Statsråd Cecilie Myrseth [12:31:13 ] : Det er veldig fint å
kunne komme til Stortinget for å redegjøre om handelspolitikken.
Vi lever i krevende og usikre tider, og med grønn omstilling, krig
og økt proteksjonisme påvirkes også norsk næringsliv og arbeidsplasser.
Handelsbarrierer bygges opp istedenfor å bygges ned, og vi ser at
USA, som i flere tiår har vært forkjempere for frihandel, vender
seg innover. Det handelspolitiske landskapet har blitt enda mer
uoversiktlig, uforutsigbart og krevende, og mye tyder på at det
ikke blir enklere i tiden som kommer.
Norge er et lite land med en åpen økonomi.
Vi skal derfor holde fast ved våre sterke tradisjoner for å være forkjempere
for fri og regelbasert handel. Derfor fører regjeringen en aktiv
handelspolitikk. Vi støtter opp om regelbasert handel samtidig som
vi styrker samarbeidet med dem som står oss nærmest.
Vi har stolte handelstradisjoner, og vi har
store gevinster av handel med utlandet. Norske bedrifter produserer
varer og tjenester som er etterspurt i hele verden. Norsk olje og
gass har hjulpet Europa gjennom en energikrise. Norsk aluminium
er sentralt for den europeiske bilindustrien. Norsk kunstgjødsel
brukes av bønder over hele verden. Norsk sjømat blir til 39 millioner
måltider i over 150 land hver eneste dag. Mange av våre arbeidsplasser
og inntekter kommer av at vi selger til verden, og små og store
bedrifter over hele landet bidrar med løsninger som hele verden
trenger. La meg gi noen konkrete eksempler:
Gass fra Nordsjøen varmer opp millioner
av hjem i Europa.
Batterisystemer fra Corvus Energy i Bergen moderniserer
skipsfarten over hele verden.
På Sunndalsøra produserer Hydro aluminium til Audi og Porsche.
I hundrevis av år har italienerne vist lidenskap for tørrfisken
fra Lofoten.
Brasilianerne får ikke nok av norsk klippfisk i påsken.
Den norske laksen har bidratt til å gjøre sushien til en
kulinarisk globetrotter.
GE Healthcare i Lindesnes er i dag verdens største produsent
av røntgenkontrastmidler.
Grafitt som graves fram på Senja, er en kritisk råvare i
grønn omstilling og forsvarsindustri.
Snart vil vi skyte opp satellitter fra Andøya Spaceport
som vil sikre Europas tilgang til verdensrommet.
Det er med andre ord stor aktivitet i hele
Norges langstrakte land. Produkter fra norsk forsvarsindustri, som
f.eks. luftvern, er sentrale i Ukrainas frihetskamp mot Russlands
fullskala invasjon. Det er ikke lenge siden jeg selv var i Ukraina,
der jeg også fikk oppleve hvor viktig luftvernet er, da alarmen
gikk og vi måtte fortsette det meste av arbeidet i det nærmeste
tilfluktsrommet.
Internasjonal handel bidrar til trygge arbeidsplasser,
skaper nye arbeidsplasser og sikrer velferden vår. I fjor la eksporten
grunnlag for 630 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer hver femte
norske arbeidsplass. Det er 20 000 flere arbeidsplasser enn året
før.
Norske eksportbedrifter er veldig viktige for
mange lokalsamfunn i hele landet. I tillegg bidrar eksportbedriftene
til aktivitet og arbeidsplasser hos leverandører og underleverandører
og skaper store ringvirkninger lokalt. Hjørnesteinsbedrifter i Årdal,
Høyanger og Bremanger er helt avhengige av å selge sine produkter
til utlandet. Det samme gjelder sjømaten fra Solund, Smøla, Flatanger,
Leka og Skjervøy.
Norske virksomheter eksporterte varer og tjenester for
hele 2 400 mrd. kr i fjor. Halvparten av dette var varer og tjenester
utenom olje og gass. Aldri tidligere har nivået på fastlandseksporten
vært høyere. I Norge skapes det også mange nye næringer. Eksporten
fra verdikjedene knyttet til havvind, solenergi, landbasert vind, vannkraft,
bioenergi og hydrogen doblet seg fra 2018 til 2022.
Handel er ikke bare eksport. Norge er også
avhengig av å importere varer og tjenester fra andre land. Importen
har bidratt til velstandsvekst ved å skape bedre utvalg, økt konkurranse
og lavere priser for oss alle. Ingen områder av samfunnet vil kunne
fungere tilfredsstillende uten tilgang til varer og tjenester med
opprinnelse utenfor våre egne grenser. Norske bedrifter er avhengige av
import for å kunne hevde seg internasjonalt, ikke minst import av
ny teknologi. Norske bedrifter er gode både på å ta i bruk og på
å utvikle ny teknologi. Når teknologiutviklingen skjer i et raskere
og raskere tempo, vil det være et viktig konkurransefortrinn for
Norge.
Kort oppsummert er vår velferd er knyttet til
handel, og vi har derfor en grunnleggende interesse i å bidra til
åpne og forutsigbare internasjonale markeder.
En åpen og regelbasert verdensøkonomi har gagnet Norge
de siste 30 årene. Vi har fått godt betalt for varene vi har eksportert.
Samtidig har bedrifter og folk kunnet importere rimelige varer fra
hele verden. De globale rammebetingelsene har vært gunstige og stabile.
EU er vårt viktigste marked, og vi har hatt stor nytte av integrasjonen
i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, som er vår viktigste handelsavtale.
Spillereglene for internasjonal handel har stort sett vært fulgt.
Verden i dag byr på andre utfordringer for
handelspolitikken. Sikkerhetspolitikk og handelspolitikk er tettere
vevd sammen. Det handelspolitiske konfliktnivået er høyt og forventes
å øke enda mer i tiden som kommer. Tilgangen til viktige markeder
vil derfor bli vanskeligere og mer uforutsigbar. Vi må derfor også være
forberedt på at norske bedrifter og arbeidsplasser kan bli berørt
av dette. Det har regjeringen et sterkt fokus på.
De siste 15–20 årene har produktivitetsveksten
i Europa, inkludert i Norge, vært svak. I sin rapport om europeisk
konkurransekraft har den tidligere sjefen for den europeiske sentralbanken,
Mario Draghi, pekt på følgende utfordringer:
Europa har hatt mye lavere innovasjonstakt
enn de andre store økonomiene, som er USA og Kina.
Europa har hatt høye energipriser. De må ned, samtidig som
energiproduksjonen dekarboniseres og overgangen til sirkulærøkonomi
styrkes.
Europas økonomiske sikkerhet må styrkes ved å redusere avhengigheten
til andre land.
Draghi mener måten vi velger å løse disse utfordringene
på, vil avgjøre hva slags plass Europa får i verden. Norsk økonomi
er tett sammenvevd med den europeiske, og det er i vår interesse
å ha dialog og samarbeid med våre europeiske naboer når Europas
konkurransekraft skal styrkes. Det er også i vår interesse å være
med når innovasjonstakten skal økes og den grønne omstillingen gjennomføres
i Europa.
Norge inngikk tidligere i år en avtale med
EU om å styrke samarbeidet om bærekraftige verdikjeder innen bl.a.
landbaserte råvarer og batterier. Dette industripartnerskapet er
en vinn-vinn-situasjon for Norge og EU. Det er bra for Norge når
EU lykkes. Draghi skriver også at EU bør sikre langsiktige avtaler
for gassforsyning fra pålitelige handelspartnere fra Norge, og at
rørgass bør foretrekkes. Dette understreker nok en gang hvor viktig Norge
er for EU også på dette området.
Verden er på vei gjennom en stor omstilling
til et lavutslippssamfunn. Omstillingen i næringslivet er nødvendig
for å være konkurransedyktig, for å bidra til utvikling og for å
skape lønnsomme arbeidsplasser. I tillegg har verden store utfordringer
knyttet til miljø og tap av naturmangfold. Miljøutfordringene påvirkes
av handel, samtidig som handel kan bidra til å motvirke disse. Handel
på tvers av landegrensene spiller en avgjørende rolle i den grønne
omstillingen. Uten internasjonal handel ville vi verken hatt vindturbiner,
solcellepaneler eller elbiler. Samtidig ser vi at klimapolitikken også
påvirker internasjonal handel. For eksempel kan subsidier øke produksjonen
av teknologier vi trenger for å få et utslippsfritt energisystem,
men subsidier kan også være handelsvridende og true norsk produksjon
eller norske arbeidsplasser.
Grønn omstilling vil være kjernen i europeisk
vekststrategi også under den kommende Europakommisjonen. Tiltak
for å styrke konkurransekraften og kutte utslipp vil stå sentralt.
En utfordring er risikoen for såkalt karbonlekkasje – at produksjon
flyttes til land med lavere karbonpris. For å unngå karbonlekkasje
innfører EU en egen mekanisme, kjent som CBAM. Regjeringen går som
kjent inn for å innføre CBAM-forordningen i Norge som et frivillig
samarbeid. Innføring av CBAM i Norge vil bidra til like konkurransevilkår
for norske bedrifter i det indre marked, sette en rettferdig pris
på utslipp fra produksjon av varer som importeres, og oppmuntre
til renere industriproduksjon i land utenfor CBAM-området.
Den påtroppende presidenten i USA, Trump, har kommet
med signaler om økte tollsatser på all import til USA. Nå må vi
i første omgang se hva slags form dette eventuelt vil få, men vi
må være forberedt på at også norsk eksport kan bli rammet. Før vi
har fakta på bordet, vil det være lite hensiktsmessig å spekulere
i akkurat hva, eller hvordan vi skal forholde oss til det. La meg være
veldig nøye når jeg forsikrer om at regjeringen jobber tett med
dette – også i dialog med næringslivet, med ambassaden, med dem
det er viktig å knytte til oss – og vurderer hvordan vi best kan
respondere dersom norsk eksport blir rammet. Vi skal samarbeide
tett med både næringslivet og partene i arbeidslivet for å kunne
være best mulig forberedt.
Økt toll på varer og andre begrensninger for
handel og økonomiske forbindelser vil få negative ringvirkninger
for verdensøkonomien. Ingen er tjent med en eskalerende situasjon
der det blir mindre åpenhet og forutsigbarhet for internasjonal
handel. Også i lys av det har Norge bekreftet at det ikke er aktuelt
med toll på kinesiske biler.
Handelskrig tjener ingen, og aller minst små
og mellomstore økonomier som den norske. For Norge vil det være
avgjørende å unngå å havne i en handelspolitisk kryssild mellom
stormaktene. Derfor jobber vi aktivt med våre viktigste handelspartnere
for å ivareta norske interesser.
Den geopolitiske situasjonen
tilsier også at det er behov for å balansere sikkerhet og åpenhet
på en annen måte enn før, både fordi det er i vår interesse, og
fordi våre allierte tar grep og innfører tiltak som berører oss. Internasjonal
økonomisk politikk, handelspolitikk, næringspolitikk og sikkerhetspolitikk
er i dag mer sammenvevd. Det er langt større bevissthet rundt ulike
former for risiko knyttet til utenlandske investeringer. Økt sårbarhet
i samfunnskritisk infrastruktur og faren for uønsket teknologioverføring
er noen eksempler på slik risiko.
I Norge gjorde vi endringer i sikkerhetsloven
i 2023 for å styrke kontrollen med oppkjøp som kan være i strid
med nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi har også utredet behovet
for regelverk knyttet til kontroll av utenlandske investeringer
i foretak som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Regjeringen følger
opp investeringskontrollutvalgets anbefalinger i totalberedskapsmeldingen
som kommer. Norge har også styrket arbeidet med eksportkontroll,
bl.a. ved å opprette en egen etat under Utenriksdepartementet, som
vil være operativ fra årsskiftet.
Flere land snakker nå også om økonomisk sikkerhet i
bredere forstand. Internasjonal handel er i dag forbundet med ulike
typer risiko, f.eks. når seilingsruter endres på grunn av usikre
forhold i Rødehavet eller Svartehavet, eller når autoritære stater
utnytter økonomiske interesser som et politisk pressmiddel. Med
økonomisk sikkerhet menes tiltak som gjør økonomien og samfunnet vårt
mindre sårbart. Det kan være å redusere avhengigheten til enkelte
handelspartnere eller å styrke kritiske verdikjeder.
Et eksempel er Kinas dominerende posisjon innenfor
prosessering av mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Disse
mineralene betegnes som kritiske fordi de er helt nødvendige i produksjonen
av forsvarsteknologi og fornybar energi. Land har behov for disse,
men ønsker ikke å være avhengige av ett enkelt land eller én transportrute.
Åpne og forutsigbare markeder er avgjørende for å kunne redusere
og spre risiko i forsynings- og verdikjeder. Det er også svært viktig
å legge til rette for at norsk næringsliv blir knyttet til strategisk
viktige internasjonale verdikjeder.
Regjeringen har derfor prioritert arbeidet
med å etablere og styrke bilaterale industripartnerskap og dialoger
med EU, Tyskland, Frankrike, våre nordiske naboer og Japan, og dialog
med USA og Storbritannia.
Vi jobber også med å framskynde utviklingen
av flere kritiske innsatsfaktorer, bl.a. i mineralnæringen. I lys av
det geopolitiske bakteppet blir dette arbeidet bare enda viktigere,
og her har Norge spesielle fortrinn. Derfor la vi i fjor fram vår
mineralstrategi, slik at Norge kan utvikle verdens mest bærekraftige
mineralnæring.
Til våren vil jeg legge fram en ny industripolitikk gjennom
industrimeldingen som kommer til Stortinget. Mitt ønske er at vi
lager en kraftsamling for norsk industri, der vi tar inn over oss
de geopolitiske endringene som er, og omstillingen vi skal gjennom
her hjemme. Vi har en omstillingsdyktig industri som kan tilpasse
seg endringene i verden og konkurrere i globale markeder. For å
møte utfordringene vil vi også styrke dialogen og samarbeidet med
næringslivet framover. Sammen kan vi utvikle norsk industri videre.
En mellomstor og åpen økonomi som Norges er
avhengig av åpne markeder og forutsigbare regler for handelen. Verdens
handelsorganisasjon, WTO, EØS-avtalen og våre bilaterale handelsavtaler
er pilarene i norsk handelspolitikk. Uten slike rettslige rammer
gjelder den sterkestes rett.
Vi må samtidig styrke samarbeidet med dem som står
oss nærmest. Europa blir enda viktigere for oss. Regjeringen fører
en aktiv handelspolitikk for å støtte opp om regelverksbasert handel,
og det er viktig å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår
for norsk næringsliv i internasjonale markeder.
Som jeg har nevnt, er Europa vårt viktigste
marked. Det er 68 pst. av eksporten som går dit. Vi er tett knyttet til
europeiske verdikjeder gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen er selve
bærebjelken i vårt forhold til EU og åpner også dører til samarbeid
med EU på andre områder.
I sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker
til Stortinget i høst omtalte utenriksministeren den fornyede styrken
og relevansen samarbeidet med Europa har fått, og hvordan regjeringen
arbeider for å ivareta og styrke det samarbeidet. Han slo også fast
at vi har en klar interesse i å bidra til felleseuropeiske løsninger
som sikrer europeisk – og dermed vår egen – velferd, grønn konkurransekraft
og sikkerhet. Våre felles interesser og verdier er under økende
press, og det er viktigere å stå sammen. Norges økonomi er tett
sammenvevd med Europas, og det tjener norske interesser at EU og
andre europeiske partnere lykkes i å nå sine mål.
Utenriksministeren pekte videre på at europeisk politikk
formes og endres i takt med de geopolitiske omveltningene. EU kobler
nå i langt større grad saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig
og selvforsynt EU. Samarbeidet mellom de 27 medlemslandene utvikles
raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaleverk med EU. Det skaper et nytt sett av utfordringer, som
krever en større grad av politisk og faglig koordinering fra norsk
hold. Vårt mål er at norsk næringsliv kan dra nytte av fordelene
EUs indre marked gir, på lik linje som konkurrentene i EUs medlemsland.
Det siste året har vært et historisk godt år
for arbeidet med bilaterale handelsavtaler. Avtalen om handel og
økonomisk partnerskap med India, verdens mest folkerike land og
verdens femte største økonomi, ble undertegnet i mars. Den kommer
snart til behandling i Stortinget. Handelsavtalen gir norske bedrifter
store muligheter i et raskt voksende marked. Noen eksempler:
I dag møter norske sjømatbedrifter
30 pst. toll på eksport til India. Avtalen innebærer at sjømatbedriftene
slipper å betale toll etter fem år. Dette vil være et stort konkurransefortrinn.
India skal også bli et lavutslippssamfunn. Det vil kreve
formidable investeringer i fornybar energi. Her har norske bedrifter
mye å bidra med. Avtalen vil gjøre det enklere å benytte seg av
disse mulighetene.
Blant verdens store økonomier har India sterkest økonomisk
vekst. Det er antatt at India vil bli verdens tredje største økonomi
innen 2030. Avtalen gir norske bedrifter et solid fundament for
å oppskalere og satse i India, og det er stor interesse og ikke minst
entusiasme i næringslivet for denne avtalen.
I juni undertegnet jeg en endringsavtale til
den eksisterende handelsavtalen mellom EFTA og Chile fra 2003. Chile
er et marked i vekst og en viktig handelspartner for Norge, spesielt
innenfor fiskeoppdrett, maritim transport og fornybar energi. Denne
avtalen vil styrke norske bedrifters konkurransevilkår i Chile.
I september ble EFTA-statene og Kosovo enige
om en handelsavtale. Kosovo har en ambisiøs handelsagenda som er
tett knyttet til landets politiske og økonomiske integrasjon med
resten av Europa. Avtalen med EFTA er et viktig skritt på veien
i det arbeidet.
Siden april har EFTA og Ukraina forhandlet
om en oppdatering av handelsavtalen fra 2010. Vi har forhåpninger
om å avslutte disse forhandlingene innen året er omme. En oppdatert
avtale vil gi Ukraina bedre vilkår og legge til rette for økt handel
og samarbeid med Ukraina også etter at krigen er over.
Så er det handelsavtalen mellom EFTA og Moldova, som
trådte i kraft 1. november i år. Avtalen er et viktig bidrag til
å støtte Moldovas politiske og økonomiske integrering i Europa.
Samtidig pågår det forhandlinger med Malaysia, Mercosur, Thailand
og Vietnam. For noen av disse nærmer vi oss nå en avslutning, og
regjeringen har som mål å lande dem i nærmeste framtid.
Norge legger stor vekt på å bevare og styrke
det globale handelssystemet som er forankret i WTO. Vi bidrar aktivt
for at systemet skal fungere best mulig, og Norges ambassadør til
WTO leder nå WTOs hovedråd. Tidligere i år holdt WTO sin 13. ministerkonferanse.
Et sentralt tema var framtiden for WTOs tvisteløsningssystem, der Norge
ledet diskusjonene. Vårt mål er at WTO igjen skal få et fullt operativt
tvisteløsningssystem. Det ble dessverre ikke enighet om å utvide
WTO-avtalen om fiskerisubsidier. Det vil fortsatt være en viktig
prioritet for Norge. Vi jobber for at avtalen skal legge begrensinger på
subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske. Det ble heller
ikke oppnådd enighet om et arbeidsprogram for forhandlinger om landbruk.
Denne tematikken blir likevel ikke borte fra dagsordenen. Regjeringens målsetting
er at det globale handelsregelverket skal gi rom for et levedyktig
landbruk i hele landet.
Et stort antall WTO-medlemmer er opptatt av
å videreutvikle det globale handelssystemet, også Norge. Systemet
må videreutvikles slik at det forblir relevant. Noen av medlemmene
har i år oppnådd enighet om nye avtaler om «investeringsfasilitering
for utvikling» og «digital handel». Det arbeides nå for å innlemme
disse avtalene i WTOs regelverk. Det er gode nyheter i en situasjon
der vi opplever stillstand i det multilaterale sporet.
Gjennom utviklingspolitikken legger vi også
til rette for mer lokal produksjon og mer lokal og regional handel.
Verdensbanken har beregnet at slik handel kan gi opptil 9 pst. økonomisk
vekst innen 2035, og bidra til at 50 millioner mennesker kommer
seg ut av fattigdom i afrikanske land. Samarbeidet med land som
deler våre grunnleggende verdier og interesser, har blitt enda viktigere.
OECD-samarbeidet er basert på et slikt verdifellesskap. Det er en
viktig arena for å utvikle felles problemforståelse og utveksle
erfaringer. Under årets ministermøte i mai diskuterte man felles
utfordringer som sårbarhet i kritiske verdikjeder og konsekvenser
av ikke-markedsbasert politikk og praksis.
Som noen sikkert har fått med seg, har Norge
i år vært invitert som gjesteland i G20. Jeg hadde gleden av å representere
Norge under handelsministermøtet i G20 i Brasil for drøyt en måned
siden. Jeg er veldig fornøyd med at vi kunne bidra med konstruktive
innspill til arbeidet i G20 på viktige områder, som bl.a. kvinners
rolle i økonomien og handel og bærekraftig utvikling.
Norge og USA inngikk i høst en samarbeidserklæring
om kritiske råvarer. Det er jeg veldig glad for, for det er utrolig
viktig. Dette er en sektor hvor det internasjonalt kan være utfordringer
knyttet til verdikjeder, arbeidstakerrettigheter og miljøvern. Som
jeg har vært inne på, er Norge en stor produsent av kritiske råvarer som
er viktige for både grønne løsninger og annen teknologi, men også
for forsvarsmateriell.
Norske mineraler og metaller kan spille en
viktig rolle når nære handelspartnere ønsker å styrke sin økonomiske
sikkerhet, og vi har tidligere i år inngått et industripartnerskap
med EU om batterier og landbaserte mineraler.
Norge og våre nærmeste handelspartnere omtaler nå
Kina som både partner, konkurrent og systemisk rival. Denne regjeringen
fører en interessebasert politikk i alle spørsmål som berører Kina.
Det innebærer at vi skal samarbeide og ha dialog med Kina på flere
områder. Blant annet ønsker vi handel og samarbeid om det grønne
skiftet. Vi importerer mye fra Kina, og landet er et viktig marked
for norske bedrifter. Handel med Kina er viktig for norske arbeidsplasser,
verdiskaping og velferd. Samtidig skal vi utvise økt forsiktighet
overfor Kina av hensyn til nasjonal sikkerhet. Vi skal derfor ta
ned risiko der den er høy, og redusere vår avhengighet av kinesiske
aktører. På visse sensitive områder skal samarbeid unngås. Dette
gjør vi best i tett samarbeid med våre nordiske naboer, nærstående
europeiske land og våre allierte. Vi styrker dialogen med næringslivet
for å synliggjøre både mulighetene og risikoen som ligger i samarbeid med
Kina.
Regjeringen arbeider kontinuerlig for å fremme norsk
eksport. Eksporten fra forsvarsindustrien økte fra 2022 til 2023
med 35 pst., og denne økningen har holdt fram i 2024. Dette gjenspeiler
den alvorlige situasjonen Europa og verden står i, men også at norsk
forsvarsindustri bidrar til innovasjon og produksjons- og eksportvekst,
i tillegg til avgjørende bidrag til norsk, alliert og ukrainsk sikkerhet.
Regjeringen jobber hele tiden med å styrke
de norske handelsforbindelsene. Tidligere i år var jeg i Tyskland
og Ukraina, og det er ikke så lenge siden jeg var i USA og Brasil.
For to år siden lanserte regjeringen eksportreformen Hele Norge
eksporterer. Basert på innspill fra Nasjonalt eksportråd er det
lansert konkrete eksportsatsinger innenfor havvind, maritim sektor,
helsenæringen, vareproduksjon og design og reiseliv.
Sjømatnæringen, vår nest største eksportnæring
etter olje og gass, blir regjeringens sjette satsing. I tillegg har
regjeringen gitt Eksfin et bredere mandat for å bidra til økt eksport
og eksportrettede investeringer. Innovasjon Norge har opprettet
en søknadsordning der bedrifter kan få støtte til å delta på internasjonale
messer, og har også lansert merkeordningen «Made in Norway» for å
styrke norske bedrifters posisjon internasjonalt.
Den grunnleggende kompassretningen for norsk handelspolitikk
ligger fast, også i en tid preget av usikkerhet. Det regelbaserte
handelssystemet vil fortsatt være like viktig for Norge, selv når
det utfordres av sentrale aktører. Samtidig tilsier den geopolitiske
situasjonen at åpenhet må balanseres med nødvendig aktsomhet. Samarbeidet
med land som deler våre verdier og interesser, blir bare viktigere,
og i dagens geopolitiske situasjon er det viktigere enn noen gang
at vi samarbeider godt med til våre nærmeste handelspartnere.
Verden skal gjennom en grønn omstilling. For
å få det til er vi helt avhengige av internasjonal handel og samarbeid
på tvers av landegrensene. Norsk næringsliv har gode forutsetninger
for å bidra i den grønne omstillingen både her hjemme og globalt,
men for å lykkes er norske bedrifter avhengige av å ha minst like
god tilgang til internasjonale markeder som sine konkurrenter. Vi kommer
til å måtte balansere ulike hensyn på en ny måte, og vi må være
forberedt på mer uforutsigbarhet. Regjeringens handelspolitikk skal
fortsette å legge til rette for at norsk næringsliv lykkes i internasjonale
markeder. Dette blir helt sentrale temaer når vi legger fram en melding
til Stortinget om handelspolitikk våren 2025.
Norge har stolte handelsinteresser som har
tjent oss godt. Hver femte jobb i Norge er et direkte resultat av
eksport – arbeidsplasser vi finner i store og små lokalsamfunn over
hele landet. Dette arbeidet blir ekstremt viktig framover, ikke
minst for meg som næringsminister. Helt til slutt ønsker jeg bare
å takke for muligheten til få redegjøre, og så ser jeg fram til
en god debatt på tirsdag og ikke minst i tiden som kommer.