Forsvarets forskningsinstitutt, som gjennom flere år har foretatt grundig kartlegging og informert om saken. Og saken – hva er den? Jo, saken er den at det kan ligge opp mot en million tonn eksplosivt sprengstoff og ammunisjon, hovedsakelig krigsetterlatenskaper, landet over.

Dette innebærer stor risiko i flere henseender. Det kan være en miljørisiko da dumpet sprengstoff inneholder farlige stoffer. Det kan være en risiko for skader da gammel ammunisjon og sprengstoff kan detonere av seg selv eller ved at det blir utsatt for påvirkning som utløser eksplosjon. Enda en risiko er at kriminelle miljøer har interesse for gammelt sprengstoff. Det er flere eksempler på at kriminelle har fått tak i dumpet militært sprengstoff og bruker det til kriminelle handlinger.

Det er klart at det er behov for en mer samlet innsats. Fordi dette er en utfordring som treffer flere myndigheter, som Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Kystverket, bør det lages en overordnet plan som de sektorovergripende myndighetene jobber sammen om, med en klar ansvarsfordeling. I planen må det gjøres vurderinger som ser nytte, kostnader og risiko i sammenheng. Det bør videre i dette arbeidet avklares hva som eventuelt trengs av nye bevilgninger for å håndtere dette problemet, slik at risikoene effektivt kan reduseres.

Som jeg startet med, er det svært gledelig at det er tverrpolitisk tilslutning til forslaget om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon på avveie i norsk natur – i Mjøsa, i Finnmark, i Rogaland, i Oslofjorden, ja, overalt. Nå kan opprydningen starte!

Bjørn Arild Gram (Sp) [14:23:31]: Dette er en sak som handler om trygghet for folk, for naturen og for lokalsamfunn over hele landet. Det er et positivt forslag som vi kan takke forslagsstillerne for å ha fremmet, og som vi er glad for at får flertall i Stortinget.

Det er gjort mye bra arbeid de siste årene på både kartlegging og opprydding – herunder på tidligere militære skytefelt. Men som det allerede er understreket, vet vi at det fortsatt finnes store mengder udetonert ammunisjon og sprengstoff i norsk natur og kystnære farvann. Det er en farlig arv etter krig og tidligere virksomhet som i verste fall kan utgjøre en risiko for både liv, helse og miljø. I tillegg vet vi at noe av dette kan påvirke viktige ressurser som drikkevann og sårbare naturområder.

For Senterpartiet er det klart at staten må ta et ansvar for å ta tak i dette på en mer helhetlig måte enn i dag. Jeg viser til det som foregående taler nettopp nevnte, om de ulike ansvarlige myndigheter og kunnskap som i stor grad allerede finnes, bl.a. er arbeid som er gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viktig. Men innsatsen er fragmentert og oppfølgingen mangler en tydelig retning. Derfor mener vi det er både nødvendig og rett å be regjeringen om for det første en samlet nasjonal oversikt over omfanget og risikoen, og for det andre en konkret plan for prioritering og opprydding. Jeg tror jeg må understreke at det må prioriteres. Det er et stort omfang, og man er nødt til å gjøre noen valg.

Senterpartiet er opptatt av at dette arbeidet må være kunnskapsbasert og at man nettopp prioriterer der risikoen er størst, enten det er nærhet til folk, naturverdier eller viktige samfunnsfunksjoner.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:25:26]: For å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvor eksplosiver og ammunisjon finnes i norsk natur, har Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, siden 2017 gjennomført tre påfølgende kartleggingsprosjekter. Prosjektene har vært finansiert av flere departementer og etater som berøres av utfordringene. Det er samlet inn og systematisert informasjon om dumpet ammunisjon i sjø, ferskvann, elver og på land. I tillegg har FFI kartlagt gamle minefelt, krigsvrak, kystfort, ammunisjonslagre, tyske stillinger og områder som ble bombet under andre verdenskrig. Dette arbeidet gir sivile aktører bedre oversikt og veiledning, og det bidrar til tryggere håndtering av krigsetterlatenskaper. Og i likhet med representant Bjørnsen ønsker jeg også å takke Forsvarets forskningsinstitutt for dette viktige arbeidet.

Det er i dag gode rutiner for å håndtere akutte funn av eksplosiver. Etter bistandsanmodninger fra politiet gjennomfører Forsvaret, som representanten Hagenborg var inne på, rundt 400 oppdrag årlig etter funn av krigsetterlatenskaper eller andre eksplosiver, og dekker egne merutgifter for denne støtten.

Krigsetterlatenskaper og andre eksplosiver har flere utfordringer. For eksempel kan tungmetaller fra ammunisjon skade miljøet og tas opp i næringskjeden via organismer og videre av dyr og mennesker.

Langs kysten finnes det også områder med militær aktivitet fra andre verdenskrig, der sprengstoffrester og tungmetaller kan forekomme i vann og sjøbunn. Samtidig vurderes spredningsfaren av kjemikalier som begrenset og forurensningen som relativt lokal.

Selv om jeg ikke kjenner til eksempler på at kriminelle grupper har hentet opp gammelt sprengstoff og ammunisjon fra andre verdenskrig, er det klart at det ikke er ønskelig – om det er en risiko for dette. Som en parallell kan det nevnes at politiet erfarer at stadig flere funksjonelle gamle, antikke våpen – uten krav om våpentillatelse – benyttes av kriminelle, og at interessen for slike gamle våpen ser ut til å være økende i kriminelle miljøer. Det er derfor en risiko for at gammelt sprengstoff og ammunisjon, i likhet med gamle våpen, kan være attraktivt for de kriminelle.

Komiteen viser til at håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og kystnære farvann treffer flere myndigheter. Jeg vil i den forbindelse vise til at det nå, etter initiativ fra fiskeri- og havministeren, ses nærmere på beredskapen og ansvarsfordelingen for eksplosive krigsetterlatenskaper i skipsvrak.

Tage Pettersen (H) [14:33:01]: Dette er en fin måte å avslutte april på. At en enstemmig komité slutter seg til representantforslaget vårt, betyr faktisk veldig mye for veldig mange.

I dag behandler vi en sak som bokstavelig talt handler om tikkende bomber i norsk natur. Fra krigens dager og tidligere militær aktivitet ligger det enorme mengder etterlatt sprengstoff og ammunisjon i skogene våre, i innsjøene våre og langs den langstrakte kysten vår. Det er ikke bare et historisk problem; det er en høyst aktuell risiko for både miljøet og samfunnssikkerheten i nåtid.

Den 28. desember 1944 ble MS «Nordvard» senket av britiske fly i Mossesundet. Det skipet var et forsyningsskip for tyske ubåter. I mine seks år som ordfører i Moss var det en stor utfordring med regelmessige oljelekkasjer fra vraket, men nettopp på grunn av store mengder ammunisjon og eksplosiver om bord ble oljetømmingen en tidkrevende og utfordrende jobb. De senere årene har fokuset vært på hvordan man kan sikre lokalsamfunnet fra den faren som eksplosivene på havbunnen utgjør. I den sammenheng blir en kommune ganske så rådvill når departementer, etater og direktorater peker på hverandre. Jeg er derfor glad for at fiskeri- og havbruksministeren nå har innkalt til et møte, og jeg håper at hun der tar tak i de to vedtakene Stortinget nå etter hvert beslutter.

Det er på høy tid at vi får en helhetlig og systematisk tilnærming til dette arbeidet, for vi kan ikke lenger basere oss på tilfeldige funn eller stykkevise og delte håndteringer. For Høyre er det viktig at dette arbeidet koordineres godt mellom Forsvaret, miljømyndighetene og politiet, og vi må sikre at vi har den nødvendige kompetansen og teknologien til å gjennomføre disse ryddeoperasjonene på en trygg og effektiv måte. Vi kommer ikke utenom at en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon må følges opp av påfølgende handling.

Norge skal være et trygt land å ferdes i, og vi skal ha et rent havmiljø. Ved å støtte forslaget om en nasjonal plan for håndtering av etterlatt ammunisjon tar vi nettopp et nødvendig skritt for å fjerne en fare som har fått ligge altfor lenge i det skjulte. Vi forventer nå fra Stortingets side at regjeringen følger opp vedtaket som etter hvert kommer, med kraft, slik at vi får en plan som det faktisk følger handling etter, og ikke bare blir liggende.

Fra oss forslagsstillernes side og fra Høyres side vil vi i hvert fall komme til å følge dette tett i tiden som kommer, både for sikkerheten til folk og for naturens skyld.