Line Marlene Haugen (FrP) [15:44:41] (ordfører for saken): Jeg vil først få starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av representantforslaget om mer frilek og aktivitet i skolen.

Dette er en sak som berører noe helt grunnleggende i skolehverdagen til de yngste elevene våre. Vi vet at lek og aktivitet er viktig for både trivsel, utvikling og motivasjon, og det er det bred enighet om. Samtidig er det ulike syn på hvordan dette best bør følges opp politisk.

For Fremskrittspartiet er det særlig tre grunner til at vi ikke støtter forslaget. For det første mener vi at dette i stor grad handler om hvordan skolen drives i praksis, og ikke om behov for flere nasjonale vedtak. Lærere og skoleledere må ha tillit og handlingsrom til å finne den rette balansen mellom lek og læring.

For det andre er vi skeptiske til enda mer detaljstyring av skolehverdagen. Skolen har allerede altfor mange krav og føringer, og vår vurdering er at flere pålegg ikke nødvendigvis vil gi en bedre skole. Tvert imot vil det kanskje føre til at den blir mer rigid.

For det tredje er vi opptatt av at skolen skal kunne klare å ivareta flere hensyn. Lek er utrolig viktig, men det er også struktur, grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats. Dette mener vi er noe som må ses i sammenheng og ikke stykkes opp i enkeltforslag.

Avslutningsvis vil jeg igjen takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg ser fram til en god debatt i salen.

Julia Eikeland (A) [15:46:43]: For de yngste barna våre henger lek, læring og fysisk aktivitet tett sammen. Derfor er det også helt avgjørende at skolehverdagen til barna legger til rette for nettopp det.

Derfor vil jeg også gi ros til Senterpartiet for å løfte en utrolig viktig sak. Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler ønsket om en skoledag der de yngste elevene får mer lek, mer bevegelse og mer variasjon.

For Arbeiderpartiet i regjering er dette en tydelig prioritering. De minste barna lærer ikke best gjennom mer stillesitting, mer skjerm og flere krav tidligst mulig. De lærer gjennom å utforske, samarbeide, bevege seg og oppleve mestring. Derfor har Arbeiderpartiet allerede satt i gang et omfattende arbeid for å styrke, men også forbedre skoledagen for de aller yngste elevene. Vi ønsker en mer praktisk og aktiv skolehverdag der både skole- og SFO-dagen fylles med mer innhold som inviterer til lek, aktivitet og mer samarbeid. Det handler både om mer fysisk aktivitet i skolehverdagen og om å bruke fellesskapet rundt skolen bedre, bl.a. gjennom samarbeid med flere.

Samtidig har Arbeiderpartiet varslet en tydelig kursendring: mindre skjerm, mindre tidlig akademisering og mer lek. De yngste barna skal få lov til å være barn, også på skolen. Det handler også om å bidra til en god overgang fra barnehage til skole. Det er også derfor vi vil erstatte kartleggingsprøvene på 1. trinn med verktøy som er enda mer treffsikre, slik at elevene kan bli best mulig og få best mulig ekstra oppfølging og støtte. Seksåringer trenger først og fremst en trygg og god skolestart med lærelyst, nysgjerrighet og trivsel. Målet er det samme: at alle barn skal møte en skole som gir dem en trygg start, lærelyst og mestringsfølelse.

Arbeiderpartiet mener at intensjonen i forslaget er god. Som nevnt er regjeringen allerede i gang med både å erstatte kartleggingsprøvene og sikre mer aktivitet og lek for de yngste. Samtidig frykter Arbeiderpartiet at flere av forslagene i representantforslaget vil føre til en unødvendig detaljstyring av lærere og en svekkelse av deres pedagogiske handlingsrom. Derfor kommer vi i Arbeiderpartiet til å stemme imot dette forslaget.

Arbeiderpartiet jobber nå for å legge til rette for en skole med mer lek, aktivitet og grunnleggende ferdigheter for de aller yngste i fokus.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:49:49] (komiteens leder): Alle barn skal oppleve en god overgang fra barnehage til skole, og de første skoleårene skal inneholde både lekbasert læring, frilek og undervisning i lesing og regning.

Vi vet at førsteklassinger er veldig ulike. Barn er ikke klar for å sitte i ro ved en pult når de er seks år gamle. Heldigvis viser evalueringen av seksårsreformen at det er veldig få barn som gjør det, for det viser nemlig et litt annet bilde enn det flere partier tegner opp i denne salen. Ja, det er mindre frilek i selve undervisningsopplegget enn det var i 1997, men det er fortsatt mye lek. Lærere tar i bruk mer lekbaserte, varierte undervisningsformer og mer fysisk aktivitet enn tidligere, samtidig som de jobber mer med fag enn tidligere og setter i gang med f.eks. bokstavlæring før jul.

Det er ingenting som tyder på at tidlig lekbasert undervisning i lesing og regning svekker skolegleden eller tryggheten til de yngste elevene, for det er veldig mange førsteklassinger som starter på skolen og gleder seg og har lyst til å lære. Over 90 pst. av elevene som starter i 1. klasse, kan skrive navnet sitt når de begynner, og så lenge undervisningen er variert, praktisk, fysisk og aktiv, kan bokstaver og tall være viktige for å gi elevene skoleglede og læringsglede. Forskning viser også at undervisning i små lese- og regnegrupper tidlig kan være veldig viktig for å hjelpe elever som har et vanskeligere utgangspunkt. Tidlig innsats kan både forebygge lesevansker og løfte elever som tidlig sliter med språket.

For Høyre er derfor svaret veldig klart: Nøkkelen er å satse på dyktige lærere med god kompetanse i begynneropplæring, identifisere og gi intensivundervisning til elever som sliter med lesing og regning, og styrke laget rundt de yngste elevene i skolen. Det skal selvfølgelig være lekbasert læring for de yngste. Læreplanene gir et stort rom for å ha variert undervisning og for bruk av lek, og skolen har stor frihet i timetallene sine til å organisere skolehverdagen på ulike måter.

Jeg synes det er urovekkende at når så mange elever sliter med lesing og regning, er Arbeiderpartiets svar at de yngste barna skal ha mindre tid med kvalifiserte lærere og mer tid på SFO. Man skal attpåtil fjerne kartleggingsprøver, ikke bare i 1. klasse og 2. klasse, men kanskje også i 3. klasse, og man skal fjerne nasjonale prøver, som gjør det mulig å følge med på om elevene lærer å lese og regne, og om elever med f.eks. dysleksi blir identifisert og får hjelp tidlig nok. Det er oppskriften på større sosiale forskjeller mellom elever som kommer fra hjem med bokhyller og hvor de blir lest for, og elever som begynner på skolen med et litt vanskeligere utgangspunkt. Det er ingenting som tyder på at problemet i skolen er at elever får for godt tilpasset undervisning med kvalifiserte lærere de første årene, eller at elever som sliter, får hjelp tidlig nok – snarere tvert imot.

Høyres mål er at alle elever skal lære å lese, skrive og regne godt med gode lærere, og at de skal oppleve mestringsøyeblikk, leke, trives og få venner, uavhengig av hvilken skole de går på.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [15:53:05]: Skolen utgjør en enorm del av barns hverdag, og nettopp derfor må skoledagen gi rom for gode opplevelser gjennom både lek, utvikling, mestring og trivsel. For de yngste barna er det helt avgjørende med lek. De trenger ikke mer stillesitting, standardisering og skriftlige fag. Lekbasert læring er ikke frilek, det er en voksenstyrt aktivitet. De trenger nettopp det seksårsreformen en gang lovet, de trenger en skolehverdag der læring skjer gjennom lek, utforsking og fysisk aktivitet.

Evalueringen av seksårsreformen viser tydelig at intensjonene ikke er fulgt opp. Seksåringene har fått en skolehverdag som ligger for langt fra barnehagepedagogikken og for tett opp mot skolen for de eldre barna. Leken og særlig den frie, uorganiserte leken har fått mindre rom. Det gagner ikke trivselen, det gagner ikke sunn utvikling, og det gagner ikke barnas psykiske helse.

Det er positivt at kartleggingsprøven i 1. klasse nå avvikles. Det fjerner et unødvendig press og frigjør tid til lek og variert læring, men det i seg selv er ikke nok. Barn i dag går langt mer på skole enn barn gjorde for 30 år siden, særlig på småtrinnet. Det har konsekvenser. For mange barn blir skoledagen for lang, for stillesittende, for teoritung og for lite tilpasset deres utvikling.

Mange av høringsinstansene er tydelige: Ja til mer lek, mer fysisk aktivitet og mer praktisk læring, men det må følge ressurser med. Vi kan ikke vedta oss til mer lek og samtidig forvente at skolene skal løse dette innenfor dagens bemanning og rammer. Skal lek få faktisk plass, trengs flere ansatte, riktig kompetanse og gode ute- og innerom.

Vi må også bruke tiden annerledes. Vi må redusere målstyring, testing og dokumentasjonskrav. Lærerne trenger mer handlingsrom, ikke mindre. God undervisning for de minste kjennetegnes nettopp av balansen mellom lek, utforsking og strukturert læring, ikke detaljstyring fra nasjonalt hold.

Jeg vil også understreke noe viktig i denne saken, og det er lekens egenverdi. Lek er ikke noe man gjør i pausen fra læringen. Gjennom lek tilegner barn seg motoriske ferdigheter, sosial kompetanse, språk, samarbeid og nysgjerrighet. De bearbeider verden, de lærer å være mennesker. Lek er helt avgjørende for barns utvikling, trivsel og helse. Derfor må skolen gi tid, rom og legitimitet til den frie leken.

Av den grunn fremmer vi forslag om en veileder som hjelper skoleeiere å utforme klasserom som faktisk er tilpasset seksåringer. Klasserommet for en seksåring kan ikke være en miniatyrversjon av klasserommet til en tolvåring.

Vi trenger en skole som tar barns utvikling på alvor, en skole med mer lek, mer nysgjerrighet, mer praksis og mindre stress, en skole der seksåringer får være seksåringer, og læringen skjer på barnas premisser. Det vil gagne trivsel, læring og folkehelse, og det vil gi barna våre bedre start på et langt skoleløp.

Med det tar jeg opp forslagene i saken som SV stiller seg bak.

Erling Sande (Sp) [15:56:19]: Evalueringa av seksårsreforma som blei lagd fram før sommaren 2024, viser ei utvikling vi ikkje kan vere fornøgde med. Intensjonane som låg til grunn då seksåringane fekk sin plass i skulen, har gradvis blitt svekte. Det som skulle vere ein smidig overgang frå barnehage til skule, prega av leik, utforsking og tryggleik, har for mange ungar blitt eit møte med for mykje stillesitjing og tradisjonell klasseromsundervising.

Vi ser at borna i for liten grad får utforme leiken på eigne premissar, og areala på skulane er heller ikkje rigga for leik. Dette avgrensar moglegheitene for frileik og fysisk aktivitet, som er to av dei viktigaste føresetnadene for læring, trivsel og utvikling for dei yngste elevane.

Samtidig får vi stadig tydelegare åtvaringar om konsekvensane av at barn og unge får for lite fysisk aktivitet. TV 2 omtalte tidlegare i år tala frå rekruttskulen på Madla, som viser ei utvikling som uroar både folkehelseekspertar og Forsvaret. Den fysiske forma til norske ungdommar har falle markant dei siste seks åra. I 2020 klarte 96 pst. av dei mannlege rekruttane 3 000 meter på 15 minutt. I dag er talet nede i 82 pst. For kvinner har nedgangen vore endå brattare, frå 62 til 38 pst. Om lag éin av fire rekruttar er ifølgje Forsvaret i realiteten ikkje fysisk kvalifiserte til å ta imot den treninga som ventar.

Det gjer at denne saka ikkje berre handlar om folkehelse, trivsel og meistring for ungane våre, det handlar òg om totalberedskap og forsvarsevne. Vi kan ikkje detaljregulere livet til folk og familiar, men dei fellesarenaene vi har, må vere rigga slik at det er lagt til rette for fysisk aktivitet, og skulen er borna sin viktigaste fellesarena. Det er bakgrunnen for forslaga.

Vi meiner at seksåringane treng eit tilbod som byggjer på førskulepedagogikk, der leiken er ein berebjelke, ikkje eit tillegg. Eit fyrste skuleår med meir frileik og aktivitet vil gje ungane ein tryggare start og eit betre læringsgrunnlag. Vi veit at frileiken styrkjer kreativitet og sosiale ferdigheiter.

Vi meiner elevane bør vere fysisk aktive kvar einaste dag på skulen. Det skulle berre mangle, all den tid skuleløpet har blitt lengre, og timetalet har auka over tid. Det kan ikkje berre resultere i meir stillesitjing.

Skulane må ha stor fridom i korleis dei organiserer skulekvardagen. Det er ei utfordring at det har vore politisk vilje til å regulere og påleggje skulane stadig meir teori inn i skulen, men samtidig ikkje vilje til å sikre nok fysisk aktivitet.

Ein for teoritung skule er ikkje ein skule for alle. For dei som lærer best gjennom praktisk læring, betyr meir teori mindre meistring. Dette burde fleire parti i denne salen ta inn over seg, særleg dei som har for vane å uttrykkje uro for at t.d. gutane i større grad slit med skulekvardagen.

Eg vil avslutningsvis ta opp forslaga Senterpartiet er ein del av.

Hege Bae Nyholt (R) [15:59:44]: Våre barn går lenger på skolen enn både presidenten og jeg gjorde – faktisk hele to år lenger. Reform 97 utvidet grunnskolen fra ni til ti år, og Elise Djupedals forskning har vist at grunnskolen er økt med enda flere timer, tilsvarende ytterligere ett skoleår. Flertallet av disse timene er blitt lagt til i småtrinnet. Dagens tiåringer har gått to skoleår mer på skolen enn tiåringene gjorde i 1996.

Da Reform 97 ble innført med skolestart for fem- og seksåringer, var tanken at 1. til 4. klasse, altså småtrinnet, skulle baseres på overgangspedagogikk. Nå vet vi at statusen er at leken, og særlig den frie leken, ikke har den sentrale plassen for de minste skolebarna, slik det ble lovet.

Lek har en egenverdi som må framheves. Vi må ikke bare vurdere lekens nytteverdi. Lek er barns naturlige arena for læring. Gjennom lek tilegner barn seg ferdigheter, både motorisk, intellektuelt og sosialt. Barn bearbeider og fortolker sin verden gjennom lek.

En skolehverdag som er fullstappet med innlæring, gir ikke mer læring, tvert imot. Lek er viktig også for utvikling og læring, og det er viktig for trivsel og hvile, som er en forutsetning for læring. I lek får fantasien både styre og utvide verden. Da blir sandkassen til en ørken, trærne til en skog og dissa til et romskip. Barns frilek mister sin karakter når den styres og rammes inn av ansatte i tradisjonelle klasserom – eller som en niåring sa: Det er ikke så gøy å leke butikk bakerst i klasserommet med Henning, for det er egentlig matte.

Jeg vil framheve et viktig høringsinnspill fra Skolenes landsforbund, som sier at det er viktig med mer frilek og aktivitet, og at det «kan bidra til en bedre skole for både elever og ansatte – men bare dersom tiltakene følges av nødvendige ressurser, kompetanse og realistiske forventninger».

Det er viktig at en omorganisering av skolehverdagen for å gi mer rom for lek ikke øker presset på de ansatte eller reduserer kvaliteten i undervisningen.

I Tønsberg har de allerede begynt med dette. Der har de prosjektet Lekende lett skolestart, som har til mål å få læreplanens overordnede del i førersetet for opplæringen. Der beskrives dannelsesoppdraget til skolen, dens verdier og prinsipper, og det står om menneskeverdet, respekt, inkludering, kritisk tenkning, etisk bevissthet, livsmestring osv. Det læres gjennom lek sammen med de minste barna. Både de ansatte og elevene er godt fornøyde.

Vi må gi leken tilbake til skoleungene. Det første skoleåret må bygge på det beste fra både skole og barnehage.

Joel Ystebø (KrF) [16:03:04]: Evalueringen av seksårsreformen sender et tydelig signal. Seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Leken er blitt skviset ut, og både lærere og elever sier det samme: De savner denne typen lek.

Når så mange som står barna nær i tjenestene, peker på det samme problemet, bør vi ta det på alvor. OECD viser til en studie fra New Zealand der man sammenlignet barn som begynte med formell lese- og skriveopplæring som femåringer, med barn som startet som syvåringer. Da barna var elleve år gamle, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom gruppene, men det var én viktig forskjell: Barna som startet tidlig, hadde mindre positive holdninger til lesing og svakere leseforståelse enn barna som fikk vente. OECDs konklusjon er derfor klar: Det finnes ikke noe faglig grunnlag for tidlig skolestart. Tvert imot peker en stor mengde forskning på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.

Frilek – lek initiert og styrt av barna selv – er ikke tid som går tapt; det er tid som bygger barna. I leken lærer de å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. De lærer å få venner, håndtere konflikter og utvikle motivasjon.

Denne motivasjonen er avgjørende for lærelyst, ikke bare i starten av skoleløpet, men gjennom hele livet. Når frileken forsvinner, bør vi heller ikke bli overrasket over konsekvensene. Med mindre frilek for seksåringene er det kanskje ikke tilfeldig at vi samtidig ser mer skolevegring, en økning i ADHD-diagnose og et fall i motivasjon og læring.

KrF vil derfor gå i en annen retning. Vi vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik som i PISA-stjernene Estland og Finland. Som i Finland skal barnas behov og interesser ligge til grunn for pedagogikken, med rikelig tid til frilek og fysisk aktivitet både inne og ute.

Dette handler ikke om å stille lavere krav. Det handler om å stille de riktige kravene til riktig tid. Derfor støtter KrF alle forslagene i innstillingen som peker i denne retningen. Vi støtter også forslaget om kortere skoledager, forutsatt at innsparte midler brukes til å heve kvaliteten i skolen gjennom bedre lærerlønninger og mer kontaktlærertid, slik at elevene følges tettere opp og læringen styrkes. En skole som gir barn rom til å være barn først, er ikke en svakere skole. Det er en bedre skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [16:06:08]: Våre barn og unge skal møte en skolehverdag med mer lek og varierte læringsformer. De første årene på skolen skal gi ungene rom til å leke og være i aktivitet. Ungene skal få være kreative og utfolde seg. De skal være i bevegelse i skolegården og i naturen. De skal bli kjent med andre og trygge på hverandre. Dette er viktig i opplæringen de første årene på skolen.

Som flere av komiteens medlemmer bemerker, beskriver allerede dagens læreplanverk disse ambisjonene. Lokale skolemyndigheter har også et handlingsrom som mange bruker i dag.

Allikevel mener jeg vi må gjøre justeringer for å sikre en praksisendring som er mer i tråd med det vi vet om barn og unges utvikling, behov og ikke minst forutsetninger for læring. Jeg mener opplæringen for de yngste elevene kan organiseres på en bedre måte.

Arbeidet er regjeringen allerede i gang med, og mulige endringer er i emning. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med alternative modeller til hvordan strukturen og innholdet i skolehverdagen på 1. og 2. trinn kan organiseres.

Arbeiderparti-regjeringen vil at elevene skal få mer lek og fysisk aktivitet i skolen. Opplæringen skal prioritere det viktigste faginnholdet for aldersgruppen først, med særlig tett oppfølging av elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter. Slik sørger vi for en best mulig overgang fra barnehage til skole samtidig som vi legger grunnlaget for utdanning og danning i årene som følger.

Jeg deler forslagsstillernes og komiteens engasjement for at skolehverdagen til de yngste elevene må romme både lek og fysisk aktivitet. At denne ambisjonen synes å være tverrpolitisk, gjør det lettere med politisk samarbeid fremover om overordnede rammer for skolehverdagen for de yngste elevene.

Når det kan være behov for større endringer, er det for regjeringen viktig at vi gjør helhetlige vurderinger og forankrer disse. Som omtalt i mitt skriftlige svar er regjeringen opptatt av en skolehverdag for de yngste elevene som i større grad er preget av lek, fysisk aktivitet og praktisk og variert undervisning. En slik skolehverdag samsvarer bedre med det vi i dag vet om barns utvikling, læring og behov, og gir også elevene en større mulighet til å konsentrere seg om å ha økt læringskapasitet i f.eks. lesing, skriving og regning. For å få til dette på en god måte mener jeg det er avgjørende at vi ser på helhet og sammenheng, slik at ikke enkeltreguleringer og enkelttiltak risikerer å skape motstridene prioriteringer i skolen.

Jeg vil legge til at regjeringen i august mottar en NOU om framtidens fellesskole. Dette vil være et viktig bidrag til vurderingene som skal gjøres om hvordan vi best organiserer opplæringen for de yngste elevene våre.