Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2024 *

Dato: 17.12.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 96 S (2024–2025), jf. Prop. 14 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [13:18:03]

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet (Innst. 96 S (2024–2025), jf. Prop. 14 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (ordførar for saka): I denne proposisjonen behandlar me endringar i statsbudsjettet for inneverande år, 2024, under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Då statsbudsjettet for 2025 blei lagt fram i haust, varsla regjeringa at ein ville kome tilbake om kort tid for å handtere den situasjonen me såg i kommunane for inneverande år. Så i denne proposisjonen føreslår regjeringa ein betydeleg auke i rammetilskotet til kommunane, med 4,3 mrd. kr i budsjettet for inneverande år. Det er heilt nødvendig, slik den økonomiske situasjonen er, og eg meiner at kommunalministeren skal ha ros for at han var rask og sette seg ned saman med KS då me såg situasjonen i kommuneøkonomien.

I tillegg, i denne omgrupperingsproposisjonen, føreslår regjeringa 700 mill. kr meir i rammetilskotet til fylkeskommunane for inneverande år. Og som ein kan sjå av innstillinga, skjer fordelinga med eit likt beløp per innbyggjar.

Eg viser elles til innstillinga.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Er vestfoldingenes største juleønske én storkommune i Vestfold? At Høyre vil fjerne fylkeskommunen, visste jeg, men nå vil Høyre i Vestfold teste ut storkommune i hele Vestfold.

På NRK nylig sa fylkesordfører Anne Strømøy at Vestfold hadde vært gode på kommunesammenslåinger og gått fra 14 til 6 kommuner, og at det ved flere anledninger var tenkt på å gå videre. Hun mente at Vestfold kunne teste ut og bli et prøvefylke hvor det ble bygd én kommune i Vestfold med alle fylkeskommunale og kommunale oppgaver.

Dette er ikke Senterpartiets ønske for verken Vestfold eller for landet for øvrig. Jeg er glad for at Senterpartiet er en varm forsvarer av tre folkevalgte nivåer. Når Vestfolds fylkesordfører tar til orde for å legge ned Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Færder, blir jeg oppriktig bekymret for demokratiet vårt. Selv Holmestrand, min hjemkommune, som er minst i folketall, er med sine 27 000 innbyggere ikke stor nok for Høyre. Dette er skremmende for Vestfold og et varsko for resten av landet.

Senterpartiet tror på lokaldemokratiet. Tap av så mange folkevalgte er tap av kunnskap og engasjement. Det er ikke flaks og tilfeldigheter som gjør at vi i Norge lever i et stabilt og trygt demokrati. For Senterpartiet er nærhet til tjenester og beslutninger viktig.

Høyre og Fremskrittspartiet kommer med helt urealistiske forslag om å legge ned fylkeskommunene uten en plan for hvordan oppgavene skal løses.

Aftenposten skrev nylig lederen «Fylkeskommunen bør få ro nå». Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, forklarer i det ferske innlegget «Jeg elsker fylkeskommunen» presist om de fylkeskommunale oppgavene. Han skriver at fylkeskommunen rett og slett er en god oppfinnelse.

Demokratiet vårt er et resultat av kloke valg gjort av folk som bryr seg.

Jeg tror ikke folk i Hof, Kvelde eller på Nykirke vil føle seg bedre ivaretatt av en storkommuneadministrasjon plassert i Tønsberg, Larvik eller fylkesordførerens hjemby, Sandefjord. Vestfold er sentralisert nok!

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Etter forrige taler ble jeg nesten usikker på hvilken sak vi behandler nå, men det er riktig at dette er nysalderingen, vi er enige om det? – Bra. Det er altså endringer i statsbudsjettet for 2024, og vi er alle klar over den tunge situasjonen som svært mange kommuner står i. Det kuttes dypt i kommunebudsjetter. Noen løser det med å øke avgifter og skatter til innbyggerne. «Løse det» er vel ikke beskrivelsen, men det kuttes altså dypt i tjenester.

Det er en tøff sak, som heller ikke i tilstrekkelig grad ivaretas med den ekstra bevilgningen som kommer i forbindelse med nysalderingen. Utfordringene i både kommunene og fylkeskommunene er helt fundamentale og krever store politikkendringer i tiden som kommer. Det krever også at vi som storting tar ansvar, stiller opp og sørger for at de viktige velferdstjenestene kan leveres og bli levert i tiden som kommer.

Fremskrittspartiet foreslår derfor å styrke bevilgningen regjeringen har lagt på bordet. Vi ser regjeringen, og vi øker med 583 mill. kr fordi vi mener at det som regjeringen foreslår, ikke er tilstrekkelig. Det tror jeg vi alle kan være enig i. Det er heller ikke tilstrekkelig med de tallene vi legger på bordet, dersom det var penger alene som skulle løse situasjonen. Penger alene kan ikke løse situasjonen; vi er nødt til å gjøre noen grunnleggende, fundamentale endringer i hvordan vi utruster og styrer den kommunale sektoren. Det kommer jeg gjerne tilbake til i mitt innlegg når vi diskuterer budsjettet for 2025, men i denne forbindelse ønsker Fremskrittspartiet å styrke det inneværende budsjettåret med 583 mill. kr. Jeg fremsetter vårt forslag.

Jeg ble litt usikker da jeg lyttet til Senterpartiet, for det fremstår nesten sånn at Senterpartiet er litt «one-trick pony» som det heter på utenlandsk. Man snakker om kommunesammenslåing og strukturendringer i kommunal sektor på inn- og utpust hele tiden. Kan man ta innover seg at det kanskje er noen andre temaer som bør diskuteres når vi diskuterer kommunene og tilstanden i norske kommuner og fylkeskommuner?

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mudassar Kapur (H) []: Selv om Senterpartiets første kraftsalve for neste års budsjett kom allerede i forbindelse med den siste behandlingen av årets budsjett, ble det allikevel sagt og påstått ting som gjør at jeg tror det er greit for protokollens skyld å ta ordet.

Jeg har ikke noe behov for å gå inn i alle detaljene i innlegget, og jeg tror jeg skal være såpass kollegial med representanten at hun sikkert kan gjenta det i den ordinære budsjettdebatten, og så får vi ta det da. På generelt grunnlag vil jeg si at den skremselskampanjen som Senterpartiet holder på med når det gjelder andre partiers politikk, vil ikke bidra til å løse de utfordringene som diskuteres rundt i Kommune-Norge. Grunnen til at mange kommuner eller lokalpolitikere selv ønsker å utrede eller se nærmere på andre måter å organisere seg på eller samarbeide på, er basert på deres ønske om å se på hvilke muligheter som finnes for å kunne levere bedre tjenester.

Jeg har ikke oppfattet at det er noen partier her i Stortinget eller der ute som har tegnet opp et kart som man ber Stortinget voterer over, og som igjen ikke burde ha medført et så sterkt engasjement fra representanten fra Senterpartiet når det gjelder å komme med advarsler om ting som ikke engang er igangsatt. Man bør som politiker på nasjonalt hold ha respekt for prosesser, utredninger og mulighetsstudier som lokalpolitikere ønsker å se nærmere på eller diskutere.

Når Høyre snakker om lokalpolitikk, er det viktigste for oss at vi leverer gode tjenester til våre innbyggere. Det er det viktigste, og at kommunene må settes i stand til å gjøre det. Da kunne det vært fristende å spørre representanten – hun kan tenke litt på det til den ordinære budsjettdebatten så hun får litt bedre tid – og det er: Hva har egentlig regjeringen gjort for Kommune-Norge, annet enn å sette dem i en veldig problematisk situasjon i både inneværende år og neste år? Den debatten ser jeg fram til å ta senere.

Tobias Drevland Lund (R) []: Kommune-Norge har slått alarm. KS’ beregninger har tidligere anslått at bare i 2024 kommer kommunene til ha et merforbruk på 15 mrd. kr. Derfor er det bra at regjeringen bevilget 5 mrd. kr ekstra i nysaldert budsjett for 2024. Disse ekstrabevilgningene stanser noen av kuttene som er planlagt, men det er dessverre langt fra nok. Derfor foreslår Rødt å doble denne foreslåtte tilleggsbevilgningen på budsjettet for inneværende år, fordelt med ytterligere 4,3 mrd. kr mer til kommunene og 700 mill. kr mer til fylkeskommunene utover regjeringens foreslåtte økning. Det trenger kommunene våre sårt, og jeg er helt sikker på at de pengene også hadde kommet godt med i de budsjettbehandlingene som gjøres i både kommuner og fylkesting i disse dager.

Så å si alt har blitt dyrere, og flere enn før trenger sosialhjelp. Samtidig er det flere kommuner som har foreslått å kutte i sosialhjelpen for nettopp å spare penger. I Rødt tenker vi helt motsatt, samfunnet må bruke pengene der det trengs aller mest, og til dem som trenger det aller mest.

I saldert budsjett for 2022 skjedde det et lite julemirakel, for da stemte et nærmest samlet storting, med unntak av Fremskrittspartiet og Venstre, for å bevilge 100 mill. kr til kommunene for å kunne gi 1 000 kr ekstra til alle mottakere av sosialhjelp, og 1 000 kr ekstra per barn til dem som har mottatt eller kommer til å motta, sosialhjelp i desember. En slik ekstra utbetaling må ikke føre til avkortning av andre ytelser som mottakerne ellers får.

En slik ekstrastøtte i desember er minst like nødvendige nå som den gang da. Mange gruer seg til jul og sliter med å sette julemat på bordet, eller ha en enkel julefeiring. Det mener jeg alle fortjener i et av verdens rikeste land. Med Rødts forslag om økt bevilgning til kommunene, gir det et lite handlingsrom til å kunne utbetale en tusenlapp ekstra. Derfor foreslår vi det også i år og mener at det er noe som de som trenger det mest, fortsatt trenger like mye. Det er heller ikke for sent å snu for partiene eller representantene i salen, de har fortsatt en mulighet til å gå inn for denne ekstra tusenlappen. Det ville betydd veldig mye for dem som trenger det. Jeg håper fortsatt på at det vil være mulig å få et flertall for et slikt forslag.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp Rødts forslag.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Kommuneøkonomien er trong over heile landet, og tenester og fritidstilbod blir lagde ned over ein låg sko. Desperate kommunepolitikarar seier ja til stadig meir absurde natur-raserande prosjekt i håp om eit par nye arbeidsplassar. Men det er ingen naturlov at kommunane og fellesskapet skal vere fattige, mens forskjellane mellom folk aukar og det aldri har vore fleire norske milliardærar. Det er politiske val å betale så lite til folk i sosialhjelp. Det er politiske val å gjeve så store skattelettar til den øvre middelklassen og til dei superrike. Det er politiske val at me har rekordmange private svømmebasseng i Noreg og rekordmange luksushytter på fjellet, mens me ikkje har råd til vatn i dei kommunale bassenga eller pengar til å driva fritidsklubbar for dei mest utsette ungane. Eit sosialt urettferdig samfunn er eit dårlegare samfunn. Jo større forskjellar mellom fattig og rik, jo meir mistillit og meir kriminalitet får me.

Det som skjer i byar som Oslo no, der Høgre styrer med hard hand for å gjeve skattelette til dei rikaste og bevisst aukar forskjellane mellom folk, er ei oppskrift på utanforskap, gylne gettoar på vestkanten og reelle gettoar på austkanten, mindre tillit over heile linja og auka kriminalitet. Det vil heilt garantert bli veldig dyrt i det lange løp i form av øydelagde liv, i form av auka utgifter for både kommunen og det norske samfunnet. Det Noreg treng, er systemendring, modige grep som set oss på ein ny kurs med politikarar som faktisk vågar å prioritere det me veit fungerer, og det som er viktig.

I Søndre Nordstrand her i Oslo lever eit av tre barn i fattigdom, og som fleire andre bydelar i Oslo har dei særleg store sosialutgifter, blant anna på grunn av ein fullstendig feilslått eller skal eg seie manglande bustadpolitikk, som pressar folk med ulike sosiale og økonomiske problem ut i ytterkantane. Denne bydelen måtte kutte aller mest av Oslos bydelar i årets budsjett, og Miljøpartiet Dei Grøne meiner at regjeringa og me i Stortinget har ansvar for å stille opp for dei mest utsette i landet. Det finst eit statleg kommunalt spleiselag i ein del bydelar som Søndre Nordstrand i form av områdeløft. Me føreslår difor å sikre ungdomane, barna og dei utsette gruppene i Søndre Nordstrand dei mest nødvendige tilboda i året som kjem, ved å setje av ekstra midlar til områdeløft. Med det vil eg ta opp Miljøpartiet Dei Grøne sine forslag.

Statsråd Erling Sande []: Mange kommunar og fylkeskommunar er no i ein krevjande situasjon, og dei opplever sviktande skatteinntekter og auka kostnader til m.a. pleie og omsorg, helse og sosiale tenester. Det er bakteppet for at regjeringa i forslag til nysaldert budsjett prioriterer kommunane, og med det prioriterer tryggleiken til folk sin kvardag, uansett kvar i landet dei bur.

Ny informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunane viser at han er meir alvorleg enn vi var kjend med då vi utarbeida talgrunnlaget for statsbudsjettet for 2024. Regjeringa føreslår difor ein betydeleg auke i rammetilskotet til kommunane, med 4,3 mrd. kr i år. Dette er eit naudsynt tiltak for å handtere den krevjande situasjonen mange kommunar står ovanfor. I tillegg føreslår regjeringa ein auke på 700 mill. kr i rammetilskotet til fylkeskommunane. Det vil styrkje fylkeskommunane sin økonomi og sikre at dei kan oppretthalde og vidareutvikle viktige tenester for innbyggjarane. Auken på til saman 5 mrd. kr blir vidareført i budsjettet for neste år. Det kjem i tillegg til det som var opphavleg forslag til vekst i frie inntekter i statsbudsjettet for 2025.

La meg nytte anledninga til å nemne at regjeringa i nysalderinga no leverer på lovnaden om eit fond til utviklingstiltak for Andøy kommune, og med ein føreslått auke på 150 mill. kr i nysalderinga er totalsummen på fondet no oppe i 250 mill. kr. Målet med denne løyvinga er å skape fleire arbeidsplassar, fremje utvikling og auke aktiviteten i lokalsamfunnet. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for næringsutvikling, kapitalverkemiddel til næringslivet, kompetanseutvikling og bygging av attraktive bu- og etableringsstadar.

Dei endringane vi har føreslått i statsbudsjettet for 2024, er viktige for å sikre økonomisk stabilitet og utvikling i kommunane våre. Eg vil oppmode Stortinget om å støtte desse endringane, slik at vi kan fortsetje å byggje sterke og livskraftige lokalsamfunn over heile landet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg kan forsikre statsråden om at Rødt kommer til subsidiært å støtte de endringene som blir gjort, men jeg vil tilbake til dette lille julemirakelet som skjedde i 2022, da et nærmest samlet storting – bortsett fra Fremskrittspartiet og Venstre – stemte for å gi kommunene 100 mill. kr til å utbetale en tusenlapp ekstra i sosialhjelp til dem som trenger det mest, og 1 000 kr ekstra per barn. Det samme foreslår Rødt her i dag. Det er ingen som helst grunn til å tro at det behovet er mindre når vi står her i 2024, enn det var i 2022. Nav melder om stor pågang for å hjelpe dem som trenger sosialhjelp i juletider, og matutdelingene rennes ned over hele landet.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor vil ikke regjeringen bli med på å gi en liten tusenlapp ekstra til dem som trenger det aller mest i juletida?

Statsråd Erling Sande []: Eg har full forståing for at partiet Raudt har ein omtanke også for ein del menneske som har det særleg krevjande i samfunnet vårt. Det engasjementet deler vi i regjeringa. Det er bakgrunnen for at vi på mange område har prøvd å styrkje ordningar som treff dei som sit nedst ved bordet.

På mitt område går det an å nemne det arbeidet vi har gjort på bustønad, som også er retta mot ei gruppe menneske som treng bistand for å få gode buforhold, der vi no både ryddar opp i ordninga og styrkjer ho gjennom det samarbeidet vi har om budsjettet for neste år med SV i Stortinget.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret, men vi har også råd til disse 100 millionene. Vi har ikke råd til å la være, tenker jeg, og la enslige, familier og barn ikke kunne sette julemat på bordet, ikke kunne ha en skikkelig julefeiring i Norge.

En av dem som er ganske klar i talen, er Liza Thorvaldsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe. Hun sier til Dagsavisen:

«Jeg blir ofte sint og frustrert. Hvorfor klarer ikke politikerne å forstå hvor mye fattigdom det er i Norge? Vi kjemper og kjemper for å gi fattige familier en verdig jul, med mat på bordet og noen pakker til barna under juletreet. Antallet henvendelser til oss har aldri vært større».

Hva tenker statsråden om dette? Er det ikke rett og slett et bevis på at staten i denne tiden burde gitt kommunene penger til å dele ut en ekstra tusenlapp til jul til disse menneskene?

Statsråd Erling Sande []: Som eg sa, skal ingen vere i tvil om at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering er opptekne av dei som har det vanskeleg i samfunnet. Vi trur veldig sterkt på at det er dei grunnleggjande ordningane vi har i vårt velferdssystem – å sikre ei god finansiering av dei, å sikre eit godt regelverk kring dei og å sikre nødvendige løyvingar til dei ordningane – er eit meir hensiktsmessig verktøy enn enkeltløyvingar knytt til enkelte høgtider, slik representanten Drevland Lund føreslår.

I utgangspunktet har vi ikkje lagt opp til noka sånn ekstraløyving som det som blir beskrive her, det er heilt riktig, men vi har vore opptekne av å styrkje dei ordningane vi har for å imøtekome denne gruppa.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel