Ida Lindtveit Røse (KrF) [15:32:23]: Surrogati er som kjent forbudt i Norge, og det er et bredt flertall som støtter forbudet. Likevel ser vi at norske statsborgere i økende grad benytter seg av surrogatitjenester i utlandet, noe som reiser alvorlige etiske, juridiske og menneskerettslige spørsmål. Surrogatmødre befinner seg ofte i en sårbar økonomisk situasjon og har stor risiko for å bli utnyttet. Barn som fødes gjennom surrogatiavtaler, kan miste rettigheter og tilknytning til sin biologiske opprinnelse.

Det eksisterende forbudet i Norge har begrenset effekt så lenge norske borgere fritt kan reise til land der surrogati er tillatt og inngå avtaler der, og deretter returnere til Norge med barna uten rettslige konsekvenser. I tillegg er det i dag åpen markedsføring og formidling av utenlandske surrogatitjenester rettet mot norske par, noe som i praksis bidrar direkte til å undergrave det norske forbudet.

Jeg ble gjort kjent med dette gjennom en sak tidligere år, hvor det var et norsk firma som reklamerte for at de kunne bidra med surrogatitjenester. Helsedirektoratet hadde da tatt kontakt med firmaet for å opplyse om at måten de reklamerte på, kunne være ulovlig, og deretter tilbudt seg et møte for å oppklare, sånn at virksomheten kunne drive innenfor lovverket. Det mener jeg er en veldig spesiell måte å håndtere dette spørsmålet på. Jeg mener også det er spesielt at norske myndigheter ser at firmaer gjør noe som ikke er i henhold til norsk lov, og deretter tilbyr å justere tjenesten, slik at de kan gjøre det innenfor lovverket.

Lovverket vi har, stopper surrogati her hjemme, men hindrer altså ikke nordmenn i å få barn gjennom en surrogatmor i utlandet. Resultatet er en lov som verner kvinner i Norge, men ikke i Mexico, Ukraina, Albania, Armenia, Thailand eller Georgia, for å nevne noen. Hvis vi mener at dette er etisk problematisk, er det også spørsmål ved hvorfor vi ikke mener det er etisk problematisk også i utlandet.

Jeg vil avslutte med å utfordre statsråden på om han også vurderer andre typer regelverksendringer for å forhindre bruk av surrogati i utlandet, når regjeringspartiet har vært så tydelig på at man ikke ønsker surrogati i Norge. Det er altså veldig klare grunner til hvorfor vi ikke har det, fordi kvinner ikke er en handelsvare.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:36:00]: Det er ikke tillatt å tilby surrogati i Norge. Etter barneloven er en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke bindende, og etter bioteknologiloven kan befruktede egg bare settes inn i livmoren til den som skal være barnets mor. Jeg mener de norske reglene om surrogati er klare.

Dersom noen tilbyr surrogati i Norge, kan vedkommende straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Straffansvaret omfatter også den som i Norge medvirker til at noen får utført surrogati i utlandet, f.eks. gjennom formidlingsvirksomhet.

Bioteknologilovens straffebestemmelse unntar fra straff «privatpersoner som søker eller benytter tilbud som er i strid med denne loven». Det vil si at personer som benytter seg av surrogati, ikke kan straffes. Dersom f.eks. familiemedlemmer eller andre nærstående yter praktisk bistand, vil også disse unntas fra straffansvar. Dette unntaket er begrunnet med at det er verken ønskelig eller rimelig å straffe disse, og at det primært er helsepersonell og andre som i sin yrkesutøvelse overtrer eller i strafferettslig forstand medvirker til å overtre bioteknologilovens regler, det har vært meningen å straffe.

Norsk rett har ingen særskilte regler om fastsettelse av foreldreskap etter bruk av surrogati. Det betyr at de generelle reglene etter barneloven og adopsjonsloven gjelder. Den som føder barnet er barnets mor, og farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer, enten ved erklæring eller endring. Dersom et foreldreskap ikke kan etableres etter reglene i barneloven, kan den som søker å bli juridisk forelder eventuelt søke om adopsjon.

Det må gjøres en konkret og grundig vurdering i hver sak av om vilkårene for adopsjon er oppfylt. Barnets beste skal også her være det overordnede hensynet i adopsjonsvurderingen, også der barnet er født etter bruk av surrogati i utlandet. Det er også svært viktig at avgjørelser om foreldreskap og adopsjon for et barn født i utlandet, baseres på god og riktig dokumentasjon, og at identitet og relasjon er tilstrekkelig avklart.

Surrogati er som nevnt ikke tillatt i Norge, men vi kan ikke hindre folk i å dra til utlandet og få utført surrogati i land som faktisk tillater det. Bruk av surrogati medfører imidlertid risiko – som vi vet – både for surrogatmor, for de intenderte foreldrene og ikke minst for barnet. Barn kan f.eks. risikere å komme i en situasjon uten juridisk tilknytning til en intendert forelder, og uten statsborgerskap eller rett til innreise og opphold i Norge. Det er grunnen til at norske myndigheter fortsatt fraråder norske borgere å benytte seg av surrogati i utlandet.

Jeg mener at reglene i bioteknologiloven, barneloven og adopsjonsloven samlet sett er klare. Jeg mener også de gir tilstrekkelig regulering på feltet, og at de i dag avveier ulike hensyn som gjør seg gjeldende, på en balansert måte.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [15:39:45]: Jeg vil først uttrykke at jeg har stor ydmykhet og respekt for den smerten og fortvilelsen som ufrivillig barnløse opplever. Det er ingen som ønsker en sånn type sorg eller frustrasjon for noen. Likevel mener vi, og de fleste andre partier, at det et sted går en grense for hva man bør tillate for å løse en slik situasjon. Når ble et barn noe som kan bestilles, noe man kan be noen andre om å lage? Og når ble det greit å se på kvinnens kropp som noe som kan brukes for å bære fram et barn for andre? Når ble svangerskapet og fødselen noe en kan få andre til å utføre, og når ble det greit å anse svangerskap og fødsel som arbeid, eller som en tjeneste?

Surrogati krysser nettopp grensen for hva som er etisk akseptabelt, og det utfordrer menneskesynet. Det utfordrer synet på kjøp og salg av mennesker og menneskers kropp. Stadig flere får utført surrogati i utlandet. Derfor er mitt spørsmål hva regjeringen ønsker å gjøre for å motvirke dette, når også norske firmaer reklamerer for hjelp med surrogati. Er det noe man mener er akseptabelt? Er det noe man mener skal bare tilpasses inn i norsk lovverk, eller er det noe man ønsker å ta et virkelig oppgjør med?

Regelverket i Norge straffer ikke det å benytte seg av surrogati i utlandet. Vi har andre regler der de samme reglene gjelder for sexkjøp i utlandet, som i Norge, og det er også andre måter å løse en regelverksendring på, som gjør at vi får færre som benytter seg av surrogati i utlandet. Hvis vi mener det er etisk problematisk i Norge, og hvis vi mener at en åpning for dette i Norge vil medføre at sårbare kvinner kan bli utnyttet, må vi også ta et oppgjør med det når det skjer med nordmenn som drar til utlandet.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:42:23]: Det er alltid en krevende diskusjon hvordan en skal forholde seg til situasjoner der en praksis er tillatt i et annet land, men ikke i ens eget land. Norsk jurisdiksjon er i Norge så vi kan regulere virksomhet i Norge. Som jeg redegjorde for, mener jeg at vi har et regelverk som gjør det på en god måte i dag.

Også jeg anerkjenner at det er debatt om dette, og det er vanskelige etiske problemstillinger. Det er ikke alle nyansene som alltid kommer helt fram, synes jeg. Det er viktig at vi også kan snakke om dette.

Fra regjeringens side har vi satt i gang en evaluering av bioteknologiloven. Der har vi fått både anbefalinger fra Bioteknologirådet og rapporter fra Helsedirektoratet. Bioteknologirådet har flere anbefalinger når det gjelder surrogati, og de spriker i litt ulike retninger. Det er også et flertall i disse anbefalingene som mener at privatpersoner som benytter surrogati, bør kunne straffes også når det skjer i utlandet.

Regjeringen har ikke tatt stilling til disse forslagene ennå. Jeg mener det også er mange motforestillinger mot å endre disse reglene uten at vi overskuer konsekvensene av det. Derfor står jeg for det jeg sa: Det regelverket vi har i dag, er godt, det er tydelig, og det balanserer ulike hensyn mot hverandre.

Det er riktig at vi har blitt gjort oppmerksom på at det er et enkeltstående selskap som har formidlet surrogati i utlandet fra Norge. Det er ikke lov, og det var grunnen til at Helse- og omsorgsdepartementet – etter at vi fikk informasjon om dette gjennom en enkeltsak – ba Helsedirektoratet om å kontakte firmaet og informere dem om forbudet mot surrogati i bioteknologiloven, inkludert det forbudet som loven allerede oppstiller mot å formidle surrogati i utlandet fra Norge. Dette har Helsedirektoratet fulgt opp i et brev til det aktuelle selskapet, og det forventer vi at følges opp.

Anne Grethe Hauan (FrP) [15:45:06]: Takk for interpellasjonen.

Eg meiner faktisk at interpellanten blandar saman to ulike spor. Det eine er om dagens reglar er uklare, og det andre er om ein eigentleg ønskjer nye forbod. Det er faktisk ikkje det same, for det finst allereie reglar, som statsråden nettopp sa. Det finst òg grenser, og dersom nokon går over dei grensene, finst det reglar som kan brukast.

FrP ønskjer ikkje nye forbod. Surrogati er etisk krevjande for veldig mange, og det har eg stor respekt for. Samtidig er eg glad for at Framstegspartiet har teke eit tydeleg standpunkt i akkurat saka om surrogati. Me har større tru på at nasjonale reguleringar i Noreg ville kunna sikra alle partar på ein best mogleg måte. Likevel er det ikkje det denne interpellasjonen handlar om, for om ein ønskjer forbod eller klare reglar, er ikkje det same.

Uansett kva ein meiner om surrogati, blir barn fødde. Det er eit faktum. Då meiner eg at det ikkje er vår oppgåve å stå på brygga og peika finger mot båten som alt har lagt til. Då må me ta imot dei som kjem i land, og det er der det beste for barnet begynner. I dag møter mange familiar ei papirmølle som kan minna meir om ei hinderløype enn om hjelp. Det er registrering av foreldreskap, juridiske avklaringar, stebarnsadopsjon – prosessar som kan ta tid og skapa uvisse. Det burde ha vore mykje enklare. Det burde gå raskare, for ungar skal ikkje bli ståande fast i eit system som går sakte når livet deira går fort.

Eg undrar meg òg over sporet interpellasjonen legg opp til, for mykje av rådgjevinga det blir vist til, skjer digitalt, og fleire av desse aktørane er etablerte i andre land. Korleis ein i praksis skal gjera det ulovleg å ha eit digitalt møte med eit selskap i Sverige, er for meg uklart. Dersom dagens reglar blir brotne, må dei handhevast. Dersom ein ønskjer nye forbod, må ein seia det. Det er noko heilt anna.

Til slutt handlar dette om kva Stortinget vil vera. Skal me byggja fleire hinder, eller skal me rydda vekk nokre av dei? Eg meiner me bør rydda: mindre symbolpolitikk, klare reglar, raske avklaringar og det beste for barnet først. Det burde ikkje vera det mest kontroversielle me seier i denne salen, det burde vera det mest sjølvsagde.

Kjersti Toppe (Sp) [15:47:55]: Takk til interpellanten, som tar opp ein veldig viktig debatt. Surrogati er jo ulovleg i Noreg, men i praksis er det ikkje vanskeleg for norske par å nytta seg av surrogatmor i utlandet. Det som kjem fram, er at det er firma som annonserer og vender seg til par som kan nytta seg av surrogati. Det er ikkje fyrste gongen det kjem opp slike historier. Det har eg sett i mange år. Dette er ein marknad, og Noreg er ein kjøpesterk marknad. Det er mange par som står i situasjonar der eg òg forstår at ein vurderer ulike tilbod for å kunna få eit veldig etterlengta barn.

Senterpartiet og eg har stått i desse debattane i mange år. Det er omsynet til surrogatmora og risikoen for å kunna utnytta ei fattig, sårbar kvinne som er vår viktigaste argumentasjon mot at vi ønskjer at dette skal tillatast. Eg hugsar at da Ukraina-krigen braut ut, såg me tv-bilete av babyane som låg på rad og rekkje – surrogatbarn der foreldra ikkje kom og henta grunna krigssituasjonen. Eg har lese at Ukraina har ein fjerdedel av den globale surrogatmarknaden.

Eg hugsar tilbake igjen til India. No har jo dei stengt for surrogati til utlandet, men det var ikkje uvanleg at det kom barn frå India. Det var òg kjend at det var indiske kvinner som bar fram barnet, mens egget kom frå andre land, fordi det skulle vera lysare i huda.

Dette er ein marknad som er sett i system, og det er altfor mange eksempel på at det går gale. Det har vore eksempel i norske medium på indiske kvinner som døydde under fødsel, eller fødde eit barn med Downs syndrom som ikkje vart henta. Ein kan seia at det er andre land som har betre rettar og ivaretar kvinna betre, og det er heilt sant, men likevel er det eit veldig etisk krevjande felt, òg om ein faktisk meiner at det er rett å påleggja ei anna kvinne den risikoen det er å bera fram eit barn. Det er alltid ein risiko, for dette er òg vorte ein marknad.

Det er eit dilemma, ikkje sant. Vi har lover i Noreg, men det er veldig få lover som har verknad utanfor landets grenser. Da er vi i ein situasjon at sjølv om det er ulovleg, er det ikkje så uvanleg at det vert nytta. Alle barn er velkomne, så eg vil presisera at vi jo må leggja til rette for dei barna som vert fødde, og det har vi òg gjort. Likevel må vi kunna ta denne diskusjonen.

Da vi behandla bioteknologilova i 2020, vart det fatta eit vedtak om surrogati som både Arbeiderpartiet, FrP og SV var med på, iallfall:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»

Det kunne eg tenkja meg å spørja statsråden om han kan kommentera. No var jo dette vedtaket fatta før han kom inn som helseminister, men likevel, det er like viktig i dag. Det er heller ikkje eit vedtak ein har gjort éin gong og så er ein ferdig med det. Eg håpar at det vedtaket vert hugsa på i departementet, og at ein faktisk arbeider aktivt for å kjempa mot utnyttinga av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [15:52:48]: Jeg vil begynne med å takke for debatten og ulike perspektiver. Det er likevel sånn at jeg opplever det som svært problematisk at Helsedirektoratet og departementet får beskjed om at et firma gjør noe som bryter norsk lov og bidrar til å reklamere for surrogati, og at det som er reaksjonen på det, er å sende et brev til aktøren og håpe at de innretter seg, og så ikke gjøre noe mer med det.

Jeg vil understreke at alle barn er velkomne, og at vi må legge til rette for alle barn, uavhengig av hvordan de har blitt til, og sikre gode rammer rundt det, men det er ikke i veien for å ha en etisk diskusjon eller tydelige rammer rundt surrogati.

Jeg har også merket meg at et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at norske borgere ikke bør ha en sanksjonsfri mulighet til å omgå norsk regelverk via surrogati i utlandet, nettopp fordi det i praksis gir et signal om at det potensielt er greit å utnytte kvinner i andre land til tjenester vi altså ikke aksepterer i Norge.

Jeg mener dette er en sak vi i større grad må løfte fordi det går ut over sårbare kvinner, og fordi vi potensielt sett kan komme i kritiske situasjoner, som representanten Toppe viste til i sitt innlegg. Når vi er så tydelige på det etiske rammeverket i Norge, mener jeg også at vi har et ansvar for å sikre at det ikke er fritt fram å benytte seg av det i utlandet.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:54:49]: Spørsmål om surrogati er krevende etiske problemstillinger. Vi må også ha takhøyde og rom for, mener jeg, at det er ulike meninger i denne salen, og jeg tror også innad i partiene, om dette.

Jeg mener, som sagt, at det regelverket vi har i dag, gitt at det er forbudt med surrogati i Norge, er et klart og tydelig regelverk. Det vil alltid være sånn at det kan være enkelte aktører som forsøker å omgå regelverket. Nå snakker jeg om disse såkalte formidlingsaktørene. Da er det viktig at de gjør oss oppmerksomme på at de eventuelt ikke har en praksis som er i overensstemmelse med norsk lovgiving. Hvis dette rammes av straffebud i straffeloven, er det eventuelt en sak for andre enn Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet å ta stilling til videre.

Norsk posisjon i dette spørsmålet er klar og tydelig, og det er også den posisjonen vi inntar i internasjonale sammenhenger, i Verdens helseorganisasjon og på andre relevante arenaer.

Vi jobber ikke nå med forslag om å endre dette regelverket. Vi jobber ikke nå med forslag om å gjøre det straffbart å gjennomføre surrogati i utlandet. Vi står for den lovgivningen vi har i Norge, som er klar og tydelig på hvilke grenser vi setter der hvor vi har norsk jurisdiksjon.

Også jeg vil benytte anledningen til å takke for interpellasjonsdebatten, men også snart seks timer helsedebatt. Det er bra at helse engasjerer bredt i Stortinget – så takk for i dag!