Presidenten [13:18:19 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [13:18:48 ] (ordførar for saka): I denne
proposisjonen behandlar me endringar i statsbudsjettet for inneverande
år, 2024, under Kommunal- og distriktsdepartementet.
Då statsbudsjettet for 2025 blei lagt fram
i haust, varsla regjeringa at ein ville kome tilbake om kort tid
for å handtere den situasjonen me såg i kommunane for inneverande
år. Så i denne proposisjonen føreslår regjeringa ein betydeleg auke
i rammetilskotet til kommunane, med 4,3 mrd. kr i budsjettet for
inneverande år. Det er heilt nødvendig, slik den økonomiske situasjonen
er, og eg meiner at kommunalministeren skal ha ros for at han var
rask og sette seg ned saman med KS då me såg situasjonen i kommuneøkonomien.
I tillegg, i denne omgrupperingsproposisjonen,
føreslår regjeringa 700 mill. kr meir i rammetilskotet til fylkeskommunane
for inneverande år. Og som ein kan sjå av innstillinga, skjer fordelinga
med eit likt beløp per innbyggjar.
Eg viser elles til innstillinga.
Kathrine Kleveland (Sp) [13:20:30 ] : Er vestfoldingenes største
juleønske én storkommune i Vestfold? At Høyre vil fjerne fylkeskommunen,
visste jeg, men nå vil Høyre i Vestfold teste ut storkommune i hele
Vestfold.
På NRK nylig sa fylkesordfører Anne Strømøy
at Vestfold hadde vært gode på kommunesammenslåinger og gått fra
14 til 6 kommuner, og at det ved flere anledninger var tenkt på
å gå videre. Hun mente at Vestfold kunne teste ut og bli et prøvefylke
hvor det ble bygd én kommune i Vestfold med alle fylkeskommunale
og kommunale oppgaver.
Dette er ikke Senterpartiets ønske for verken
Vestfold eller for landet for øvrig. Jeg er glad for at Senterpartiet
er en varm forsvarer av tre folkevalgte nivåer. Når Vestfolds fylkesordfører
tar til orde for å legge ned Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord,
Larvik og Færder, blir jeg oppriktig bekymret for demokratiet vårt. Selv
Holmestrand, min hjemkommune, som er minst i folketall, er med sine
27 000 innbyggere ikke stor nok for Høyre. Dette er skremmende for
Vestfold og et varsko for resten av landet.
Senterpartiet tror på lokaldemokratiet. Tap
av så mange folkevalgte er tap av kunnskap og engasjement. Det er
ikke flaks og tilfeldigheter som gjør at vi i Norge lever i et stabilt
og trygt demokrati. For Senterpartiet er nærhet til tjenester og
beslutninger viktig.
Høyre og Fremskrittspartiet kommer med helt
urealistiske forslag om å legge ned fylkeskommunene uten en plan
for hvordan oppgavene skal løses.
Aftenposten skrev nylig lederen «Fylkeskommunen bør
få ro nå». Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati
i KS, forklarer i det ferske innlegget «Jeg elsker fylkeskommunen»
presist om de fylkeskommunale oppgavene. Han skriver at fylkeskommunen
rett og slett er en god oppfinnelse.
Demokratiet vårt er et resultat av kloke valg
gjort av folk som bryr seg.
Jeg tror ikke folk i Hof, Kvelde eller på Nykirke
vil føle seg bedre ivaretatt av en storkommuneadministrasjon plassert
i Tønsberg, Larvik eller fylkesordførerens hjemby, Sandefjord. Vestfold
er sentralisert nok!
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:23:04 ] : Etter forrige taler
ble jeg nesten usikker på hvilken sak vi behandler nå, men det er
riktig at dette er nysalderingen, vi er enige om det? – Bra. Det
er altså endringer i statsbudsjettet for 2024, og vi er alle klar
over den tunge situasjonen som svært mange kommuner står i. Det
kuttes dypt i kommunebudsjetter. Noen løser det med å øke avgifter og
skatter til innbyggerne. «Løse det» er vel ikke beskrivelsen, men
det kuttes altså dypt i tjenester.
Det er en tøff sak, som heller ikke i tilstrekkelig
grad ivaretas med den ekstra bevilgningen som kommer i forbindelse
med nysalderingen. Utfordringene i både kommunene og fylkeskommunene
er helt fundamentale og krever store politikkendringer i tiden som
kommer. Det krever også at vi som storting tar ansvar, stiller opp
og sørger for at de viktige velferdstjenestene kan leveres og bli
levert i tiden som kommer.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å styrke
bevilgningen regjeringen har lagt på bordet. Vi ser regjeringen,
og vi øker med 583 mill. kr fordi vi mener at det som regjeringen
foreslår, ikke er tilstrekkelig. Det tror jeg vi alle kan være enig
i. Det er heller ikke tilstrekkelig med de tallene vi legger på
bordet, dersom det var penger alene som skulle løse situasjonen.
Penger alene kan ikke løse situasjonen; vi er nødt til å gjøre noen
grunnleggende, fundamentale endringer i hvordan vi utruster og styrer
den kommunale sektoren. Det kommer jeg gjerne tilbake til i mitt
innlegg når vi diskuterer budsjettet for 2025, men i denne forbindelse
ønsker Fremskrittspartiet å styrke det inneværende budsjettåret
med 583 mill. kr. Jeg fremsetter vårt forslag.
Jeg ble litt usikker da jeg lyttet til Senterpartiet,
for det fremstår nesten sånn at Senterpartiet er litt «one-trick
pony» som det heter på utenlandsk. Man snakker om kommunesammenslåing
og strukturendringer i kommunal sektor på inn- og utpust hele tiden.
Kan man ta innover seg at det kanskje er noen andre temaer som bør
diskuteres når vi diskuterer kommunene og tilstanden i norske kommuner
og fylkeskommuner?
Presidenten [13:26:01 ]: Representanten
Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
(Innlegg er under arbeid)
Tobias Drevland Lund (R) [13:36:47 ] : Jeg kan forsikre statsråden
om at Rødt kommer til subsidiært å støtte de endringene som blir
gjort, men jeg vil tilbake til dette lille julemirakelet som skjedde
i 2022, da et nærmest samlet storting – bortsett fra Fremskrittspartiet
og Venstre – stemte for å gi kommunene 100 mill. kr til å utbetale
en tusenlapp ekstra i sosialhjelp til dem som trenger det mest,
og 1 000 kr ekstra per barn. Det samme foreslår Rødt her i dag.
Det er ingen som helst grunn til å tro at det behovet er mindre
når vi står her i 2024, enn det var i 2022. Nav melder om stor pågang
for å hjelpe dem som trenger sosialhjelp i juletider, og matutdelingene
rennes ned over hele landet.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor
vil ikke regjeringen bli med på å gi en liten tusenlapp ekstra til dem
som trenger det aller mest i juletida?
Statsråd Erling Sande [13:37:35 ] : Eg har full forståing for
at partiet Raudt har ein omtanke også for ein del menneske som har
det særleg krevjande i samfunnet vårt. Det engasjementet deler vi
i regjeringa. Det er bakgrunnen for at vi på mange område har prøvd
å styrkje ordningar som treff dei som sit nedst ved bordet.
På mitt område går det an å nemne det arbeidet
vi har gjort på bustønad, som også er retta mot ei gruppe menneske
som treng bistand for å få gode buforhold, der vi no både ryddar
opp i ordninga og styrkjer ho gjennom det samarbeidet vi har om
budsjettet for neste år med SV i Stortinget.
Tobias Drevland Lund (R) [13:38:23 ] : Jeg takker for svaret,
men vi har også råd til disse 100 millionene. Vi har ikke råd til
å la være, tenker jeg, og la enslige, familier og barn ikke kunne
sette julemat på bordet, ikke kunne ha en skikkelig julefeiring
i Norge.
En av dem som er ganske klar i talen, er Liza
Thorvaldsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe. Hun sier til Dagsavisen:
«Jeg blir ofte sint og frustrert. Hvorfor
klarer ikke politikerne å forstå hvor mye fattigdom det er i Norge?
Vi kjemper og kjemper for å gi fattige familier en verdig jul, med
mat på bordet og noen pakker til barna under juletreet. Antallet
henvendelser til oss har aldri vært større».
Hva tenker statsråden om dette? Er det ikke
rett og slett et bevis på at staten i denne tiden burde gitt kommunene
penger til å dele ut en ekstra tusenlapp til jul til disse menneskene?
Statsråd Erling Sande [13:39:12 ] : Som eg sa, skal ingen vere
i tvil om at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering er opptekne
av dei som har det vanskeleg i samfunnet. Vi trur veldig sterkt
på at det er dei grunnleggjande ordningane vi har i vårt velferdssystem
– å sikre ei god finansiering av dei, å sikre eit godt regelverk kring
dei og å sikre nødvendige løyvingar til dei ordningane – er eit
meir hensiktsmessig verktøy enn enkeltløyvingar knytt til enkelte
høgtider, slik representanten Drevland Lund føreslår.
I utgangspunktet har vi ikkje lagt opp til
noka sånn ekstraløyving som det som blir beskrive her, det er heilt riktig,
men vi har vore opptekne av å styrkje dei ordningane vi har for
å imøtekome denne gruppa.
Presidenten [13:39:56 ]: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.