Presidenten [11:33:01 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [11:33:29 ] : Det er et alvorlig bakteppe
som er grunnlaget for denne tilleggsbevilgningen, nettopp at det
er flere barn som har behov for tiltak i barnevernsinstitusjon,
og at det er et større behov hos de barna som har behov for tiltak,
enn det har vært tidligere. Samtidig har denne komiteen tidligere diskutert
omfattende konsekvensene og årsakene til brudd på bistandsplikten,
og en av konsekvensene av den store økningen vi har sett i den type
brudd, er at det trengs tilstrekkelige midler for å unngå at utviklingen
fortsetter, og helst også for å reversere utviklingen i brudd på
bistandsplikt. Derfor er det en samlet komité som har forståelse
for grunnlaget for at man trenger ekstra bevilgninger her. Det er
en samlet komité som stiller seg bak at de pengene gis. Jeg regner
med at flere representanter sannsynligvis ønsker å påpeke bakgrunnen
for at vi er kommet i denne situasjonen, der vi trenger en sånn
type ekstrabevilgninger. Men som saksordfører overlater jeg det
til andre. Komiteen har tross alt diskuterte det utførlig tidligere.
Det jeg likevel ønsker å ta kort opp, er forskjellsbehandlingen
mellom resten av landet og Oslo. Vi har sett at i takt med at ekstrabehovene
har meldt seg, har denne regjeringen konsekvent ikke prioritert
tilsvarende midler til barnevernet som administreres av Oslo. Det
oppgis nemlig at det er en grunn til at det er forskjeller i systemet
mellom Oslo og resten av landet, men konsekvensen for Oslo er likevel
at de stadig underfinansieres, til tross for at behovene etter alle
solemerker er nøyaktig de samme også for Oslo, om ikke i enda høyere
grad grunnet bl.a. folketall og levekårsutfordringer i denne byen
vi er i.
Det er denne forskjellsbehandlingen som et mindretall
ønsker å rette opp med det forslaget som jeg med dette tar opp,
og det er den forskjellsbehandlingen som mindretallet ønsker skal
korrigeres, ikke bare her, men også i de andre budsjettproposisjonene.
Jeg kan si at jeg er glad for at disse regjeringspartiene nå er
ute og erkjenner at forskjellsbehandlingen er uheldig, og varsler
en gjennomgang av den. Det er positivt. Jeg håper at vi klarer å
komme til en enighet som sørger for at også Oslo får de pengene
de trenger til å håndtere de alvorlige utfordringene vi ser i barnevernet.
Mona Nilsen (A) [11:36:41 ] : Den foreslåtte tilleggsbevilgningen
på 458 mill. kr til kjøp av private institusjonsplasser er den største
bevilgningen i regjeringens proposisjon. Fra 2023 så vi en økning
i behov for tiltak i barnevernsinstitusjoner. Barna hadde større
behov, og det var økte priser på både rammeavtaler og enkeltkjøp hos
private aktører.
Brudd på bistandsplikten er sterkt bekymringsfullt. Derfor
er nå størstedelen av bevilgningen til kjøp hos private aktører.
Det er viktig at vi reduserer avhengighet av dyre enkeltkjøp fra
kommersielle aktører, først og fremst gjennom å bygge opp statlig
kapasitet og langsiktige avtaler med ideelle aktører. Regjeringen
har satt i gang flere tiltak, inngått intensjonsavtaler med ideell sektor
og økt grunnkapasiteten i statlige institusjoner. Et styrket barnevern
basert på offentlige og ideelle aktører er viktig for kvaliteten
på tjenestene. Når ressursene forblir i barnevernet istedenfor å
forsvinne til kommersielle selskaper, sikres bedre kompetanseoverføring, samarbeid
og økonomisk effektivitet. Og det aller viktigste: Barns beste sikres
best når inngripen skjer på lavest mulig nivå, uten profittmotiver.
Strategien «Vårt felles ansvar – ny retning
for barnevernets institusjonstilbud» omfatter bl.a. en pilot med fleksible
institusjoner som gir barna større forutsigbarhet og stabilitet.
58,5 millioner er satt av til dette for neste år, noe som signaliserer
en viktig omlegging til et mer barnesentrert tilbud.
Med en samlet styrking av barnevernet gjennom
1,3 mrd. kr i statsbudsjettet for 2024 og en foreslått økning på
800 millioner for 2025 er regjeringen i gang med å møte dagens og
framtidens utfordringer. Denne omstillingen må imidlertid sikre
at barns behov dekkes i alle ledd, både akutt og langsiktig. Barna
fortjener det beste og et barnevern som setter deres behov først.
Til slutt: Diskusjonen rundt finansiering av
Oslo kommunes barnevern har gått over flere år. Nå er det viktig
at regjeringen i samarbeid med Oslo kommune går igjennom finansieringsordninger
for barnevernet i Oslo kommune for å sikre at barnevernet i Oslo
blir finansiert på en måte som er likeverdig med andre barneverntjenester
i landet.
Tage Pettersen (H) [11:39:26 ] : La meg starte med å si at
Høyre også slutter seg til tilrådingen og tilleggsbevilgningene
som foreslås. Men det er jo grunn til å stille spørsmål om hvor
kompetansen til å planlegge har tatt veien når man klarer å bomme
med nesten en halv milliard kroner på posten kjøp av private barnevernstjenester.
Begrunnelsen som listes opp i proposisjonen, er lavere kapasitet
og kapasitetsutnyttelse i de statlige institusjonene, redusert kapasitetsutnyttelse
og økte priser i rammeavtaler med private, og da i hovedsak med de
ideelle, står det, og en liten økning i antall barn med behov for
omsorg i barnevernsinstitusjoner.
Som jeg har sagt før fra denne talerstolen,
tror jeg at det er denne jojo-styringen, som jeg da kalte det, eller slalåmkjøringen
mellom SVs gjentagende ideologiske båndlegging av regjeringen og
møtet med den virkelige verden der ute, som nå bidrar til å koste
Norge dyrt. Og ikke minst: Den har bidratt til at barn ikke har
fått hjelp når de har trengt det. Bufetat melder selv om 141 brudd på
bistandsplikten, og det er noe tilbake i tid, og sier selv at det
er alvorlig. Det tror jeg alle vi i denne sal er enige med dem i.
Dette kommer vi helt sikkert tilbake til i
flere debatter nå før jul, men jeg må også adressere regjeringspartienes
stemoderlige behandling av barnevernsbarna i Oslo, som jeg vil kalle
det. Siden 2004 har det vært en ulik forvaltning av barnevernet
i Oslo og i resten av landet, og det er det jo helt sikkert gode
grunner til. Men når det først er slik, må vi verdsette utfordringene
like høyt, uansett hvor barna bor. De rød-grønne partiene skriver
i en merknad at Oslo kommune på den ene siden er skjermet for kutt
i finansieringen ved kostnadsreduksjoner, mens de på den andre siden
ikke automatisk får økt finansiering ved økte driftskostnader i
Bufetat. Da må jeg stille dette retoriske spørsmålet: Når var det
sist store kostnadsreduksjoner i denne sektoren? Det tror jeg vi
er enige om at ingen av oss husker.
Jeg er glad for at de samme partiene skriver
at de ber regjeringen i samarbeid med Oslo om å gå gjennom finansieringsordningen.
I mellomtiden er Høyre med på å foreslå en tilleggsbevilgning over
rammen til fylkeskommunene med 54 millioner i år og 73,8 millioner
i budsjettet for 2025.
Det er nok få grunner til å tro at økningen
i kostnader for barnevernet, som regjeringen nå foreslår kompensert
med nesten en halv milliard, ikke gjelder Oslo. De fleste statistikker
viser vel tvert imot at økningen i husleie, lønn og andre kostnader
heller er høyere i hovedstaden enn den er i resten av landet.
Margrethe Haarr (Sp) [11:42:17 ] : Det er flere barn som av
ulike grunner ikke kan bo hjemme, som andre tiltak ikke strekker
helt til for, og som har behov for å få et tilbud i en barnevernsinstitusjon.
For å sikre at barn og unge i en vanskelig situasjon får et tilbud
de har krav på, er det avgjørende at vi må gjøre det som trengs.
Nå er det behov for en tilleggsbevilgning for å sikre dette tilbudet
til dem som trenger det mest.
Behovet for barnevernsinstitusjoner har økt
den siste tiden. Behovet har økt raskt, samtidig som mange barn
og unge har større og mer sammensatte behov enn tidligere. Det krever
et tilbud som er mer tilpasset den enkeltes behov, samtidig som
det fordrer en tettere oppfølging. Vi har måttet bruke den kapasiteten
vi har, annerledes enn tidligere for å dekke behovet til den enkelte.
Det medfører at vi ikke har hatt nok plasser til å dekke behovet,
samtidig som kostnadene per plass har økt.
Fram til august har Bufetat brutt bistandsplikten 141
ganger. At den plikten er brutt såpass mange ganger i år, er en
alvorlig situasjon og en stor utfordring som må tas tak i. For å
ta tak i situasjonen raskt og finne en løsning på utfordringene
nå har det i inneværende år vært behov for å øke bevilgningene og
ikke minst øke antall institusjonsplasser.
For Senterpartiet er det viktig at vi klarer
å bygge opp kapasiteten i det statlige barnevernet, og at vi øker andelen
av de ideelle aktørene. For å sikre at vi har et tilstrekkelig tilbud
til de mest sårbare barna vi har, må vi evne å bygge opp kapasiteten
i det statlige institusjonstilbudet, selv om det er et langsiktig
arbeid. I tillegg mener vi at ideelle drivere et godt supplement
til et offentlig tilbud. Vi må derfor legge bedre til rette for
at de ideelle aktørene får langsiktige og forutsigbare avtaler.
Men slik situasjonen er nå, med en uventet
og rask økning i behovet for institusjonsplasser, må vi erkjenne at
det viktigste nå er at vi sikrer et godt tilbud til de barna som
trenger det. Derfor åpner vi opp for nye avtaler også med kommersielle
drivere. Den situasjonen vi er i nå, er uholdbar og går kun utover
de barna som ikke får et tilbud de trenger, og da må vi ta i bruk
den kapasiteten som finnes.
Det er viktig å understreke at også i denne
situasjonen er det aller viktigste at vi gir barna et kvalitativt
godt tilbud tilpasset de behovene de har, og at de får et tilbud i
en institusjon der de kan være trygge og oppleve god omsorg og støtte
i den situasjonen de er i.
Men på lengre sikt er det også behov for flere endringer
innenfor institusjonsbarnevernet, og regjeringen er godt i gang
med det arbeidet. Regjeringen har foreløpig lagt fram en strategi
som følger opp anbefalingene fra institusjonsutvalget, og den strategien
viser en ny retning. Jeg ser fram til arbeidet med strategien og
utprøving av anbefalingene som finnes der.
Silje Hjemdal (FrP) [11:45:13 ] : Jeg og Fremskrittspartiet
er veldig bekymret over barnevernets stadige brudd på bistandsplikten.
Når formålet med bistandsplikten er å sørge for at barn som har
behov for tiltak utenfor hjemmet, får et egnet plasseringssted,
sier det seg selv at brudd på denne er veldig alvorlig for de barn og
unge som trenger hjelp.
Dette ansvaret hviler på oss, på offentlige
myndigheter. Det er som det har blitt vist til tidligere i debatten, at
per august har det, ut fra Bufetats egne vurderinger, vært 141 tilfeller
av brudd på bistandsplikten. Det betyr at barn ikke får plass på
barnevernsinstitusjon når de trenger det. Det er en situasjon som
er alvorlig og ikke akseptabel.
Jeg er redd for at dette er nok en konsekvens
av at regjeringen i mange tilfeller setter ideologi foran barnets beste
med sitt uttalte mål nettopp om å fase ut bruken av kommersielle
barnevernsaktører.
Fremskrittspartiet mener at offentlige og private barnevernstjenester,
både kommersielle og ideelle, bidrar til en nødvendig kvalitet og
det mangfoldet det er behov for i barnevernstjenestene. Det gir
hvert enkelt barn best muligheter til tilpassede tiltak, og slik
har det vært i en årrekke. Jeg vil tror det er ganske naivt å tenke at
dette endrer seg på kort sikt. Målet må nettopp være å gi best mulig
tilbud til dem som trenger det, og når de trenger det. De barna
som fortjener dette tilbudet, trenger dette uavhengig av hvem som
leverer.
Dagens sak viser nettopp at regjeringens forsøk
på å kutte ut de viktige tilbyderne av barnevernstjenester, nettopp
får alvorlige konsekvenser for dem det gjelder. Heldigvis har man
i etterkant måttet innse at tjenestene trengs likevel, og at de
offentlige aktørene ikke har kunnet levere det som har vært nødvendig
for å gi omsorg til trengende barn og unge med omfattende behov.
Det er lov å håpe at dette blir en vekker i
det som har vært en ideologisk kamp bl.a. mot de private aktørene for
å få nettopp fokuset tilbake på det beste for barn og unge, nemlig
at det er riktig å gi gode hjelpetiltak utenfor hjemmet når det
er behov for det.
Fremskrittspartiet støtter forslaget og tilleggsbevilgningene,
men vil også vise til forslaget som representanten Tage Pettersen
redegjorde for for Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om det som
gjelder situasjonen i Oslo.
Audun Hammer Hovda (SV) [11:48:25 ] : Vi ser en alvorlig situasjon
i barnevernet. Det er helt riktig i den situasjonen vi er i nå,
å bevilge mer til det statlige barnevernet for å kjøpe inn private
tjenester. Noe annet ville vært helt uansvarlig i den situasjonen
vi står i. Det er for mange brudd på bistandsplikten, og vi svikter
de aller mest sårbare barna.
Det er samtidig helt klart at det er behov
for å gjøre større endringer i barnevernet på sikt. Det er uholdbart at
det er kommersielle selskap som tar profitt på våre aller mest sårbare
barn. Det er ikke SV som har ideologiske skylapper på, men det er
høyresiden som tvinger en markedsideologi inn i de aller viktigste
tiltakene for å trygge barna våre.
Det er et klart mål på sikt: De kommersielle
aktørene må fases ut, men da må det også styrkes i det offentlige,
statlige, barnevernet. Barna våre er for viktige til å kunne overlates
til markedskreftene. Vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å lage
et barnevern som tar vare på dem som trenger hjelpen vår mest. Da
er vi sammen nødt til å ta det ansvaret fra det offentliges side.
Så igjen – bevilgningen er helt riktig i denne
situasjonen. Men det er klart at dette er en kamp vi ikke kommer
til å la ligge. Den kommer til å gå helt til vi kan garantere at
de barna som trenger hjelp, skal få den.
Statsråd Kjersti Toppe [11:50:19 ] : Det statlege barnevernet,
Bufetat, har ei absolutt plikt overfor kommunane til å tilby eigna
tiltak når kommunane meiner at eit barn eller ein ungdom har behov
for tiltak utafor heimen. Barn som treng omsorg, beskyttelse og
støtte fordi dei ikkje kan bu heime, har rett til hjelp og skal
få det.
Dei siste åra har det vore ein auke i talet
på barn med behov for plass i barnevernsinstitusjonar. Behovet er større
enn tilgjengeleg kapasitet. Barnevernstenestene melder om at barna
har meir samansette behov enn tidlegare. Det er behov for fleire
plassar. Omstilling og oppbygging av statleg kapasitet har tatt
lengre tid enn føresett, og det gjer at det i år er behov for fleire
enkeltkjøp frå private leverandørar. Det er redusert kapasitetsutnytting
og auka prisar i eksisterande rammeavtalar med private aktørar,
og barna vert òg lenger i tiltak enn tidlegare.
Samla er det behov for å auka løyvingar til
det statlege barnevernet med 458 mill. kr – det etter at innsparingstiltak
og mindreforbruk i etaten er tatt i betraktning. Det er òg forventa
ein auke i inntektene på om lag 75 mill. kr frå eigenandelar frå
kommunane. Utan tilleggsløyvingar vil det statlege barnevernet pådra
seg eit meirforbruk i statsrekneskapen.
Behovet for å ivareta bistandsplikta samtidig
som ressursane vert brukte på ein effektiv måte, er den største
kortsiktige utfordringa i institusjonsbarnevernet, og eg har stort
fokus på akkurat dette. For å auka kapasiteten må vi auka grunnkapasiteten.
Vi må skapa stabilitet ved å styrkja det statlege tilbodet, ha eit
langsiktig perspektiv på kapasiteten i den private marknaden og
ha eit sterkt og godt samarbeid med dei ideelle aktørane.
Vi har fremja ein institusjonsstrategi som
er viktig i det langsiktige arbeidet, slik at barn i barnevernet
skal flytta mindre, oppleva meir stabilitet og ro og få betre helsehjelp.
Vi har òg eit forslag om ein pilot på dette i statsbudsjettet for
2025.
Eg forstår at spørsmålet om Oslo kommune vert
tatt opp, og eg skal følgja opp fleirtalsmerknaden om dette frå
partia. Til representanten Tage Pettersen, som ikkje hugsar at det
har vore eit kuttforslag til det statlege barnevernet: I 2023 vart
det dessverre lagt inn eit kuttforslag på nærmare 300 mill. kr fordi
vi den gongen opplevde at det var færre barn i det statlege barnevernet,
og vi måtte ta ned kostnadene. Dette vart reversert i revidert nasjonalbudsjett,
for da fekk vi den store auken av barn inn, som vi den gongen ikkje
føresåg.
Presidenten [11:53:21 ]: Det blir replikkordskifte.
Silje Hjemdal (FrP) [11:53:37 ] : Som vi leste i saken, meldte
Bufdir om 141 brudd på bistandsplikten. Det var i august i år. Nå
er vi i desember, og jeg lurer på om statsråden har oppdaterte tall
på hvor mange brudd på bistandsplikten som hittil er registrert
i år.
Statsråd Kjersti Toppe [11:54:04 ] : Vi får jamlege rapporteringar
om dette og har god oversikt. Eg har ikkje tatt med meg dei siste
tala til denne debatten i dag, men det kan eg leggja fram for representanten, sånn
at det òg vert synleggjort og offentleggjort. Dette er tal som er
offentlege, og skal vera offentlege.
Vi følgjer veldig nøye med på det. Det har
sett ut som at det har vore ei betring i forhold til slik det var
i fjor. Vi har mange planar for ei auking av kapasitet, som òg vert
realisert utover i neste år, men det er sjølvsagt framleis ein alvorleg
situasjon, for det er for liten kapasitet ut frå det behovet som
er.
Silje Hjemdal (FrP) [11:55:07 ] : Som vi har sett i saken,
ble dette justert i revidert nasjonalbudsjett, og nå får vi også
en tilleggsbevilgning. Er statsråden trygg på at budsjettet for
neste år tar opp i seg de bekymringene man skisserer her, og at
det vil være tilstrekkelig med de midlene som er foreslått der,
for å unngå at man får den voldsomme økningen i brudd på bistandsplikt
for de barna som trenger det?
Statsråd Kjersti Toppe [11:55:42 ] : Det er sjølvsagt det aller
viktigaste for oss å ha kontroll på. Vi har lagt fram eit budsjett
for 2025 som er realistisk nettopp med tanke på at vi ikkje kan
akseptera eller tolerera at det er så mange brot på bistandsplikta.
Vi trur at det som er lagt fram i budsjettet
for neste år, er rett, men det er ikkje meir pengar enn vi vil trenga. Det
som er det viktige for oss, er at vi får øyremerkte midlar til å
byggja opp den statlege kapasiteten, slik at vi vert mindre avhengige
av dyre enkeltkjøp.
Eg registrerer at det er ein del parti som
ikkje er så villige til å gi pengar til å byggja opp den statlege
kapasiteten. Det meiner eg er viktig, for vi må få opp grunnberedskapen
for desse ungane i barnevernet, og da må vi òg gi pengar til den
omstillinga.
Silje Hjemdal (FrP) [11:56:45 ] : Jo, Fremskrittspartiet foreslår
en styrking av barnevernet også i sitt alternative budsjett.
Det jeg er opptatt av, er hvordan statsråden
har tenkt å følge opp situasjonen i Oslo. Vi fikk ganske mange bekymringsmeldinger,
både gjennom aviser og fra våre lokalpolitikere, da det viste seg
at denne tilleggsbevilgningen ikke ga noe til Oslo. Det samme gjelder
også egentlig for neste års budsjett. Forslaget til Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre i dag ser dessverre ut til å falle, men statsråden
sier at hun vil følge opp merknaden fra flertallspartiene. Hvor
snart kan vi gjøre regning med at statsråden vil ta et initiativ
for å komme Oslo i møte på deres behov?
Statsråd Kjersti Toppe [11:57:37 ] : Eg vil vera tydeleg på
at eg forstår situasjonen til Oslo kommune, og at dei òg har utfordringar
med andrelinjebarnevernet sitt. Dei opplever jo dei same utfordringane
som det statlege barnevernet gjer, og at det òg får konsekvensar
for kostnadsutvikling. Eg har hatt møte med Oslo kommune, og eg
vil følgja opp det arbeidet veldig straks – det er eigentleg allereie
begynt – for me må få ei ordning på den situasjonen. Barnevernet
til Oslo kommune får jo pengane sine frå Kommunaldepartementet,
men eg skal ta ei rolle der slik at me får den gjennomgangen av finansiering,
og slik at det vert ei likeverdig finansiering for barnevernet til
Oslo kommune som for barnevernet elles i landet.
Grunde Almeland (V) [11:58:48 ] : Jeg ønsker å følge opp der
den forrige representanten slapp, nemlig med det som gjelder Oslo
og finansieringen av andrelinjebarnevernet der. Nylig kunne vi lese
i Dagsavisen at representanten Mona Nilsen hadde presset med seg
Senterpartiet og SV til endelig å få sett på dette. Det er selvsagt
gledelig for alle oss i opposisjonen, og det kunne også ha vært
fristende å si til representanten Nilsen at det flertallet kunne
hun ha fått med nettopp opposisjonen.
Jeg er også glad for at statsråden faktisk
har startet med å se på dette. Jeg tar det, som jeg også sa i mitt
åpningsinnlegg, som et veldig positivt signal. Selv om vi nå har
sett flere år der bevilgningene ikke er tilstrekkelig kompensert
– foruten når SV har forhandlet det inn – er det bra at det faktisk
skal tas en gjennomgang av og ses på.
Mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Kommer statsråden
til å klare å ferdigstille denne gjennomgangen til neste budsjettrunde,
altså revidert nasjonalbudsjett, sånn at vi i løpet av denne stortingsperioden
faktisk kan få ryddet opp i utfordringene?
Statsråd Kjersti Toppe [11:59:52 ] : Ja, det er målet at me
må få til den gjennomgangen no sånn at me får klarheit i korleis
me skal gjera dette vidare. Det er òg viktig for meg at me må få
til eit betre samarbeid mellom barnevernet i Oslo og det statlege
barnevernet, for dei har i for stor grad vore to ulike aktørar,
for å seia det slik, med kvar sine fagsystem. Me treng det samarbeidet,
og det vil eg òg ta initiativ til.
Som eg tok opp innlegget mitt, har det òg vore
forslag til kutt i det statlege barnevernet då me opplevde at det
var ein nedgang i talet på barn. Det vart Oslo kommune skjerma for.
Ein sånn gjennomgang må altså òg ta inn over seg det: Korleis styrer
me når det òg er nedtrekk og ikkje berre auka kostnader og auka
finansiering av det? Eg trur me skal få til eit godt samarbeid mellom Oslo
kommune, Kommunaldepartementet og oss, og så får me ta det derfrå.
Presidenten [12:00:56 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Da er klokken blitt 12, og Stortinget avbryter
møtet slik at representantene kan delta ved utdelingen av Nobels
fredspris. Møtet settes igjen kl. 15.30.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 12.01.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.30.
President: Svein
Harberg
Presidenten [15:30:08 ]: Den innkalte
vararepresentanten for Nordland, Hans Gunnar Holand ,
tar nå sete.