Trine Lise Sundnes (A) [11:43:51] (ordfører for saken): Ved EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble det opprettet en låne- og tilskuddsordning med sikte på å bidra til sosial og økonomisk utjevning, EØS-finansieringsordningen. EU har siden fremmet krav om forlengelse i flere omganger, og selv om Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningen etter utløpet 30. april 2021, mener en samlet komité at det er i Norges interesse å medvirke til at mottakerstatenes økonomiske og sosiale utvikling fortsetter på en måte som bidrar til å utjevne forskjeller landene imellom, og som kommer befolkningen i landene til gode. Partnerlandene er de samme 15 som under EØS-finansieringsordningen i forrige periode. Fordelingen mellom mottakerlandene er basert på BNP og innbyggertall.

Prosjektene har bidratt til sosial utjevning, ved å fokusere på inkludering av marginaliserte grupper, forbedring av helsetjenester, styrking av utdanningsmuligheter, økt rettssikkerhet og fremme av kulturelt mangfold og dialog. EØS-midlene har dermed spilt en viktig rolle i å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, samtidig som de har styrket samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Blant annet i Slovakia: Der har det slovakiske Senter for forskning på etnisitet og kultur gjennomført et prosjekt for å øke andelen romer som tar høyere utdanning, som resulterte i at Universitet for økonomi i Bratislava tok opp sine første studenter med rombakgrunn. På Malta har Norsk Ergoterapeutforbund og Oslo universitetssykehus jobbet med et prosjekt som bidrar til bedre helsetjenester for barn med nedsatt funksjonsevne. I Portugal jobber Porto kommune sammen med International Development Norway om solenergi og energilogistikk på kommunale boliger for å få energiprisene ned, og Vila do Conde kommune samarbeider med Engøyholmen Kystkultursenter og Hardanger og Voss museum for å bevare viktig kulturarv i trebåtbyggerfaget – for å nevne noen.

Den inngåtte avtalen innebærer at EØS-landene i syvårsperioden fra mai 2021 til april 2028 forpliktes til å stille til rådighet totalt 3 268 mill. euro. Norges totale andel tilsvarer om lag 37,65 mrd. kr. Av totalbeløpet skal 183 mill. euro stilles til rådighet for tiltak knyttet til utfordringer som følge av Russlands krig mot Ukraina, som utfordringer på grunn av mottak av flyktninger. Det er veldig bra.

Når flertallet i komiteen ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om ytterligere revisjon av finansieringsordningens forvaltning og bruk, er det fordi vi anser at dette allerede er utført, så sent som i 2023 og 2024, og forslaget dermed vil medføre unødig bruk av fellesskapets midler. Det er etter vårt syn viktig at befolkningen både i Norge og i de respektive mottakerlandene gjøres kjent med programmene og resultatene av disse.

Markedsadgang for fisk og maritime produkter har vært forhandlet parallelt med forhandlingene om EØS-finansieringsordningen. Disse er ikke juridisk avhengige av hverandre. EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømat er vår viktigste eksportnæring. Avtalen med EU om handel med fisk og maritime produkter innebærer en bedret markedsadgang for viktige norske sjømatprodukter, både ved videreføring av viktige tollkvoter på samme eller høyere nivå, ved etablering av nye tollkvoter på bl.a. bearbeidet laks samt en bedre tilpasning av tollkvotene til etterspørselen i EU og sjømatnæringens behov. Den nye avtalen innebærer en estimert tollbesparelse på om lag 2,24 mrd. kr ved full utnyttelse av tollkvotene, dvs. 320 mrd. kr per år.

Komiteen tilrår Stortinget å samtykke i ratifikasjon av avtale mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge om en EØS-finansieringsordning for perioden mai 2021–april 2028, avtale mellom Norge og EU om en norsk finansieringsordning for samme periode og tilleggsprotokoll til avtalen mellom EØF og Norge, alle av 12. september 2024.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:49:24] (komiteens leder): Det er ikke mye å legge til til saksordførerens utmerkede innledning, den er både god og dekkende, men jeg vil allikevel benytte anledningen til å fokusere på særlig ett område, og det er spørsmålet om sivilsamfunnsmidler og kondisjonalitet. Dette har vært viktig for Norge også gjennom den foregående perioden for EØS-midler – nettopp det å sikre at midlene for sivilt samfunn forvaltes på den måten som er forutsatt, dvs. uavhengig av myndighetene. Der vil utenriksministeren også kjenne igjen diskusjonene som har vært med enkelte mottakerland, med tanke på å sørge for å sikre at sivilsamfunnsmidlene forvaltes uavhengig av myndighetene. Med den utviklingen vi ser i enkelte områder av Europa nå, har ikke det poenget blitt mindre viktig. Jeg vil også si at fra EUs side har dette perspektivet blitt trukket fram som noe de ønsker å gjøre mer av, nettopp for å kunne bidra til at også andre økonomiske ordninger EU har, som altså er utenom EØS-midlene, har tilsvarende kondisjonalitet, og det har vi sett flere eksempler på de siste årene.

Dette er en prosess som har vært lang og til dels litt kronglete fra EUs side. Jeg synes regjeringa har vært flink til å holde Stortinget underrettet gjennom Europautvalget om framdriften i saken, selvfølgelig med full forståelse fra Stortingets side for at det også er sensitive forhandlingsspørsmål som ikke nødvendigvis kan diskuteres åpent. Det har altså vært en forsinkelse fra EUs side som har gjort at vi ikke har kunnet samtykke til ratifikasjon før i dag. Det forringer likevel ikke innholdet eller resultatet av forhandlingene.

Jeg mener det er usedvanlig viktig at vi fortsetter, sammen med Island og Liechtenstein, å bidra til sosial og økonomisk utjevning i de 15 fattigste EU-landene. Hvis man ser på den politiske utviklingen og diskusjonene som pågår i mange EU-land nå, er nettopp et økonomisk utenforskap, en følelse av politisk oppgitthet blant enkelte innbyggere, noe som må tas på alvor, og som jeg opplever at kommisjonspresident von der Leyen også tok på stort alvor i sin innsettelsestale og arbeidsplan for de neste fem årene. Det er viktig at EØS-midlene faktisk kan bidra positivt i den retningen, til å utjevne økonomiske ulikheter i land som er veldig fattige.

Det er også viktig å huske at EU akkurat nå står midt oppe i diskusjoner om utvidelse av unionen. Det kommer til å få konsekvenser for Norge hvis det blir en realitet noen år fram i tid, enten det gjelder Moldova eller eventuelt Georgia, eller det gjelder Ukraina eller land på Vest-Balkan. Det som da er viktig å huske, er at dette også blir EØS-medlemmer, ikke bare EU-medlemmer. Det betyr at vårt samarbeid med disse landene også blir enda tettere og nærere gjennom det at vi alle da er med i EØS-avtalen.

Så vil jeg også understreke, som saksordføreren gjorde på utmerket vis, at det foreligger en lang rekke både utredninger og oppsummeringer av hvordan EØS-midlene brukes, og det mener jeg det er viktig å framheve. Det er viktig at norske myndigheter også er flinke til å framheve det, for det foregår veldig mye i regi av EØS-midlene, også den norske delen av midlene, som både er veldig positivt og konstruktivt, og som bidrar til det EØS-midlene er tenkt å bidra til.

Det er bra at vi i dag omsider kan samtykke til ratifikasjon. Det har ikke ligget på regjeringa, men heller på EUs side, og det er positivt at vi nå kommer oss videre, så vi kan begynne både å utforme prosjekter og å utbetale midler under ordningen.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:53:44]: Jeg ønsker å takke utenriksministeren for framforhandling av en akseptabel pakkeløsning for finansieringsordningen for EØS og tilleggsprotokollen for fisk.

Europa står overfor mange utfordringer i disse dager, og det er positivt at Norge kan bistå i å demme opp mot uønskede utviklingstrekk på vårt kontinent gjennom EØS-finansieringsordningen. Det er kanskje spesielt viktig nå i den situasjonen vi er i.

Videre er det bra for norsk fiskenæring og oppdrettsnæring og europeiske forbrukere at vi har landet en ny tilleggsprotokoll for fisk og marine produkter.

Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet er grunnleggende skeptisk til enkelte aspekter ved EØS-finansieringsordningene. Vi mener det er prinsipielt uheldig at man knytter finansielle bidrag direkte til en handelsavtale, som EØS-avtalen i bunn og grunn er. Likevel er det viktig for Senterpartiet å understreke at det ikke finnes noen juridisk forpliktelse til å inngå verken EØS-finansieringsordningen eller den norske finansieringsordningen. Dette er en avtale der alle parter må være enige.

Regjeringen har videre forvaltet norske finanser godt. En nominell økning på litt over 16 pst. er relativt beskjedent, gitt prisstigningen både Norge og EU har gjennomgått siden siste periode. Sammenlignet med overføringen til EU-budsjettet dersom vi var EU-medlemmer, er det også en veldig beskjeden sum.

Det er jo ikke slik at disse pengene forsvinner i et sort hull, som enkelte påpeker. Selv om man sikkert vil kunne finne eksempler på at disse pengene brukes på noe spesielle prosjekter, er det i utgangspunktet positivt at våre partnere i EU styrker sitt samarbeid om menneskerettigheter, demokrati, minoriteters rettigheter, rettsstatsprinsipper og sosial inkludering. Det er jo også Norges holdning ute i verden for øvrig. Det er i Norges interesse at disse verdiene styrkes over hele kloden, men akkurat nå kanskje spesielt i Europa. Derfor er det viktig at denne avtalen nå er landet. Som i det ordinære bistandsbudsjettet, selv om ikke det er direkte sammenlignbart, støtter vi opp under grønn omstilling, innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon, integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog. Vi må altså finne arenaer hvor vi klarer å gjøre dette sammen med andre.

Videre underbygger finansieringsordningen Norges bilaterale relasjoner med det enkelte partnerland – det blir ofte glemt – og det er veldig positivt.

Jeg er glad for at regjeringen også kom i havn med ny tilleggsprotokoll om fisk og marine produkter. Verken norsk næringsliv eller europeiske forbrukere er tjent med at EU skal skattlegge norsk fisk hardere. Selv om det er litt trist at makrell har falt ut av avtalen, har regjeringen fått forhandlet fram betydelige gjennomslag på andre arter og en bedre fleksibilitet i tollkvotene. Det er positivt.

Det var ikke mulig å få tollfrie kvoter for fryst makrell, verken rund eller filet, men Norge har, som de fleste er kjent med, en bilateral permanent kvote for fryst, rund makrell på 30 600 tonn. Slik som jeg har oppfattet det, er nåværende eksport lavere enn dette, så dette bortfallet antas å ha mindre betydning for næringen.

Til slutt vil jeg gjerne berømme regjeringen for nok en gang å klare å holde fiskekvoter utenfor forhandlingene. Norges fiskeressurser tilhører det norske fellesskapet, og slik skal det forbli.

Morten Wold (FrP) [11:58:04]: Det er ikke store uenigheter i den saken vi nå debatterer, men Fremskrittspartiet er opptatt av at de norske økonomiske bidragene skal ha en målbar effekt, og at de må distribueres med lavest mulig administrativ kostnad. Det er åpenbart at Norge ikke er rettslig forpliktet til å videreføre finansieringsordningene denne saken handler om, etter utløpet 30. april 2021. Det er det bred enighet om.

Beløpet Norge forplikter seg til å bidra med, er høyt, og det krever et forvaltningsnivå som bidrar til økte administrasjonskostnader. I den sammenheng viser Fremskrittspartiet til Riksrevisjonens undersøkelse av de norske EØS-midlene, Dokument 3:15 for 2012–2013.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å gjennomgå dagens rutiner og forvaltning av EØS-finansieringsordningen og foreslår derfor at regjeringen gjennomfører en revisjon av forvaltningen av denne.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i saken, et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en revisjon av forvaltningen av EØS-finansieringsordningen og EØS-midlenes effekt hos mottaker, med mål om å kutte administrative kostnader knyttet til forvaltningen av EØS-ordningen.»

Ingrid Fiskaa (SV) [11:59:36]: SV stemmer imot avtalen om EØS-finansieringa. Det er mykje pengar, men det er ikkje det som er hovudgrunnen. Hovudpoenget er at SV er imot EØS-avtalen på grunn av den marknadsliberalistiske økonomiske politikken og innsnevringa av det demokratiske handlingsrommet som avtalen påfører Noreg. SV meiner at EØS-avtalen bør erstattast med ein brei handels- og samarbeidsavtale med EU, som både sikrar gode handelsvilkår og grunnleggjande demokratisk påverking og kontroll. Framfor vanskelege og tidkrevjande forhandlingar om prisen på EØS-medlemskapet kunne me med fordel ha brukt noko av ressursane på å auka det demokratiske handlingsrommet i forholdet til EU.

Det er òg pussig at prislappen skal vera såpass høg, for EØS er til større fordel for EU enn for Noreg når det gjeld handelsbalansen. Det er då urimeleg, etter SV sitt syn, at Noreg skal betala milliardar av kroner for å få delta i den indre marknaden. EU har eit overskot på handel med Fastlands-Noreg på mellom 120 og 160 mrd. kr i året. Det er i hovudsak EU-bedrifter som tek marknadsandelar i Noreg, og i liten grad motsett. Då denne særavtalen fyrst blei inngått, var prislappen vesentleg lågare. No er me altså oppe i 5,37 mrd. kr i året.

SV har derimot ingenting imot at Noreg skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i dei mindre rike EU-landa, medlemslanda, eller til tiltak knytte til utfordringar som følgje av invasjonen av Ukraina. Det er òg på sin plass å minna om at europeisk sivilsamfunn er under press, og at det er rett å prøva å bidra til at dei kan driva sitt viktige arbeid. Dette er likevel etter SV si meining bidrag Noreg heller kunne gjeve som ei frivillig ordning.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:02:03]: Jeg er glad for at vi i dag skal ratifisere den nye avtalen om EØS-midlene, og at det er så bred oppslutning om det.

Jeg har lyst til å begynne med å fortelle at jeg i går var og så på to konkrete konsekvenser av EØS-midlene som er ganske illustrerende for bredden. Det ene var at jeg besøkte det fantastisk flotte jødiske museet i Warszawa, som ved siden av Yad Vashem i Jerusalem kanskje er verdens flotteste minnested for jødisk historie og det som skjedde i holocaust. Der har Norge vært tungt inne i å utvikle et veldig avansert, moderne og tidsriktig undervisningsprogram. Og så deltok jeg på en stor konferanse sammen med innenriksministeren i Polen om avslutningen av første runde med et meget omfattende program for samarbeid om sivil beredskap, redning og sikkerhet – hele innenriksfeltet – hvor det var stor oppslutning fra både polsk og norsk side om at dette hadde vært til gjensidig nytte og knyttet oss enda tettere sammen. Det er bare noen få eksempler av et veldig rikt landskap.

Den endelige avtalen ble altså undertegnet med EU 12. september. Jeg hadde lyktes i å få en enighet med kommisjonen allerede i desember i fjor. Det tok ganske mye tid internt i EU, og det er også EUs syn at de brukte ganske lang tid på det. Men nå er det på plass, og vi er med denne ratifikasjonen klare til å komme i gang med mer detaljerte forhandlinger med deltakerlandene.

Jeg har fulgt dette hele veien, og jeg mener det er ekstremt god europapolitikk for Norge. Norge tjener svært mye. Jeg vil si til representanten Fiskaa: Man kan ikke vurdere verdien av EØS-avtalen bare på handelsbalansen. Som Eldring-utvalget gjør tydelig og klart: Norge har svært store fordeler med EØS-avtalen fordi vi er dypt integrert i europeiske varekjeder. Vi har derfor stor interesse av at det indre markedet fungerer, og vi bidrar da litt tilbake ved å bidra til å redusere forskjellene innad i Europa. Det gir oss samtidig muligheten til å gjøre en rekke bra ting, som å støtte opp om sivilsamfunn og demokratiutvikling, og nå også ivaretakelse av konsekvenser av krigen i Ukraina, og å bli kjent med og få en inngang inn i veldig mange av de landene som i utgangspunktet var Europas mindre velutviklede økonomier, men som gradvis vokser seg inn i og blir store hos sentrale europeiske land. Det vil vi ha stor interesse av. Jeg er derfor svært glad for støtten.

Det er 15 land som fortsatt er med. Vi skal ha detaljerte forhandlinger om innretningen videre, om hvordan dette skal gjøres, men det er altså de områdene som også ble beskrevet av saksordføreren, som er de områdene vi da legger særlig vekt på. Som flere har vært inne på: Dette henger selvfølgelig nøye sammen med hele arbeidet opp mot det viktige sjømatmarkedet i Europa.

Så jeg vil egentlig bare si takk for bred oppslutning om dette. Jeg tror dette er noe vi med fordel kan glede oss over at vi utviklet for over 20 år siden. Dette er et instrument som gir Norge en rekke fordeler, i tillegg til at vi bidrar konstruktivt der ute.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [12:12:12]: Det er positivt at Norge får bedre markedsadgang for fisk og maritime produkter. Det koster mye for Norge, men jeg regner med at regjeringen har stått på for å få det lavest mulig. Tollfrie kvoter er positivt, men det er ikke i tråd med EØS-avtalens uttalte ambisjon om å ha liberale handelsbetingelser og tro på markedsmekanismene. Så får man stadig begrensninger på disse, og man løser det gjennom å gi etter for landenes krav om å ikke ha frihandel.

Det er et prinsipp at det er kvalitet og pris som burde være rådgivende og bestemmende for handel i Europa. Det hadde vært ønskelig at man fikk mer av det. Det er ikke Norges ansvar eller skyld, men det er viktig at man ikke beveger seg bort fra det som på en måte var intensjonen, også innad i EU først og gjennom EØS-avtalen.

Det er positivt at Norge bruker sin finansiering til sosial utjevning, også økonomisk, og ikke minst for å redde europeisk kulturarv. Det er veldig positivt, og det er noe jeg er for. Jeg tror det er klokt at vi bruker disse pengene, og at man faktisk har en tilnærming til dette som gjør at Europa forsvarer det som er viktig for Europa og den felles kulturen vi har.

Det er imidlertid en del ting som nå etter hvert beveger seg i den andre retningen, og som det kanskje virker underlig at vi skal bli helt like på. For det første har vi grønn omstilling, så har vi det som heter rettsstatsprinsipper, som vi vil ha helt like, og så er det sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet, som det heter. Da er det interessant å si at også Norge mener at en del ting griper inn i vår selvråderett. Det er ikke gitt at sel- og hvalfangst er noe EU er veldig glad i, og det kan godt komme krav om at vi ikke skal fortsette med det. Det kan gjelde vårt urfolk og minoriteter ellers. Det kan gjelde gass- og oljeproduksjon, som vi kan få begrensninger på fra EU, og da vil vi rope at dette er selvråderett. Det synes jeg faktisk vi må akseptere at også andre land vil gjøre.

Når det gjelder disse restriksjonene på verdier, er det sånn at landene vil komme etter hvert. Det er ikke lenge siden de var en del av Sovjetunionen og en del av den østlige sfæren. Vi må akseptere at det tar litt tid før de kommer og har de samme verdiene som vi har. Det tok tid for oss også. Hvis vi går tilbake til 50-tallet, var homofili forbudt i Norge. Vi må faktisk tenke litt lenger enn bare å tvinge andre land til å tenke akkurat som oss.

Jeg er litt usikker på hvorvidt vi skal ratifisere noe. Vi har ikke fått vært med på noe innspill til selve avtalen. Jeg skjønner at det er regjeringens prerogativ, men allikevel hadde det vært nyttig om denne salen kunne få kommet med noen innspill til regjeringen før man forhandlet frem en endelig avtale.

Trine Lise Sundnes (A) [12:15:31]: Jeg hører at SV mener at EØS-avtalen må sies opp og erstattes av en enklere avtale. Fra Arbeiderpartiets side mener vi dette ikke er et godt alternativ, snarere tvert imot et dårlig alternativ, noe som framkommer veldig tydelig av evalueringen av EØS-avtalen i Eldring-utvalget. På svært mange områder – og ikke kun på handelsbalansen, som trekkes fram – er altså fordelene langt større enn ulempene.

Jeg registrerer, dersom mediene siterer riktig, at SV i sitt programarbeid foreslår å stryke at EØS-avtalen må sies opp. De som i så tilfelle står bak det, har tatt en fornuftig tilnærming til viktigheten av EØS-avtalen og også de tilliggende avtaler, som henger på EØS-avtalen.

Som vi har diskutert i dag, er forhandlingene på ulike områder mer krevende enn tidligere fordi EU ser ting i en større sammenheng enn tidligere. Derfor blir EØS-avtalen og utviklingen av EØS-avtalen gjennom tilleggsavtaler mye, mye viktigere i tiden framover.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:17:21]: For å svare representanten Tybring-Gjedde, som – hvis jeg forsto ham riktig – antydet at EØS-midlene i sin helhet er betalingen for markedsadgang for fisk: Det er de altså ikke. Det er et bidrag vi mener er rimelig at vi gir til utviklingen i det indre markedet, som vi mener vi har svært mange fordeler av, akkurat som saksordføreren nettopp påpekte. Det hjelper også på markedsadgangen for fisk.

Et viktig poeng jeg også har lyst til å minne om, er at vi er fullverdig medlem av det indre markedet, men med unntak for landbruksvarer og med noen særregler for fisk som følger av protokoll 9 i EØS-avtalen. Det er ikke slik at det tilfeldigvis ble sånn – det var jo en av grunnene til at Norge sa nei til EU og valgte en annen tilnærming. Da gjelder ikke akkurat de samme reglene for handel med fisk som gjelder for resten av det indre markedet, hvor vi er et fullverdig medlem. Det er et viktig premiss for den diskusjonen.

Når det gjelder eksport av fisk, er jo også fisk Norges nest største eksportvare og ekstremt viktig for norsk økonomi og ikke minst for kysten rundt, så dette er faktisk ganske vesentlige ting.

Til det andre poenget til Tybring-Gjedde: Hvis noen opplever at EU gjør alle like, anbefaler jeg en tur rundt i Europa, for det er ganske langt igjen til grekere ligner på dansker, og de har hatt god tid til å prøve på det. Det er ganske store forskjeller innad. Det som derimot er bra, er at man slutter opp om noen felles minimumsregler for behandling av mennesker, f.eks. at likestilling er en god idé og at man ikke skal legge begrensninger på folk på grunn av ulik seksuell legning. Der mener jeg ikke at vi skal være spesielt tolerante, for der har man nå både i EU og i Europarådet slått fast noen prinsipper som gjelder for land. Da tror jeg også det er lurt å stå opp for dem.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:19:34]: Eg tenkte eg skulle ta ordet då representanten Sundnes hadde sitt innlegg. Eg trur det er viktig at både Sundnes og andre EØS-tilhengjarar ikkje gler seg for tidleg når det gjeld ønsket om at SV skal endra meining om EØS. Det er nok ikkje heilt rett forstått, det representanten Sundnes har oppfatta via media om SVs programarbeid. Eg kan seia ganske klart og tydeleg at SV ikkje har nokon planar om å leggja EØS-motstanden på hylla. Me har eit veldig tydeleg prinsipprogram på dette punktet som slår fast at EØS-avtalen er skadeleg for det demokratiske handlingsrommet og for moglegheita til å føra ein økonomisk politikk som er til det beste for fleirtalet i Noreg.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [12:20:37]: Jeg tror utenriksministeren og jeg snakker litt forbi hverandre nå. Jeg forstår også at disse midlene ikke bare går for kvoteadgang til fisk og maritime produkter, men tre av de fire sidene i selve dokumentet snakker om fisk og maritime produkter, så det er ikke rart at det dominerer i denne samtalen her i Stortinget.

Jeg tror heller ikke at alle skal bli like, men jeg tror vi skal gå litt tilbake og se på vår egen historie før vi belærer andre. Selv likestilling var heller ikke veldig populært i Norge for 50, 60 og 70 år siden. Det var nesten utenkelig. Vi ser i kulturer som kommer til Norge, at likestilling er noe helt fjernt for dem. Det tar tid. Det tar også tid i land som ikke har praktisert de liberale verdiene vi tar som en selvfølge. Da burde vi ikke være helt dogmatiske på å si at det skal skje i morgen. Det går faktisk an å tenke litt lenger enn tuppen av nesen og si at det kanskje tar litt lengre tid, og ikke være så dogmatiske på det vi ønsker, som vi selv mener er veldig viktig.

Jeg tror også det er tilnærminger vi har til våre egne ting som er unike for Europa. Det nevnte jeg i sted. Det er f.eks. sel- og hvalfangst og behandling av urfolk. Det er også gass- og oljeproduksjon. Man kunne jo tenke seg: Hvis EU hadde ment at dette skal nedlegges, og sagt at Norge er ute av EØS-avtalen hvis det ikke nedlegges innen ti år, så ville vi selvsagt aldri akseptert det. Da ville vi snakket om selvråderetten – som det for øvrig ellers er veldig populært å snakke om i dette landet. Enkelte partier er desperat opptatt av selvråderetten. Det skal man også være klar over, ikke hele veien si at andre land ikke har den selvråderetten vi selv mener er helt selvsagt.

Vi bør være litt mindre høye og mørke og heller kanskje tenke at andre kan tenke litt annerledes enn oss. Jeg tror alle land i Øst-Europa kommer etter oss, men ikke la oss skremme dem østover, mot Russland. Det tror jeg er veldig uheldig for både samholdet og ikke minst sikkerhetsbildet i Europa.

Utenriksminister Espen Barth Eide [12:22:51]: Hvis det kan bidra til å berolige Tybring-Gjedde, så finnes det altså ingenting i EØS-avtalen som tilsier at EU kan bestemme hva vi skal produsere i Norge. Derimot er det kjekt å ta med seg at all gassen vi selger, selger vi til enten EU eller Storbritannia, og det aller meste av oljen. Det å samarbeide med de landene som er markedet for vår viktigste eksportartikkel – eller i flertall; for alle våre viktigste eksportartikler – er jo det vi gjør i EØS-avtalen. Det er ganske lurt, for det tjener vi bra på i Norge. Derfor er det naturlig også å bidra.

Ingen mener at alle mennesker skal bli like, men det å fremme noen grunnleggende standarder i flest mulig samfunn – i alle samfunn i hvert fall hva man ikke skal gjøre, f.eks. aktivt å diskriminere på grunn av kjønn eller seksuell legning – er jeg veldig glad for at vi kan bidra til. Ingen land har blitt pålagt å følge de reglene. De har sluttet seg til konvensjoner, sluttet seg til organisasjoner som praktiserer dem. Det er når man bryter dem at sanksjonene kommer, det er ikke ved at man drar dit og tvinger dem til å underskrive. Det er et frivillig valg, som Eriksen Søreide sa. Det er et frivillig valg å melde seg inn, frivillig å underskrive en konvensjon, men når man har gjort det, har man påtatt seg forpliktelser, og det er det vi kaller internasjonalt samarbeid.