Bjørn Larsen (FrP) [11:49:18] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid i saken og for de innspillene som har kommet, både fra fagmiljøene og fra departementet.

Saken vi behandler i dag, handler om noe så grunnleggende som samfunnets avhengighet av satellittbaserte systemer for posisjon, navigasjon og tid – det vi omtaler som PNT. Komiteen er samlet i forståelsen av at disse systemene i dag er helt avgjørende for en lang rekke samfunnsfunksjoner, bl.a. transport, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester, energiforsyning, helse og beredskap. Samtidig innebærer denne avhengigheten en sårbarhet.

Fremskrittspartiet mener at det ikke bare er en teknologisak, men også en beredskapssak. Vi vet at det over tid er dokumentert forstyrrelser og jamming av satelittsignaler i våre nærområder. I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av høy geopolitisk spenning og bruk av hybride virkemidler, er dette noe vi må ta på største alvor. Utfordringen stopper ikke der. Vi ser også at håndteringen i stor grad er organisert sektorvis.

Etter Fremskrittspartiets syn er ikke det tilstrekkelig når vi snakker om en funksjon som er definert som grunnleggende nasjonal. Det krever en helhetlig og koordinert tilnærming. Derfor mener vi at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en samlet plan for hvordan risiko og sårbarhet i samfunnet faktisk skal reduseres.

Vi er også tydelig på et prinsipielt punkt: Norge må ikke gjøre seg ensidig avhengig av satellittbaserte systemer som kan forstyrres eller manipuleres. Det betyr at vi ikke skal låse oss til en bestemt teknologi, men at vi må sikre reell redundans og vurdere alternative løsninger grundig basert på effekt, kostnad og teknologiutvikling. Målet er ikke én bestemt løsning, målet er robusthet, og i dag er vi altfor sårbar.

På den bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 1.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:51:35]: La meg starte med å si at jeg deler forslagsstillernes bekymring over den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i, og jeg er ikke den eneste som deler den bekymringen. Statsråden startet sitt innlegg med å understreke at landet vårt står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Den forståelsen av situasjonen vi står i, og det skjerpede behovet for beredskap og sikkerhet, oppfatter jeg at det er bred politisk enighet om.

I møte med disse utfordringene er det viktig at vi bruker ressursene riktig og tar de riktige grepene for å trygge landet vårt for framtiden. Som statsråden påpekte i sitt svarbrev, iverksettes det allerede en rekke tiltak for å ruste oss mot bortfall eller forstyrrelse av PNT-tjenester, og det er gjennomført flere utredninger av sårbarheten for svikt i alle tjenester.

Representanter for en rekke partier ønsker at Stortinget skal be regjeringen om å gjennomføre ytterligere en utredning om sårbarhet for bortfall av GNSS og komme med en plan for tiltak for å redusere sårbarheten. Gitt at slike utredninger er gjennomført og følges opp med konkrete tiltak for å redusere sårbarhet, mener jeg det er uhensiktsmessig at enkelte av mine medrepresentanter mener det er god ressursbruk å sette i gang ytterligere vurderinger og utredninger i stedet for å bruke tiden på tiltak.

Tage Pettersen (H) [11:53:13]: Vi lever i en tid der geopolitisk spenning preger våre nærområder, og der hybride trusler har blitt en del av hverdagen. Jamming og forstyrrelser av satellittsignaler er ikke lenger noe vi leser om i framtidsscenarioer. Det skjer her og nå, i Norges nærområder.

Satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse er ikke bare tekniske hjelpemidler. Det er på mange måter ryggraden i det moderne samfunnet. Strømnettet er avhengig av det. Telenettets synkronisering hviler på det. Bankenes betalingssystemer, nødkommunikasjon, DAB-nettet, vann og avløp – alt dette krever presis tid, med nøyaktighet ned til mikrosekund. Mister vi tilgangen, setter vi i Norge i en reell krise.

Jeg synes det er mye interessant og skremmende i den helt ferske rapporten fra Menon Economics. De skriver ikke overraskende at satellittbaserte tjenester for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, har blitt en grunnleggende del av infrastrukturen i det moderne samfunn. De påpeker at mange virksomheter ikke bruker teknologien direkte, men avhenger av systemer og infrastruktur som gjør det.

Basert på sektorvise analyser har de anslått at de samlede direkte kostnadene ved et syvdagers bortfall vil være på rundt 3,4 mrd. norske kroner. Det omfatter direkte produksjonstap, forsinkelser og ineffektiv drift i virksomheter som er avhengig av PNT-tjenester i sine operative prosesser, men det inkluderer f.eks. ikke forsvarssektoren.

I arbeidet med rapporten har Menon gjennom intervjuer med aktører i ulike sektorer hentet innspill til tiltak som kan bidra til å redusere sårbarhet ved bortfall eller forstyrrelser i satellittbaserte PNT-tjenester, og innspillene reflekterer erfaringer fra operativ drift og beredskap i virksomheter som i ulik grad er avhengig av presis posisjon, navigasjon og tid. Dette bygger godt opp under Høyres forslag, nr. 2, i denne innstillingen.

Flertallet i komiteen viser til at utredninger er igangsatt. Det er ikke et svar som står i forhold til alvoret i situasjonen.

Teknologirådet har slått fast at Norge i dag ikke har noen reserveløsning for navigasjon, posisjonering eller presis tidsmåling dersom satelittsignalene forstyrres. Nkom og Justervesenets rapport fra juni 2025 anbefaler umiddelbar oppstart av en nasjonal tidstjeneste og påpeker at leveringstiden på industrielle cesiumklokker er opptil ett år.

Jeg er glad for at det ser ut til at et flertall i dag vil be regjeringen om å gjennomføre en risikovurdering sammen med GNSS-brukerne og komme tilbake til Stortinget med en konkret plan.

Dette handler ikke, som jeg har sagt, om teknologivalg. Det handler om nasjonal sikkerhet og handlekraft.

Med det tar jeg opp det forslaget Høyre er med på.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:56:23]: Samfunnet vårt er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Global Navigation Satellite System, GNSS, er den viktigste kilden til posisjonering, navigasjon og ikke minst tid. Dette blir brukt til å synkronisere tiden til nær sagt all teknologi.

De siste årene har jamming og sporing av GNSS-signaler utviklet seg til et alvorlig problem, særlig i Nord-Norge. Dette har både sikkerhetsmessige og beredskapsmessige konsekvenser, og i enkelte tilfeller har det også ført til avbrutte landinger og utfordringer for kritiske tjenester som f.eks. luftambulansen. Dette skjer her og nå, dette er altså den situasjonen vi lever i.

Senterpartiet mener det er nødvendig at Stortinget får en grundig gjennomgang av GNSS og hvordan vi kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet. Det er Stortingets ansvar å sikre at beredskap og sikkerhet ikke svekkes gjennom teknologisk ensretting. Derfor vil vi også at regjeringen vurderer om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelig å jamme, eller som ikke lar seg jamme.

Regjeringen må begynne å ta beredskap og sikkerhet på alvor. I flere saker ser vi at sektorprinsippet fører til at viktige grep ikke blir gjort. Det blir dessverre en pekelek mellom statsråder og departementer om hvem som har det egentlige ansvaret, og det har vi ikke råd til når situasjonen er alvorlig. Svaret på det er enkelt: Alle har et ansvar for å sørge for beredskap, også Stortinget. Dette blir i dette tilfellet ikke godt nok ivaretatt, og derfor er Senterpartiet opptatt av at regjeringen gjennomfører en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.

UiT Norges arktiske universitet skriver i sitt høringsinnspill at forslaget med all tydelighet viser satellitters rolle for Norges totale beredskap og situasjonsforståelse. I tillegg skriver de at representantforslaget løfter fram rollen som GNSS spiller for synkronisering av tid, og at korrekt koordinering av tid er helt vesentlig for en rekke funksjoner og infrastrukturer i samfunnet. UiT mener også at en risikovurdering og en plan for å redusere sårbarheten bør inkludere både bevisst manipulasjon og naturlige forstyrrelser av signaler.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:59:44]: Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og trusselbildet er skjerpet. I nasjonal sikkerhetsstrategi pekes det på at vi må forstå truslene vi står overfor, redusere våre sårbarheter og styrke evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser. Å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig er ett av tre hovedmål i strategien.

Målet om motstandsdyktighet er retningsgivende for regjeringens arbeid med posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, eller PNT. Det er liten tvil om at samfunnet vårt og en rekke kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av satellittbaserte tjenester for PNT, f.eks. GPS. Den omfattende bruken innebærer samtidig at samfunnet vårt er sårbart ved bortfall eller forstyrrelse av disse tjenestene, og at disse tjenestene kan være interessante mål for ulike trusselaktører.

Jeg vil understreke at regjeringen tar denne sårbarheten på alvor. Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak som gjør oss bedre rustet til å håndtere bortfall eller forstyrrelse av satellittbaserte PNT-tjenester. Flere virksomheter som er avhengig av nøyaktig tidsbestemmelse, har skaffet back-up-løsninger. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styrket sin kapasitet til å oppdage og lokalisere radiostøykilder, og bevisstheten om avhengigheter og sårbarhetsreduserende tiltak er betydelig styrket, bl.a. gjennom tverrsektoriell dialog og testaktivitet gjennom arrangementet Jammetest.

Regjeringen har også gjennomført flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet for svikt i tjenestene og mulige tiltak. Menon Economics har utredet samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med bortfall av satellittbaserte PNT-tjenester, og FFI gjennomfører en studie av satellittbaserte PNT-systemers betydning for totalforsvaret. Behovet for en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid er utredet av Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Jeg kan forsikre om at disse utredningene vil bli fulgt opp. Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er allerede godt i gang med oppfølgingen av sin utredning, og det er nylig avklart at det i løpet av året vil etableres en pilot for en nasjonal tjeneste for nøyaktig tid.

Jeg tror vi alle er enige om at vi må redusere samfunnets sårbarhet for bortfall eller forstyrrelser av satellittbaserte PNT-tjenester. De utredningene vi nå har gjennomført, gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag. Behov for tiltak innenfor hver sektor vurderes av sektoren selv og de ansvarlige myndighetene, i tråd med ansvarsprinsippet. Samtidig vil regjeringen vurdere tverrsektorielle tiltak på nasjonalt nivå. Tiltak med større økonomiske eller administrative konsekvenser må utredes nærmere, i tråd med utredningsinstruksen.