Bengt Fasteraune (Sp) [11:09:31] (ordfører for saken): Dette er et tema og en sak som engasjerer alle partiene i kommunal- og forvaltningskomiteen. Det gjør for øvrig nesten alle saker, men akkurat denne saken synes jeg er litt spesiell. Det er svært bra. Jeg vil takke komiteen for engasjementet og et godt samarbeid i denne saken. Jeg går ut fra at partiene vil gjøre rede for sitt syn i saken i sine innlegg.

Kommunene har over tid opplevd å bli underlagt stadig flere og mer inngripende regler, krav og normer. Som kjent er kommunesektoren under stort press når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Det gjelder store kommuner, og det gjelder små kommuner. Det er noe vi må ta på det største alvor.

Senterpartiet støtter forenklinger som sørger for å gi kommunene frihet til å finne de gode, lokale løsningene. Gode, lokale løsninger blir ofte effektive løsninger. Ved å redusere byråkrati og forenkle regelverk sørger vi for nettopp det, og ikke minst styrker vi lokaldemokratiet.

Arbeidet kommunekommisjonen jobber med, er et svært viktig arbeid som Senterpartiet støtter opp om. Første delrapport hadde mange gode forslag, og vi forutsetter at retningen som er valgt, vil føre til at det vil komme spennende nye forslag som betyr noe for folk i hverdagen i hovedrapporten. Samtidig må vi være tydelige på at det kan ta tid før arbeidet til kommunekommisjonen faktisk blir gjennomført. Derfor er det svært viktig for Senterpartiet at det allerede nå gjøres forenklinger, og at man reduserer byråkratiet.

Det er mange forenklinger som kan gjøres raskt, noe også KS støtter. Kommunekommisjonen må ikke bli en hvilepute som fører til at Stortinget ikke tar dagsaktuelle debatter og gjør nødvendige grep før kommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Vi bør heller bruke kommisjonens arbeid – i og med at de har valgt å dele det inn i flere delrapporter – som en marsjordre for å finne utfordringer kommunene står i, og ikke minst gjøre grep for å forenkle. I budsjettenigheten sørget vi for at det ble gjort en del viktige grep, bl.a. å heve grensen for rapporteringskrav fra 100 000 kr til 1 mill. kr. Løsningen for kommunene er ikke at Stortinget eller regjeringen legger til rette for færre og større kommuner. Det fører til mer sentralisering og byråkrati.

Forsøksloven er også en viktig lov vi må se på for at man skal finne de gode løsningene med de mulighetene man har. Da kan vi også sørge for at enda flere kommuner får rammene de trenger til å finne de gode, tilpassede løsningene.

Jeg tar opp forslagene Senterpartiet er en del av.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:12:51]: At vi legger til rette for at offentlig forvaltning skal fungere effektivt og til beste for folk over hele landet, er noe av det viktigste vi gjør for at innbyggerne skal få levert gode og trygge tjenester. Alle bor vi i en kommune, og det lokale selvstyret gjør at vi kan få tilpasset våre behov etter lokale forhold. Det er bra at vi diskuterer hvordan vi best kan få dette til. Det er også bra at det er enighet om grepene gjort av samarbeidspartiene i budsjettet, der rapporteringskravet ble økt til 1 mill. kr, og der flere øremerkede tilskudd ble fjernet for å øke det lokale handlingsrommet.

Samtidig er vi enige om å se videre på flere av endringene forslagsstillerne berører. Regjeringen satte i mai 2025 ned kommunekommisjonen, nettopp for å få gode anbefalinger og drøftinger om dette arbeidet. Kommisjonens arbeid er nå på høring. Det vil bli spennende å se tilbakemeldingene på de forslagene som er tatt opp her. Vi må gjøre grundige vurderinger i det videre arbeidet.

Hva gjelder statsforvalterens arbeid, har regjeringen tatt grep for å bedre praktiseringen av innsigelsesordningen, og man vil se nærmere på hvordan ordningen praktiseres på tvers av fylkenes grenser, og om det er overlappende innsigelseskompetanse mellom de ulike statlige sektormyndighetene. Det er også viktig at vi ikke legger opp til at statsforvalteren skal bruke mindre tid på tilsyn. Det er viktig at statsforvalteren kan gjøre begge deler, både veilede og føre tilsyn. Et av formålene med tilsyn er nettopp å øke kvaliteten på tjenestene og sørge for at like saker behandles likt. Når man ser på budsjettforslagene til enkelte partier på høyresiden for statsforvalteren, kan det se ut som man vil ha både mindre tilsyn og mindre veiledning, med de kuttene som skisseres der.

For Arbeiderpartiet er arbeidet for at kommunene skal lykkes noe av det viktigste vi gjør. Derfor har vi de siste årene gitt historiske løft i de frie inntektene til kommunene, og derfor må vi hele tiden jobbe for at kommunene har de beste verktøyene for fortsatt å kunne gi velferdstjenester i verdensklasse.

Helge André Njåstad (FrP) [11:15:17]: Eg vil takka saksordføraren for ein fin gjennomgang og kloke ord om at dette er ei sak som engasjerer komiteen og alle parti. Eg trur nok det er sånn at me som sit i kommunalkomiteen, er opptekne av lokalt sjølvstyre. Kommunalministeren og Kommunaldepartementet er òg opptekne av det. Me kan sjå rundt oss på alle nivå, òg på kollegaer, at ein er veldig oppteken av akkurat den ordninga, den øyremerkinga, den regelfestinga. Det viser kanskje litt av kompleksiteten i akkurat dette spørsmålet – at sjølv om veldig mange er einig i at styringstrykket i stort er for høgt, og at detaljstyringa frå staten er for stor, er det alltid nokon som passar på kvar enkelt post, kvar enkelt ordning, og kjempar med nebb og klør for dei. Det ser me både når saker er på høyring og kommisjonar kjem med forslag, at det ikkje er enkelt å gå tilbake, sjølv om dei aller fleste nok er einig i at det har gått for langt. Òg i vårt parti – eg trur vi skal vera så ærlege – har me bidrege til å lovfesta rettar, detaljstyra og øyremerkja fordi ein har eit ønske om å gjera livet betre for folk der ute. Og så er ofte omsynet til folk større enn omsynet til det kommunale sjølvstyret frå denne salen. Eg trur alle skal vera ærlege om at det har ein bidrege til.

Frå Framstegspartiet si side er me veldig opptekne av eldreomsorg og låg eigedomsskatt. Det er område der me ønskjer å lovfesta rettar, bruka lovverket for å sikra at innbyggjarane skal få gode tenester, og at dei skal ha låge skattar. Men så er det andre område der me ønskjer å gje kommunane langt meir fridom, f.eks. innanfor arealpolitikken. Der meiner me at det statlege styringstrykket er spesielt sterkt. Der er det veldig mange sektorinteresser som får vetorett fordi lova seier at den saka er viktigast, og difor fremjar ein motsegner. Difor er Framstegspartiet veldig opptekne av at me skal ha meir lokalt sjølvstyre spesielt i arealpolitikken.

Den myndigheita statsforvaltarane har til å koma med motsegner, er noko som har plaga både oss og lokalpolitikarane – ved at terskelen er for låg for å fremja motsegner. Sjølv om representantar frå Arbeidarpartiet seier at dei har heva denne terskelen, er ikkje opplevinga til lokalpolitikarane at dei har større handlingsrom. Opplevinga er at motsegner blir brukte. Det blir sagt at ein ønskjer å fremja motsegner, og ein blir ofte pressa til å dempa lokale ønske fordi ein skal tilfredsstilla statsforvaltaren.

Difor er me veldig glade for at det kan sjå ut til at eit fleirtal på Stortinget gjev eit tydeleg signal om at terskelen for motsegner skal hevast. Det er noko Framstegspartiet gler seg veldig over.

Med det tek eg opp forslaga nr. 4 og 5.

Mudassar Kapur (H) [11:18:36]: Dette er en sak hvor jeg tror det er betimelig å begynne med å peke på nettopp oss selv som sitter her i Stortinget. Ofte når vi klager over for mye byråkrati og at statsforvalteren blander seg inn i for mange saker, er det egentlig et resultat av det vi har vedtatt selv. Det er en erkjennelse jeg mener det er betimelig å begynne med.

Derfor er jeg også veldig glad for at vi har fått en debatt i de aller fleste partiene om hvordan vi kan ta ned det statlige styringstrykket. Jeg tror det som har skjedd – og det har også Høyre vært med på, jeg tror alle har vært med på det – er at man når man får saker på bordet, ofte har tenkt at dette er smart å gjøre her og nå, fordi det avhjelper en situasjon kanskje kommunene eller landet står i. Summen av mange av disse kjekt å ha-reglene/-kravene/-forskriftene osv. har blitt et stort, stort styringstrykk på kommunene, hvor de i tillegg til de økonomiske utfordringene som gjerne kommer fra et makroperspektiv, og andre økonomiske utfordringer som skjer i kommunesektoren, også bruker uforholdsmessig mye tid, penger og ressurser på å løse oppgaver og rapportere på ting de kanskje ikke hadde trengt å gjøre. Derfor har vi i Høyre vært veldig glade for at vi fikk flertall for et forslag i fjor som etter hvert medførte at det ble nedsatt en kommunekommisjon. Jeg er glad for at det ble fulgt opp raskt.

Kommunekommisjonen har også gjort et godt stykke arbeid og kommet med noen forslag. De har ikke kommet med så veldig mange forslag, men jeg har lagt merke til at når det gjelder f.eks. bemanningsnormer, som er en av de tingene de peker på, har Arbeiderpartiet vært på alle sider av saken. De har en statsråd som advarer mot det, og de har en utdanningspolitisk talsperson som advarer mot å ha litt mer fleksibilitet i de normene. Statsråden vil ikke svare på hva de vil gjøre med dem. Her om dagen var det en annen statsråd, som nå sitter i salen, som bar en tung bunke med proposisjoner opp på denne talerstolen. Der lå det ingenting om oppfølging av kommunekommisjonens arbeid. Mitt poeng er at da har Stortinget faktisk en mulighet nå til å være med og vedta en del ting som kan få virkning, slik at vi kommer i gang med en del arbeid før sommeren.

Status i denne saken nå er at regjeringen hele tiden peker på sitt arbeid. Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot forslagene som ligger på bordet, samtidig som de ikke har lagt fram et eneste forslag som oppfølging av kommisjonens rapport, og heller ikke signalisert noe som helst som gjør at vi får behandlet noe konkret på denne siden av sommeren. Det hadde nok vært bedre for alle om man kunne sett litt på tvers av politiske skillelinjer og heller sluttet seg til de forslagene.

Jeg tar dermed opp Høyres forslag.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:21:53]: Også denne saken, som de to forrige, handler i bunn og grunn om tillit – tillit til kommuner, tillit til ansatte i førstelinjen, tillit til byråkratiet og forvaltningen, som er viktig, og tillit til lokaldemokratiet. Det er en bred enighet om at alle kommuner trenger et større handlingsrom for å kunne levere gode og tilpassede tjenester. SV er også enig i det. Folk må få oppleve at velferden fungerer der de bor, og at den ikke bare styres gjennom stadig flere detaljerte krav fra staten. Også SV er enig i det.

Samtidig må vi stille oss et viktig spørsmål: Når er det riktig tidspunkt å gjøre de store endringene? Mange av de forslagene vi skal behandle i dag, er allerede en del av arbeidet til kommunekommisjonen. Der pågår det også en grundig gjennomgang av hele statens styringstrykk til kommunesektoren, og utredningen er på høring. Det er mange i salen som snakker varmt om hvor mange år de tidligere har vært kommune- eller fylkestingspolitikere, men jeg tror kanskje de har glemt virkeligheten det er å sitte i kommunestyrer eller fylkesting, for det regjeringen sender ut på høring, skal de svare på. Det virker som flere i salen her glemmer at når vi sender noe på høring, er det også Stortingets jobb å lytte.

Det er et stort engasjement i denne salen. Det viser også hvor viktig denne saken er, og hvor mange som ønsker å bidra i høringen. Det er over 4 000 høringssvar så langt. Da mener SV det er uklokt å forskuttere konklusjoner. Hvis vi nå skal vedta enkeltforslag uten å se helheten, risikerer vi også å svekke det arbeidet som faktisk kan gi varige, gjennomtenkte og kloke løsninger. Når vi spør hva folk mener, må vi ha tid til å lytte. For SV handler det absolutt ikke om å bremse utvikling, det handler om å finne riktige endringer, basert på kunnskap og helhetlige vurderinger. Samtidig er det avgjørende at handlingsrom ikke skal gå på bekostning av likeverdige tjenester. Folk skal stole på at de får gode tjenester der de bor. Da må tillit gå hånd i hånd med tydelige nasjonale rammer for kvalitet og sikkerhet.

Det er en balansegang mellom frihet og ansvar, mellom lokalt handlingsrom og nasjonale fellesskapsløsninger. Vår oppgave er å finne den balansen som styrker velferden, og ikke svekker den. Sterke kommuner er ikke et mål i seg selv. Sterke kommuner er et virkemiddel for noe som er mye viktigere: et samfunn der alle får gode tjenester, der fellesskapet stiller opp, og der folk opplever trygghet i hverdagen. Skal man oppleve trygghet, må man også ha tillit, og da må vi ha tillit til å lytte til hva folk melder inn til oss, før vi gjør vedtak.

H anne Beate Stenvaag (R) [11:25:21] (komiteens leder): Det er litt underlig å skulle diskutere representantforslag som i så stor grad overlapper med kommunekommisjonens første delutredning, som akkurat nå er på høring, og som flere jo har argumentert for her. Overordnet vil jeg stille meg kritisk til den fortellingen som nå repeteres, om igjen og om igjen, at kommunenes største problem i Norge er at de er kuet under «statlig detaljstyring», som det kalles i representantforslaget, eller «styringstrykket», som det ofte kalles.

Ordet styringstrykket er på mange måter et nyord som sammen med begrepet forventningsgapet skal forklare hvorfor kommunene har det vanskelig. Det har vært en voldsom økning i hvor mange ganger ordet «styringstrykket» er nevnt i mediene. I 2023 var det brukt bare seks ganger, i 2024 var det brukt 48 ganger, og i 2025 hele 337 ganger. Det tegnes altså et bilde av kommunesektoren som er forholdsvis dystert, og en viktig del av fortellingen er at det ikke nytter å rope på mer penger, fordi man uansett vil mangle arbeidskraft i framtiden.

Bedre tjenester for innbyggerne er nok alle vi her i salen enige om at vi ønsker, men jeg mener fortsatt at hovedproblemet for kommunene er at de har fått for mange oppgaver som ikke har vært og ikke er fullfinansiert. Når krybben er tom, bites hestene. I kommunal sektor betyr det at ulike gode formål i kommunen må konkurrere om for lite midler, og at den kommunale fattigdommen blir for stor og synlig både for de ansatte og for dem som trenger kommunenes viktige tjenester. Tjenester blir kuttet til beinet, og selv om regnskapene ser bedre ut i år enn i fjor, er ikke krisen i kommunene på noen måte over. Det føres en hard innsparings-, nedleggings- og kuttpolitikk i mange kommuner.

I en sånn situasjon kan det høres fint ut med mer fleksibilitet, men uten mer penger eller uten at vi på Stortinget sier at disse oppgavene skal kommunene slippe å gjøre, betyr ofte mer fleksibilitet dårligere kvalitet og ansatte som må løpe fortere. Fra både ansatte i kommunene og de som trenger kommunenes tjenester mest, går ønskene ofte motsatt vei. De ønsker mer øremerking og klarere normer for ikke å tape i konkurransen om de kommunale kronene.

Ingen ønsker unødvendig statlig styring. Vi trenger rom til å kunne gjøre ting på nye måter i kommunene, fornyelse og kreativitet. Men hvis fleksibilitet og omstilling egentlig bare er et penere ord for kutt, strupes kreativiteten. Vi trenger å utfordre den kommunale armoden og gi kommunene rom til å kunne løse oppgavene sine med realistiske økonomiske rammer.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:28:16]: Mindre detaljstyring er bra, men angrep på Statsforvaltaren er det ikkje. Kommunane har eit veldig stort ansvar i arealplansaker. Det meiner vi er bra, og de aller fleste sakene blir avgjorde lokalt. Motsegn er heldigvis uvanleg, men nødvendig nokre gonger. Det får stor merksemd, men i tillegg blir mange av desse motsegnene løyste i den vidare behandlinga.

Det handlar om viktige samfunnsomsyn som vi sjølve har vore med og vedteke. Det skal ivareta globale, nasjonale og regionale omsyn. At ein lokalt er flinke til å leggje til rette for utbyggjarar og for at dei kan få gjennomført sine tiltak, er vi klåre over. Det er bra på mange måtar, men vi står fort i allmenningas tragedie, der det som på kort sikt kan løne seg lokalt og kanskje ikkje gjev så store opplevde lokale konsekvensar, går tapt for oss som storsamfunn og verdssamfunn på sikt. Vi risikerer at det går ut over verdifull natur og ut over matjord – gong på gong.

Vi meiner trass i alt at effektive planprosessar er i felles interesse. Difor meiner vi at det er viktig tidleg å avklare konfliktar med verdifull natur og matjord og ha ei god rettleiingsteneste. Der registrerer vi at statsforvaltarane er forsiktige med å gje for mykje råd, for ikkje å gjere seg inhabile eller gje feil råd før dei kjenner saka godt nok. Det kan gjere at prosessane rett og slett kjem for langt.

Vi meiner det er viktig å tydeleggjere kva for verdiar som det skal mykje til å gå utanom i ein planprosess, slik som uberørte område, rikmyrer, naturskog og villrein, f.eks. Vi har sjølve vedteke mange omsyn på Stortinget ut frå globale forpliktingar og tunge vitskaplege råd. Det er for mykje å forlange av kommunane at dei skal vektleggje globale og regionale omsyn sterkt nok i tråd med dei klåre vitskaplege råda vi får. Difor meiner vi det er viktig med eit tydeleg mandat til Statsforvaltaren til å kunne komme med motsegner der det er god grunn til det.

Vi synest også det hadde vore nyttig å ha på plass ei fagleg uavhengig rådgjeving i plansaker som gjer at ein på eit tidleg tidspunkt kan få avklart kvar konflikten er, og korleis vi kan leggje til rette slik at vi kan gjennomføre tiltaka, ikkje bruke mykje ressursar og sakene køyrer seg fast og lagar eit unødvendig høgt konfliktnivå.

Vi blir fartsblinde når det gjeld korleis vi byggjer ned natur og matjord. Ser ein ein generasjon eller to tilbake, såg Noreg veldig annleis ut. Det er alvorleg for Noreg. Difor må vi gjere noko.

Med dette tek eg opp dei forslaga MDG fremjar åleine.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:31:37]: Jeg er enig med forslagsstillerne i at statlig detaljstyring begrenser handlingsrommet til kommunene og fylkeskommunene. Statlig detaljstyring går ut over muligheten kommunesektoren har til å prioritere og levere tjenester tilpasset behovet til innbyggerne. Kommunesektoren opplever økende knapphet på arbeidskraft og store demografiske endringer. Dette krever omstilling av tjenestetilbudet. For at kommunesektoren skal kunne fortsette å levere gode tjenester, må vi se på hvordan vi kan redusere det statlige styringstrykket.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen i mai i fjor satte ned en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Forslaget til endringer skal legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. Kommisjonen skal også vurdere og foreslå tiltak om andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner. Den første rapporten fra kommisjonen kom i januar. Den andre rapporten skal komme rundt neste årsskifte.

Regjeringen vil redusere den statlige styringen av kommunesektoren. Dette inngår i regjeringens plan for Norge. Flere av forslagene fra forslagsstillerne korresponderer godt med regjeringens arbeid med dette. Vi har allerede gjennomført, eller er i gang med, flere av tiltakene som er foreslått. Den første rapporten fra kommunekommisjonen er sendt på offentlig høring. Høringsfristen er satt til 16. april, altså om en uke fra i dag. Høringsinnspillene blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for regjeringens oppfølging.

Tage Pettersen (H) [11:45:21]: Dette representantforslaget handler egentlig om hvordan vi nasjonalt kan bidra til at lokalpolitikerne får flere muligheter til å beslutte en politikk lokalt som treffer behovene til befolkning og næringsliv. De behovene kjenner de selvfølgelig best nettopp lokalt. For Høyre gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Den første er å gi kommunene en økonomisk ryggrad som er forutsigbar. Det leverte vi på under Solberg-regjeringen, og vi fikk for så vidt gode skussmål for det i de første rød-grønne budsjettene. Det har vi levert på i våre alternative budsjetter, hvor vi ved siste korsvei vel overgikk godt det de rød-grønne fant rom til å bevilge til kommunal sektor.

Men det andre vi diskuterer, handler om å sette kommunene fri fra mange av de over tusen oppgavene de har i dag, gjennom lover og forskrifter vedtatt nettopp av oss – gi lokalpolitikerne friheten til å levere de tjenestene de mener er rett, på den måten de mener de best kan leveres, ved å bruke minst mulig tid på rapportering og byråkrati. Summen av dette vil jo være nettopp bedre og mer treffsikre tjenester over hele landet.

La meg ta et eksempel lokalt, fra Østfold og Fredrikstad. Der har kommunen i en planprosess innrettet planen etter gode råd fra en avdeling hos Statsforvalteren, med det resultatet at en annen avdeling hos den samme Statsforvalteren har fremmet en innsigelse. Sånn kan vi ikke ha det, og det kan vi gjøre noe med om vi får flertall for et av forslagene som fremmes i dag.

I denne saken gjemmer – som er ordet jeg vil bruke – Arbeiderpartiet seg bak kommunekommisjonen. De velger å ikke mene noe om flere av forslagene som fremmes, nettopp med kommisjonen som begrunnelse, og det er egentlig ganske oppsiktsvekkende. Først dras Arbeiderpartiet med av et stortingsflertall og setter ned en kommisjon. Det er prisverdig. De har jobbet. Så går det ikke mer enn fem minutter etter at kommisjonen har lagt fram sin første rapport, og for så vidt fått skryt av de to statsrådene som tok den imot, før enkelte i partiet her på Stortinget radbrekker forslagene som fremmes. Da må jeg si at jeg blir litt i stuss, men bare tiden vil vise hva som blir utfallet av dette.

De fleste av oss i vår komité har vært lokalpolitikere, og flere av oss har også vært ordførere. Da vet vi egentlig ganske godt hvor skoen trykker, hva som hjelper, og hva som er behovet der ute. Derfor håper jeg i dag at flere vil være med på å samle flertall for de forslagene som fremmes, og som vi har tatt initiativ til i dette representantforslaget, for det gir nettopp svarene på mange av de utfordringene som mange av lokalpolitikerne der ute står i hver eneste dag.