Presidenten [13:46:30 ]: Etter ønske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talerlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tuva Moflag (A) [13:47:01 ] (ordfører for saken og komiteens
leder): Nå som vi skal behandle nysalderingen, er det et sikkert
tegn på at 2024 går mot en slutt, og at det bare er denne debatten
som står mellom oss og juleferien. Derfor tenkte jeg skulle gjøre
den litt ekstra lang – nei da, jeg bare tullet.
2024 har vært et krevende år for velferdstjenestene våre.
Selv om prisveksten har gått kraftig ned, har det vært krevende
å få pengene til å rekke like langt. Dette reflekteres også i bevilgningene
som er lagt inn til kommuner, sykehus og utgifter i folketrygden
og andre formål i denne nysalderingen. Gjennom disse bevilgningene
bidrar vi til trygghet for velferden i kommunene, vi bidrar til
trygghet for helse, og vi bidrar til trygghet under sykdom. Det
er store penger, men det er også store oppgaver som skal løses.
Nå står vi her på årets siste stortingsmøtedag.
Spist er spist, brukt er brukt, og med dette setter vi punktum for
det politiske 2024 i Stortinget.
Heidi Nordby Lunde (H) [13:48:29 ] : Vi har nå vent oss til
at denne regjeringen ikke legger fram gjennomarbeidede statsbudsjett,
men utkast til sådanne. Det skyldes ikke at de må forhandle med
SV og dermed må gjøre endringer. Dette skyldes regjeringspartiene
selv. Budsjettet for 2023 ble langt på vei kansellert av finansministeren
bare to måneder etter at det var vedtatt, fordi regjeringen hadde
glemt å prisjustere budsjettet før framleggelsen. I år var blekket
knapt nok tørt etter framleggelsen før regjeringen måtte ut med
fem milliarder mer til kommunene neste år, så kom to milliarder til
helseforetakene, og regjeringen sa selv at den skammelig lave støtten
til Ukraina bare var et utgangspunkt, altså at de egentlig ville
gi mer, men ikke ville budsjettere med det selv. Slik styrer de
altså hele dette landet som vi alle er så glad i.
Stortingets bevilgningsreglement stiller krav
til realistisk budsjettering når statsbudsjettet vedtas. Dersom det
skal gis tilleggsbevilgninger i løpet av året, skal dette skyldes
utgifter som er uforutsette, som er nødvendige for staten, og som
ikke kan dekkes av en gitt bevilgning. Regjeringen har fremmet flere
forslag som ikke oppfyller det, i nysalderingen. Den har foreslått
bevilgninger til tiltak i 2025 som skulle vært en del av statsbudsjettet
for neste år. Når midlene i stedet bevilges i nysalderingen, innebærer
det at statsbudsjettets utgifter og oljepengebruk neste år framstår
lavere enn det de i virkeligheten er. Regjeringen har også foreslått
nye satsinger som ikke skyldes uforutsette forhold. Nysalderingen
framstår mer som et nytt statsbudsjett og ikke bare tekniske justeringer
på slutten av året.
Regjeringspartiene og SV bruker altså nysalderingen
som en bakvei for å øke utgiftene. Dette er lite ansvarlig styring,
som svekker bærekraften i norsk økonomi. Selv om tiltakene regjeringen
har foreslått, hver for seg stort sett er fornuftige, skulle de
vært prioritert innenfor budsjettrammene som ble lagt for budsjettet for
2024 og 2025. I disse budsjettene har Høyre foreslått henholdsvis
10 mrd. kr og 7 mrd. kr lavere oljepengebruk enn regjeringspartiene
og SV.
Det ble ikke noe rentekutt fra Norges Bank
i dag heller. Nordmenn betaler prisen for regjeringens politikk.
I Pengepolitisk rapport skriver de at etterspørselen fra offentlig
forvaltning har steget mye de siste årene, at oppgangen i fjor var
den sterkeste siden 2009, og at veksten ligger an til å bli nesten
like høy i år. Mesteparten av dette tilskrives økt etterspørsel
fra offentlig sektor. Dette er omtrent så tydelig vi kan få det
fra Norges Bank, i tillegg til at de holder renten høy og hever
rentebanen.
Gitt situasjonen regjeringen har satt Stortinget
i, kan ikke Høyre annet enn å støtte regjeringens forslag. Det krever
et regjeringsskifte for å gi Norge en ny kurs, med stødig styring,
for å gi folk et faktisk vendepunkt i økonomien. Og med det tar
jeg også opp forslaget som Høyre er en del av.
Presidenten [13:51:14 ]: Representanten
Heidi Nordby Lunde har teke opp det forslaget ho refererte til.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [13:51:31 ] : Ved årets siste stortingsmøte
er det naturlig å reflektere over året som har gått, og de siste
årene som har gått. Da Stortinget høsten 2022 behandlet statsbudsjettet,
sto vi overfor en situasjon som vi ikke har sett maken til på lang, lang
tid. Det var krig i Europa, prisene steg voldsomt over hele verden,
og det var energikrise i Europa. Spesielt strømprisene steg mye
i Norge. Definitivt var en av grunnene til det mangelen på regulering
av eksporten gjennom utenlandskablene.
Uansett skjønte flere at ukontrollert prisvekst
ikke var noe som bare hørte fortiden til. Det største problemet
med prisvekst er at det historisk sett har vært fulgt av høy arbeidsledighet
og økonomisk utrygghet. I denne situasjonen var regjeringen krystallklar:
Vi vil prioritere folks trygghet og bedre fordeling.
Så er spørsmålet om regjeringen har lyktes
med det. Når vi ser på den økonomiske situasjonen i Norge i dag, mener
jeg svaret er ja. Under denne regjeringen har arbeidsledigheten
vært den laveste i moderne tid – 1,9 pst. i gjennomsnitt. 140 000
flere personer har kommet i jobb. Utenom den fysiske sikkerheten
til borgerne er det vel knapt en oppgave som er viktigere for en
regjering enn å sørge for at flest mulig kommer seg i jobb. Faktum er
at norsk økonomi har taklet strømkrisen, inflasjonsbølgen og høye
renter langt bedre enn ventet, og definitivt bedre enn mange kunne
frykte.
Så er spørsmålet om vi har bidratt til bedre
fordeling. Jeg mener svaret på det er ja. Til tross for sterk internasjonal
prisstigning har vi klart å styrke velferdsstaten. Vi har innført
gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse. Vi har halvert barnehageprisene
i distriktene og redusert dem vesentlig over hele landet. Vi har
innført en strømstøtteordning, som har vært livsviktig for mange.
Vi har sikret gratis ferjer, halvert prisene på distriktsflyvninger
og innført en helt ny ordning med nedskriving i distriktene, for
at vi også i framtiden skal sikre at det er nok leger, sykepleiere,
lærere og ingeniører i lokalsamfunnene over hele landet.
Det er fortsatt krig i Europa, og det er fortsatt prisstigning
internasjonalt, men de grepene som har vært tatt, har sikret norske
borgere mer trygghet, og det har sikret bedre fordeling. Vi har
satset på fellesskapet i den norske nasjonalstaten.
Så vil jeg i siste sekundene jeg har igjen
av taletiden min, ønske alle en riktig god jul.
Roy Steffensen (FrP) [13:54:35 ] : I budsjettdebatten til energi-
og miljøkomiteen ble det sagt at de hadde en fungerende statsråd.
Jeg tenkte at det hadde det jo vært kjekt å ha her også, men i forrige
sak, da statsråden snakket så fint om SSB og folkestyre og demokrati, tenkte
jeg at vi har nå en statsråd som fungerer av og til her også.
Er det noe alle budsjettsaker i dette hus viser
oss, er det hvor enormt viktig olje- og gassinntektene er for norsk
økonomi, og hvor viktig de er for vår velferd. Også i dag blir det
hentet ut mer penger fra oljefondet. Når vi snart skal inn i en
valgkamp og alle kommer til å si at Fremskrittspartiet alltid bruker
mer oljepenger, vil jeg minne dem om dagen i dag, hvor Fremskrittspartiet
altså stemmer for et forslag som har lavere oljepengebruk enn det
regjeringspartiene har.
I løpet av de sakene som har vært i de forskjellige
komiteene om nysalderingen, har Fremskrittspartiet valgt å omdisponere
nesten 1,6 mrd. kr fra utenriksformål til nasjonale formål, og da
spesifikt eldreomsorg og skole. Vi har valgt å gi det som øremerkede
tilskudd – 1 mrd. kr for å styrke eldreomsorgen og 583 mill. kr
til kommunene, som skal gå til skole og utdanningsformål.
Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen
til å takke finanskomiteen, finansministeren og presidentskapet
for godt samarbeid i året som om et øyeblikk er ferdig, og ønske
alle sammen en riktig god jul og et godt nytt valgår.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:56:34 ] : Som den ferskaste
i finanskomiteen har det vore spennande å følgje med på korleis
ein gjer det i den komiteen her på huset. Eg må ærleg talt innrømme
at eg aldri har vore noko spesielt glad i sånne generiske komitear
der alt ser heilt likt ut, anten det er utdanning, helse eller finans. Eg
liker komitear der det er stader, og der det er folk. Men det er
veldig viktige og avgjerande saker som skjer i finanskomiteen. Det
veit vi alle, spesielt dei som framleis sit igjen her i salen og
klamrar seg fast til debatten.
Gjennom nysalderinga har vi saman med regjeringa fått
på plass viktige tiltak: humanitær naudhjelp til Sudan, Gaza og
Somalia – land som er i djup, alvorleg krise. Vi får til løft for
ungdomsorganisasjonar i landet. Vi styrkjer sjukehusa i Nord-Noreg
i ein akutt situasjon, og vi har fått på plass tiltak for skogvern.
Eg tenkte eg skulle trekkje fram ein heilt
annan ting, ein mykje mindre sum pengar, som knyter seg til Merry Anjala,
Antonipillai og Dilani Johnsen Collin. Dette er familien som bur
på Finnsnes og sat i kyrkjeasyl i åtte år etter å ha vore ein real
kasteball og blitt behandla på djupt problematisk vis av både UNE
og UDI. Av tekniske grunnar fekk dei ikkje innvilga opphald, men
befolkninga på Finnsnes og Finnsnes kyrkje og meinigheita forbarma
seg over dei med eit enormt lokalt engasjement som kulminerte for
to år sidan, der SV med regjeringspartia gav familien opphald på
humanitært grunnlag. Det blei stor jubel og store scener i kyrkja
i Finnsnes.
Men staten var ikkje ferdig med behandlinga.
Statens innkrevingssentral fant ut at familien skulle betale saksomkostningane
for alle ankerundane dei hadde hatt, sjølv etter at dei hadde fått
opphald. Det utgjorde 500 000 kr for familien – som ikkje har inntekt
og ikkje hadde moglegheit til å betale dette tilbake på fornuftig vis
– med ei rente på utrulege 12,5 pst.
Alt dette er eit slags vitnesbyrd om korleis
staten på ulike typar vis kan behandle folk i vanskelege situasjonar.
Vi ser det òg i mange andre samanhengar der folk møter ein stat
som er ganske kjøleg og kald i møte med ganske harde skjebnar.
At vi fekk på plass i dette budsjettet at dei
ikkje skal trenge å måtte betale saksomkostningane, og at dei kan begynne
livet på nytt utan å vere gjeldsslavar, det skulle berre mangle.
Det viser også at det finst ein menneskeleg bit i systemet.
Med det ønskjer eg heile Stortinget og alle
dei flotte folka i denne komiteen god jul.
Marie Sneve Martinussen (R) [13:59:51 ] : Det siste Rødt velger
å gjøre på Stortinget dette året, oppsummerer egentlig mye av det
Rødt alltid gjør. I denne nysalderingen foreslår vi tre ting. Den
ene er at de som mottar sosialstønad, skal få 1 000 kr ekstra nå
før jul. Vi vet allerede fra SIFOs rapporter at sosialstøtten er
ca. 1 000 kr for lav for at man reelt skal kunne dekke de nødvendige utgiftene
man har, og vi vet at jula er en tid der egentlig alle har litt
høyere utgifter. For dem som har aller minst, gjør det så klart
aller vondest.
Vi foreslår også økt støtte til den veldig
viktige frivilligheten. Den er en del av samfunnet som skaper enorme
verdier uten at folk får personlig utbytte av det, og som vi i Rødt
mener at fellesskapet burde kunne sette av mer penger til, sånn
at vi får mer ut av den innsatsen hver enkelt i frivilligheten legger
ned – mange av dem nå inn mot jul, med både matutdelinger og alternative
julefeiringer og fellesskap som gjør julen bedre for mange.
Sist, men ikke minst foreslår vi 5 mrd. kr
mer til kommuner og fylkeskommuner. Det er fordi vi mener at de
tjenestene som leveres i lokalsamfunnene – det være seg barnehage,
skole, videregående skole, eldreomsorg eller hjemmetjenester – trenger
mer midler, flere ansatte, mer tid og mer tillit. Alt det trenger
jo penger for å kunne skje, og derfor foreslår vi altså det.
Vi har et forslag i innstillingen som blir
erstattet av et annet forslag. Det er et nytt forslag nr. 3, som
erstatter forslag nr. 2.
Som siste taler fra Rødt dette året vil jeg
benytte anledningen til å takke fra hele Rødts gjeng på Stortinget for
den innsatsen som alle rundt oss gjør, det være seg komitéråder,
referenter renholdere, tekstsenteret, biblioteket, IT-folkene, sekretariatet,
kantinen og ikke minst blomsterdekoratørene, som har klart å trylle
fram en helt vanvittig amarylliskreasjon ute i vandrehallen, som jeg
anbefaler alle å ta en titt på.
Tusen takk for tålmodigheten og arbeider dere
gjør.
Sveinung Rotevatn (V) [14:02:20 ] : Brukt er brukt, sa representanten
Moflag tidlegare. Det kunne og burde jo vere ei fin overskrift for
nysalderinga, nettopp å gjere opp status for det vi har brukt i
løpet av året, og i og for seg det ein har tent. Problemet er at
regjeringa følgjer opp «brukt er brukt» med eit motto til, og det
er «la oss no bruke litt meir». Det er det som har vorte gjennomgangstonen
i nysalderingane dei siste åra – at det vert ein ny, ekstra liten
budsjettrunde der ein legg på litt til – i den grad at det no til
og med er vorte ein del av dei ordinære budsjettforhandlingane med
SV, registrerer eg, og det er ein del av semja der. Det er ganske
talande.
Det eg trur det er verdt å merke seg på ein
dag som denne, når vi har fått ei renteavgjerd, er at det har konsekvensar
at ein legg på stadig meir pengar i løpet av eit år. Dei konsekvensane
er at ein driv opp offentleg etterspørsel, og at det er vanskelegare
å setje ned renta. Eg la merke til under pressekonferansen til Noregs
Bank i dag at sentralbanksjefen fekk spørsmål om dette ei rekkje gongar.
Ho sa ein del ting som det er verdt å merke seg, f.eks.:
«Vi har tatt inn over oss det det nå
har blitt enighet om på Stortinget, og lagt det inn i våre anslag. Det
bidrar til å løfte veksten i norsk økonomi, både i år og neste år,
og er et av flere forhold som isolert sett trekker i retning av
en høyere rente.»
Til neste spørsmål med tilsvarande tematikk
sa sentralbanksjefen:
«Det har kommet en mer ekspansiv finanspolitikk.
Det er et av de forholdene som har bidratt til at vi har oppjustert
anslagene for veksten i norsk økonomi neste år, og trekker sånn
sett, isolert sett, i retning av en høyere rente.»
Dette er veldig tydeleg språk – veldig tydeleg.
Det er sjølvsagt rett at dette isolert sett er med og påverkar,
for det er jo ikke berre det ein gjer i budsjetta som påverkar renta.
Det er mange ting som påverkar den. Det er lønsoppgjera, det er
kronekursen, det er importprisar. Det styrer ikkje regjeringa. Regjeringa
styrer ein ting, og kva er det? – Det er budsjetta.
Finanspolitikken skal spele på lag med pengepolitikken,
vert det sagt, men det er etter kvart veldig tydeleg at det gjer
han ikkje. Han bidrar til å gjere det vanskelegare å senke renta.
Har det noko å seie? Ja, det har noko å seie, for viss vi no, f.eks.
neste år, får tre rentekutt i staden for fem rentekutt, kva betyr
det? – Det betyr 15 000 kr mindre for ein familie med eit lån på
3 mill. kr. Det er masse meir enn alt det regjeringa skryter av
at dei legg inn pengar til i budsjett, i nysalderinga og i reviderte budsjett.
Eg trur det er verdt å seie, for når det forhåpentlegvis kjem
eit rentekutt i mars, som varsla, og regjeringa kjem til å ta æra
for det, bør ein ha merka seg at det einaste regjeringa har påverka
rundt det, er den offentlege pengebruken. Om den seier sentralbanken
sjølv at den isolert sett bidrar til ei høgare rentebane, og at
det er vanskelegare å setje ned renta.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [14:05:32 ] : Me i Miljøpartiet
De Grønne er glade for at regjeringa, med dytt frå SV, følgjer opp
nokre av dei tinga me ha føreslått. Blant anna blir det ein skogmilliard
i 2025, heldigvis. Men det burde vore heilt sjølvsagt, og det trengst mykje,
mykje meir. Noreg treng no ein naturpolitikk som monnar, der ein
sluttar å byggje nye motorvegar og hyttefelt og sluttar med unødvendig
naturnedbygging.
Me treng ei stor satsing på kutt i klimagassutslepp. Det
får me ikkje no. Me treng å verne og byggje opp att biologisk mangfald,
og det betyr både endring av måten ein driv landbruk og måten ein
driftar produktiv skog. Det betyr å verne dei ekstremt viktige gjenverande
naturskogane og den urørte naturen – for å redda både dyr og plantar
og for å binda karbon.
Den beste investeringa Noreg kan gjere no,
er å redde livsgrunnlaget vårt. Den mest kostnadseffektive beredskapen
er å verne natur og matjord. Det er til beste for alle oss som får
meir trygg mat og natur rundt oss, og til beste for dei som kjem
etter oss, som kan få noko å leve av. Grøn politikk er vinn-vinn.
Dessverre var det ikkje grøn politikk Noreg fekk i 2024, og det
får me heller ikkje neste år, med mindre det blir regjeringsbytte
til hausten.
Miljøpartiet Dei Grøne er veldig glad for auka
midlar til humanitær naudhjelp til Gaza, Somalia og Sudan. Me meiner
at det er heilt sjølvsagt i ei verd der krig rasar på fleire kontinent,
der millionar av menneske i verda svelt, mens oljestaten Noreg håvar
inn tusenvis av ekstra milliardar kroner.
Det er òg sånn at staten Noreg og dei rikaste
nordmennene vassar i pengar, og likevel blir det stadig fleire fattige
ungar – her i byen og i Noreg – og kommunane slit med å levere dei
mest basale tenestene. Kvifor er det sånn? Kvifor blir fritidsklubbane
til våre mest sårbare ungdomar lagde ned, mens champagnen og kokainen aldri
har flytt så fritt i villaene på vestkanten? Det kan ein jo lure
på.
I dag støttar Miljøpartiet Dei Grøne fleire
forslag frå Raudt og Kristeleg Folkeparti, bl.a. om å doble den
auka løyvinga til kommunane. Det er kommunane som sit igjen med
veldig mange av dei samfunnsproblema som blir skapte av manglande
politisk leiarskap nasjonalt. Det gjeld klimaberedskap, naturtap,
omsorgsoppgåver og mykje meir.
Så vil Miljøpartiet Dei Grøne løfte vårt forslag
om 50 mill. kr ekstra for å sikre fritidstilboda i Oslo aust. Med det
vil eg ta opp Miljøpartiet Dei Grøne sitt forslag og ønske presidenten
og Stortinget ein god og fredeleg jul.
Eg vil avslutte med eit lite dikt, «Treet»
av Øystein Hauge:
Kva eg ønsker meg under juletreet
Aller mest ønsker eg meg sjølve treet
og skogen og lufta og
havet og elvene
i tusenvis av år framover
Presidenten: Då fekk du og diktet eit
lite ekstra minutt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:09:00 ] : Igjen er dette
en debatt der det ikke blir de sterkeste rundene, men jeg har lyst
til å vektlegge én ting i nysalderingen av statsbudsjettet for 2024.
Det er på side 10, om utviklingen i folketrygdens utgifter gjennom
budsjettåret, og da skal jeg begynne litt overordnet.
Vi snakker veldig ofte om at utgiftene i offentlig
sektor går opp, men hva er det som reelt sett har gått opp over
tid? Jo, det er kontantutbetalinger til befolkningen. Det er der
det reelt sett øker.
Andelen folk i Norge som jobber i privat og
i offentlig sektor, har vært lik over tid. Det varierer litt, men nesten
uavhengig av regjering er den nesten helt lik. Det er 70 pst. i
privat sektor og 30 pst. i offentlig sektor. I denne perioden er
det litt flere ansatte i privat sektor enn i offentlig sektor –
eller ganske mange flere ansatte i privat sektor enn i offentlig
sektor. Så andelen som jobber i privat sektor, er litt høyere i
dag enn da vi overtok. Folk vil tenke at det er motsatt. Mange vil
tro at andelen i offentlig sektor er høyere nå enn da vi overtok,
men det er motsatt, for det er blitt flere ansatte i private bedrifter enn
i offentlig virksomhet. Det er de store tallene der. Det er 70–30,
og det har vært det over lang, lang tid.
Det som øker, er ulike kontantutbetalinger
til befolkningen. Noe av det skaper bekymring og er noe som vi felles
må klare å få gjort noe med, f.eks. at vi ser at utgiftene til sykepenger
har blitt oppjustert flere ganger i løpet av året. Det er en utvikling
som ingen ønsker. Det er likevel en klar politisk skillelinje. Noen
ønsker å ha den universelle sykepengeordningen som vi har hatt siden
jeg ble født, i 1978. Den har stått i Norge siden 1978, og jeg mener
at det er en god, universell ordning som vi skal ha, men spesielt
vi som er for å ha den typen universelle ordninger, bør være bekymret
for denne utviklingen.
Så ser vi at andelen utgifter til uførhet har
blitt redusert. Det er bra. Den har gått ned med 1,2 mrd. kr i år, mens
arbeidsavklaringspenger har gått litt opp – mot hverandre.
I årets siste innlegg har jeg lyst til å trekke
fram noe som er koselig. Juleevangeliet handler jo om at et barn blir
født, og det som står på side 11 i nysalderingen, er at utgiftene
til foreldrepenger ble økt. Det står videre:
«Dette skyldes i hovedsak flere fødsler
enn tidligere lagt til grunn. Samlet er utgiftene til foreldrepenger
økt med 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.»
Det må jo være en veldig hyggelig avslutning
på året at en av de utgiftene som faktisk øker, kommer av at det blir
flere barnefødsler i Norge. Vi skal feire en barnefødsel om noen
dager, men la oss nå glede oss over at vi igjen har økende fødselstall,
og at kostnadene i forbindelse med det går opp.
Jeg ønsker alle en riktig god jul.
Presidenten [14:11:58 ]: Det vert replikkordskifte.
Sveinung Rotevatn (V) [14:12:13 ] : Det er ikkje jul heilt
enno!
Eg fekk veldig lyst til å forfølgje sporet
med trygdeutbetalingar, men det skal eg ikkje gjere. Eg skal heller
stille eit spørsmål rundt dagens renteavgjerd.
Gjennom heile hausten har finansministeren
konsekvent sagt at det er eit ansvarleg budsjett, og at dei ikkje
bidrar til at det vert vanskelegare å setje ned renta. Men i dag
seier altså sentralbanksjefen på spørsmål fleire gonger at det har
vore ein høgare vekst i offentlege utgifter i år, og vert det også
neste år, enn det dei hadde lagt til grunn, og at det isolert sett
bidrar til at rentebana vert heva, og at det er vanskelegare å setje
ned renta.
Då er spørsmålet: Meiner finansministeren at
det er feil, altså at Noregs Bank har feil analyse, og at deira
budsjett eigentleg er nøytralt eller til og med gjer det enklare å
setje ned renta? Eller er realiteten den, som vi har sagt heile
vegen, at den pengebruken som regjeringa bidrar til, gjer det vanskelegare
å setje ned renta?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:13:16 ] : Nå var jeg redd
for at Venstre skulle ta opp dette med foreldrepenger, for de har
vært veldig opptatt av å ha en god singelpolitikk, og en var kritisk
til at foreldrepengene gikk opp – men det er bra.
Så skal jeg svare på spørsmålet. I Norge har
vi valgt, og jeg mener det er helt riktig, å bruke penger på en
tung forsvarssatsing, som har blitt mye tyngre gjennom året. Det
er helt nødvendig, det vi gjør på forsvar, det vi gjør på politi,
og det vi gjør på sykehus, og vi har gjort det innenfor en ansvarlig
og trygg ramme. Vi ligger godt under handlingsregelen. Reelt sett
ligger vi enda lavere enn det som er i tallene, fordi oljefondets
formue har økt ytterligere.
Vi hadde også et forlik her på Stortinget når
det gjaldt å øke støtten til Ukraina, der bl.a. Venstre ønsket at
vi skulle bruke mye mer penger, som da ville økt den offentlige
pengebruken mye mer. Det mente også Senterpartiet og Arbeiderpartiet
og alle partiene på Stortinget var riktig at vi skulle gjøre, og
det har vært en felles prioritering på tvers av partiene.
Sveinung Rotevatn (V) [14:14:18 ] : Finansministeren svarar
jo ikkje på spørsmålet. Han er faktisk ikkje i nærleiken av å svare
på spørsmålet. Det at ein vil bruke meir pengar på Ukraina, er jo
ikkje noko som fyrer opp norsk økonomi. Det trur eg heller ikkje
finansministeren meiner. Det er pengar ut av landet til ein viktig
forsvarskrig. Eg er glad vi er einige om det. Men det er ikkje det
saka gjeld.
Ein brukar ein god del pengar på forsvar og
politi, og eg er einig i det, men det er jo ikkje det som er den
auka pengebruken i budsjetteinigheita med SV i budsjettet for neste
år, eller den auka pengebruken i nysalderinga vi behandlar no. Det
er andre ting. Det er denne auka pengebruken Noregs Bank viser til,
som ein ikkje hadde lagt inn i anslaga sine. Så eg gjentek spørsmålet
mitt: Er det slik at når sentralbanksjefen seier at eit auka offentleg
konsum, meir enn dei har trudd, bidrar til, isolert sett, at rentebana
vert auka, og at det er vanskeleg å setja ned renta, er det feil?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:15:15 ] : Representanten
Rotevatn legger også noen premisser inn i sitt spørsmål: at noen
penger som går ut av landet, regnes på én måte, og penger som er
i landet, regnes på en annen måte. Når det gjelder den såkalte budsjettimpulsen,
regner vi det helt likt.
Noe av det som har uroet meg i høst, er at
det mer og mer har blitt en diskusjon tilnærmet lik en utenlandsbudsjettering,
der Rotevatns parti har vært av dem som egentlig har argumentert
litt for det, at så lenge man bare bruker pengene utenfor Norge,
er det på en måte greit. Det er jeg dypt, dypt uenig i.
Så er jeg opptatt av at de pengene vi bruker,
skal brukes på en ansvarlig, trygg og god måte. Det gjør vi. Vi
har en tung prioritering av forsvar. Vi må trygge politiet, vi må
ha velfungerende sykehus, og sammen med bl.a. Venstre økte vi oljepengebruken
litt for å støtte Ukraina. Men jeg mener vi har gjort det på en
ansvarlig og god måte.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:16:24 ] : I forrige debatt brukte
finansministeren nesten hele sitt innlegg til å hylle SSB og det
at vi i hvert fall kan være enige om fakta. Jeg har tatt med meg
Pengepolitisk rapport fra sentralbanken, som skriver:
«Økte forsvarsutgifter har bidratt til
oppgangen, men mesteparten av veksten kan tilskrives økt etterspørsel
fra kommunene og den øvrige statsforvaltningen.»
Det er altså dette Norges Bank skriver at bidrar
til at man opprettholder en vedvarende høy rente. Er finansministeren
uenig med Norges Bank, og er ikke Norges Bank også en institusjon
som framlegger faktiske fakta?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:17:07 ] : I Norge har vi
samlet sett veldig solide institusjoner. Vi har også en veldig solid
økonomisk politikk. Prisveksten har gått raskere ned enn både SSB,
Norges Bank og vi i regjeringen trodde. Ledigheten har holdt seg
lav, og den økonomiske veksten er på vei opp. Vi ser også at det
blir en kraftfull reallønnsvekst i år – kraftigere enn det som lå
til grunn.
Norges Bank svarer for sine prognoser. Det
er noe av spillereglene – akkurat som at jeg ikke går inn i SSBs
sine tall og kommenterer de ulike tallene de produserer, er det
Norges Bank som svarer for seg. Vi har gode, ryddige spilleregler
som har gjort at den norske landingen av denne perioden er med lav
ledighet, reallønnsvekst igjen og at flere kommer til å oppleve
at de får det litt tryggere rundt sin økonomi i årene som kommer.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:18:02 ] : Dette er egentlig et veldig
enkelt ja/nei-spørsmål: Er det sentralbanken sier, feil? Ja eller
nei?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:18:11 ] : Representanten
Lunde, som representanten Rotevatn i sted, prøver å legge ulike
premisser i det spørsmålet. Det som er noe av det fine med vår fordeling,
er at vi har en tredeling i den økonomiske politikken. Vi har finanspolitikken
og svarer godt for den. Norges Bank har sitt klare mandat og svarer
godt for det, og så har vi den tredje viktige plattformen, som er
partene i arbeidslivet. De har ansvar for lønnsoppgjørene, som oftest
i samspill med staten. Summen av de tre hovedpilarene gjør at norsk
økonomi har hatt en mye mindre nedtur enn veldig mange andre land.
Vi har lav ledighet, og vi får en såkalt myk landing, for vi slipper
en røff hestekur, som mange har hatt. Det har vært krevende for
mange, og heldigvis er vi på vei ut av den tiden.
Presidenten [14:18:59 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Det vert ringt til votering.
Votering, se voteringskapittel