Harry Valderhaug (KrF) [10:58:17] (ordførar for saka): Innleiingsvis vil eg takke medlemene i komiteen for eit godt og grundig arbeid i denne saka. Det har vore eit stort engasjement, både i komiteen og ute i landet. Over 2 700 høyringsinnspel vitnar om at dette er ei sak som vedkjem mange, både bønder, forbrukarar og fagmiljø. Det handlar om tillit til maten vår, om rammevilkåra for landbruket og om korleis me skal nå klimamål.

Komiteen har behandla representantforslaget om å stanse all bruk og vidare utprøving av metanhemmarar i norsk landbruk, under dette tilsetjingsstoffet Bovaer. Saka kjem opp i ein situasjon der landbruket er i gang med å følgje opp klimaavtalen med staten. Metanreduserande tiltak har vore omtalte som eitt av fleire moglege verkemiddel. Samtidig har hendingar i Danmark og funn under norske forhold skapt uro og reist spørsmål som det er viktig å ta på alvor.

Komiteen merkar seg at meieriaktørar har valt å setje vidare utprøving på pause. Det viser at omsynet til forbrukartillit og mattryggleik veg tungt. Eit fleirtal i komiteen, inkludert KrF, understrekar at vurderingar av enkeltstoff og fôrråvarer må gjerast av ansvarlege fagmyndigheiter og av næringa sjølv. Det er desse som har kompetansen og det formelle ansvaret for å vurdere mattryggleik, dyrehelse og regelverk. Stortinget vedtek lovene og regjeringa forskriftene, mens det er forsking, fag og forvaltning som granskar og tillèt eller forbyr enkeltstoff som kan utgjere ein fare for folk, dyr og miljø.

Samtidig meiner fleirtalet at det ikkje skal stillast krav om bruk av metanreduserande fôrråvarer som vilkår for husdyrtilskot i 2027. Usikkerheita som har oppstått, behovet for meir kunnskap og omsynet til tilliten folk har til norsk matproduksjon, tilseier at eit slikt krav ikkje bør innførast.

Komiteen fremjar difor ei samla tilråding om at bruk av metanreduserande fôrråvarer ikkje skal vere eit vilkår for å få husdyrtilskot frå 2027. Komiteen vil også understreke at klimaarbeidet i landbruket må vere heilskapleg og forankra i god agronomi. Tiltak som betre grovfôrkvalitet, avl, gjødsling, beitebruk og drenering kan gje varige utsleppsreduksjonar og samtidig styrkje produksjon, dyrevelferd og beredskap.

Med dette håper eg at Stortinget vil gje si støtte til tilrådinga frå næringskomiteen.

Solveig Vitanza (A) [11:01:31]: Landbruket er en av de viktigste næringene, og behovet for norsk, trygg mat har aldri vært større. Samtidig ser vi at norsk jordbruk står foran mange utfordringer, som bl.a. klimaendringer. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal kutte utslipp i landbruket på en måte som gjør at vi unngår å måtte nedskalere den norske matproduksjonen. Vi har derfor sett det som positivt at det over lengre tid har pågått et arbeid med å teste ut ulike løsninger med bl.a. metanhemmende fôr, slik partene i jordbruksoppgjøret også har vært enige om. Her har produkter som har blitt godkjent av både Mattilsynet og det europeiske EFSA, og som har blitt brukt i årevis i andre europeiske land, blitt testet ut under norske forhold.

Jeg har likevel stor forståelse for at norske meierier nå har valgt å sette bruken av metanhemmende fôr på pause, på bakgrunn av de hendelser vi har sett i bl.a. Danmark. Disse tilfellene har ført til bekymring blant norske forbrukere, og for oss i Arbeiderpartiet er det viktigste at alle i Norge skal være sikre på at norsk mat er trygg. Slik skal det også være i framtiden. Det er derfor bra at næringen selv har lagt opp til et føre var-prinsipp.

Jeg må si jeg er overrasket over enkelte partier i denne saken, spesielt FrP. Jeg merker meg at også Nationen på lederplass var tydelig på at det var klokt ikke å støtte FrP i å forby all bruk og videre utprøving av spesielle typer metanhemmere i norsk landbruk. Som Nationen skrev i avisen 17. februar: «Slike vedtak hører ikke hjemme på Løvebakken.» At et slikt forslag også får støtte fra Senterpartiet, overrasker kanskje enda mer, da forslaget bl.a. ville bidratt til å innskrenke forskningen på utslippsreduksjon i norsk jordbruk.

Hva er egentlig kunstig og hva er naturlig i denne sammenhengen? Innen både dyrehold og matproduksjon er det flere kunstige innsatsfaktorer som er godkjent til bruk. Etter vårt syn er Stortinget her i ferd med å gå inn på temaer som ligger utenfor Stortingets ansvar. Det tilligger ikke Stortinget å avklare hva som skal stå på fôrseddelen til kua. Dette må vi overlate til internasjonalt og nasjonalt regelverk og fagfolkene som følger det opp.

For Arbeiderpartiet er det viktigste at vi tar avgjørelser basert på kunnskap og fakta. Vi synes det er helt feil å skulle forby videre forskning på godkjente miljøfôr. Vi trenger mer kunnskap og satsing. Dette må testes ut under norske forhold. Det viktigste fokuset har alltid vært og skal selvfølgelig alltid være god dyrevelferd og garantert mattrygghet.

Tor André Johnsen (FrP) [11:04:22]: For noen år tilbake prøvde Tine seg med såkalt «fremtidsmelk», men den ble ikke populær. Markedet og forbrukerne ville ikke ha den, og følgelig ble den skrotet. Q prøvde seg også, de lanserte klimamelk. Det samme skjedde der – markedet og forbrukerne ville ikke ha den, så den ble også droppet.

I typisk sosialistisk og byråkratiske ånd, når folk flest frivillig ikke vil ha melk fra kuer som er blitt tvangsfôret med kunstige tilsetningsstoffer som Bovaer, skal de tvinges og piskes på plass. Følgelig sørget et flertall på Stortinget, i forbindelse med enighet i jordbruksoppgjøret, for at det skulle tvangsinnføres bruk av Bovaer. FrP stemte selvfølgelig imot. Flere og flere reagerte og protesterte, men de ble fort stigmatisert og latterliggjort og beskyldt for å være konspirasjonsteoretikere.

Engasjementet fra folket har vært enormt. Det ble opprettet flere Facebook-grupper i protest mot metanhemmere som Bovaer. En av de største som har gjort en god jobb med å løfte saken, som administreres av Tor Golid som sitter på podiet her i dag, er gruppen Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefôr. De har nesten 65 000 medlemmer, og flere av postene som de legger ut, får rundt en million visninger. Det viser litt engasjementet der ute hos folket.

Det var ikke mange politikere eller byråkrater som brydde seg om motstanden fra folket. Mattilsynet, f.eks., har vært tydelig på at Bovaer brytes fullstendig ned etter 24 timer. Det betyr at produktet er borte, og at det ikke finnes reststoffer i verken kjøtt eller melk. Men så fikk vi rapporter om såkalte uheldige hendelser og rapporter om uønskede effekter – litt diffuse begreper – i Danmark. Dyr som hadde fått Bovaer, hadde blitt syke. Det ble til og med rapportert om døde kuer. Da våknet plutselig flere, og bruken av Bovaer ble heldigvis satt på pause.

Det viste seg også at vi hadde tilsvarende uheldige hendelser i Norge med syke dyr. Det hadde ikke blitt kommunisert ut før vi så hva som skjedde i Danmark. Mattilsynet endret faktisk også sin beskrivelse rundt Bovaer – i stedet for at det før het at det brytes fullstendig ned, heter det nå at det brytes i stor grad ned. Det er stor forskjell på å være fullstendig borte og ikke ha noen reststoffer i det hele tatt, til at man nå sier at reststoffer som NOPA blir påvist i melken.

Heldigvis tok Norsk melkeråvare til fornuft. De lyttet til markedet, Q og bøndene og besluttet å droppe Bovaer. Det var en klok beslutning. Norsk melkeråvare forstår at de er helt avhengig av forbrukernes tillit. Det er klokt å lytte til markedet, og det er klokt å lytte til kundene – full seier for folket, full seier for bøndene og full seier for kua. Det er viktig, og bruk av Bovaer eller andre kunstig metanhemmere er ikke noe folket, bøndene eller kua ønsker, eller kua trenger. Det er noe klimafanatikerne ønsker seg, siden de mener at våre kuer i Norge tydeligvis er et stort problem for naturen.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Erlend Larsen (H) [11:07:51]: Hensynet til dyrevelferd skal ha førsteprioritet i denne og alle andre saker. Vi har behov for å redusere klimautslippene, og landbruket skal ta sin del, men det skal ikke gå ut over dyrenes helse.

Usikkerheten omkring Bovaer gjorde det fornuftig å pause bruken og er altså noe vi i Høyre støtter. Vi er også enige om at bruk av metanhemmende fôr ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd slik situasjonen er nå.

Samtidig er det slik at klimaavtalen mellom staten og landbruket gjelder fremdeles, så det som skjedde med Bovaer, betyr at landbruket må finne andre områder å kutte utslippene på for å nå de målene som er avtalt. Det bør være gjennomførbart basert på de erfaringene landbruket har opparbeidet seg fra første avtaleperiode.

Norsk landbruk står for 9 pst. av landets totale utslipp av klimagasser. Av dette står metan for 58 pst. Derfor ble Bovaer ansett som det viktigste tilskuddet for å få ned landbrukets klimautslipp. Det er et viktig poeng at de fleste organisasjonene til landbruket støttet bruk av Bovaer som fôrtilskudd.

Når det gjelder klimautslipp, er det flere naturlige fôrtilsetninger som kan brukes for å redusere landbrukets utslipp av metan. Fôr basert på rødalger, tang, hvitløk og essensielle oljer er noen eksempler. Forskning og bruk av naturlige fôrtilsetninger er absolutt ønskelig.

Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Rødt har et forslag som ser bra ut, men som i realiteten ekskluderer videre forskning på Bovaer. Det foregår forskning på NMBU, altså universitetet på Ås, i dag. Jeg har tillit til at de er kompetente til å avgjøre om de skal forske på det eller ikke. Dersom de ønsker å fortsette å forske på Bovaer, mener jeg det er feil at Stortinget skal blande seg inn i deres faglige vurderinger. Universitetet arrangerte et seminar om metanhemmeren Bovaer for tre uker siden. Hensikten med seminaret var kunnskapsløft og forskningsbasert diskusjon, altså et tema de fire nevnte partiene mener norsk landbruk ikke har behov for.

Det kan hende at næringskomiteen bør invitere universitetet på Ås til et internt seminar, slik at våre beslutninger om dette temaet også blir faktabaserte.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:10:15]: For bønder er garden meir enn ein arbeidsplass. Det er eit livsverk og ein arv til neste generasjon. Samtidig er bøndene ofte dei første som kjenner klimaendringane på kroppen og i lommeboka. Difor vil dei fleste bønder bidra til å redusera klimagassutsleppa. Då må me lytta til deira erfaringar og kunnskap når politikken blir utvikla.

Jordbrukspolitikken og miljøpolitikken må spela på lag. Det betyr at me bør prioritera klimatiltak i landbruket som gjev varig klimaeffekt og samtidig styrkjer agronomien og sjølvforsyninga. Då kan me ikkje avgrensa oss til teknologiske løysingar, men me må òg driva jordbruket på ein meir klima- og naturvenleg måte. Det manglar ikkje på kjende og velprøvde løysingar som me kan ta i bruk, som god drenering, kalking, betre grovfôrkvalitet, balansert gjødsling, auka bruk av beite, la vera å dyrka opp myr og auka produksjon og forbruk av frukt og grønt saman med energiomstilling på gardane. Desse tiltaka bidrar til reduserte klimagassutslepp, auka karbonbinding i jorda. betre dyrevelferd og kan bidra til styrkt økonomi for bonden. Samtidig skapar det aktivitet i lokalsamfunn gjennom bruk av lokale entreprenørar.

Per i dag har me berre avgrensa kunnskap om både den faktiske klimaeffekten og dei langsiktige konsekvensane av bruk av metanhemmaren Bovaer under norske forhold. Miljødirektoratet si vurdering er at potensialet for utsleppskutt er relativt beskjedent og lågare enn det som ligg til grunn i landbrukets klimaplan. Mykje tyder òg på at dei økonomiske og praktiske konsekvensane av bruk av Bovaer vil vera store for den enkelte bonden og for norsk landbruk som heilskap.

Det finst i dag naturlege alternativ til kunstige metanhemmarar. Det er behov for auka og uavhengig kunnskap om både effekt, dyrevelferd og moglege alternativ. Samtidig bør det arbeidast for å sikra at eventuelle andre løysingar kan bli tekne i bruk på ein trygg, tillitskapande og fagleg forsvarleg måte.

SV er glad for at ein samla komité no vil avlysa kravet om å bruka metanhemmarar for å få husdyrtilskot. I tillegg føreslår SV at bruk av Bovaer i Noreg blir stansa, samtidig som utforsking av naturlege metanreduserande fôrvarer held fram. Me prioriterer klimatiltak som gjev varig klimaeffekt og samtidig styrkjer agronomien og sjølvforsyninga i arbeidet med å nå klimamåla i landbruket.

Me vil røysta subsidiært for forslag nr. 2 i innstillinga. Eg tek opp forslaga frå SV.

Geir Pollestad (Sp) [11:13:28]: Det har vore eit enormt engasjement i denne saka. Det er bra. Eg vel å tolka det som eit engasjement for at folk er opptekne av norsk mat, folk er opptekne av at norske bønder og norsk landbruk ikkje skal gjerast til klimaverstingar.

Men korleis hamna me her? Eg trur ein del av forklaringa ligg i at nokon i Q-meieria hadde den fikse ideen at dei skulle begynna å selja «Klimamelk». Tine følgde opp og skulle selja «Fremtidsmelk». Dette viste seg å ikkje vera nokon suksess, men grunnlaget for diskusjonen var lagt. Landbruksministeren følgde dessverre dette opp med å stilla krav om bruk av metanhemmarar for å få tilskot i fjorårets jordbruksavtale. Det skapte ein massiv motstand mot metanhemmarar. Eg vil takka Tine, som har gjort ei klok vurdering og vel å ikkje ta i bruk stoffet Bovaer.

På prinsipielt grunnlag kan ein seia at Stortinget skal ikkje regulera enkeltstoff på fôrsetelen, og det er ikkje noko grunnlag for å tolka Senterpartiet si stemmegiving i dag som noko forbod eller avgrensing på forsking som landbruket eller andre måtte ønskja å gjennomføra. Men saka om Bovaer er så spesiell og så dårleg handtert at det kan utfordra heile tilliten til norsk mat, og då meiner Senterpartiet det er grunnlag for å gå litt på akkord med ting som ein prinsipielt meiner kan vera feil. Det gjer jo heile Stortinget, for me legg i dag ei veldig klar føring på vårens jordbruksoppgjer. Det bør me prinsipielt vera forsiktige med, men i denne saka har ein samla komité vurdert det som nødvendig. Eg trur òg at me skal heia på positive klimaverkemiddel i landbruket, men me må slå fast at utslepp frå matproduksjon er annleis enn andre utslepp, og det vil ikkje vere mogleg å koma ned i null.

Det kjem òg eit forslag seinare i dag der Høgre og FrP faktisk røystar for å få meir metanhemmarar i norske butikkhyller. Dei fremjar eit forslag om å redusera importvernet. Det er ingen tvil om at me kan regulera kva som skal skje i Noreg, men den importerte maten har me ingen kontroll med. Eg trur det er viktig å vere konsekvent i landbrukspolitikken, og skal ein ha norsk, trygg mat i Noreg som me har kontroll med, kan ein faktisk ikkje i éi sak meina det veldig høgt, før ein i neste sak ikkje er så oppteken av den norske maten. Så eg gler meg til den debatten når den kjem.

Une Bastholm (MDG) [11:16:42]: Jordbruket er i en avgjørende fase i en omstilling av Norge, og det er vanskelig å drive klimapolitikk i jordbruket. Det er enklere både å regne på utslippene og å gjøre noe med dem fra fossile kilder, dem som vi må helt bort ifra, og i sektorer hvor det holder, er det enklere. I jordbruket er det ikke sånn. Men faktum er at når vi prøver å regne på det, er det dessverre sånn at klimautslippene fra jordbruket har stått mer eller mindre på stedet hvil de siste årene, og framskrivingene vi har tilgang på, basert på dagens politiske virkemidler, viser at de vil fortsette å stå omtrent på stedet hvil fram mot 2030 og 2035. Dette er veldig alvorlig.

Skal Norge nå sine klimamål og våre internasjonale forpliktelser, må også jordbruket gjennom et skikkelig kraftløft for omstilling – til mer bærekraftig produksjon. Det handler om å få ned utslippene, men også om å sørge for mer naturvennlig produksjon og en produksjon hvor man bruker ressursene på gården bedre.

Miljøpartiet De Grønne har gjennom hele forrige regjeringsperiode, altså over flere år, advart mot regjeringens ensidige satsing på metanreduserende fôrvarer og minnet om føre-var-prinsippet. Den brede debatten om metanhemmere, særlig Bovaer, og nå beslutningen TINE gjorde om å la være å ta imot melk fra kyr som har fått dette fôrtilskuddet, viser hvor viktig forbrukertillit er, og hvor viktig dyrevelferd er for folk. Det er bra.

Utslippsreduserende tilsetninger kan ikke bli en hvilepute eller forsinke nødvendig omstilling. Derfor er det bra at vi i dag sørger for at bruk av metanreduserende fôrvarer ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, selv om Miljøpartiet De Grønnes holdning selvfølgelig er at dette ikke er noe vi bør forby eller beslutte i dag at man aldri skal være åpen for. Dette må man forske videre på, og selvfølgelig kan også det å se på metanreduserende egenskaper i tilsetning i fôr være noe vi er åpne for framover for å få ned utslippene, så lenge man tar hensyn til dyrene og andre viktige hensyn i jordbrukspolitikken.

Jeg vil minne om at klimaavtalen med jordbruket også forplikter staten til å følge opp med tiltak, støtteordninger og virkemidler som hjelper bonden gjennom omlegginger. Dessverre, mener vi, har staten sviktet i å følge opp med aktive og systemendrende tiltak. I stedet for å satse så hardt og ensidig på metanreduserende fôrvarer i utslippsreduksjonsplanene sine, burde man stilt opp med bedre støtteordninger for de grepene som vi vet ville gitt store utslippskutt, agronomiske grep som mer grøfting, kalking, bedre gjødselpresisjon, klimasmart håndtering av husdyrgjødsel til biogass og ikke minst kostholdsendringer, som vi vet har et enormt stort potensial for å få ned utslippene i jordbrukssektoren.

Grunde Almeland (V) [11:19:54]: Mattrygghet, at folk skal ha tillit til at maten er trygg, er grunnleggende og helt sentralt. Hva vi som politikere sier og bidrar til også i den offentlige debatten, er med på å påvirke den tilliten folk har til at maten er trygg. Det er en av grunnene til at jeg stiller litt spørsmål ved at denne saken i det hele tatt er oppe, og at så mange av forslagene har så bred støtte som de har.

I denne saken har bransjen allerede reagert. Bransjen har vist seg den tilliten verdig ved at de har tatt forholdsregler. De har vært føre var. Derfor lurer jeg på hva man egentlig prøver å få til her. Akkurat nå framstår det som at man ikke stoler på bransjen selv, og at man ikke stoler på forskningsmiljøene, men heller ønsker å male en form for skremselsbilde av bruken av metanhemmere, og at man heller ønsker å peke på fortellinger uten rot i forskning eller fakta.

Melkeaktørene i Norge driver seriøst og godt. Dette forslaget er en overreaksjon som bare bidrar til å svekke tilliten folk kan ha og bør ha til melken som produseres i Norge. Det synes jeg ikke noe om.

I innstillingen skaper også FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG et inntrykk av at Mattilsynet nå nærmest har snudd og nærmest advarer mot bruken av Bovaer, og det er feil. Det er så feil at Mattilsynet selv faktisk har sett behov for å gå ut og korrigere dette og påpeke at de ikke har endret syn, og at det forskningsmessig ikke er grunnlag for den bekymringen som også er blitt gjentatt fra denne talerstol.

Setter vi dette til side og kun ser på klimaspørsmålet, er metanhemmere, som komiteen påpeker, ett av flere tiltak for å følge opp klimaavtalen og nå klimamålene for jordbruket. Samtidig er det dessverre kanskje det mest sentrale enkelttiltaket på dette området. Det gjør at landbruksministeren nå står i en skikkelig knipe, for han er fryktelig langt unna å nå klimamålene og være med på det bidraget som landbrukssektoren trenger å være med på for å nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til. Konsekvensen av det Stortinget gjør i dag, er at landbruksministeren har fryktelig dårlig tid på å komme med nye og bedre forslag for å sørge for at man nå klimamålene.

Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 3, det er et godt forslag som bidrar til nettopp det å komme med nye tiltak på klimaområdet. Vi stemmer imot alt annet, inkludert innstillingen fra komiteen.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:23:21]: Stortinget har fastsatt flere mål for norsk jordbruk. Et eksempel er at vi skal øke selvforsyningsgraden av mat vi produserer på vårt eget lands naturressurser. Et annet er at vi også skal redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Det er to mål som kan virke motstridende om vi ikke gjør kloke valg.

Det blir sagt fra talerstolen at det nærmest er slik at arbeidet for å redusere utslippet har stått stille over lang tid. Faktum er at siden 1990 har den norske befolkningen økt med 33 pst. Økt befolkning krever mer mat, og produksjonsvolumet i norsk jordbruk har økt med over 12 pst. i den samme tidsperioden. Samtidig er utslippene redusert med 10 pst. Det er en viktig opplysning som dokumenterer noe Stortinget har vært opptatt av over lengre tid – at vi skal redusere utslippene per produserte enhet.

Noe av forklaringen på at det har skjedd over 30 år, handler dels om gjødselhåndtering, men også om at det er gjort et viktig arbeid i Norge over lang tid på å avle fram friske kyr som utnytter fôret på en god måte. Det gir høyere matproduksjon målt opp mot de utslippene vi har. Derfor er det viktig at den type arbeid får fortsette. God dyrehelse, avlsarbeid og god agronomi, som allerede er nevnt av flere representanter, er viktige tiltak.

Så har det, som det allerede er redegjort for, vært enkelte hendelser på danske gårdsbruk som har brukt Bovaer, og dette undersøkes nå av danske myndigheter. Det som er svært viktig i dagens debatt, er at vi får muligheten til å fortsette forskningsarbeidet på metanreduserende fôrråvarer i norske fjøs og under norske forhold.

Det er ikke bare ett produkt forsøks- og forskningsprosjektet MetanHUB danner kunnskap om, det er flere. Ett eksempel er metanreduserende fôrråvarer som inneholder nitrat, og da er det viktig å kunne vite hvordan vi kan tilsette nitrat i fôret som utgjør en riktig mengde sammenlignet med det kyr eksempelvis får i fôret gjennom gress. Det må vi finne ut gjennom å teste under egne, norske forhold.

Til slutt vil jeg knytte en merknad til påstanden som ble fremmet om at det ikke gjøres nok på bærekraftsiden. En tredjedel av jordbruksavtalen går nå til tiltak med klima-, miljø- og natureffekt, og det gleder jeg meg til å fortelle mer om i ordvekslingen her.

Pål Morten Borgli (FrP) [11:40:48]: Denne saken handler i bunn og grunn om hvem som skal ta ansvar når ny teknologi tas i bruk, og hvem som må ta ansvar og konsekvenser hvis noe går galt. Grunnleggende kunnskap i fysiologi viser at når metanproduksjonen hemmes i vomma, kan det oppstå alvorlige komplikasjoner for drøvtyggere – alvorlige tilstander som kan føre til både smerte, sykdom og død. Det er ikke spekulasjon; det er en velkjent biologisk kunnskap. Det er bra at myndighetene nå likevel velger å foreløpig stoppe forsøk med kunstige metanhemmere i norsk landbruk. Det er vi glad for.

Etter matlovens § 1 skal mat være helsemessig trygg. Det er ikke et politisk mål; det er et lovkrav. Forvaltningen har et selvstendig ansvar for å sikre at beslutninger bygger på et tilstrekkelig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Videre sier EUs forordning 178/2002 artikkel 20 klart og tydelig at føre-var-prinsippet skal brukes når det foreligger vitenskapelig usikkerhet om mulig helserisiko. Det gjelder også dyr. Beskyttelse av helse skal gå foran andre hensyn.

Kan vi virkelig bare feie kunnskap og potensielt alvorlige sykdommer og dødsårsaker under teppet bare fordi det politisk korrekt? Fremskrittspartiet mener svaret er nei. Når vi nå ser alvorlige funn både i Danmark og her hjemme, med syke dyr, feber, redusert ytelse og dødsfall, er det ikke lenger teori – det er virkelighet. Det er nå dokumentert at metanhemmeren Bovaer, som tidligere ble omtalt som helt ufarlig, danner nedbrytningsstoffer som kan påvises i melk. Det undergraver tilliten til myndighetenes vurdering og til norsk matproduksjon.

Vi spiller ikke russisk rulett med helsen vår, og iallfall ikke for ungene våre, dyrene våre eller miljøet. Norsk landbruk er allerede blant verdens mest bærekraftige, og vi har allerede strenge krav til dyrevelferd og trygg mat. Det er helt feil å importere en teknologisk kvikkfiks utviklet av et utenlandsk milliardkonsern uten tilstrekkelig dokumentasjon på norske forhold. Det er heller ikke et ønske fra bonden, og det er ikke et krav fra forbrukeren. Det er en politikk som er drevet fram av internasjonale klimabyråkrater, og ikke norsk fornuft. Fremskrittspartiet mener derfor at dyrehelse må gå foran symbolske utslippsmål. Trygg mat er ikke forhandlingsbart, og vi må ha kunnskap før vi forhandler videre. Vi sier helt klart nei til bruk av kunstige metanhemmere i norsk landbruk.

Harry Valderhaug (KrF) [11:44:02]: Dette er ei sak som har skapt stort engasjement. Det er forståeleg. Når ein stiller spørsmål om kva vi gjev til dyra våre, og dermed indirekte kva vi har på tallerken eller i glaset, handlar det om noko grunnleggjande – om tilliten til maten.

La meg vere tydeleg: Kristeleg Folkeparti ønskjer at landbruket skal bidra til å redusere klimautslepp. Det er ein del av vårt forvaltaransvar, men tiltaka må vere fagleg forsvarlege, trygge og bidra til å styrkje, ikkje svekkje, eit landbruk over heile landet. Difor er rolleforståinga viktig. Stortinget skal setje mål og rammer. Vi skal ikkje overta ansvaret til fagmyndigheitene for å vurdere enkeltstoff i kraftfôr. Spørsmål om godkjenning, risiko og mattryggleik høyrer heime i Mattilsynet og relevante vitskaplege instansar, ikkje i denne salen.

Samtidig kan vi ikkje lukke auga for den uroa som er oppstått. Hendingar i Danmark og erfaringar frå Noreg viser at kunnskapsgrunnlaget må vere solid, og at tillit ikkje kan takast for gjeven. Når næringa sjølv har valt å setje vidare utprøving på pause, er det eit uttrykk for ansvarlegheit og respons på vurderingane frå folk. Det er difor riktig at Stortinget no slår fast at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere eit vilkår for husdyrtilskot i 2027.

Klimaarbeidet i landbruket må byggje på heilskapleg agronomi. God grovfôrkvalitet, målretta avl, riktig gjødsling, beitebruk og drenering gjev utsleppskutt som varer. Samtidig styrkjer det økonomien til bonden og mattryggleiken. Det er slike tiltak vi bør prioritere. For KrF handlar dette om balanse. Vi skal ta klimautfordringa på alvor, vi skal lytte til fagmiljøa, og vi skal verne om tilliten til forbrukarane.

Norsk landbruk er avgjerande for beredskap, busetjing og verdiskaping i heile landet. Då må også klimaarbeidet vere kunnskapsbasert, ansvarleg og forankra i landbruksnæringa sjølv. Tilrådinga frå næringskomiteen gjev ei ryddig og ansvarleg avklaring. Det støttar KrF.

Tor André Johnsen (FrP) [11:46:58]: Det hørtes her ut som at Arbeiderpartiet var skuffet over FrP. Jeg må si at vi i FrP er skuffet over Arbeiderpartiet. Vi har en litt annen innfallsvinkel til hele saken, til hele temaet. Vi deler ikke det premisset Arbeiderpartiet og flertallet tydeligvis deler, at kua i Norge er et problem for klimaet i verden. Der er ikke vi. At Bovaer skal være så veldig viktig, utfordret jeg ministeren på i stad. Han ville ikke svare helt tydelig på det, men det er SV som har rett. Bovaer er en liten del – en minimal del – av de kuttene landbruket må ta. Det er vel 6 pst. av det som skal kuttes som er Bovaer. Jeg må si jeg er litt overrasket over Venstre der også, for de tar tydelig feil.

Når det gjelder de 300 000 kuene vi har i Norge, er det minimalt globalt sett. Jeg kan bare ta et par eksempler: I Brasil har man et par hundre millioner kuer, i India har man 300 millioner kuer. Det er hellige kuer, som går der i fred, og man ikke tar kjøtt eller melk fra dem, bruker dem ikke til landbruksdrift. Snakker man klimautslipp da, må man begynne å ta tak der det virkelig monner, ikke begynne å plage norske kuer med kunstige metanhemmere.

Jeg har lyst til å skryte litt av Q-meieriene, for de har gjort en veldig, veldig viktig jobb her. De har stått opp for forbrukeren. Q-meieriene har fått masse henvendelser og blitt nedringt av bekymrede forbrukere som ikke vil ha Bovaer i fôret til kua og sånn sett melk fra Bovaer-kuer. Der har Q-meieriene gjort en kjempejobb. For å si litt om hvordan dette egentlig har påvirket folket: Jeg var og besøkte Bryn Gardsmeieri i Trysil. Jeg tror ministeren har vært der flere ganger, det er langt uti skogen i Trysil. De har ikke kuer, de har geiter, og de produserer geitost. De har 100 geiter. Til og med de blir nedringt av bekymrede forbrukere, som er usikre på om det er Bovaer i fôret til geitene.

Bekymringene fra folket skal vi lytte til. Det har vi i FrP i hvert fall gjort, og heldigvis er det flere i Stortinget som også gjør det. Vi får nå et enstemmig vedtak – det er veldig bra, det er jeg veldig fornøyd med – om at man ikke skal stille krav til bruk av Bovaer eller andre metanhemmende fôrvarer for å motta utstyrstilskudd. Det er en stor og viktig seier for kua, for bøndene og for forbrukeren. Det koster penger å kjøpe inn Bovaer også, det er det ingen som har snakket så mye om. Det ville ført til dyrere melkepriser.

Hvis en Bovaer nå skal tilbake eller noe annet alternativ, må det i så fall opp igjen på Stortinget på nytt. Det tror jeg heldigvis vi slipper.

Vi har et par forslag til votering. Forslag nr. 1 hadde jeg egentlig håpet at Høyre kunne være med og støtte, for der står det «faglig forsvarlig», så det er liksom trygt for Høyre å være med på. Så har vi forslag nr. 2, som sier klart og tydelig nei til Bovaer og nei til alternativer til Bovaer.

Jeg vil takke for en god diskusjon og godt samarbeid i saken.

Erlend Larsen (H) [11:50:17]: Representanten Pollestad sa ved to anledninger at Høyre foreslår å redusere importvernet. Enten er han nonchalant, eller så har han ikke lest sakspapirene, for i sakspapirene til neste sak foreslår vi at Stortinget skal utrede importvernet. Det er noe helt annet enn at vi foreslår å redusere importvernet. At vi foreslår at regjeringen skal utrede importvernet, kan også føre til at enkelte produkter kan bli anbefalt et styrket vern. En utredning kan slå i begge retninger, og det er ikke slik at man automatisk vil redusere importvernet på alle produkter etter en utredning.

Pollestad forsøker seg på et rimelig billig poeng om at vi vil ta inn mer mat med melk som har vært utsatt for Bovaer som råvare. Da forutsetter han at alt vi i dag får inn av produkter hvor det er brukt melk, har en høy kvalitet, men en utredning kunne også vist at det er produkter vi ikke bør importere.

Det er bra at Pollestad er opptatt av matkvalitet. Jeg hadde håpet han hadde vært like opptatt av kadmiuminnholdet i løk, hvor jeg oppfatter at han kanskje er litt mer slepphendt. Universitetet på Ås hevder i hvert fall at NOPA ikke blir akkumulert i kroppen, men det gjør kadmium. Universitetet på Ås hevder at en mann på 75 kilo kan drikke 22 500 liter melk per dag før han kommer til faregrensen for NAPO, mens innholdet av kadmium i kroppen akkumuleres og gir en påvisbar fare for kreft.

Solveig Vitanza (A) [11:52:21]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si mer. Jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg her i salen i dag. Likevel: Når noen kommer og påstår at de som ikke nødvendigvis er imot bruk av Bovaer eller andre kunstige tilsetningsstoffer i matproduksjonen, da nødvendigvis er imot kua, må jeg dessverre reagere.

Vår holdning i Arbeiderpartiet er at vi skal gjøre gode beslutninger her i denne salen. Vi skal legge opp til et regelverk som sørger for at vi har god dyrevelferd i vår matproduksjon, og at vi sørger for at all mat ut til det norske folket skal være trygg. Det regelverket skal vi selvfølgelig bygge opp under med forskning, ved å teste ut stoffer og ved å se på hva som er blitt brukt internasjonalt, og det er ikke noe vi skal stå og synse og mene noe om her i denne salen. Vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på husdyrhold, vi skal ha norsk matproduksjon som er basert på fisk og planter, og alle skal ha de samme forutsetningene.

Jeg stusser også litt over at et parti som liker å kalle seg liberalistisk, går ut og driver med styring fra denne salen på hvilke produkter vi skal tilby eller ikke tilby. Om jeg var daglig leder av et selskap, ville jeg ha reagert sterkt på det om noen hadde pekt på mitt produkt uten noe som helst hold i kunnskap eller fakta.

Det blir også spekulert rundt hva danskene har vært ute og sagt. Ja, det har vært vage signaler om hva som har vært årsaken til de funnene i Danmark, fordi de ikke vet helt sikkert ennå. Det må vi forholde oss til. Dette er ikke basert på noen mystiske teorier – vi skal forholde oss til fakta.

Det som også har vært mye snakk om her, er klimatiltak. Vi skal fortsette å gjøre gode klimatiltak. Det skal gjøres fra regjeringens side, og det skal selvfølgelig følges opp med landbruket gjennom jordbruksforhandlingene. Vi skal se på en allsidighet i våre klimatiltak, og der skal vi se på summen av alle enkeltfaktorer, sånn at vi får et robust jordbruk som er godt rustet for framtiden.

Tor André Johnsen (FrP) [11:55:05]: Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet legger opp til en ideologisk debatt her om bruk av tvang eller valgfrihet. Det er nettopp det som er problemet. Hvis vi skulle fortsette å tvangsinnføre Bovaer eller andre metanhemmere, ville alle måtte kjøpe mjølk fra kuer som har fått Bovaer eller andre kunstige metanhemmere. Q-meieriene, Synnøve Finden, Tine – det er stort sett samme mjølka. Det er problemet, en har ikke valgfrihet. En har ett alternativ, det er Rørosmeieriet. Det kjøper forbrukeren – 30 pst. økning i omsetningen i fjor er fantastisk bra, og det er et tydelig tegn på at forbrukerne velger det de vet er rent, sunt og naturlig. Men Arbeiderpartiet sitter dessverre og blokkerer for at Rørosmeieriet kan få nok økologisk mjølk. Om det hadde vært et friere marked, slik som FrP og Høyre ønsker, hadde en kunnet få mer økologisk mjølk, og en hadde fått valgfrihet. Da hadde Rørosmeieriet solgt enda mer, og så ville de som prøver å tvangsinnføre Bovaer, solgt mindre. Da hadde vi hatt et marked som fungerer, men slik er det dessverre ikke i dag. Da må vi ta litt ansvar, og det er det vi gjør ved å sørge for at forbrukeren får sunn, god, norsk, ren og trygg mat – at det ikke er noen mistenkeliggjøring med hensyn til om det er trygt eller ikke.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:56:31]: Det er behov for en kort saksopplysning, for det bildet som representanten Johnsen forsøker å tegne når det gjelder økologisk matproduksjon, er feil. Denne regjeringen har styrket tilskuddet til økologisk mjølkeproduksjon. Vi styrker den økologiske kornproduksjonen, og vi er den første regjeringen noen gang som innfører tilskudd til økologisk frukt og grønt. Dette er en del av en enighet som FrP ikke har ivret for, men da vi gjorde det veldig gode vedtaket i denne salen som en helhetlig plan, med å slå tallgrunnlaget endelig fast – vi skal ha en satsing på jordbruket i Nord-Norge – ble vi også enige om at vi skal øke det økologiske jordbruksarealet til 10 pst. Det følger vi opp. Det kommer til å bli økte muligheter for forbrukeren til bl.a. å få økologisk frukt og grønt, samtidig som vi stimulerer til økt omlegging, og at flere mjølkeprodusenter legger om til økologisk produksjon.