Stian Storbukås (FrP) [15:15:17] (ordfører for sakene): Komiteen valgte under behandlingen av representantforslaget å avvise det, og samtlige partier viser til kommentarene i Prop. 32 S for 2025–2026.

Hovedproblemstillingene i proposisjonen har vært å overføre drift av helikopterbasen i Tromsø til 330-skvadronen, samt i hvilken grad man skal utnytte opsjonen til å kjøpe inn inntil seks nye helikoptre. Komiteen står samlet i spørsmålet om å la Forsvaret overta driften av helikopterbasen i Tromsø. Flertallet av partiene – Ap, Høyre, Senterpartiet, KrF og MDG – støtter å kjøpe ytterligere to helikoptre, i tråd med regjeringens innstilling, mens FrP ønsker å bruke opsjonen til å kjøpe fire.

Da bytter jeg over til FrP-hatten og tar opp forslaget fra FrP til sak nr. 11.

Her har Stortinget mulighet til å styrke helikopterberedskapen til en pris vi aldri får se igjen. Helikoptrene er utprøvde og velfungerende, og behovet er der. Det vil være svært fornuftig bruk av skattebetalernes penger i den krevende tiden vi er i.

Det faglige rådet fra Hovedredningssentralen er tre helikoptre, og det burde utgjøre et minimum. At regjeringen derfor foreslår å kjøpe to helikoptre, er etter denne representantens mening veldig lite tilfredsstillende og egentlig mot bedre vitende. Likevel: At opposisjonen og øvrige støttepartier har så lite kraft og ambisjon i beredskapspolitikken sin, overrasker, og det er også direkte urovekkende. Jeg har under flere debatter etter at jeg ble valgt som stortingsrepresentant, stilt meg selv spørsmålet om hvorvidt medlemmene av denne salen tar inn over seg alvoret i tiden vi lever i. Det er i dag fire år siden Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina.

La meg også slå fast bakteppet. I totalberedskapsmeldingen slås det fast: «Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier et særlig behov for en styrket helikopterberedskap i nord.» Det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg, men så langt er det å konkludere at i Totalforsvarsåret 2026 går regjeringen og stortingsflertallet inn for å anskaffe færre helikoptre enn det Hovedredningssentralen anbefaler. Det er etter min mening en dårlig start på året.

Even H. Eriksen (A) [15:18:24]: Denne saken handler om å sikre en robust og framtidsrettet redningshelikoptertjeneste og hvordan vi best styrker beredskapen i nordområdene i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Arbeiderparti-regjeringen foreslår at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø, og at det anskaffes to nye redningshelikoptre av typen AW101 SAR Queen. Dette følger opp et enstemmig anmodningsvedtak fra Stortinget fra 2021, og er en viktig del av den videre utviklingen av redningshelikoptertjenesten i Norge.

For det første: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at vi må ha en styrket beredskap i nord. Når Forsvaret overtar som operatør, styrker vi evnen til å håndtere uforutsette hendelser og får en løsning som også kan brukes høyere i krisespekteret, inkludert støtte til totalforsvaret og nasjonal beredskap til sjøs.

For det andre: De nye helikoptrene gir økt kapasitet. Med lengre rekkevidde, bedre sensorer og høy løfteevne styrker vi den operative evnen i krevende vær- og geografiske forhold, slik det ofte er i nord. Samlet vil Norge med denne anskaffelsen ha 18 SAR Queen-helikoptre fordelt på sju baser, noe som gjør at vi kanskje har verdens beste redningshelikoptertjeneste.

Det skal investeres enorme summer i å øke Norges forsvarsevne, styrke motstandsevnen i befolkningen og heve vår felles beredskap i årene framover. Samtidig må vi evne å vurdere hver eneste krone til dette formålet med kritisk blikk. Arbeiderpartiet legger i denne saken derfor også vekt på ansvarlig pengebruk. Regjeringen har vurdert behovet for å anskaffe flere helikoptre, men har landet på at to er riktig nivå. Prosjektet har allerede en betydelig kostnadsramme, og nytten av flere helikoptre må veies opp mot andre tiltak som også kan styrke beredskapen vår.

Arbeiderpartiet mener regjeringens proposisjon gir en helhetlig løsning: Den styrker redningshelikopterberedskapen, bidrar til økt robusthet i nord og sikrer at ressursene brukes på en forsvarlig måte. Ikke overraskende støtter vi derfor komiteens tilråding.

La meg avslutningsvis få lov til å takke saksordføreren og komiteens medlemmer for et godt samarbeid i saken, der vi jobbet raskt og avvek fra en ordinær framdriftsplan for å kunne behandle saken før frister for utløsning av opsjon. Saken er et godt eksempel på å finne gode løsninger i lag, selv om vi ikke er enige om absolutt alt.

Mari Holm Lønseth (H) [15:21:27]: Innkjøp av nye SAR Queen-redningshelikoptre har gitt oss bedre beredskap langs hele kysten. Helikoptrene flyr bedre i dårlig vær, de er raskere og har lengre rekkevidde enn de tidligere Sea King-redningshelikoptrene.

I Tromsø har det vært sivil drift av redningshelikoptertjenesten, og da den basen ble etablert, vedtok Stortinget at regjeringen skulle forberede at Forsvaret skulle ta over driften av basen. Nå har regjeringen også endelig kommet med forslag om å etablere en base med SAR Queen-helikoptre i Tromsø. Det er bra, og det støtter Høyre. I proposisjonen er også redegjort for at forsvarsalternativet har en noe høyere investeringskostnad, men det er forventet at driftskostnadene over tid vil være både lavere og mer forutsigbare enn med et sivilt alternativ.

Så har jeg to kommentarer jeg har lyst til å knytte til saken. For det første er det viktig at regjeringen sørger for at redningstjenesten på Svalbard opprettholder den høye kvaliteten den også har i dag. Det har vært stordriftsfordeler med at det er samme operatør i Tromsø og på Svalbard, og det kan jo være en risiko for at noe av det gode samarbeidet, samspillet og de fordelene vi ser i dag, faller bort. Om de gjør det, er det viktig at regjeringen er forberedt på å sette inn tiltak ved behov. Det håper jeg også justisministeren vil være åpen for.

For det andre har jeg lyst til å benytte denne muligheten til å understreke at de sivile som drifter denne basen i dag, har gjort en skikkelig god jobb. De har levert i henhold til de kravene som har blitt stilt til dem, med god kvalitet og god responstid. De har reddet liv, og de har sørget for god beredskap og en god redningstjeneste i nord. Det fortjener de en stor takk og anerkjennelse for.

Ingrid Fiskaa (SV) [15:23:32]: SV støttar forslaget om at Forsvaret overtar redningshelikoptertenesta i Tromsø, til erstatning for den private operatøren som har drifta basen sidan 2022. SV støttar òg at det blir kjøpt inn to nye helikopter av den same typen som er på dei andre redningshelikopterbasane på fastlandet. Det er gode argument for at staten og Forsvaret skal overta. Sjølv om det inneber store investeringskostnader å byggja ny base og kjøpa nye helikopter, er det openberre fordelar med å ha eit felles system og like helikopter på alle dei sju basane. Driftskostnadene vil òg vera meir føreseielege enn i eit system med nye anbodsprosessar år om anna. Nord-Noreg treng god beredskap for ulike typar av hendingar, akkurat som resten av landet. Vêr og klima, men òg auka aktivitet til havs, gjer det nødvendig å ha ei robust redningsteneste. At staten og Forvaret eig helikoptera, er òg ein fordel i tilfelle det blir nødvendig med oppdrag høgt i krisespekteret.

Samtidig oppstår det òg ein ny situasjon for helikoptertenesta på Svalbard, som det vil vera viktig å vera oppmerksam på. Svalbard og Tromsø har hatt ein felles kontrakt med den private operatøren dei seinare åra, og det vil no vera ein eigen kontrakt for Svalbard, som det òg var før 2022. SV meiner det er gode grunnar til å oppretthalda ei sivil helikopterteneste på Svalbard, og altså ikkje leggja denne under Forsvaret, sånn som på fastlandet. At den felles kontrakten med Tromsø no fell vekk, må samtidig ikkje på nokon måte bety at helikoptertenesta på Svalbard blir svekt. Her forventar me at regjeringa eventuelt kjem tilbake med forslag for å betra helikoptertenesta på Svalbard viss det viser seg å vera behov for det.

SV støttar ikkje forslaget om å kjøpa fire nye helikopter i staden for to, sånn som Framstegspartiet føreslår. Det er allereie eit problem i Forsvaret at store investeringar går ut over drifta. Risikoen for at det kan skje òg i dette tilfellet, er absolutt til stades. Då meiner SV at det er betre å ha to helikopter som blir vedlikehaldne, og som fungerer, enn fire helikopter som det manglar personell og økonomi til å drifta.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:26:31]: Redningshelikoptertjenesten har siden slutten av 1960-tallet vært en viktig del av Norges samlede redningsberedskap. Senterpartiet er opptatt av å følge opp Totalberedskapsmeldingen og Stortingets tidligere vedtak om overføring av redningshelikopterbasen i Tromsø fra sivil operatør til Forsvarets 330 skvadron og dermed sikre militær drift av redningshelikoptrene i Norge. Da vi utover i 2025 fikk signaler om at regjeringen hadde igangsatt nye utredninger for det framtidige operatøransvaret for Tromsøbasen, samtidig som fristen for å utløse opsjonen på nye helikoptre var nært forestående, var det viktig for oss i Senterpartiet å få ryddet unna den usikkerheten som var skapt, og få saken til Stortinget så raskt som mulig. Det er bakgrunnen for vårt representantforslag.

En enhetlig redningshelikoptertjeneste under militær kommandostruktur er viktig av flere grunner. For det første gir det økt kapasitet som følge av muligheten til å innsette spesialstyrker på norsk sokkel. Det er viktig at det militære kontraterrorberedskapsoppdraget ivaretas og styrkes i den urolige sikkerhetspolitiske tiden vi lever i. For det andre gir SAR Queen økt rekkevidde som styrker beredskapen langs kysten. En overføring av operatøransvaret til Forsvaret vil sikre lik standard, herunder lik vedlikeholds- og opplæringsstruktur som ved de andre basene som opereres av 330-skvadronen. Redningshelikoptre under militær kommandostruktur gir bedre beredskap i krisesituasjoner og muliggjør kontraterrorberedskap over hav og bedre sikring av installasjoner på norsk sokkel. Jeg vil understreke at med Tromsøbasen som en del av 330-skvadronen vil skvadronen være gripbar og kunne rekvireres til oppdrag i hele spennet mellom fred, krise og krig. I situasjoner høyt i krisespekteret bør operatøren kunne fly taktisk, noe sivile piloter ikke har den samme forutsetningen for å kunne gjøre.

Ansvaret for å utløse opsjon på to eller flere helikoptre ligger hos regjeringen. Senterpartiet støtter forslaget i proposisjonen, men jeg forventer at regjeringen vurderer behovet utover det som ligger i proposisjonen. La meg derfor kort påpeke at innkjøp av SAR Queen også til fregatt kan spare staten for store summer, om vi skal følge forsvarssjefens uttalelser om «two navies, one fleet». Britene har som kjent SAR Queen på sine fregatter, den samme typen som Norge nå anskaffer. Å gå inn i et nytt anskaffelsesløp på tilsvarende maskiner er dyrt sammenlignet med å utløse opsjonen som nå ligger på bordet. Det ansvaret faller på regjeringen, og vi må forvente at det er en prosess på tvers av departementer som i sum gir den beste løsningen.

Statsråd Astri Aas-Hansen [15:29:54]: Regjeringen foreslår gjennom Prop. 32 S at Forsvaret skal overta operatøransvaret for redningshelikopterbasen i Tromsø når dagens kontrakt med sivile operatører løper ut. Seks av sju redningshelikopterbaser på fastlandet opereres allerede av Forsvaret, og overføringen av Tromsøbasen vil gi en enhetlig struktur og økt fleksibilitet i ressursbruken mellom basene. Jeg vil understreke at redningstjenesten fortsatt vil være en sivil tjeneste under Justis- og beredskapsdepartementets ansvar, og Hovedredningssentralen vil fortsatt disponere helikoptrene. Forsvaret som operatør anses imidlertid å gi bedre evne til håndtering av uforutsette hendelser og å styrke totalberedskapen. En overføring av operatøransvaret til Forsvaret vil sikre lik standard som ved de andre basene som opereres av 330-skvadronen og gi en enhetlig tjeneste i hele Fastlands-Norge. I den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå står i, er denne kapasiteten enn styrking av totalberedskapen.

Regjeringen foreslår også anskaffelse av to nye AW101 SAR Queen-helikoptre. Disse har større rekkevidde, bedre kapasitet og robusthet under krevende forhold enn dagens sivile alternativer. Med anskaffelsen vil Norge ha totalt 18 helikoptre fordelt på sju baser med den nye basen til Forsvaret i Tromsø. Det er viktig også på beredskapsområdet med ansvarlig pengebruk, og at nytten av flere helikoptre må vurderes opp mot andre tiltak for å styrke beredskapen i landet vårt. Representantforslaget ber regjeringen gjennomføre overføringen av operatøransvaret til Forsvaret og utløse den eksisterende opsjonen på nye helikoptre fra Leonardo. Forslaget viser til Stortingets tidligere anmodningsvedtak og behovet for en robust og framtidsrettet redningshelikoptertjeneste. Prop. 32 S for 2025–2026 svarer på hovedpunktene i representantforslaget ved å legge fram et beslutningsgrunnlag for både operatørvalg og helikopteranskaffelse, samt foreslå de tiltakene representantforslaget etterspør.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [15:37:24]: I dag er det fire år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Dermed får saken en påminnelse om viktigheten av som nasjon å ha motstandskraft og utholdenhet – ikke bare i krig, men også når andre utfordringer kan ramme Norge.

For 14 år siden ble en rød gummibåt symbol på de store manglene ved Norges mulighet til å reagere på terror. 22. juli 2011 viste den røde gummibåten hvordan Norge var rustet. Den viste med tydelighet hvor dårlig det sto til med politiets responstid, da den ble overlastet, tok inn vann og fikk motorstopp med beredskapstroppen om bord på vei til Utøya. Politiet måtte bytte til private båter for å nå fram. Hendelsen har blitt stående som et kritisk punkt i evalueringen.

Hjelp fra Forsvaret ble det ikke, av ulike årsaker, som f.eks. minst seks beslutningspunkter, bl.a. via politisk ledelse i ulike departementer som måtte godkjenne bistand, til tross for at fagaktørene var enige. Dermed var det første helikopteret som ikke var media, først til stede etter at gjemingsmannen var pågrepet.

Etter dette har heldigvis nødvendige grep blitt tatt, og man har innsett viktigheten av beredskap. Under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ble det både bedre helikopterberedskap og ny bistandsinstruks.

Siden FrP var i regjering, har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg. Det er fireårsdagen i dag en grusom påminnelse om. Vi må heller ikke glemme at Norge er et langstrakt land, og vi er helt avhengig av god beredskap både i sør og i nord uten å måtte flytte ressurser.

I Totalberedskapsmeldingen fra 2024–2025 ble det slått fast at det er et særlig behov for en styrket helikopterberedskap i nord. Siden dette er vår siste sjanse til å utnytte en prisgunstig opsjon, bør det ikke være tvil om at vi skal benytte oss av den, med fire nye redningshelikoptre.

Hele Norge må ivaretas, og beredskapen må styrkes – også i nord.

Stian Storbukås (FrP) [15:40:12]: I svaret på min replikk til statsråden synes jeg å oppfatte at begrunnelsen for å gå for to og ikke tre helikoptre lå i økonomi. Derfor er det vanskelig å se at man har nådd målet som står i totalforsvarsmeldingen om styrking av helikoptertjenestene. Men to er bedre enn null, og derfor kommer vi subsidiært til å støtte innstillingen.

Så synes jeg det er viktig, i og med at vi nå er i totalforsvarsåret, å ha en liten førebels løypemelding om tingenes tilstand, for det er ganske dramatisk. Rett før jul kom Putin med krigstrusler, og Mark Rutte ber oss forberede oss på krig – det var to–tre dager før Stortinget debatterte justisbudsjettet, som jeg ikke kan se hadde noen veldig store løft på beredskapsområdet. Noen dager før hadde Riksrevisjonen gitt den ultimate strykkarakteren som kan gis i parlamentarisk uttrykk, til PST – sterkt kritikkverdig – og videre påpakning til Justis- og beredskapsdepartementet om svak ledelse.

Flytter vi oss inn i 2026 er vi snart i mars, og vi venter ennå på regjeringens varslede saker om tilfluktsrom og ikke minst den litt utilstrekkelige målsettingen om å kartlegge situasjonen på nevnte område i løpet av året.

I dag på fireårsjubileet til invasjonen av Ukraina – et sørgelig jubileum – og dagen etter at tredje verdenskrig kanskje er et faktum, ifølge Zelenskyj, vedtar man et helikopterkjøp som ligger under anbefalingen til Hovedredningssentralen. Dette er altså tilstanden i kongeriket Norge når vi nå går inn i årets tredje måned av totalforsvarsåret. Europa og verden slik vi har kjent den fram til de siste få årene, er borte og kommer ikke tilbake. Timeglasset er straks i ferd med å renne ut for en gammel epoke, og det kreves handling.

Historiene har vært ganske nådeløse mot samtidens vurderinger slik de ble gjort på 1930-tallet – med rette. Den politikken som ble ført da, ga oss fem år med undertrykkende okkupasjon. Det er slik at historien ofte gjentar seg, spesielt for dem som ikke har lært. Så spørsmålet er: Har Arbeiderpartiet lært, har regjeringen lært, har Stortinget lært? Det er protokollene fra denne og andre saker vi diskuterer i disse dager, som vil vise framtiden hvem som forsto sin samtid.