Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [14:10:20] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for en god behandling av saken om endring av sentralbankloven. Grunnlaget for saken, Prop. 9 L for 2025–2026, inneholdt flere forslag til endringer i sentralbankloven. Flere av forslagene ble fremmet på bakgrunn av tilrådninger fra Stortinget. Det var foreslått endringer i lovens bestemmelser om Norges Banks rolle som forvalter av Statens pensjonsfond utland, tilsynet med Norges Banks virksomhet, avgrensing av hvem som kan sitte i Norges Banks styrende organer, statens mulighet til å innhente kreditt for likviditetsformål og Norges Banks anledning til å innhente opplysninger fra folkeregisteret. Komiteen avholdt skriftlig høring i saken, og to aktører kom med innspill innen fristen 15. januar 2026. I høringen til Finansdepartementet med frist 31. januar 2025 kom det innspill fra elleve aktører. Komiteen registrerer at det i de innkomne høringsuttalelsene er delte meninger om flere av de foreslåtte endringene.

I tiden vi lever i, er det viktigere enn noen gang at Stortinget ikke gjør grep som rokker ved Norges Banks uavhengighet. Jeg er glad for at komiteen i stor grad er enig om det. Det er likevel spesielt et forslag i saken som fikk FrP til å stusse. Det gjelder den foreslåtte endringen i § 3-8 som åpner for at staten, i særlige situasjoner, kan pålegge Norges Bank å gi staten kreditt i inntil 90 dager dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sentralbanken ikke skal finansiere staten direkte. Det er et skille som har vært en bærebjelke i den moderne pengepolitikken, og som har vært av viktig prinsipiell betydning. Sentralbanken skal sikre prisstabilitet, ikke finansiere potensielle politiske underskudd. Flertallet i salen støtter regjeringens forslag, men med strenge vilkår: Lånet skal være tidsbegrenset til maks 90 dager, det skal kun brukes når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, og Stortinget skal informeres. Fremskrittspartiet mener at dette er uheldig og prinsipielt galt. Vi registrerer at dette er en bekymring som også Norges Banks hovedstyre har reist. Når det legges opp til at sentralbanken skal finansiere staten, selv om det er midlertidig, kan det svekke tilliten til pengepolitikken. Inflasjonsforventningene kan øke. Markedet kan begynne å tvile på om skillet mellom finanspolitikk og pengepolitikk faktisk står ved lag. Nettopp derfor fremmer FrP forslag om at regjeringen skal utrede alternative måter å dekke statens likviditetsbehov i krisesituasjoner på. Det er strengt tatt noe Fremskrittspartiet mener at regjeringen burde gjort før de fremmet forslag som gikk så langt som det vi har på bordet i dag.

Avslutningsvis ønsker jeg å fremme FrPs forslag i saken.

Malin Bye Sørensen (A) [14:13:24]: Etter at sentralbankloven trådte i kraft i 2020, har vi stått i flere debatter om mulige interessekonflikter, departementet sin rolle og rekkevidden av sentralbankens uavhengighet og informasjonsplikt. På bakgrunn av disse erfaringene har Stortinget pekt på behovet for presisering av regelverket på flere punkter. Og i flere av forslagene i denne saken følger regjeringen opp anmodningsvedtak fra Stortinget, bl.a. om informasjonsplikten, om ansettelse av daglig leder for SPU, og om hvem som kan sitte i sentralbankens styrende organer. I tillegg foreslås det endringer som gir staten adgang til midlertidige lån i Norges Bank i ekstraordinære situasjoner, basert på erfaringene vi har fra pandemien og krigen i Europa.

For Arbeiderpartiet er det positivt at komiteen i all hovedsak er enig i denne saken. Sentralbanken er en veldig viktig institusjon for landet vårt, med et avgjørende ansvar for pengepolitikken, for finansiell stabilitet og for forvaltningen av fellesskapets verdier. Derfor er det en styrke når det samler seg bred tilslutning i Stortinget om hvordan sentralbanken skal styres.

Vi støtter flere av regjeringens forslag som klargjør roller og ansvar, og som bidrar til å videreutvikle lovverket. Samtidig er flertallet enige om ikke å gjennomføre regjeringens forslag om å endre regelverket for tilsynet med Norges Bank. Arbeiderpartiet mener det er viktig at offentligheten har innsikt i styringen og kontrollen med sentralbanken. Åpenhet om hvordan tilsynet utøves, og hvilke vurderinger som blir gjort, er en forutsetning for tillit. Da er det bra at saker og saksforhold omtales i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Det mener vi bidrar til transparens og etterprøvbarhet, og dermed sikrer en tydelig demokratisk forankring av kontrollen med en institusjon av så stor betydning for landet vårt.

Nikolai Astrup (H) [14:15:41]: Pengepolitikk handler om at folk har trygghet for at pengene beholder sin verdi, og at økonomien utvikler seg stabilt. Pengepolitikk virker bare når den er troverdig. Troverdighet forutsetter uavhengighet, og uavhengighet krever klare roller og tillit.

For Høyre er det viktig å verne om Norges Banks uavhengighet og tillit, både formelt og reelt. Personer med tette koblinger til sittende regjering bør etter vårt syn ikke kunne bli sentralbanksjef. Det handler ikke om enkeltpersoner. Det handler om at vi bør unngå rollekonflikter som kan svekke tilliten til at banken opptrer uavhengig og ikke ut av politiske hensyn. Derfor vil jeg på vegne av Høyre, sammen med FrP, KrF og Venstre, ta opp vårt forslag om å utrede en endring i sentralbankloven. Hensikten med forslaget er at det til hovedstyret og komiteen for pengepolitikk ikke skal oppnevnes personer med bakgrunn eller tilknytninger som er egnet til å svekke tilliten til bankens uavhengighet. Jeg mener dette er et forslag som flere partier bør vurdere å støtte under tirsdagens votering.

Regjeringens forslag om at staten i en krisesituasjon kan låne av Norges Bank, reiser prinsipielle spørsmål. Forslaget har krevd grundig overveielse fra vår side. Hvis sentralbanken over tid finansierer statens utgifter med lån, betyr det i praksis at utgiftene dekkes ved å trykke nye penger. Da mister pengene fort verdi, og det vil kunne ødelegge både folks økonomi og tilliten til myndighetene. Regjeringens forslag inneholder derfor strenge begrensninger. Blant annet må lån gjøres opp etter 90 dager. Det sørger for at Norges Bank kun kan bistå med midlertidig likviditet og ikke dekke utgifter over tid.

Samtidig vet vi at det kan oppstå alvorlige situasjoner hvor staten på kort sikt ikke har tilgang til oljefondet eller kan låne i markedet. For å opprettholde troverdigheten til Norges Bank er det bedre å ha et strengt rammeverk på plass, istedenfor at reglene må lages underveis ved en krise. Derfor har vi konkludert med at vi støtter regjeringens forslag.

Norges Bank er en institusjon som fungerer godt. Banken har tjent landet vel gjennom skiftende tider, kriser og omstillinger i mer enn 200 år. I Høyre tror vi på sterke institusjoner og på å forandre for å bevare. Med endringene flertallet har stilt seg bak, og vårt forslag, vil Norges Bank stå godt rustet også i framtiden.

Marthe Hammer (SV) [14:18:12]: SV sluttar seg i all hovudsak til det som er føreslått, men med nokre presiseringar, som eg skal gå gjennom. Det eine er § 2-18, som gjeld når offentlegheit skal tre inn for saksdokument til eller frå representantskapet. Det er fordi at å lovfeste ein bestemt praksis for offentleggjering ikkje er representativt for arbeidet til representantskapet, og kravet om einigheit mellom representantskapet og hovudstyret om meiroffentlegheit kan bety at hovudstyret vil kunne få innflytelse på tilsynsorganet.

Det andre er at openheit er viktig for SV. Sjølv om det blir presisert i denne saka at kapittel 1 i sentralbanklova i all hovudsak er utforma med sikte på å regulere Noregs Banks rolle som sentralbank, og at føresegna §§ 1-2, 1-7, 1-9 og 1-10 ikkje skal gjelde forvaltinga av Statens pensjonsfond utland, er det viktig å få presisert at vi i SV ikkje forstår § 1-6 slik at Noregs Bank ikkje har noka plikt til å informere departementet om saker knytte til forvaltninga, og at det tvert imot vil kunne gjelde ei meir omfattande informasjonsplikt i desse sakene. Saman med Raudt og MDG vil vi difor understreke viktigheita av tydelege rammer for openheit og informasjonsdeling knytt til forvaltninga av Statens pensjonsfond utland.

SV vil òg vise til at fleire fagforeiningar i høyringa til Finansdepartementet har teke til orde for ordinær tilsetterepresentasjon i hovudstyret i Noregs Bank. I dag deltek representantar for dei tilsette i styret berre i behandlinga av administrative saker, noko som historisk har vore grunna med hovudstyret si rolle og funksjon i styringa av pengepolitikken. Men etter sentralbanklova i 2019, då komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet blei oppretta, meiner vi det kan stillast spørsmål ved om grunngjevinga framleis skal vere gjeldande.

Ordninga avvik frå praksis i norsk arbeidsliv og i statleg eigde verksemder som òg behandlar samfunnsviktige spørsmål i styra sine. Vi meiner difor at tilsetterepresentasjon er eit prinsipielt spørsmål, at det bør bli vurdert nærare i lys av dagens oppgåver for styret i Noregs Bank, og at det bør bli gjennomført ei utgreiing om konsekvensane av å gje representantane for dei tilsette i hovudstyret i sentralbanken fullverdig status og deltaking.

Så vil eg berre gjenta at det i regelverket for tilsynet med verksemda i Noregs Bank er viktig for offentlegheita å ha innsikt i styringa og kontrollen med Noregs Bank. Vi er einige med representantskapet, som i sitt høyringsinnspel påpeikar at det er ein styrke at sak og saksforhold er gjort greie for i offentleg tilgjengelege dokument.

Til slutt: Eg vil elles vise til høyringsinnspelet frå representantskapet i Noregs Bank, som viser til at det ikkje er praksis at hovudstyremedlemene utover sentralbankleiinga og tilsetterepresentantane blir kalla inn til møter i representantskapet, og at medlemene viser til at sidan det ikkje er møteplikt, er det heller ikkje behov for å grunngje kvifor dei nemnde medlemene eventuelt ikkje møter.

Bjørn Arild Gram (Sp) [14:21:28]: Jeg ønsker å gi en kort kommentar til et par av problemstillingene i saken.

Først til forslaget om en særskilt beredskapshjemmel for statens adgang til midlertidig låneopptak i Norges Bank. Det må ikke være tvil om at det å sikre tilliten til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken er grunnleggende. Det er derfor viktig å holde fast på prinsippet om at banken ikke har ansvar for å finansiere statlige utgifter. Samtidig er det riktig at myndighetene gjennomgående vurderer beredskapsbehov innenfor alle sektorer og samfunnsområder, herunder beredskapslovgivningen. Det følger av den sikkerhetspolitiske situasjonen og utsiktene framover.

Senterpartiet støtter derfor forslaget om at det av beredskapshensyn gis en snever hjemmel til at banken kan sikre staten kreditt dersom midlene i pensjonsfondet blir utilgjengelige. Vi er enige i at det er klokt å ha avklart rammene for en slik kredittgivning på forhånd, utover de generelle bestemmelsene man kan lene seg på i beredskapslovgivningen. Imidlertid må det understrekes at terskelen for faktisk å ta i bruk en slik hjemmel må være svært høy, det må innhentes lånefullmakt fra Stortinget og en eventuell bruk av hjemmelen må besluttes av Kongen i statsråd.

Så er det en samlet komité som går imot regjeringens forslag om endringer i lovbestemmelsen om tilsynet med Norges Banks virksomhet. Det finnes argumenter for både dagens bestemmelse og regjeringens forslag, men har vi lagt vekt på Norges Banks representantskaps syn i saken. Representantskapet mener at forslaget til utsatt offentlighet vil svekke representantskapets selvstendige vurdering av behovet for meroffentlighet og dermed representantskapets uavhengige tilsynsrolle. Representantskapet ser det som en styrke at saker og saksforhold er gjort rede for i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Senterpartiet har derfor sammen med resten av komiteen valgt å ikke gå inn for regjeringens forslag til endringer av sentralbanklovens § 2-18 annet ledd og nytt tredje ledd.

Statsråd Jens Stoltenberg [14:23:53]: Sentralbanken er en av våre viktigste institusjoner, og sentralbankloven danner et godt og stabilt rammeverk for Norges Banks virke og formål. I dag behandler Stortinget enkelte endringer i denne loven. Jeg går ikke inn på alle forslagene i proposisjonen, men vil konsentrere meg om forslaget om at staten i alvorlige situasjoner og der andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige, skal kunne pålegge Norges Bank å yte kreditt til staten.

De siste årene har det skjedd store omveltninger i verden rundt oss. Vi må være forberedt på det utenkelige, og vi må ha gode beredskapsløsninger. Staten har en forpliktelse overfor sine innbyggere. Vi må sikre at vi får betalt ut trygd, pensjoner og midler til helseforetak og kommuner, også i alvorlige krisesituasjoner.

Pensjonsfondet finansierer i dag mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet. Det er bra, men det gjør oss også sårbare om vi skulle miste tilgangen til fondet. Hvis det samtidig viser seg at de øvrige finansieringskildene vi vanligvis benytter oss av, ikke er tilgjengelige, kan kreditt fra Norges Bank være eneste kilde til likviditet for staten. Derfor foreslår vi at staten i helt spesielle situasjoner skal kunne låne av Norges Bank.

Det opprinnelige forslaget ble først sendt på høring av departementet høsten 2024. I det forslaget som Stortinget behandler i dag, er innspillene vi fikk fra Norges Banks hovedstyre i høringen, tatt hensyn til, og forslaget er justert og har fått en tydeligere innramming. Det er bl.a. presisert at terskelen for å låne av Norges Bank skal være høy og mulig kun når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. I tillegg er det presisert at kreditten er tidsbegrenset til 90 dager.

Med denne innrammingen mener jeg at forslaget er en beredskapshjemmel som ikke utfordrer uavhengigheten til pengepolitikken. Vi har og skal ha en uavhengig sentralbank i Norge, også etter dette lovvedtaket.