Tobias Hangaard Linge (A) [11:48:53] (ordfører for saken): Det frister å starte med en løkvits, men den ville hatt så mange lag at jeg lar den ligge i jorda.

Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid om endringene i lov om offentlige anskaffelser.

I fjor ble det kjøpt inn varer og tjenester for 835 mrd. kr, noe som innebærer en betydelig utgiftspost på offentlige budsjetter samtidig som det byr på store muligheter for næringslivet. Dette er med andre ord en lov som betyr mye for mange, og for Arbeiderpartiet har det vært viktig å samle et så bredt flertall som mulig, nettopp for å sikre forutsigbarhet for de utallige menneskene som må forholde seg til denne loven hver eneste arbeidsdag.

La meg så gå inn på noen av hovedgrepene i loven.

Det første er at vi endrer lovens innslagspunkt fra dagens 100 000 kr til 500 000 kr, og komiteen foreslår at innslagspunktet skal justeres hvert tredje år for bl.a. prisvekst, slik at innslagspunktet ikke oppleves skjerpende over tid. Denne endringen vil bidra til å senke transaksjonskostnadene og gi større handlefrihet til å velge lokale leverandører for de minste anskaffelsene, uten at det nevneverdig svekker konkurransen eller allmennhetens behov for kontroll.

Mange har ønsket seg at innslagspunktet justeres, og derfor vet jeg at folk både i offentlig forvaltning og i næringslivet er veldig fornøyde med denne endringen – en aldri så liten vinn-vinn, med andre ord.

Et vesentlig poeng for Arbeiderpartiet, og ikke bare i denne loven, er å forenkle der vi kan. Et viktig grep er derfor å fjerne dagens § 4, noe som i praksis innebærer at vi får et forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene.

Sammen med økningen av lovens innslagspunkt og forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene sørger vi for at det ikke brukes uforholdsmessig mye ressurser på små anskaffelser, samtidig som vi gjør anskaffelsesuniverset mer tilgjengelig for dem som opplever regelverket som uoverkommelig – enten det er små gründerbedrifter eller lokalmatprodusenter, for å nevne et par eksempler.

Vi flytter også en rekke forskrifter inn i loven. En av disse er norgesmodellen for et seriøst arbeidsliv. Alle som jobber, også på offentlige kontrakter, skal ha anstendig lønn og arbeidsvilkår. Lærlingkrav på 10 pst. lovfestes og vil gjelde en rekke kontrakter innen spesielt bygg og anlegg. Det er stort behov for faglærte i årene som kommer, og da er det viktig at det offentlige bidrar ved at det opprettes lærlingplasser og utdannes nok folk gjennom kontraktene som deles ut.

For ikke å pålegge de minste bedriftene som leverer på de minste bygg- og anleggskontraktene med kun en eller to ansatte, en urimelig byrde, vil lærlingkravet gjelde fra kunngjøringsplikten på 3 mill. kr. Det er også en viss fleksibilitet i regelverket, noe som gjør at f.eks. kontrakter som i hovedsak er materialinnkjøp, ikke nødvendigvis er omfattet av kravet.

Klima- og miljøkrav har i offentlige anskaffelser vært en såkalt het potet den siste tiden. I en tid hvor klimaendringene blir stadig tydeligere, har det for Arbeiderpartiet vært uaktuelt å gå tilbake på klima- og miljøkrav. Resultatene viser at kravene har effekt, og andelen anbud hvor slike krav stilles, øker år for år. Hovedregelen om 30 pst. vekting gjelder fortsatt, men det er nå enklere å stille krav til ytelsen dersom dette har best effekt. Det åpnes for å utarbeide standardiserte minimumskrav, og muligheten for å benytte tredjepartssertifisering og miljømerking som krav understrekes.

Sikkerhet og beredskap løftes også inn i loven, både som et samfunnshensyn og i lovens formålsparagraf. Sikkerhet og beredskap bør tas hensyn til i de innkjøpene der dette er relevant, og at det kommer inn som et hensyn på lik linje med klima, miljø og anstendige arbeidsforhold, mener jeg er både riktig og viktig. I den sammenheng vil jeg understreke at rene forsvarsanskaffelser eller anskaffelser som er omfattet av sikkerhetsloven, vil treffes av andre bestemmelser og være gjenstand for unntak.

Helt avslutningsvis vil jeg si at selv om det gjøres tydelige forenklingsgrep, er det ingen tvil om at anskaffelsesregelverket fortsatt er komplekst, og det kan være krevende å stille gode krav spesielt for mindre oppdragsgivere. Derfor er det sentralt at offentlige innkjøpere har tilgang på gode og oppdaterte veiledninger, og at den relevante medarbeider får god opplæring og faglig oppfølging og dermed den nødvendige tryggheten til å benytte fleksibiliteten og handlingsrommet som ligger i anskaffelsesregelverket.

Når den nye loven trer i kraft, får vi en lov som vil kunne kutte kostnader, legge til rette for økt innovasjon og åpne for at flere lokale leverandører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Slik bruker vi innkjøpsmakten vår til det beste for fellesskapet og næringslivet vårt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:53:55]: Jeg får starte som saksordføreren og kommentere løk: EU venter på løkvedtaket, så de sendte oss en purreløk. (Munterhet i salen.)

Bakgrunnen for lovendringene i anskaffelsesloven vi behandler i dag, er å styrke regelverkets samfunnshensyn ved å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket og ta bestemmelsene inn i loven.

Fremskrittspartiet mener en ytterligere forenkling av anskaffelsesregelverket er helt nødvendig. Samfunnets konkurransekraft er helt avhengig av at offentlige anskaffelser følger et lettfattelig og transparent regelverk. Det er viktig for bedriftene som tilbyr varer og tjenester, for offentlige institusjoner som forvalter regelverket, og for at den øvrige offentligheten skal kunne ha oversikt over og tillit til at den offentlige innkjøpsmakten forvaltes effektivt og godt.

Fremskrittspartiet mener det er store samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster å hente gjennom at det offentlige har høy kompetanse i å utforme anbud som gir den beste varen eller tjenesten tilgjengelig i markedet til riktig pris. For næringslivet utgjør offentlige anskaffelser et stort marked.

Offentlige anskaffelser utgjorde om lag 835 mrd. kr i 2024 og har ligget på rundt 15 pst.–18 pst. av BNP over tid. Det betyr at det offentlige er en av landets klart største innkjøpere og har betydelig markedsmakt. Det hviler et stort ansvar på stat, fylker og kommuner for å bruke skattebetalernes penger mest mulig effektivt og for å utforme anskaffelsesreglene, slik at de fremmer konkurranse, innovasjon og god ressursbruk, ikke mer byråkrati og kostnadsdrivende særkrav.

Fremskrittspartiet har en betydelig reduksjon i skatter, avgifter og offentlige inngrep som hovedmål, og at en forutsetning for dette er en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor. Forenkling av anskaffelsesregelverket og tydelig prioritering av kostnadseffektivitet i formålsbestemmelsen er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Innslagspunktet for anskaffelsesregelverket har stått uendret i svært mange år – på 100 000 norske kroner eksklusiv merverdiavgift. Sverige og Danmark har innslagspunkt på henholdsvis 700 000 svenske kroner og 500 000 danske kroner. En økning av innslagspunktet fra 100 000 kr til 300 000 kr, slik regjeringen har foreslått, er et skritt i riktig retning, men vil fortsatt medføre at innslagspunktet vil ligge langt under nivået i våre naboland.

Fremskrittspartiet kan ikke se at det er saklig begrunnet at norske virksomheter skal ha en langt lavere terskel enn sammenlignbare land. Det påfører særlig små og mellomstore bedrifter en unødvendig byråkratisk byrde, da de må forholde seg til omfattende regelverk og dokumentasjonskrav på langt lavere verdier enn konkurrenter i Sverige og Danmark. Når lovens innslagspunkt økes, er det samtidig viktig å sikre at det er sunn konkurranse også i markedet for anskaffelser under innslagspunktet. Det kan eksempelvis gjøres gjennom en forenklet kunngjøring av anskaffelsen, innhenting av flere tilbud, eller andre konkurransefremmende tiltak.

Fremskrittspartiet mener innslagspunktet for anskaffelsesregelverket har stått uendret altfor lenge, og at innslagspunktet bør heves betydelig. Våre naboland har vesentlig høyere innslagspunkt. Flere høringsinstanser støtter en ytterligere økning. For å sikre et enklere regelverk, styrke lokale leverandører og gi kommunene større handlingsrom foreslår vi derfor at innslagspunktet settes til 750 000 kr eksklusiv merverdiavgift. Fremskrittspartiet vil subsidiært støtte økning av innslagspunktet til 500 000 kr dersom forslaget om 750 000 kr faller.

En enstemmig komité er opptatt av at innslagspunktet skal kunne justeres med hensyn til bl.a. prisvekst slik at innslagspunktet ikke oppfattes skjerpende over tid og mener at justeringer hvert tredje år framstår som hensiktsmessig.

Proposisjonen inneholder enkelte forenklingsgrep som er positive, bl.a. å oppheve § 4 for å åpne for nasjonale forenklinger under EØS-terskelverdiene. Samtidig mener Fremskrittspartiet at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar opp de forholdene som i praksis gjør anskaffelser unødig kompliserte, kostnadsdrivende og lite tilgjengelige for mindre aktører. Etter fire år med dagens regjering er man langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr. Samtidig er det innført en rekke nye regler og krav til rapportering, så en forenkling av anskaffelsesloven er sårt nødvendig.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:59:18]: I denne saken vil jeg egentlig berømme at komiteen har tatt seg god tid og jobbet veldig grundig med loven. Det er en uhyre viktig lov med et stort nedslagsfelt: en offentlig pengebruk på 850 mrd. kr i året til anbud for offentlige anskaffelser, både tjenester og produkter. Det er et stort ansvar komiteen har hatt, og jeg er glad for at vi faktisk utsatte framdriftsplanen og tok oss enda mer tid til å lytte til innspill fra næringsliv, kommuner og andre som har hatt meninger om lovarbeidet.

Vi må huske hva utgangspunktet er, og det er at EU også er i gang med en forenkling på dette området. De skal også gjennom en ny prosess med forenklinger, så dette blir antakeligvis ikke den siste lovendringen. Det er det første lovforslaget jeg har registrert gjennom fire et halvt år på Stortinget hvor regjeringen ønsker å forenkle en lov, og det synes jeg er veldig positivt. Vi trenger å forenkle lover.

Jeg vil si at vi fra Høyres side støtter de foreslåtte lovendringene, men det er også politiske uenigheter. De kommer tydelig fram i merknadene til saken og i en del forslag og vedtak.

Innslagspunktet for når man må bruke anbud har vært et sentralt tema i behandlingen av denne loven. Høyre mener at det innslagspunktet bør heves helt til 750 000 kr og dermed være på linje med andre nordiske land. Grunnen til det er at det er veldig stor ressursbruk, særlig i små kommuner, men også i mange offentlige etater, hvor man må ha en anbudsprosess som også må være juridisk riktig. Det er masse vurderinger og ressurser som legges inn i et sånt anbud, selv til veldig små innkjøp. Jeg kjenner til mange kommuner som har store utgifter til dette, og det er utgifter man nå kan spare. Dessverre kommer vi ikke opp til 750 000 kr i innslagspunkt, men vi er glade for å bidratt, sammen med andre partier, til at det har blitt hevet – ikke bare til 300 000 kr, som Arbeiderpartiet foreslo, men til 500 000 kr, som det nå er flertall for. Vi vil jobbe videre for at det kommer enda høyere opp. Faren er selvfølgelig at små og mellomstore bedrifter, og kanskje nye bedrifter som ikke har vært med anbudsprosesser før, ikke får konkurrere like godt, men det har vi også tatt høyde for i lovarbeidet.

Det andre punktet jeg vil nevne, er teknologiutvikling, som er svært viktig, og som helst bør skje i Norge, blant norske bedrifter. Staten bør tilstrebe ikke å alltid tenke at man skal løse oppgaven selv, «in-house», men heller å se på hva næringslivet kan bidra med. Da kan man også komme med anbud og forespørsler om mer innovative og framtidsrettede løsninger. Jeg tenker særlig at det er viktig innenfor digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor at vi bruker de teknologimiljøene vi allerede har i Norge, og kan gi dem oppdrag, slik at vi får både teknologiutvikling og verdiskaping i Norge. Det vil også gi enda mer framtidsrettede løsninger til det offentlige.

Det tredje og siste punktet er klima og miljø. Der framgår det tydelig av Høyres merknader at vi ønsker at det må være objektive tekniske standarder for å vurdere bærekraftsmålet. Hvis ikke ender vi opp med at det er de bedriftene som har de beste lobbyfirmaene, som vinner fram i anbudet, og at det ikke gjøres en objektiv vurdering av de faktiske klima- og miljøkonsekvensene.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:04:30]: Eg vil takka komiteen for eit konstruktivt og godt samarbeid, der me i mange spørsmål no går saman om ei betydeleg forenkling av anskaffingslovverket, som SV stiller seg bak. Det er ei fornuftig forenkling, der kommunane og andre offentlege innkjøparar kan bruka mindre ressursar på særleg dei små innkjøpa. Det er ein god type forenkling.

Eg vil òg seia at den generelle debatten, òg knytt til EUs arbeid om såkalla forenkling, gjerne sausar saman heilt ulike spørsmål. Det er viktig for meg og SV å seia at dette forenklingsarbeidet er fornuftig og praktisk innretta. Det ein i realiteten av og til snakkar om når ein snakkar om forenkling, er å ikkje stilla krav til store selskap og å bruka moglegheita til lovregulering og demokratisk styring i mindre grad, og det er ein type såkalla forenkling som er ein heilt annan debatt, og som me får ta ved ei anna anledning.

Eg vil òg understreka at eg synest det er positivt at me går saman om å leggja til at det offentlege sjølv òg skal ivareta sikkerheits- og beredskapsomsyn – i føremålsparagrafen av denne loven. Det kan vera viktig i ein del tilfelle. Rundt omkring i landet ser me dessverre litt for mange eksempel på at offentlege innkjøparar ikkje tek omsyn til f.eks. matberedskap i innkjøpa sine. Det vil no bli ein tydelegare beskjed om at det er eit omsyn ein skal ta, og f.eks. gjera innkjøp frå lokale matprodusentar.

Så er eg òg på denne talarstolen for å ta opp ei rekkje forslag som SV fremjar saman med andre parti. Det gjeld bl.a. forslag om standardiserte minstekrav for klimagassutslepp for bygg og anlegg. Det gjeld miljøsertifisering. Det gjeld krav til å kjøpa inn norskproduserte økologiske varer. Og det gjeld ikkje minst eit forslag om å regulera det å etterleva humanitærretten tydelegare i denne loven. Det siste skulle eg særleg ønskt at eit fleirtal i denne salen kunne stilt seg bak. Det er altså eit forslag om at me ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med eit forslag til korleis etterleving av humanitærretten kan regulerast tydelegare i loven, i tråd med den internasjonale rettsutviklinga. Eg håper at fleire parti kan vera med og støtta det forslaget, altså forslag nr. 13.

Med det tek eg opp forslaga SV står bak.

Geir Pollestad (Sp) [12:08:00]: Eg vil starta med å takka saksordføraren for den jobben han har gjort, for det har vore ein god jobb, og me har fått eit godt resultat. Eg sluttar meg til veldig mange av dei vurderingane saksordføraren gjorde i sitt innlegg.

Senterpartiet gjekk inn i denne diskusjonen med to mål. Me ønskte eit høgare innslagspunkt for lova enn det regjeringa hadde lagt opp til, og me ville ha inn sikkerheit og beredskap som ein del av føremålsbestemminga. Det var våre klare forventingar då me hadde dialog med andre parti. Difor er me veldige glade for at me har klart å auka innslagspunktet frå ikkje berre dei 300 000 kr regjeringa føreslo, men opp til 500 000 kr.

Det er viktig å seia at Senterpartiet òg kunne ha vore med på ei grense på 750 000 kr, men som de ser i innstillinga, er ikkje Høgre og FrP villige til å ta inn sikkerheit og beredskap i føremålsbestemminga. Det var viktig for Senterpartiet å få inn det. Det gjer at lova i tydelegare grad svarar på dei utfordringane me står oppi. Ho svarar betre på den sikkerheitspolitiske situasjonen me er i. For meg er det litt underleg at Høgre og FrP hadde så intens motstand mot å ta inn sikkerheit og beredskap at ein ikkje kunne vera med på det og sikra eit breiare fleirtal bak det. Eg trur ei beredskapsorientert føremålsbestemming og ei grense på 500 000 kr er eit veldig godt utgangspunkt.

Eg trur heller ikkje ein er i mål med arbeidet med forenkling av offentlege anskaffingar. Når ein ser på dei forslaga som vert stemte ned i dag, er det veldig mange som har gode intensjonar, men vil dei gjera det enklare? Nei, dei vil jo ikkje det. Difor er det litt sånn at me kunne ha vore med på forslaget frå Høgre og FrP om auka konkurranse under innslagspunktet, men var ikkje tanken å gjera det enklare? Me har forslag nr. 6, frå Høgre og FrP, som seier at ein skal leggja inn vurderingar av korleis ein får mest mogleg ut av kvar krone på klima- og miljøkrav. Ja, det er veldig fornuftig, men då legg ein frå Stortingets side inn eit nytt vurderingskriterium, som vil gjera at ein må gjera desse vurderingane kvar einaste gong ein gjer ei offentleg anskaffing. Forslaga frå dei andre partia har gode intensjonar, men vil føra til meir byråkrati.

Kva tenkjer me dette gjev av moglegheiter? Eg veit at veldig mange kommunar f.eks. er opptekne av at ein skal kjøpa mat til institusjonar, barnehagar, skular, kantiner, og dei er opptekne av å tenkja beredskap. Viss ein skal ha mat i krise eller krig, må ein gjera det når det ikkje er krise eller krig òg. Det er heile tanken bak at me ønskjer å løfta sikkerheit og beredskap så høgt opp i lova, nemleg at ein i mykje større grad enn i dag skal kunna ta denne typen omsyn. Eg trur det er eit veldig stort engasjement rundt om i offentleg sektor og i kommunane til å gjera nettopp det. No gjev me moglegheit til det.

Eg er glad for den lova me vedtek i dag. Det er eit stort steg framover, og så må me passa på at me i dei komande månadane og åra ikkje fell for freistinga og vedtek gode intensjonar som gjer at den forenklinga som skjer no, rykkjer tilbake til start.

Geir Jørgensen (R) [12:12:04]: Når det offentlige Norge handler, handler vi for et beløp på rundt regnet 835 mrd. kr hvert år. Dette gir oss en betydelig innkjøpsmakt. Det er også sånn at når vi velger hvem vi handler med, og på hvilken måte vi handler, forteller det litt om hvem vi er, og hvilke seriøsitetskrav det offentlige Norge skal stille til dem vi kjøper tjenester og varer fra.

Vi i Rødt er glad for at vi er kommet ganske mye lenger enn vi var, i denne loven om offentlige anskaffelser. Jeg vil takke komiteen og samarbeidspartene for en veldig ryddig og god prosess, som har gjort at vi får et sluttresultat som vi i Rødt kan inngå i et flertall om, og støtte opp om. Det at vi nå klarer å øke innslagspunktet opp til 500 000, betyr at vi får en slutt på den politikken som har vært rundt dette tidligere, den lovgivningen som har vært, hvor lokale og mindre produsenter har blitt diskriminert. Vi får det ganske mye bedre nå framover, og friheten til å velge lokale tilbydere blir større. Det er vi veldig glad for.

Vi er også veldig glad for at det settes tydelige krav om bruk av lærlinger. Det kommer til å bli mye bedre for de bedriftene som er seriøse og tar ansvar for framtiden ved å ha lærlinger i bedriftene, så det er vi veldig glad for.

Men igjen: Det er jo sånn at når vi lager en lov, er det lover som står over. Det er fortsatt sånn at den loven vi lager i dag, er sterkt preget av at vi er medlemmer av EØS og ikke har fullstendig frihet til selv å lage våre egne lover. Det er likevel der vi er i dag, og vi er fra Rødts side alt i alt fornøyd med sluttproduktet.

Une Bastholm (MDG) [12:14:54]: Dette er en veldig viktig oppdatering av anskaffelsesloven, så jeg synes det er grunn til å si hurra. Dette klarte vi. Dette gjorde vi veldig bra. Jeg vil spesielt takke saksordføreren, representanten Linge, for å ha vært tålmodig og i god dialog med de andre partiene i mange runder. Vi har sammen klart å ta oss tid til å få til en innstilling og gjennomgang av lovendringene som står seg bra.

Når det offentlige er Norges desidert største forbruker og kjøper varer og tjenester for over 800 mrd. kr årlig, sier det seg selv at dette er en enorm muskel for utvikling, velferd, matberedskap og grønn omstilling – generelt for å ivareta velferdssamfunnet vårt for ungene våre, for barnebarna, og for alle som kommer etter det.

Så er det sånn at selv om vi har en samlet prislapp, vi vet at det er over 800 mrd. kr, har vi ganske lite informasjon om hva man egentlig får for de milliardene, utover den oversikten som enkelte aktører selv har. Bidrar de offentlige innkjøpene f.eks. til å realisere Norges utdanningspolitikk, helsepolitikk, miljø- og landbrukspolitikk? Det vet vi ikke nok om. Jeg tror ikke denne loven, med disse endringene, tar oss langt nok for å bruke den enorme muskelen som disse innkjøpene til sammen er, men den tar oss et stykke på vei.

Jeg vil legge til at det ikke bare er et politisk mål at innkjøpene skal bidra til å bygge opp under andre viktige samfunnsmål. Jeg tror også det er viktig for tilliten til de offentlige innkjøpene, for det er rart for folk hvis de merker at innkjøp som kommunen gjør, f.eks., ikke er i tråd med andre verdier som vi politikere ofte snakker om.

De tre viktigste grepene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å framheve med lovendringen nå, handler om mer effektive prosesser, som jo er et mål med lovendringen, skjerpede miljøkrav og også tydeligere krav, særlig for å unngå brudd på menneskerettigheter.

Når det gjelder effektive prosesser, er det flere som nå har vært innom de økte terskelverdiene, som bl.a. bidrar til forenkling av regelverket. At flere lokale leverandører kan levere på mindre kontrakter, er bra også for tilliten til de offentlige innkjøpene. Det gjelder også det med kompetanse, for vi har en enstemmig bestilling til regjeringen fra komiteen, altså fra Stortinget, hvor vi ber regjeringen arbeide for å øke bestillerkompetansen i offentlig sektor. Dette har vi diskutert, og det har vært omtalt på forskjellige måter. Det er vel vitende om at det er masse kompetanse der ute, mye høyere kompetanse til bestilling enn det vi i komiteen har. Men vi ser også at det å ha god nok kompetanse i innkjøp gjør at man også har mye lettere for å kunne bruke det handlingsrommet som ligger i loven, og oppnå de målene som loven legger til grunn.

Så er det dette med miljø. Nå kommer jo bærekraft inn i selve formålsparagrafen og sidestilles med begrepet effektiv. Så når samfunnets ressurser nå er under økende press, og offentlige innkjøpere må håndtere strammere økonomiske rammer, er det veldig viktig å ta innover seg at det som kan virke som effektivt på kort sikt, fort kan få større samfunnskostnader og gi dårligere velferd over tid. Miljø og klima er det beste eksempelet på det. Det er mange ting som kan være økonomisk lønnsomt på kort sikt, men som tar oss nedover i en spiral hvor vi ikke får hindret alvorlige klimaendringer, og som gir enorme kostnader for samfunnet på mange ulike måter, bl.a. infrastruktur og kommunenes budsjetter.

Riksrevisjonen vurderte i 2022 den offentlige innkjøpspraksisen som kritikkverdig fordi man verken hadde en anskaffelsespraksis som i stor nok grad bidro til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger, eller hadde etablert tilstrekkelig statistisk innsikt i anskaffelser til faktisk å kunne utvikle seg i positiv retning. Det opplever jeg at vi tar grep om nå.

Loven innebærer altså tydeligere, skjerpede krav til miljø og klima, og vi presiserer i stort i innstillingen fra Stortinget at dette også handler om indirekte utslipp. Det har vært en stor debatt. Det presiserer vi.

Relevante veiledere, krav og kriterier mener vi bør benyttes når de utarbeides. Vi er også tydelige på at det er en fordel at man bruker de standardiserte tredjepartssertifiserte merkeordningene og også utvikler minstekrav på viktige sektorer, og at det aldri er til hinder for at innkjøper lager ytterligere krav, utover minstekravene, for å skape innovasjon.

Harry Valderhaug (KrF) [12:20:21]: Først vil eg takke saksordføraren, Tobias Linge, for godt arbeid. Dette er på ein måte ein premieresak for meg. Som fersk stortingsrepresentant kom denne saka veldig rett opp i fanget på meg, og eg vil difor også takke komiteen for samarbeidet. I den grad vi vart einige om noko, så var jo det ekstra kjekt.

I denne saka vil eg ta fram kanskje dei viktigaste tinga for KrF. Denne saka er eit første steg i arbeidet med å modernisere og forbetra eit regelverk som i dag vert opplevd som tungt og komplisert og lite tilgjengeleg, særleg då for kommunar og for små og mellomstore verksemder.

For KrF er det eit omsyn som veg tyngst i denne saka, og det er forenkling. Offentlege anskaffingar må vere utforma slik at dei gjev best mogleg bruk av fellesskapets midlar, samtidig som dei er praktisk gjennomførbare for dei som skal bruke regelverket, både oppdragsgjevarar og leverandørar. Samtidig må det seiast at forslaget ikkje går langt nok. Lovendringane tek i for liten grad tak i dei forholda som i praksis gjer anskaffingar unødvendig kompliserte, kostnadsdrivande og lite tilgjengelege, særleg for mindre aktørar.

Etter fire år med dagens regjering er vi framleis langt unna regjeringa sitt eige mål om å forenkle tilsvarande 11 mrd. kr. Tvert imot er det i same periode innført ei rekkje nye krav om rapportering og dokumentasjon. Dette svekkjer etter KrF sitt syn regjeringa sitt bidrag til at kommunar og næringsliv skal oppleve mindre byråkrati.

Eit av dei viktige spørsmåla i denne saka er dette med innslagspunktet. Der ønskjer KrF eit høgare innslagspunkt. 100 000 kr har stått i mange år, uregulert, og Kristeleg Folkeparti sitt syn her er at vi bør løfte det minst til 750 000 kr. Vi har naboland som har vesentleg høgare tersklar, opp i det området, 750 000 kr pluss. Dette er ei viktig sak som vi kanskje ikkje får fleirtal for, men som vi støttar, i lag med FrP og Høgre. Eit nivå på 750 000 kr vil gje ei reell forenkling og styrkje lokale og små leverandørar og gje kommunane eit nødvendig handlingsrom. Dersom det ikkje vert 750 000 kr, vil vi subsidiært støtte 500 000 kr som innslagspunkt.

KrF vil også understreke dette med at kompetanse er avgjerande for offentlege anskaffingar. Fleire reglar og plikter gjev ikkje nødvendigvis betre kjøp. Tvert imot er det ein risiko for at kravet om anskaffingsstrategi og -rutinar først og fremst fører til fleire planar og sjekklister, utan at kvaliteten på anskaffingane vert betre.

Når det gjeld klima- og miljøomsyn, meiner KrF det er viktig at krava vert utforma på ein måte som er fleksibel og kostnadseffektiv. Erfaringa viser at unødvendig detaljerte og teknologispesifikke krav kan gje høgare kostnader, svakare konkurranse og i nokre tilfelle utfordre beredskapen. Regelverket må gje rom for at marknaden kan finne dei beste løysingane.

KrF er også opptekne av at næringslivet tek ansvar for lærlingar, og mange stader overfor eit nytt prosjekt er det naturleg å stille krav. Samtidig meiner vi at regjeringa sitt forslag kanskje er litt for lite praktisk og litt for rigid med å bruke ein prosentandel. Det kan skape unødvendig prosessrisiko og stengje mindre verksemder ute. Difor føreslår KrF at lærlingkravet vert utforma som ei kan-føresegn, utan fast prosentkrav.

Til slutt vil eg understreke betydninga av innovasjon. Offentlege anskaffingar er eit kraftfullt verkemiddel til å fremje nye løysingar og styrkje konkurranseevna i norsk næringsliv. KrF meiner det er behov for ein større bruk av fleksible anskaffingsprosedyrar og betre tilrettelegging for innovasjonspartnarskap, slik at også små og mellomstore verksemder får ei reell moglegheit til å delta.

KrF støttar lovendringa som eit nødvendig første steg, men dersom målet verkeleg er forenkling, må vi våga å gå lenger, med høgare innslagspunkt, mindre byråkrati og større tillit til kommunar og næringsliv.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:25:46]: Det har vært viktig for regjeringen å få på plass denne loven til Stortinget. Det har vært et prioritert arbeid. Jeg vil takke alle som har jobbet med denne loven, og ikke minst takke for alle innspillene vi har fått underveis fra veldig mange, noe som har vært viktig. Det var et langt, men viktig arbeid, som vi la fram for Stortinget i vår.

Offentlige anskaffelser har stor påvirkningskraft. I 2024 brukte vi 835 mrd. kr på sånne innkjøp, som gjentatt flere ganger her i salen i dag, og dette beløpet øker. Hvordan vi bruker disse milliardene, påvirker samfunnet vårt. Det påvirker private bedrifters markedsatferd og innovasjonskraften i både privat og offentlig sektor. Derfor må vi bruke midlene smart. Det er tross alt fellesskapets penger det er snakk om.

Endringen regjeringen foreslår i loven, skal tydeliggjøre viktige samfunnshensyn og legge til rette for forenkling. I dag er de ulike samfunnshensynene spredt i lov og ulike forskrifter. Et viktig grep for forenkling er at disse lovene og reglene nå skal samles i én lov. Endringen vil gjøre regelverket mer oversiktlig.

Den innkjøpsmakten som offentlige anskaffelser gir, skal brukes til å fremme effektivitet og viktige saker som bl.a. arbeidsvilkår, klima og miljø.

Vi tydeliggjør også at offentlige oppdragsgivere kan stille krav om sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser. Geopolitisk uro krever økt aktsomhet også i offentlige anskaffelser. Da er det viktig og riktig at sikkerhet og beredskap nå kommer inn som et formål med loven.

Formålsbestemmelsen gir ikke rettigheter eller plikter, men er til hjelp for tolkning av loven. Det betyr at å ta sikkerhet inn i formålsbestemmelsen ikke innebærer at sikkerhet alltid trumfer andre hensyn og regler i loven. Reguleringen av andre samfunnshensyn, som f.eks. krav til bruk av lærlinger, vil i all hovedsak også gjelde dersom anskaffelsen har et sikkerhetselement.

Til sist vil endringen forenkle regelverket og legge til rette for at flere små leverandører kan konkurrere om offentlige kontrakter. Forenkling er viktig for å kutte kostnader ved offentlige anbud og gi flere mulighet til å kjempe om kontraktene. Det igjen gir økt konkurranse, mer innovasjon og bedre løsninger for innbyggerne. Det er med andre ord bedre og mer effektiv bruk av det offentliges penger.

Forslagene om endringene i anskaffelsesloven har vekket stort engasjement. En rekke aktører har kommet med innspill til høringene og gitt innspill direkte til næringskomiteen. Det er viktig og bra, og jeg vil også takke næringskomiteen for den grundige jobben komiteen har gjort med denne loven. Det er veldig bra framover.

Jeg har forståelse for at endringene i anskaffelsesregelverket kan oppfattes som krevende for enkelte aktører. Det er mange hensyn som kan og skal ivaretas for å støtte opp om økonomisk grønn og sosial bærekraft til det beste for samfunnet. Samtidig er målet klart: Regelverket skal bli enklere, mer oversiktlig og mer effektivt, og endringen skal forenkle hverdagen.

Når det stilles krav, utløser det også endring, og vi ønsker et bedre og tryggere arbeidsliv. Da må vi stille krav om det. Vi ønsker mer og raskere grønn omstilling. Da må vi stille krav om det. Og vi vet at beredskap er viktigere enn på mange tiår. Da må vi også ta det med i regnestykket.

Det skal ikke bare stilles krav på krav til leverandørene. Regelverket skal også bli enklere, informasjonen skal bli enda bedre og tydeligere, og flere bedrifter, som startuper og små bedrifter i hele landet, må kunne kaste seg med i kampen om offentlige anbud. Offentlige anskaffelser handler i bunn og grunn om å få fram det beste i samarbeidet mellom privat og offentlig sektor. Når små og store bedrifter i ulike næringer kjemper om offentlige oppdrag, er det skjerpende. Det presser bedriftene til å levere på sitt beste, og det presser også fram nye løsninger, innovasjon, effektivitet og kreativitet. Alt det trenger vi i møte med de store utfordringene vi står overfor i årene framover. Skal vi sikre konkurransekraften, må vi både forenkle og sikre konkurransekraften, og denne loven vet jeg at næringslivet har ventet på.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:37:20]: Offentlige anskaffelser må sikre god og fornuftig bruk av skattebetalernes penger. Formålsbestemmelsen er styrende for hvordan anskaffelsesregelverket praktiseres, og det er derfor avgjørende at hovedmålet om effektiv ressursbruk kommer tydelig til uttrykk. Gode anskaffelsesprosesser og effektiv konkurranse er avgjørende for at fellesskapets midler brukes best mulig, særlig når offentlige anskaffelser er et svært viktig marked for næringslivet.

Når det gjelder formålsparagrafen, var representanten Pollestad innom at Fremskrittspartiet og Høyre ikke ønsker sikkerhet og beredskap inn i den. Det har sin forklaring i at det er en egen paragraf i loven som omhandler sikkerhet og beredskap, og vi mener det er godt ivaretatt der.

Det er viktig å understreke at omtalen av bærekraft i formålsparagrafen ikke kan forstås som en blankofullmakt til å bruke anskaffelsesregelverket som generell klimapolitikk eller fordelingspolitikk. Bærekraft må forstås bredt og også omfatte økonomisk bærekraft, herunder at prosjekter gjennomføres innenfor et budsjett, og at skattebetalernes penger gir mest mulig velferd igjen.

Det er viktig at offentlige anskaffelser så langt som mulig bør være teknologinøytrale og konkurransenøytrale. Offentlige anskaffelser skal ikke brukes til å plukke vinnere i markedet, men legge til rette for at den beste og mest kostnadseffektive løsningen vinner konkurransen. Det offentlige bør derfor unngå å stille krav og betingelser som gjør at leverandører som jobber mot det offentlige, blir mindre konkurransedyktige i det ordinære markedet.

Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram slått fast at loven om offentlige anskaffelser skal gjøres mer fleksibel, og at det offentlige skal motiveres til å gjøre innovative innkjøp. Dette innebærer både enklere og mer forutsigbare regler, større rom for faglig skjønn hos oppdragsgiver og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter som ønsker å delta i konkurranser.

Vi vedtar i dag enkelte forenklinger. Det er fortsatt en vei å gå, men vi er et steg i riktig retning, mot ytterligere forenklinger og mindre byråkrati. Jeg vil takke komiteen for at vi tok den ekstra runden og utsatte avgivelsen og debatten i denne saken, for å få en god diskusjon om denne viktige loven som skal stå seg over mange år. Det er veldig viktig at vi fikk den ekstra runden, så vi får gode vedtak ut av dette.