Kari-Anne Jønnes (H) [12:24:47]: Jeg har sagt det fra denne talerstolen her før: Jeg elsker kulturskolen. Jobben kulturskolene gjør for å fremme inkludering og integrering, viser hvordan kunst og kultur kan bidra til å skape tilhørighet, fellesskap, deltakelse, mestring og ikke minst hindre utenforskap.

Kulturskolen er en arena der barn og unge får mulighet til å bli kjent med seg selv, føle mestring, utforske ulike kulturuttrykk, utvikle sine kreative evner og møte lærere med stor kunnskap og kompetanse. Kulturskolene er viktige samfunnsaktører og har en rolle som fortsatt kan videreutvikles, og som vi som samfunn kan dra langt større nytte av dersom vi ser kulturskolen i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene og institusjonene vi har.

Kultur er som kunnskap; det blir mer av den når vi deler. Med stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge presenterte regjeringen Solberg i mars 2021 for første gang barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Målet var å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur, sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidlet til barn og unge, er av høy kvalitet, og gi alle barn og unge mulighet til å oppleve og skape kultur på egne premisser.

Stortingsmeldingen er tydelig på at visjonen for de kommunale kulturskolene er kulturskole for alle. Gjennom meldingen gis framtidens kulturskoler en sentral posisjon i den lokale og regionale samfunnsutviklingen og planleggingen. Kulturskolens samfunnsoppdrag settes inn i en helhetlig kommunal kontekst. Det er utarbeidet en god rammeplan for kulturskolen, men den er ikke obligatorisk for kommunene å bruke.

Nå mer enn noen gang er det viktig å se kommunens ressurser i sammenheng. Tiden for kommunal helhetstenking er inne. Mange kommuner har stram økonomi. Noen kommuner sliter med å rekruttere lærere og andre ansatte til sine skoler. Altfor mange elever har for høyt fravær fra skolen, og fortsatt er det altfor mange unge som ikke fullfører og består videregående utdanning.

Med Støre-regjeringens ungdomsmelding byr muligheten seg til å tenke nytt. Hvordan kan kompetansen i kulturskolen utnyttes bedre? Det er mange høyt kompetente medarbeidere i kulturskoler over hele landet, som kan bidra til en mer praktisk og variert skolehverdag. De er utdannet musikkpedagoger eller de er utøvende kunstnere med pedagogisk utdanning. Med tanke på hvor mange barn og unge som sliter i skolehverdagen, og ikke i tilstrekkelig grad opplever mestring og læringsglede: Er det ikke på tide å se kulturskolen som det ressurssenteret den er?

Nå har statsråden mulighet til å bidra til å utløse potensialet i kulturskolen. Selv om det er kommunene som har ansvaret, har statsråden en gyllen anledning til å peke retning. Kulturskolerådet og KS har gjort et grundig arbeid. Det handler om vilje og evne. Det å investere i barn og unges trivsel, mestring og læringsglede er god samfunnsøkonomi. Kulturskolen kan bidra til en større avkastning. Kulturskolen og dens ansatte bør være en naturlig del av laget rundt våre barn og unge, og samhandling med skolen kan bidra til å gi flere elever større muligheter, samtidig som noen utfordringer i kommunene kan minske.

Jeg lurer derfor på hvordan statsråden nå vil legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole og bedre læring, motivasjon og trivsel for 5.–10. trinn. Nå er det en veldig god anledning til å utløse potensialet som ligger i samarbeid, samskaping og samtenking.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:29:17]: Jeg vil takke representanten Jønnes for at hun har tatt opp kulturskolens rolle i en mer praktisk skole. Som dere vet, har vi de siste årene sett for svake læringsresultater i norsk skole. Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Forskning viser at elevene blir mer motiverte når skolehverdagen er variert og de får være aktive i læringen.

I stortingsmeldingen om en mer praktisk skole legger vi til rette for at skolehverdagen kan bli mer praktisk, variert og aktiv i alle fag, sånn at motivasjonen øker og elevene lærer mer. Kulturskolen kan ofte bidra med høy kompetanse i flere av de praktiske fagene og er en viktig ressurs i kommunene. Det er mange eksempler på hvordan kulturskolens arbeid bidrar til å skape tilhørighet og fellesskap hos elevene.

Skal vi lykkes med en mer praktisk skole, må vi satse på de praktiske og estetiske fagene, og vi må bygge opp kompetanse. I dag mangler om lag halvparten av lærerne som underviser i praktiske og estetiske fag, studiepoeng i fagene.

Vi er i gang med en snuoperasjon. De siste årene har regjeringen økt antallet videreutdanningstilbud til lærere i praktiske og estetiske fag. Over 560 lærere i skolen fikk i år tilbud om videreutdanning i praktiske og estetiske fag. I perioden 2017–2021 var tallet om lag 300 i året. Det har derfor skjedd nesten en dobling sammenlignet med under forrige regjering. Jeg vil komme tilbake til dette, men jeg har som mål å øke kapasiteten innenfor praktiske og estetiske videreutdanninger ytterligere i 2025.

Vi har også lagt til rette for at enda flere under utdanning i praktiske og estetiske fag skal kunne ta PPU. For dem som har bachelor i praktiske og estetiske fag, har vi forlenget unntaket fra krav om mastergrad fram til 2030. De som har en bachelor i utøvende og skapende kunstfag, trenger ikke mastergrad for å ta PPU. Dette bidrar også til at flere kulturskolelærere får muligheten til å ta PPU. Kulturskolelærerne vil også være omfattet av det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling, som starter opp i 2026.

Lærerne trenger gode rammer for å kunne tilby praktisk læring av høy kvalitet. De trenger tilgang på utstyr og praktiske læringsarenaer. De siste års sterke fokus på en teoretisering av skolen har ført til at mange kommuner ikke har prioritert å satse på dette. For å stimulere kommunene til innkjøp av utstyr til praktisk og variert opplæring har regjeringen derfor innført en egen tilskuddsordning. I 2024 har alle kommuner i Norge, med unntak av 29 stykker, søkt om et sånt tilskudd. I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen foreslått å øke tilskuddsordningen til 160 mill. kr.

Regjeringen har også innført en egen kompensasjonsordning til investeringer i praktiske læringsarenaer. I 2025 er investeringsrammen foreslått til 2 mrd. kr, og den skal trappes opp til 8 mrd. kr i løpet av åtte år. Kulturskolen vil også kunne dra nytte av disse investeringene.

Vi skal også ha pilotskoler som går foran og legger opp til enda mer praktisk læring eller mer fysisk aktivitet. Kommuner som søker, kan f.eks. velge å inkludere kulturskolen i sitt prosjekt. Pilotskolene vil gi oss enda mer kunnskap om hvordan vi kan skape en mer praktisk og aktiv skole for alle.

Jeg tror vi har mye å vinne på å se kulturskolen i sammenheng med grunnskolen og SFO. Det er mye potensial knyttet til å tenke kombinerte stillinger, sånn at dyktige fagfolk får være ansatt begge steder. Kulturskolen er dessuten en viktig aktør i tenkningen rundt en mer helhetlig skolehverdag.

Jeg vet at det allerede finnes mange kommuner der kulturskolen bidrar godt til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på alle trinn. Det finnes eksempler der kulturskolen går i tett samarbeid med skolen og har felles undervisningsopplegg for å oppnå ulike kompetansemål i læreplanen. Sånne samarbeid skaper et større fagmiljø hvor lærerne drar veksler på hverandres spisskompetanse. Dette bidrar til variert undervisning og kommer elevene til gode.

Fra 1. august har kommunene gjennom opplæringsloven fått større lokalt handlingsrom i fag- og timefordelingen. Ti prosent av alle timer kan nå fordeles fritt lokalt. Det gir en forsterket mulighet til å satse på en mer praktisk skole og tenke større om samarbeidet med kulturskolen. Regjeringen er opptatt av å skape gode rammer for mer og bedre læring, og jeg håper kommunene – som både skole- og kulturskoleeiere – bruker muligheten og handlingsrommet som finnes til å ta kulturskolen med i arbeidet med å gjøre skolen mer praktisk og aktiv.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:34:34]: Takk til statsråden for et godt innlegg.

Jeg tror vi alle er enige om veldig mye når det gjelder hvilke store muligheter som ligger i kulturskolen. Mitt mål med denne debatten er å vise fram det. Jeg tror at norske barn og unge, kulturskolen og Kommune-Norge er best tjent med at vi har en god samtale her i Stortinget, sånn at vi kan dele ideer og meninger om hvordan vi best kan utløse det potensialet.

Statsråden var innom kreativ kompetanse, praktisk og variert læring. Den kreative kompetansen er en av de viktigste kompetansene for det 21. århundret. Det er et utvalg som har sett på det, og de kom fram til det i 2014. Veldig mange av de lærerne i skolen som mangler formell kompetanse, og som underviser i kreative fag, er i dag ansatt i kulturskolen, men kanskje ikke i fulle stillinger. Kanskje kan et bedre samarbeid mellom skole og kulturskole løse veldig mange av de utfordringene vi står i når det gjelder mangel på fagutdannede lærere og lærere med fordypning i kreative fag i skolen. Kanskje kan vi bruke den totale lærerstandens ressurser bedre. Nå må ikke alle lærere bli sinte på meg, men jeg tenker at når vi står i den situasjonen vi gjør, må vi evne å tenke sammen og tenke nytt.

Det er et stort potensial som jeg oppfatter at statsråden også var innom, nemlig å se kulturskolen i sammenheng med kommunens øvrige tilbud og øvrige institusjoner. Jeg mener at vi har utrolig mye å vinne på samarbeid hvis vi er villige til å se mulighetene. Da blir mitt spørsmål til statsråden om hun er villig til å gjøre noe mer enn å snakke om det, og om hun er villig til å uttrykke forventninger til at kommunene tar ut potensialet i helhetstenkningen, der kulturskolen ses i sammenheng. For hvis vi i fellesskap kan uttrykke en forventning, er det et ganske sterkt signal. Noe av det vi kan bruke det til, er f.eks. psykisk helse gjennom bruk av musikkterapeuter – en kan hente ungdommer som er på vei ut, tilbake, ved at de får uttrykke seg gjennom musikk. Vi kan ivareta samisk håndverk, eller vi kan bidra til at barn og unge får bedre innsikt i KI og å dele kunnskap om det. Dette er bare noe av det kulturskolen har fokus på, og som er viktig for oss som samfunn.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:37:41]: Jeg har en forventning om at skolene jobber godt med å ta ut det potensialet som ligger i kulturskolene våre. Det er jeg helt enig med interpellanten i, og jeg har en tydelig forventning om det. Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det mange skoler og kommuner som jobber veldig godt med dette rundt omkring i landet vårt allerede. Jeg besøkte en av dem i april, Steinkjer skole. Der har de et veldig godt samarbeid med kulturskolen og idrettslaget lokalt, som de bruker i SFO. Det synes jeg er en veldig viktig og riktig satsing av den skolen og den kommunen, for man gjør dette viktige tilbudet og denne viktige læringsarenaen og -aktiviteten tilgjengelig for alle når man inkluderer det på den måten. For mitt eget partis del kan jeg si at også Arbeiderpartiet har dette inne i sitt utkast til partiprogram nå. Jeg tenker at mange partier er opptatt av dette med en mer helhetlig skolehverdag og å gjøre disse viktige tilbudene og arenaene tilgjengelig for alle unger, uavhengig av hvor mye foreldrene tjener eller er interessert i.

Som jeg sa, må vi gjøre mer for å stimulere til dette fra statlige myndigheters side. Derfor ønsker vi at flere kulturskolelærere kan ha kombinerte stillinger i skolen, og vi viser til den muligheten. For eksempel kan skoleeier søke om utdanningsstipend for ansatte i kulturskolen som mangler godkjent lærerutdanning. Skoleeier kan også søke om rekrutteringsstipend til personer som ennå ikke er ansatt i skolen. Her er det mange gode synergieffekter som kan gå begge veier. Ikke minst vil jeg si at en veldig viktig endring, som vi har signalisert nå, er at vi skal åpne opp for at også kulturskolelærere vil være omfattet av det nye helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling som starter opp i 2026. Det er veldig bra for andre yrkesgrupper i skolen, ikke minst for barnehagelærere, som til nå ikke har vært inkludert i denne ordningen, og det vil også gjøre det bedre for kulturskolelærere.

Øystein Mathisen (A) [12:40:13]: Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» er også et retningsskifte i norsk skole. Vi ser at vi har hatt fallende motivasjon, vi ser at elevene lærer mindre, og man sliter spesielt innenfor et så viktig fag som lesing. Dette kan i framtiden føre til at færre klarer å fullføre skoleløpet, fullføre videregående og komme seg ut i arbeidslivet. Med morgendagens utfordringer, der arbeidsfolk og kompetanse er noe av det vi har aller mest behov for, er det noe vi ikke kan stå og se på.

Utviklingen med fallende motivasjon og fallende læring henger tett sammen. Elever som har gått en hel dag uten å ha følt mestring, uten å ha følt at de har lært noe, gjør også utslag på motivasjonen. Så det er all grunn til å tro at disse faktorene henger tett sammen. Derfor er det veldig bra at denne regjeringen har satt en ny kurs og sagt at vi skal ha en mer praktisk, variert og motiverende skole, der barn skal kjenne på mestring. Da skal vi også kunne inkludere f.eks. kulturen tyngre inn i skolehverdagen.

Denne meldingen er et slags taktskifte, men det også mye som må endres for å komme i gang med det. Kompetansen i norsk skole på de praktiske og estetiske fagene er dessverre lav. At vi nå har åpnet opp for etter- og videreutdanning, noe som gjør at veldig mange flere får denne kompetansen, er viktig, for det har vært kraftig redusert i norsk skole over de siste ti årene. Vi har også behov for mer utstyr som gjør det mulig å ha mer praktisk og variert undervisning, og vi har skolebygg som har blitt bygd uten spesialrom som er tilrettelagt for mer praktisk og variert undervisning, også musikk og kultur. Det har vi nå fått på plass en rentekompensasjonsordning for, som setter fart på denne utviklingen, også for å legge til rette for at kultur og musikk kan få en enda større plass i norsk skole.

Det er bra at interpellanten Jønnes sier at vi er enige om veldig mye, for det er også en anerkjennelse av at den nye retningen kan få et bredt flertall, og at man kan få bred støtte for veien videre. Ting har blitt gjort, men utviklingen i norsk skole er alvorlig og må snus hvis vi skal få mer motiverte elever og bedre læring. Kultur har absolutt en god posisjon i den nye skolen som skal skapes, med en mer praktisk og variert skole.

Jeg må også si at det kommer til å bli forskjeller fra skole til skole og fra kommune til kommune på hvor stort og hvor mye det vil være. Det økte handlingsrommet som også ligger her, gjør at skolene kan se på: Hva er vår unike kompetanse? Hva er våre unike muligheter? Hvordan kan vi bruke lokalsamfunnet? Hvordan kan vi bruke det som er spesielt med oss og våre lokalmiljøer, i skolen, for å skape en mer praktisk og variert skole? For noen vil kultur få en stor plass, hos andre kanskje noe mindre. Men vi skal absolutt ha kultur, og kulturskolen er en kjempeviktig aktør som skal ha et stort rom i norsk skole framover.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:43:36]: Jeg er glad for at Høyre nå også er opptatt av en mer praktisk skole. Det varmer et Senterparti-hjerte. Jeg registrerte også at interpellanten sa at målet her i dag er å vise at vi er enige om veldig mye, og da ser jeg fram til en veldig god støtte fra Høyre når vi etter hvert skal behandle stortingsmeldingen om en mer praktisk skole.

Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» legger en ny og etterlengtet kurs for norsk skole som vil bidra til økt mestring, trivsel og læring blant våre elever i grunnskolen, og kulturskolen er en viktig del av arbeidet med mer praktisk skole. Det er svært etterlengtet, nettopp fordi skolen i altfor lang tid har vært preget av mye teori og stillesitting, og hvis vi skal ha en skole hvor alle kan lykkes, trenger vi å få inn mer praktisk læring. Da er det viktig å løfte opp de praktiske og de estetiske fagene. Da er det viktig å satse på lærerne og kompetanseutvikling, men det er også viktig å løfte opp praktisk læring i alle fag, slik at vi får mer motivasjon og mer læring. Da er det viktig å gi de beste forutsetningene for mer praktisk læring i skolen.

Skal vi lykkes med å få en skole hvor alle kan lykkes, må vi gjøre grep, og i forslaget til statsbudsjett for 2025 følger regjeringen opp stortingsmeldingen med konkrete budsjettsatsinger og tiltak. Nytt nasjonalt program for en mer praktisk skole vil være et viktig steg i retning av nettopp en skole hvor alle kan lykkes. For her kommer det en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer, midler til støtteressurser, kompetansetiltak og egne satsinger for fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring.

Jeg er glad for å se den store interessen for innkjøp av utstyr til praktisk og variert opplæring gjennom regjeringens nye tilskuddsordning. De aller fleste kommuner har søkt om sånne tilskudd, og jeg er glad for at ordningen er foreslått økt med 160 mill. kr.

Vi må heie på kommunene som skoleeiere når vi sammen skal jobbe for en mer praktisk og mer variert skole.

Til slutt vil jeg også løfte fram den viktige endringen i opplæringsloven knyttet til økt handlingsrom i fag og timefordelingen. Når 10pst. av alle timer nå kan omfordeles fritt lokalt, gir det nye muligheter til å satse på mer praktisk læring, og jeg oppfordrer skoleeierne til å være mer kreative i hvordan den handlingsfriheten kan komme elevenes mestring, læring og trivsel til gode. Kulturskolen vil gjennom regjeringens politikk i det store og hele ha mange muligheter til å bidra positivt i det viktige arbeidet med å gjøre skolene mer praktiske og varierte, til det beste for elevene i hele landet.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:46:58]: Som mennesker mestrer vi på ulike måter. Nettopp derfor er jeg så glad i kulturskolen. Jeg mener det kanskje er vår mest inkluderende arena for mestring og læringsglede. Nettopp fordi vi mestrer på ulike måter, la Høyre fram sin ungdomsskolereform for halvannet år siden, der vi var opptatt av og helt tydelig på betydningen og nødvendigheten av praktisk og variert undervisning i alle fag. Sånn sett er det riktig som representanten Abusland sier, at vi er enige om det. Vi var først ute, men det er ikke så viktig hvis vi bare i fellesskap klarer å følge det opp godt.

Kultur og kulturskole er sårbart. Når det er tøft i kommunale budsjetter og de diskusjonene foregår i kommunestyrene landet over, er det utrolig viktig at vi bidrar til å uttrykke forventninger – som statsråden sier hun er klar til å gjøre – men også jobber godt sammen med våre kollegaer der. Hvis vi klarer å bidra til at det ikke kuttes i kulturskoletilbudet, og at kommunene implementerer rammeplanen som nettopp er vedtatt, som bygger på stortingsmeldingen fra 2021 om kultur for barn og unge, mener jeg at vi har et utrolig godt utgangspunkt for å bidra til at flere barn og unge får ta del i et aktivt, variert og sunt fritidstilbud. De blir også bedre skodd for å lykkes i samfunnet, både i skolen – det er vårt felles mål at de skal fullføre og bestå videregående skole – og gjennom å bli gode samfunnsborgere som deltar aktivt, forhåpentligvis i både politikken og arbeidslivet for øvrig.

Det aller viktigste vi kan gjøre, er egentlig å ha flere sånne samtaler der vi minner hverandre på viktigheten av kulturskolen. Den går i altfor stor grad under radaren, og det har vi alle et ansvar for å bidra til at den ikke gjør. Det er kanskje den arenaen der vi kan bidra til at flest mulig av ungene våre føler mestring, spesielt de som ikke klarer å føle det i skolen.