Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte tirsdag den 24. mars 2026 *
Dato:
President: Masud Gharahkhani
President: Masud Gharahkhani
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Voteringer
Votering
Morten Wold tok her over presidentplassen.
Presidenten []: Den innkalte vararepresentanten for Hordaland, Liv Kari Eskeland, tar nå sete.
Stortinget går til votering over sakene nr. 1–6 samt sak nr. 9 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og omfatter lovvedtak 33.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 2,
debattert 24. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene i kriminalitetsbildet (Innst. 176 S (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om endringene i kriminalitetsbildet – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 3,
debattert 24. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet (Innst. 175 S (2025–2026), jf. Dokument 8:12 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 2–10, fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere.»
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 55 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide statlige retningslinjer for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med mål om å sette kommuner over hele landet i stand til å fylle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging med differensiert innhold av høy kvalitet, tilpasset den enkelte ungdoms behov.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet innen psykisk helsevern for å kartlegge psykisk og fysisk helse for barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.»
Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utrulling og langsiktig finansiering av Oslo-modellen for én-til-én-oppfølging av barn som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, i hele landet.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere flere barnevernsinstitusjoner, også i Oslo, med forsterket tverrfaglig innslag, i dertil egnede bygg, rettet mot barn som har vedtak om opphold i institusjon etter å ha begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd.»
Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette MST-CAN (Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect) i alle Bufetats regioner og Oslo.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.49)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for høyere prioritering og økt tilgang på ressurser hos politi og påtalemyndighet, til etterforskning av og tiltak knyttet til vold i nære relasjoner.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå finansiering av et betydelig teknologisk løft i politiet som skal sikre politiets evne til effektiv forebygging og bekjempelse av digital kriminalitet.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke det forebyggende arbeidet mot rusbruk og kriminalitet i kommunene ved at SLT-modellen kan benyttes i alle kommuner.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke det operative samarbeidet med EU-byråer, som Europol og Eurojust, så langt det er mulig innenfor rammene av Norges tilknytningsforhold til EU.»
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:12 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet – vedtas ikke.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 51 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.04)
Votering i sak nr. 4,
debattert 24. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle (Innst. 173 S (2025–2026), jf. Dokument 8:28 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt frem åtte forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslag nr. 2, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslag nr. 3, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 4–8, fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd over kriminell lavalder i lukkede institusjoner innenfor klart definerte tidsrammer og med løpende vurdering av barnets beste og tiltakets forholdsmessighet.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med ungdomsstraff, med særlig vekt på kriminelle tilbakefall og egnede behov for justeringer for å sikre raskere progresjon og reaksjon ved lovbrudd.»
Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som åpner for bruk av omvendt voldsalarm i tilknytning til oppholdsforbud for unge mellom 15 og 18 år.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen doble antall soningsplasser for lovbrytere under 18 år.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.31)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fullføre innføringen av hurtigspor for unge lovbrytere i alle politidistrikt.»
Høyre og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd i lukkede institusjoner så lenge det er behov for det.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd som skal kunne pålegge behandlings-, oppfølgings- og skjermingstiltak for kriminelle ungdommer under 18 år og ungdom med problemadferd.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.17)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede om det skal innføres en ungdomskriminalitetsnemnd som gjelder barn mellom 10 og 14 år, etter modell fra den danske «Ungdomskriminalitetsnævnet». Utredningen skal vurdere om det bør opprettes en egen nemnd, eller om det skal iverksettes endringer i f.eks. konfliktrådene for å gi barn som begår kriminalitet bedre og tydeligere oppfølging og opprette rettferdighet for ofrene.»
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.36)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom, både åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen behandling og rehabilitering av ungdom.
II
Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer vurdering av hensynet til samfunnet og ofrenes beste når oppfølging av og tiltak mot barn under den kriminelle lavalder skal vurderes.
Presidenten: Bak tilrådingen står Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.02)
Votering i sak nr. 5,
debattert 24. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere (Innst. 172 S (2025–2026), jf. Dokument 8:50 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Anette Carnarius Elseth på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslag nr. 2, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2026 innføre en ordning etter modell av Clare's Law i Storbritannia, der enkeltpersoner og deres nærmeste kan søke politiet om informasjon om en nåværende eller potensiell partners tidligere straffedommer for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep, hvor politiet foretar grundige vurderinger av alvorlighetsgrad, risiko for gjentakelse og personvernhensyn før informasjon eventuelt deles.»
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.37)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede implementering av Clare’s Law i Storbritannia i norsk lovverk, innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper. Opplysninger skal kun utleveres til personer som står i fare for å utsettes for vold. Eventuell utlevering av opplysninger må praktiseres strengt, og etter klare retningslinjer som forhindrer misbruk, og må baseres på erfaringer innhentet fra Storbritannia. Lovverket skal være kjønnsnøytralt.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.54)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:50 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Mahmoud Farahmand, Haagen Poppe og Margret Hagerup om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere – vedtas ikke.
Presidenten: Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.23)
Votering i sak nr. 6,
debattert 24. mars 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.) (Innst. 128 L (2025–2026), jf. Prop. 163 L (2024–2025))
Presidenten: Under debatten har Finn Krokeide satt frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Straffeprosessloven § 331 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Tvisteloven § 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Tvisteloven § 24-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling II og III.
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Høyesterett har sitt sete i rikets hovedstad når ikke særlige forhold er til hinder. Retten skal ha en justitiarius og nitten andre dommere.
§ 4 skal lyde:
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av høyesterettsjustitiarius. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterettsjustitiarius leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av høyesterettsjustitiarius.
§ 6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan høyesterettsjustitiarius i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum.
§ 8 første ledd første punktum skal lyde:
Høyesterettsjustitiarius leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Har justitiarius forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 11 femte ledd skal lyde:
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
§ 19 fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
§ 20 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 25 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 25 femte ledd skal lyde:
Saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles ved rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme. Når det er hensiktsmessig, kan saker behandles på andre faste rettssteder i rettskretsen eller rett settes på andre steder enn de faste rettsstedene.
§ 33 c annet ledd fjerde punktum oppheves.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:
§ 331 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
III
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:
§ 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
§ 24-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
IV
I lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. skal § 4 lyde:
§ 4.
Krav om mortifikasjon som høyrer under norsk domstol, lyt søkjaren bera fram for Helgeland tingrett.
V
I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 første ledd annet punktum lyde:
Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av Oslo tingrett.
VI
I lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk skal § 4 første ledd annet punktum lyde:
Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo tingrett.
VII
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. skal § 43 a annet ledd første punktum lyde:
Begjæring om midlertidig forføyning settes frem skriftlig for Oslo tingrett.
VIII
-
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.24)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens I, IV–VIII.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.