Presidenten [15:35:33 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Audun Hammer Hovda (SV) [15:36:13 ] (ordfører for saken): Jeg
er veldig glad for det arbeidet som er gjort i komiteen, og takker
for forslaget fra Venstre, fordi det er et veldig viktig tema som
det er bra at vi får diskutert fra Stortingets talerstol. Derfor
vil vi også berømme initiativet.
Det er helt klart at det er for mange barn
i dag som vokser opp i vedvarende lavinntekt, og det er helt tydelig
at for oss er ett barn som vokser opp i fattigdom, ett barn for
mye. Det har klare konsekvenser for videreutvikling av barnets liv.
Det er vist at man i mye mindre grad enn den øvrige befolkningen
kan delta i fritidsaktiviteter og ha tilgang på den organiserte
frivilligheten. Man ser at valgdeltakelsen blant unge som vokser
opp i fattigdom, er betydelig lavere enn for den øvrige befolkningen,
og at de også i mye større grad enn barn som vokser opp i normalinntektsfamilier,
ofte har bekymringer om sin egen framtid, og at de er mer pessimistiske overfor
framtiden enn de andre.
Jeg er også veldig glad for at komiteen er
enig om at det er et offentlig ansvar å sørge for at så få barn
som mulig vokser opp i fattigdom.
Så vil jeg vise til at vi nå, for andre året
på rad, heldigvis er i den situasjonen at det blir færre barn som
vokser opp i fattigdom. Det er en historisk endring som har vært
et veldig, veldig viktig gjennomslag for SV gjennom budsjettforhandlingene
med regjeringen.
Vi har også klart nå, med dette budsjettforliket,
å likestille barnetrygden mellom barn over og under seks år. Det
er veldig viktig å ha gode universelle ordninger som bidrar til
å løfte barn ut av fattigdom og gir dem muligheten til å leve like
gode liv som alle andre. Derfor er tiltakene vi har innført, som
gratis SFO fra 1. til 3. klasse, veldig, veldig viktige tiltak for
å sikre at også barn fra lavinntektsfamilier har mulighet til å
delta i aktivitet og i fritid.
Så er det dette konkrete forslaget om å avvikle
kontantstøtte. Vi har nylig i Stortinget redusert antall måneder
man får kontantstøtte, for å harmonisere med når man får rett på
barnehageplass. SV mener derfor at dette forslaget ikke løser problemet
som tas opp, og at vi er nødt til å se på andre tiltak for å få
løst dette.
Mona Nilsen (A) [15:39:30 ] : Det er god grunn til å være bekymret
for levekårene til barn som vokser opp i fattigdom. Samtidig er
det viktig å anerkjenne de kraftfulle tiltakene som er gjort for
å styrke barns levekår. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen
med SV gjennomført en rekke tiltak for å redusere fattigdom blant
barnefamilier. Barnetrygden har økt med historiske 10,5 mrd. kr.
I nysalderingen av 2024-budsjettet er det foreslått å fordele 120 mill. kr
til idrett, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som har
store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra økonomisk.
Om lag samme beløp er i 2024 tilført samme formål via overskuddet
fra Norsk Tipping.
I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge
55 mill. kr til deltakelse i kulturaktiviteter for barn og unge.
Tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge er foreslått økt
fra 554 mill. kr i 2022 til 758,3 mill. kr i budsjettforslaget for
2025. Det er midler som bl.a. skal gå til Barnas Stasjon, Ferie
for alle, fritidsklubber, kontingent- og aktivitetskasse, organisasjonen
MOT og stiftelsen Bua, som låner ut idretts- og friluftsutstyr gratis.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har også
gjort barnehager betydelig rimeligere, med reduksjon på henholdsvis
1 000–1 500 per måned for dem som bor i distriktene, og innført
gratis SFO for 1.–3. trinn, noe som letter økonomien betydelig for
mange barnefamilier. Dette virker. Ifølge SSB, basert på tall fra
januar 2024, har andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt
blitt redusert for andre år på rad.
Når det gjelder kontantstøtten, som også ligger
inne i forslaget, ble perioden redusert fra elleve til sju måneder
fra 1. august 2024. Det betyr at familier nå har rett til enten
barnehageplass eller kontantstøtte, og det er dermed ikke behov
for en separat ventestøtte. Regjeringen har også varslet og fremmer
forslag om ny instruks for barnets beste i sosialtjenesteloven.
Det har vært svært viktig for regjeringen,
sammen med SV, med målrettede tiltak gjennom flere budsjettrunder
å gi et betydelig tilskudd til barnefamilier. Vi ser at politikk
som prioriterer barn og deres framtid, gir resultater.
Turid Kristensen (H) [15:42:29 ] : Alle barn bør ha like muligheter
i oppveksten – selvfølgelig bør de ha det – de samme mulighetene
til å ha en trygg og god oppvekst og en oppvekst som gir dem mulighet
til å være en del av fellesskapet også i fritiden etter skoletid.
Selv om Norge er et av verdens beste land å bo og vokse opp i, er
det dessverre ikke det for alle. Ifølge Forbruksforskningsinstituttet
SIFO er 151 000 husholdninger plassert i kategorien «ille ute».
I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer én av seks nordmenn
at de regner seg som fattige. Og tall fra Statistisk sentralbyrå
viser at over 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe
som kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for de barna
det gjelder.
Høyre deler derfor beskrivelsen forslagsstillerne
har i dette representantforslaget, og det er derfor viktig for Høyre
også å bidra til at vi fortsetter kampen for at barn ikke skal måtte
vokse opp i fattigdom.
Vi vet at barnetrygden er den enkeltytelsen
som har størst effekt for å redusere lavinntekt blant barnefamilier,
som representanten Mona Nilsen var inne på. Vi har sett det ved
tidligere økninger i barnetrygden. Det var også derfor Solberg-regjeringen
prioriterte å øke barnetrygden for første gang på over 20 år i forrige
periode.
For å bidra til å støtte barnefamiliene og
styrke deres økonomi mer enn doblet også Solberg-regjeringen engangsstøtten
ved fødsel og adopsjon. Vi innførte fritidskortet og økte støtten
til deltakelse i fritidsaktiviteter og tilskudd til ferie. Vi innførte
gratis kjernetid i barnehagen, redusert og inntektsgradert betaling
i barnehage og SFO, og vi sørget også for lavere skatt til dem som
har minst. Jeg er glad for at dagens regjering følger opp en del
av dette. Dette er tiltak som også har vært høyt prioritert i våre
alternative budsjetter i perioden, også i vårt alternative budsjett
for 2025, hvor vi øker barnetrygden for barn under seks år prisjusterer
den for alle barn.
Når Høyre ikke støtter de fleste av forslagene
i dette representantforslaget, er det fordi det er pågående prosesser,
både i regjeringen og i eget parti, som gjør at det ville vært litt
prematurt å stemme for disse forslagene nå. Høyre, i likhet med
sikkert alle de andre partiene, jobber nå med sitt partiprogram
for neste stortingsperiode.
Regjeringen har i sitt svarbrev til komiteen
også fortalt at de nå jobber med en egen stortingsmelding om sosial
utjevning og sosial mobilitet, og at Arbeids- og velferdsdirektoratet
har blitt bedt om å ivareta og styrke barneperspektivet i sin forvaltning.
Vi ser fram til både å få oss forelagt den vurderingen som regjeringen
vil komme med i forbindelse med stortingsmeldingen som skal legges
fram våren 2025, og det videre arbeidet i partidemokratiet, for
vi vil uansett jobbe videre med disse spørsmålene i tiden som kommer.
Helt avslutningsvis: Høyre stiller seg bak
forslaget om å avvikle kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte,
noe som er helt i tråd med vår politikk, og noe vi også har vært
med på å foreslå tidligere.
Jeg tar med det opp forslaget fra Høyre og
Venstre.
Presidenten [15:45:39 ]: Representanten
Turid Kristensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Margrethe Haarr (Sp) [15:45:52 ] : Barn som vokser opp i familier
med lav inntekt, har gjennomsnittlig dårligere levekår og livskvalitet
enn andre barn. Mange opplever en form for utenforskap som påvirker
både barndommen og voksenlivet. Selv om ikke alle barn opplever
de samme utfordringene, er det en viss risiko og en begrensning
som ofte knyttes til å vokse opp i familier med lav inntekt.
Bekymringen rundt antall barn som vokser opp
i familier med lav inntekt, og risikoen det innebærer, er noe flere
av oss deler. Det er behov for tiltak som reduserer antallet og
risikofaktorene.
I 2023 la ekspertgruppen om barn i fattige
familier fram sin rapport med tiltak for å styrke oppvekstvilkårene
for de barna. Regjeringen har varslet at man vil følge opp innspillene
fra ekspertgruppen i en felles melding til Stortinget som kommer
neste år.
Representantforslaget fremmer noen av anbefalingene
som ekspertgruppen har lagt fram. Regjeringen har mottatt innspillene
og sendt forslagene på høring og er nå i gang med en vurdering av
de ulike tiltakene. For flere av tiltakene som foreslås, er det
også satt i gang nærmere konsekvensutredninger. Som flere har nevnt,
har man også gjort endringer i kontantstøtten.
For å sikre at vi iverksetter de beste tiltakene,
er det viktig at vi avventer vurderingene av tiltakene og den varslede
meldingen fra regjeringen.
Dette er ingen ny utfordring. Fram til for
to år siden så vi at andelen barn som vokser opp i familier med
lav inntekt, har vært økende. Det har derfor vært en prioritet for
regjeringen, og sammen med SV har man satt inn tiltak for å redusere
den andelen.
Det er i denne perioden tatt flere kraftfulle
grep, som at barnetrygden har blitt økt betydelig, prisen for barnehage
er kraftig redusert, og det samme med SFO. I tillegg har støtten
til inkludering av barn og unge økt, samtidig som det har blitt
gitt midler til idretten for å sikre inkludering av flere.
Heldigvis ser vi at antallet barn som lever
i familier med lav inntekt, har blitt redusert noe de siste årene.
Det må likevel ikke bli en hvilepute, og det er fortsatt viktig at
vi følger opp med gode tiltak. Jeg ser fram til stortingsmeldingen
som regjeringen legger fram neste år.
Silje Hjemdal (FrP) [15:48:14 ] : Som Fremskrittspartiet og
jeg har påpekt ved en rekke andre anledninger, er det aller viktigste
verktøyet for å få folk ut av fattigdom god integrering og ikke
minst tilgang på fast arbeid og å bli inkludert i arbeidslivet.
Derfor kan man gjerne si at det ofte blir et litt ensidig fokus
i disse debattene, på barnetrygd, SFO og barnehagepriser. Der Arbeiderpartiet
gjerne snakker om alle tilskuddene de har tilført, er Fremskrittspartiet
veldig mye mer opptatt av å snakke om andre ting som man kan redusere,
som skatter og avgifter, sånn at folk kan få lov til å beholde mer
av egne penger. Det er nettopp det regjeringens egen rapport om
å motvirke barnefattigdom, «En barndom for livet», påpekte. De viste
nemlig at det handlet om langt mer enn disse enkeltytelsene som
regjeringspartiene ofte trekker fram. De viste til at prisveksten
på mat, strøm og drivstoff de siste to årene har gitt økonomiske
utfordringer for mange familier, og har særlig store konsekvenser
for familier med lave inntekter. Sitat slutt.
Fremskrittspartiet er helt enig med utvalget
i dette, og derfor har vi de siste årene nettopp foreslått det ekspertene
trekker fram, altså å kutte i drivstoffavgifter, ha makspris på
strøm på 50 øre, halvere matmomsen og ikke minst redusere inntektsskatten,
bare for å nevne noe. Barnefamilier må nettopp kjøpe mat, de må
bruke strøm, og de må kjøre til jobb, barnehage og ikke minst fritidsaktiviteter.
Det er helt klart at dyrere mat og høyere utgifter – om det nå er
strøm, renter eller andre ting som gjør det – får konsekvenser for
alle familiers lommebok, og det rammer selvfølgelig barnefamiliene
spesielt hardt. Derfor ønsker jeg og Fremskrittspartiet først og
fremst å snakke om hvordan vi kan senke skattene for alle.
For å kommentere forslagene litt mer konkret
går vi ikke for noe av det som ligger her i dag. Fremskrittspartiet
er for kontantstøtten, og det vil vi også være i framtiden. Vi vil
faktisk se på muligheter for å gi den til f.eks. studenter også.
Fremskrittspartiet har ved flere anledninger fremmet forslag om
løpende barnehageopptak og dessverre blitt nedstemt. Det er fremdeles
vår politikk, og vi ønsker også en fri fordeling av foreldrepermisjonen,
slik at familier kan få mer fleksibilitet. Det er noen av våre tiltak
i denne kampen.
Grunde Almeland (V) [15:51:33 ] (komiteens leder): Den mest
grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at alle barn ikke
har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det viktig at storsamfunnet
gjør sitt ytterste for at flest mulig barn får en trygg oppvekst
uten fattigdom. Dette er et mål jeg tror alle partier i denne sal deler.
Likevel øker andelen barn som vokser opp i fattige familier, under
ulike regjeringer og ulike flertall, og vi klarer heller ikke å
enes om hvilke tiltak som er mest målrettet, eller om en felles
plan for å gjøre noe.
Vi har fått en god og gjennomarbeidet rapport
fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, som flere har nevnt
her i dag. De peker på mange ulike tiltak, men framhever spesielt
to. Det første er å øke og skattlegge barnetrygden, og det andre
tiltaket er å gi alle rett til barnehageplass fra de fyller ett
år, såkalt løpende barnehageopptak. Det er to forslag flertallet
i realiteten stemmer ned i dag. Jeg opplever dessverre at regjeringspartiene
er mer opptatt av å problematisere ekspertgruppens forslag enn av
å ta tak i dem. Det framstår som uklart om regjeringen i det hele
tatt vil legge fram en sak for Stortinget, om regjeringens oppfølging
av ekspertgruppens anbefalinger i det hele tatt blir tatt videre.
Det er riktig at barnetrygden har økt mye de
senere årene, men det er en økning alle får like mye eller like
lite glede av. Enten man har en inntekt på 200 000 kr eller en inntekt
på 2 mill. kr, har barnetrygden økt med det samme. Når vi bruker
så store beløp som vi har gjort for å øke barnetrygden, burde effekten
vært enda større for de barna som vokser opp i familier med vedvarende
lavinntekt. Derfor bør ekspertgruppens anbefalinger vurderes nøye.
Det er ikke sikkert at den modellen de har
lagt fram, er helt perfekt. Vi i Venstre har det siste året jobbet
med vår egen modell for å vise at det finnes alternativer. Det jeg
synes er synd, er at man i dag ikke i det minste kan være enige
om at man bør se på ulike modeller, som jo i realiteten er det Venstre
foreslår i denne saken.
Mange av endringene som regjeringspartiene
og SV har gjennomført de siste årene, som gratis halvdagsplass i
SFO og redusert barnehagepris, kommer åpenbart barnefamiliene til
gode, men den største reduksjonen i kostnader treffer dem som trenger
det minst. Redusert barnehagepris treffer dem med lav inntekt i
liten grad, for de betaler allerede en lav pris – det samme med
SFO, om ikke i like stor utstrekning.
Så registrerer jeg at regjeringspartiene sier
at de er mot at folk skal måles og veies når det gjelder å motta stønadsordninger,
men det er i beste fall en halv sannhet, for regjeringspartiene
og SV foreslår i år, som i fjor, å ha en inntektsgrense for gratis
kjernetid i barnehagen. Regjeringspartiene og SV foreslår i år,
som i fjor, å ha en inntektsgrense for rett til stønad for pass
av barn for enslige forsørgere. Det er like mye eller like lite
måling og veiing nå som før.
Jeg tar opp Venstres forslag.
Presidenten [15:54:43 ]: Representanten
Grunde Almeland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [15:54:55 ] : Det er snart jul.
Alle barn i Noreg burde kunne gleda seg til jul, men dessverre er
det fleire og fleire barn som ser mot jula med ein stor klump i
magen. Ifølgje UNICEF er det rundt 600 000 nordmenn som gruar seg
til jul, og det gjeld særleg dei med låg inntekt og barnefamiliar.
Me går no inn i den tredje jula med dyrtid,
og i løpet av dei siste åra har kostnader til livsviktige ting som
bustad og mat auka kraftig. Mens dei aller rikaste vert stadig rikare,
slit barnefamiliar over heile landet med å få mat på bordet. Her
i Oslo veks matkøane urovekkjande, og i mange av våre bydelar veks
eitt av tre barn opp i fattigdom.
Vårt viktigaste samfunnsoppdrag som stortingspolitikarar
er å sørgja for at alle barn får ein god og trygg oppvekst. Å veksa
opp i ein familie med dårleg råd påverkar ikkje berre barndomen
din – det påverkar resten av livet. Ein av tre fattige barnefamiliar
melder at barna ikkje får delta i fritidsaktivitetar. Dei får ikkje
delta. Det er definisjonen av utanforskap. Difor synest eg det er
veldig vanskeleg å forstå at ikkje Venstre vil verta med på å gjera
noko med dei underliggjande problema, som å ta tak i den enormt
problematiske bustadmarknaden, som skapar større og større økonomiske
og sosiale forskjellar, og at Venstre i byrådet i Oslo ikkje gjer
meir for hovudstadsbarna. Akkurat no pågår det desperate forhandlingar
mellom Oslo Venstre og Oslo Høgre for å få Framstegspartiet med
på eit rekordusosialt og destruktivt budsjett for Oslo, som vil
leggja ned velferd for dei som treng det mest, og stengja fritidsklubbane
for dei mest sårbare barna og unge i Oslo. Det er ein prekær situasjon
me står i akkurat no, i dei mest sårbare delane av byane våre.
Dette representantforslaget er heilt på sin
plass, og eg vil takka representantane for å ha fremja det. Ei meir omfordelande
innretning av barnetrygda er noko av det viktigaste me kan gjera
for å løfta barn ut av fattigdom. Difor har me i Miljøpartiet Dei
Grøne føreslått å auka barnetrygda til 31 535 kr for alle barn i
vårt alternative statsbudsjett, samtidig som me innfører skattlegging
av barnetrygda og fjernar foreldrefrådraget i skatten. Det er samtidig
viktig at alle ytingar er føreseielege for familiane som treng dei,
slik ekspertgruppa anbefaler.
Eg vil òg melda at me kjem til å støtta forslaga
nr. 2, 3 og 5 i saka. Me har ingen eigne forslag.
Statsråd Kjersti Toppe [15:57:58 ] : At barn veks opp i fattigdom,
er ei samfunnsutfordring som kan gi kostnader både for den enkelte
og for samfunnet. I 2023 sette eg ned ei ekspertgruppe for å vurdera
målretta tiltak for å styrkja oppvekstvilkåra for barn i fattige
familiar og førebyggja at fattigdom går i arv. Ekspertgruppa leverte
i fjor haust. I februar i år leverte ei anna ekspertgruppe sin rapport,
om sosial utjamning og sosial mobilitet i barnehage og skule. Begge
rapportane har vore på offentleg høyring. Fem statsrådar arbeider
no med ei felles melding til Stortinget om sosial utjamning og sosial
mobilitet blant barn og unge, som skal leggjast fram våren 2025.
Meldinga skal følgja opp dei to ekspertgrupperapportane.
Regjeringa har allereie prioritert fleire tiltak
for å redusera fattigdom blant barnefamiliar. Vi har auka barnetrygda,
som fleire har vore innom. Vi har styrkt det universelle velferdstilbodet
til alle barn, bl.a. ved å prioritera rimelegare barnehage og gratis
SFO-plass. I budsjettavtalen med SV er det no sett av over 1 mrd. kr
til å styrkja bemanninga i barnehage og SFO. Saman med barnetrygda
er dette eit stort løft for å kunna hindra at fleire barn veks opp
i fattigdom. Når det gjeld kontantstøtte, meiner regjeringa det
er viktig å behalda ho for dei yngste ungane. Valfridomen til familiar
er ofte større jo yngre barnet er.
Eg er einig med representantane i at barns
beste skal og må vera eit moment i alle vurderingar Nav gjer som direkte
eller indirekte har innverknad på barn. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
greier no ut eit forslag frå Rege-rapporten om at ei ny føresegn
om barns beste vert heimla i sosialtenestelova. Det er òg fremja
ein rettleiar om dette no, som er viktig å få implementert.
Til slutt til forslaget om å få ei forenkling
av utbetalingane: Det er òg eit veldig viktig forslag. Det er eit
prosjekt på gang om dette i regi av Arbeids- og velferdsetaten.
Presidenten [16:00:45 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.