Kristine Løfshus Solli (A) [12:25:11] (ordfører for saken): Justiskomiteen har behandlet et representantforslag fra Høyre om å innføre en ordning med rett til informasjon for å forebygge vold i nære relasjoner.

Forslagsstillerne tar til orde for at Norge bør se til Storbritannia og innføre en ordning etter modell av Clare’s Law. En slik ordning innebærer at enkeltpersoner, eller deres nærmeste, kan be politiet om informasjon om en nåværende eller potensiell partners tidligere straffedommer for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep.

Det ble åpnet for skriftlig høring i saken, og komiteen mottok tre innspill. Det er også fremmet et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet.

Et flertall i komiteen støtter ikke representantforslaget.

Jeg vil avslutningsvis takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken, og går så over til Arbeiderpartiets syn på saken.

Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslaget, men mener det reiser viktige prinsipielle og praktiske utfordringer. For det første er straffedommer sensitive personopplysninger, og deling av slik informasjon kan stride mot retten til privatliv. For det andre er det utfordrende å vurdere konkret gjentakelsesfare utelukkende basert på tidligere straffedommer. Bekreftet informasjon om partnerens tidligere voldshistorikk er ikke nødvendigvis styrende for at den som informeres avslutter forholdet, og ordningen kan derfor føre til at den voldsutsatte kan oppleve å tillegges et ansvar for volden.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem med høy politisk prioritet for Arbeiderpartiet. Vi mener at innsatsen bør rettes mot tiltakene som allerede ligger i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner, som er en viktig del av vårt helhetlige arbeid på dette området. I tillegg har regjeringen etablert en partnerdrapskommisjon som skal bidra til økt kunnskap.

Arbeiderpartiet mener derfor at regjeringen bør avvente ekspertgruppens utredning og tilrådningen fra partnerdrapskommisjonen før det eventuelt vurderes nye forebyggende tiltak. På denne bakgrunn støtter ikke Arbeiderpartiet forslaget.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:27:53]: Negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner er vår tids største frihetskamp. Det rammer flere tusen personer på tvers av kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Det koster samfunnet mange milliarder kroner, og det ødelegger liv.

Da FrP satt i regjering i 2017, tok politidistriktene i bruk risikovurderingsverktøyet PATRIARK, som fortsatt i dag brukes av norsk politi for å forebygge og håndtere æresrelatert vold og tvangsekteskap. Verktøyet hjelper politiet med å identifisere risiko for gjentatt alvorlig vold i nære relasjoner. Men politiets verktøy dekker ikke alt, f.eks. stalkingsaker. Dette kan føre til at alvorlige saker ikke fanges opp. Derfor er det viktig at også denne regjeringen må gjøre mer for å forebygge. For eksempel kan det å ikke tilføre god nok kapasitet og kompetanse til politiet føre til ulik praksis og ulik kvalitet på risikovurderingene.

Debatten om en norsk variant av Clare’s Law, som er innført i Storbritannia, har allerede pågått i flere år, og det er på tide å utrede om det er mulig å implementere dette helt eller delvis i norsk lovverk. Derfor fremmer jeg FrPs forslag om dette.

Mari Holm Lønseth (H) [12:29:45]: Altfor mange blir utsatt for vold av den som skal være deres nærmeste. Vi vet at vold i nære relasjoner skader liv. Mange av ungdommene som begår kriminalitet, har f.eks. vært utsatt for vold eller vært vitne til vold hjemme. Vi vet at vold i nære relasjoner også tar liv. Det er for mange som blir drept av den som skal være deres nærmeste.

Nettopp et partnerdrap er bakgrunnen for at Clare’s Law ble innført i Storbritannia. Dette er ikke det viktigste tiltaket i møte med vold i nære relasjoner, men det er ett av flere. Forslaget innebærer at hvem som helst skal ha muligheten til å spørre politiet om voldsrisiko, men det er kun den som står i fare for å bli utsatt for skade, som blir gjort kjent med den risikoen. Det vil også gjøre det enklere for politiet å varsle i saker der de har en slik bekymring. Ordningen innebærer altså ikke at det skal være mulig å slå opp i noe strafferegister, eller at hvem som helst skal kunne få opplysninger om straffehistorikken til en person. Det er ett av flere forslag som er viktig i kampen mot vold i nære relasjoner, og det ville gjort det mulig for flere potensielle ofre å være i stand til å ta hensyn til en helt konkret risiko.

Dessverre får ikke Høyres forslag flertall i dag, og jeg må innrømme at jeg sliter lite grann med å forstå hvorfor. På den ene siden argumenterer Arbeiderpartiet med at politiregisterloven allerede gir mulighet for å utlevere informasjon, og at de skal se på om disse bestemmelsene i politiregisterforskriften skal endres. Det vil langt på vei være nettopp det Høyre tar til orde for. På den andre siden argumenteres det for at dette utfordrer sentrale rettsprinsipper, men jeg har litt problemer med å se at begge disse to resonnementene er mulig.

Jeg må innrømme at det argumentet jeg nok reagerer mest på, er at både Arbeiderpartiet og MDG i innstillingen mener det ikke skal innføres fordi det tilsynelatende ikke har noen verdi av den grunn at et potensielt offer ikke nødvendigvis vil rette seg etter den risikoen som kommer. Selv om det finnes helt andre barrierer for at en person velger å ikke bryte et forhold med en potensielt voldelig partner, er ikke det et argument for å skape enda en barriere. Jeg mener det er å legge ansvaret over på offeret som står i en krevende situasjon, framfor å gi et verktøy som kan hjelpe.

Det aller viktigste vi kan gjøre framover for å hindre vold i nære relasjoner, er å styrke politiet, at vi får flere politifolk i politidistriktene, bedre etterforskning og sterkere påtale i kampen mot vold i nære relasjoner. Der har vi dessverre en regjering som har gått stikk motsatt vei. Det er også slik at antallet henleggelser går opp, og oppklaringsprosenten går ned.

Dessverre er det ikke grunn til å tro at dette får flertall i dag, men jeg ønsker å ta opp forslag nr. 2, fra Høyre og KrF.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:32:59]: Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men brudd på grunnleggende menneskerettigheter og alvorlig kriminalitet. Dessverre er det altfor mange mennesker i Norge som til enhver tid lever i frykt for å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt fra en nærstående.

Senterpartiet deler intensjonen fra forslagsstillerne når det gjelder behovet for å trygge og beskytte personer som blir utsatt for partnervold. Som Riksrevisjonen uttalte i 2022, har myndighetene forsømt seg grovt i oppgaven med å verne ofrene for vold i nære relasjoner. Det tar Senterpartiet på alvor. Dette er også årsaken til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering la fram en helhetlig opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Opptrappingsplanen fikk bred støtte i Stortinget. Oppfølgingen av de 122 tiltakene er nå godt i gang.

Som det framgår av innstillingen, er Senterpartiet en del av flertallet i komiteen som avviser Høyres forslag. Det er flere grunner til det. En innsynsrett etter modell av Clare’s Law kan kanskje virke som rettmessig informasjon og en god idé, men bare tilsynelatende. For det første rokker en slik modell ved grunnleggende rettsprinsipper, hvilket i seg selv er problematisk. I innstillingen peker vi også på noen åpenbart vanskelige grenseoppganger. Et annet viktig ankepunkt som bekymrer Senterpartiet, er at en slik modell vil kunne gi en falsk trygghet spesielt når det er snakk om partnervold, der vi vet at mørketallene er store. Det er jo ikke slik at et rent rulleblad er en garanti for at en potensiell partner ikke har en voldshistorikk eller kan være tilbøyelig til å utøve vold mot partneren i framtiden. Slik vi oppfatter det, er erfaringene fra Storbritannia heller ikke udelt positive.

En innføring av innsynsrett etter modell av Clare’s Law vil legge beslag på politiets ressurser. Når vi vet at politiets kapasitet allerede er presset, mener Senterpartiet det er bedre å sørge for at politiets kapasitet først og fremst settes inn på å etterforske saker om vold og overgrep, og dessuten sette inn mer ressurser til de beskyttelsestiltakene vi vet har effekt.

Som samfunn må vi bli bedre til å forebygge vold, bl.a. ved å sette inn tiltak og behandling rettet mot personer som har begått eller står i fare for å begå voldtekt eller annen seksuell vold. Senterpartiet vil framheve en videre utrulling av RISK-modellen i samtlige politidistrikt som et nødvendig tiltak.

Som det framgår av innstillingen, avviser ikke Senterpartiet at politiet bør kunne være mer proaktiv med å dele informasjon for å avverge partnervold. Det er allerede en viss åpning i politiregisterloven. Vi vil henstille til regjeringen å vurdere behovet for å revidere denne bestemmelsen og utarbeide retningslinjer, slik at politiet tar muligheten i bruk.

Hans Edvard Askjer (KrF) [12:35:47]: Vold i nære relasjoner er et av de mest alvorlige samfunnsproblemene vi står overfor. Bak hver statistikk finnes et menneske som har opplevd frykt, kontroll, krenkelser og i mange tilfeller seksuelle overgrep. Mange av disse kunne kanskje vært beskyttet dersom de hadde hatt mulighet til å få vite om en partners tidligere historikk med vold.

Det er nettopp det forslaget om en norsk variant av Clare’s Law handler om: å gi potensielle ofre muligheten til å ta informerte valg før de går inn i et forhold som kan være farlig. Ordningen i Storbritannia gir mennesker mulighet til å be politiet om informasjon om en partners tidligere dommer for vold i nære relasjoner, etter en grundig vurdering av risiko, alvorlighet og personvern. Den norske varianten som foreslås, bygger på de samme prinsippene.

Vi vet at vold i nære relasjoner ofte gjentar seg. Tidligere overgrep er en av de sterkeste indikatorene på framtidig risiko. Når vi sitter på kunnskap som kan forhindre nye overgrep, har vi også et ansvar for å bruke den. Det handler ikke om å dømme mennesker på forhånd, men om å gi andre en reell mulighet til å beskytte seg.

Komiteens behandling viser at saken er grundig vurdert, med innspill fra både statsråden og flere høringsinstanser. Det understrekes at politiet skal gjøre konkrete, forsiktige vurderinger før eventuell informasjon deles. Ordningen er altså ikke et frislipp av sensitive opplysninger, men et målrettet verktøy for å forhindre vold.

For meg er dette et tydelig prinsipp: Når vi må velge mellom risikoen for å utsette et uskyldig menneske for vold og risikoen for å dele begrenset informasjon om en historikk som allerede finnes i rettssystemet, da skal vi alltid velge å beskytte den som kan bli et offer.

Vi kan ikke akseptere at mennesker skal gå inn i et forhold i god tro og i ettertid sitte igjen med livet i ruiner bare fordi vi unnlater å gi dem tilgang til informasjon som kunne ha reddet dem. Derfor mener jeg det er riktig at Norge innfører en ordning tilsvarende Clare’s Law. Det er et ansvarlig valg. Det er et forebyggende valg. Og aller viktigst: Det er et valg som setter ofrene først.

Som jeg har gjentatt fra denne talerstol før: Vold i nære relasjoner er et fellestrekk ved mange av våre unge lovbryteres historie.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:38:56]: Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen jobber for å forebygge og håndtere partnervold.

I representantforslaget bes regjeringen innen 1. juli 2026 innføre en ordning om utlevering av vandelsopplysninger etter modell av Clare’s Law i Storbritannia. Intensjonen bak forslaget er god. Regjeringen mener imidlertid at dette tiltaket ikke bør prioriteres nå. Forslaget reiser prinsipielle spørsmål og vil kreve vanskelige grensedragninger. Samtidig er den forebyggende effekten av tiltaket usikker.

Som påpekt av flere: Politiet har allerede hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger med privatpersoner når det er strengt nødvendig for å forebygge kriminalitet. Utleveringen må være forholdsmessig. Fordi utlevering av opplysninger om vandelshistorikk utgjør inngrep i retten til privatliv, vil krav om nødvendighet og forholdsmessighet også gjelde ved gjennomføring av regler i Norge som svarer til Clare’s Law. Dette vil politiet måtte vurdere konkret i hver sak. Innspillet fra Norges institusjon for menneskerettigheter belyser de vanskelige prinsipielle spørsmålene ordningen reiser.

Det er usikkert om informasjon om voldshistorikk bidrar til at den som står i fare for å bli utsatt, faktisk velger å forlate sin partner. Kritikere framhever at det kan være viktigere å fokusere på håndtering av de nåtidige risikomomentene for partnervold. Forskning som har sett på årsaker til at kvinner forlater en voldelig partner, framhever sosiale, økonomiske og familiære hensyn som de mest sentrale. En ordning med rett til informasjon kan også føre til at den voldsutsatte kan oppleve å bli tillagt et slags ansvar for volden dersom vedkommende ikke forlater partneren.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner har høy politisk prioritet. Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028 framhever tiltak som regjeringen prioriterer i dette arbeidet.

Vold i nære relasjoner springer ofte ut av et samspill mellom mange faktorer, noe som gjør forebygging av denne kriminalitetsformen særlig kompleks. Derfor er det viktig å lytte til faglige anbefalinger. Regjeringen har nedsatt en permanent partnerdrapskommisjon som har til oppgave å gi tilrådinger om forebyggende tiltak. Regjeringen har også nedsatt en ekspertgruppe som skal utrede en tverrfaglig og tverretatlig modell for risikovurdering og risikohåndtering i saker om vold og overgrep i nære relasjoner. Regjeringen ønsker å vente på tilbakemeldinger og råd fra disse før nye tiltak besluttes.

Ulvar Akselsen (A) [12:51:31]: Medan eg står her på talarstolen, er det tusenvis av barn i norske klasserom som sit med ein klump i magen når skuledagen nærmar seg slutt. Det er barn som er redde for kva som ventar på dei heime. Dei veit ikkje om det blir ein god eller ein dårleg dag. Dei håpar så inderleg at det blir ein kveld med latter og familiekos, ikkje skriking og slag.

I norske heimar er det tusenvis av menn og kvinner som håpar at det i kveld berre blir éin øl eller eitt glas vin. Det blir så ubehageleg viss ikkje. I verste fall kan det bli farleg. Dei orkar snart ikkje meir. Likevel blir dei verande.

Når kvardagen består av redsel, blåmerke og tomme ølflasker, er det kanskje enkelt for oss som står utanfor, å seie at ein bør gå, men det er ikkje alltid så lett. Dei som er i denne situasjonen, sit kanskje og tenkjer på kva som skjer viss dei går, om dei har pengar til å ta vare på barna sine, eventuelt kor dei skal bu. Mange fryktar for si eiga sikkerheit. Det kan dukka opp spørsmål som: Vert eg drepen? Eller kva med barna mine, blir dei skadde? Det er desse utfordringane me må ta tak i fyrst.

Når barn er redde for å gå heim, må me gje dei tryggleik. Me som samfunn må stille opp. Me må sørgje for at dei som ikkje veit kor dei skal gå, har ein plass å kome til, ein plass der dei blir møtt av varme og rause menneske, som endeleg gjev dei moglegheita til å slappe av. Det skal ikkje vere slik at redselen for ikkje å ha moglegheita til å betale for at barna dine kan gå på fotballtrening eller i barnebursdag skal stoppe deg frå å rømme frå ein kvardag full av vald. Når ein fyrst vel å forlate ein heim med vald, skal ein sleppe å frykte at valden skal følgje etter. Difor må ein fortsetje å auke bruken av omvend valdsalarm.

For meg og resten av Arbeidarpartiet handlar debatten om førebygging av vald i nære relasjonar ikkje berre om kven som veit kva, men korleis me best mogleg kan hjelpe dei som treng det. Ein må synleggjere moglegheiter, tryggje dei som tryggjast skal, og møte dei valdsutsette på ein måte som er verdig og skånsam.

Helene Røsholt (H) [12:53:48]: Vold i nære relasjoner er et av de mest alvorlige frihetsproblemene vi har i samfunnet vårt. For den som lever i frykt, finnes det ingen reell frihet. Derfor er det også et kjempeansvar for oss som lovgivere å sørge for at mennesker har mulighet til å beskytte seg selv før volden skjer. Dette representantforslaget tar opp nettopp det, behovet for mer forebygging. I dag setter vi inn mange tiltak etter at volden har skjedd, og det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Forslagsstillerne peker på en modell der personer kan få tilgang til relevant informasjon om en potensiell partner basert på politiets vurderinger.

Erfaringer fra bl.a. Storbritannia viser at slike ordninger kan bidra til å avdekke risiko og forhindre alvorlige hendelser. Det er viktig å presisere at dette ikke er en kvikkfiks, som vil hjelpe alle, vi vet det er mørketall, men dersom dette kan hjelpe noen, er det bedre enn ingen.

Høyre mener at forebyggingen må styrkes. Det er bedre å hindre vold enn å reparere liv etterpå. Samtidig er dette et forslag som reiser krevende spørsmål. Det handler om personvern, det handler om rettssikkerhet, og det handler om hvordan staten skal forvalte svært sensitive opplysninger. Vi kan ikke innføre ordninger som svekker grunnleggende rettigheter selv i beste hensikt.

Dette er ikke et enkelt spørsmål, men det er et viktig spørsmål. Høyre er åpne for å utrede hvordan vi kan gi bedre beskyttelse til potensielle ofre for vold uten å gå på bekostning av rettsstaten. I møte med vold i nære relasjoner må vi klare begge deler. Vi må både beskytte den som er utsatt og bevare de rettssikkerhetsprinsippene som beskytter oss alle.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [12:55:47]: Clare’s Law ble innført som lov i Storbritannia i 2014 og har vist seg å være forebyggende og å styrke individers rett til informasjon og vise at gjentakende vold kan avdekkes. Likevel finnes det også flere ulemper med denne modellen, bl.a. når det gjelder personvern og rettssikkerhet, ved at sensitiv informasjon deles uten dom, mange får informasjon som ikke nødvendigvis endrer situasjonen, f.eks. ved å forlate partneren, og manglende opplysninger betyr ikke nødvendigvis at personen er trygg. Ordningen krever også betydelige politiressurser til behandling av forespørsel, risikovurdering og oppfølging. Det er også en risiko for utilsiktede konsekvenser, som f.eks. at situasjonen kan eskalere dersom partneren får vite om forespørselen.

Det er stor forskjell på «want to know» og «need to know». Modellen man fokuserer på i denne saken, er Clare’s Law, som kan være et nyttig forebyggende verktøy også i Norge, men sannsynligvis ikke nok til å forhindre vold. Likevel er det viktig å utrede om modellen kan implementeres innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper og bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner. Uansett er det mange tiltak som sammen kan beskytte og unngå uønskede handlinger.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:57:49]: Bak hver eneste statistikk om vold i nære relasjoner skjuler det seg en dyp menneskelig tragedie. Tallene er rystende. Hver tiende kvinne i Norge har opplevd grov vold fra en partner. I 2024 økte meldingene om slik vold med nesten 13 pst. på landsbasis. I mitt eget politidistrikt, Øst politidistrikt, er situasjonen enda mer alvorlig. Der har vold i nære relasjoner økt med nesten 32 pst. de siste fire årene. Enda mer skremmende er det at brudd på besøksforbud har økt med over 73 pst.

Dette forteller oss to ting: Volden øker, og verktøyene vi har i dag, virker ikke godt nok. Et besøksforbud er f.eks. bare et papir dersom det ikke håndheves, eller dersom vi ikke klarer å forebygge før det skjer. Vi kan ikke fortsette å gripe inn først etter at volden har skjedd.

Jeg er oppriktig lei av at vi ikke våger å tenke nytt i kampen mot partner- og relasjonsvold. For mens regjeringen vil vente, fortsetter vold i nære relasjoner. Selvfølgelig er det sammensatte årsaker til at man eventuelt ikke kommer seg ut av et voldelig forhold, men jeg må si at jeg reagerer på det som står i svarbrevet fra statsråden:

«Bekreftet informasjon om partnerens tidligere voldshistorikk er ikke nødvendigvis styrende for at den som informeres avslutter forholdet.»

Nei, selvfølgelig er det ikke det, men Høyre er opptatt av potensielle ofres rett til å vite.

Bakgrunnen for denne saken er tragisk. Clare Wood, som ble drept av sin ekskjæreste i 2009, traff en mann med lang voldshistorikk, uten at hun visste det, og hennes far kjempet frem denne ordningen, som gir andre det hun aldri fikk: muligheten til å beskytte seg selv.

Det er mange som går inn i forhold uten å vite at partneren de forelsker seg i, har en historikk med grov vold. Med Clare’s Law flytter vi den makten. Vi gir mennesker retten til å vite hvem de faktisk innleder et liv med, før det er for sent. Vi prioriterer offerets liv og helse over overgriperens rett til å skjule sin voldshistorikk.

Dette forslaget har to spor: rett til å spørre, hvor man kan be politiet om informasjon ved bekymring, og rett til å bli varslet, hvor politiet selv kan varsle personer i fare. Dette er ikke et frislipp av rulleblad. Politiet skal gjøre grundige risikovurderinger.

Dette forslaget står ikke alene. Det er en del av Høyres offensive politikk for å ta tryggheten tilbake og gjøre mer i den alvorlige kampen vi står i når det gjelder vold i nære relasjoner.