Presidenten [13:13:49 ]: Presidenten
vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil ikke bli gitt anledning til replikkordskifte, og
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Første visepresident Svein Harberg [13:14:08 ] : Presidentskapet
legger med dette frem Innst. 512 S for 2024–2025 om Rapport fra
utvalget til å gjennomgå Stortingets innsynsregler.
Stortingets vedtak i juni 2023 om å oppnevne
utvalget hadde bakgrunn i et representantforslag om uavhengig behandling
av søknader om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon
og presidentskap.
Utvalget var bredt sammensatt med medlemmer oppnevnt
av de politiske partiene, fra Stortingets administrasjon, fra Sivilombudet
og fra pressens organisasjoner. Dette har resultert i en grundig
og velbalansert rapport med ulike perspektiver som ivaretar kryssende hensyn.
Forslaget til nye regler i utvalgsrapporten, som tilrådingen bygger
på, gjenspeiler dette.
De nye reglene som foreslås, er langt på vei
en videreføring av de gjeldende reglene om dokumentinnsyn. Utgangspunktet
er fortsatt at det skal gjelde samme regler for dokumentinnsyn for
Stortinget som for staten for øvrig, med mindre det er spesielle
forhold ved Stortinget som tilsier andre løsninger. I praksis innebærer dette
at reglene som foreslås, i stor utstrekning fastsetter at bestemmelsene
i offentleglova også skal gjelde for Stortinget.
Et særtrekk ved Stortinget som fordrer tilpasninger, er
at sentrale regler om offentlighet og innsyn i den parlamentariske
kjernevirksomheten følger direkte av Grunnloven og Stortingets forretningsorden.
De alminnelige dokumentinnsynsreglene som her foreslås, er derfor
avgrenset mot disse særreglene.
Et annet særtrekk er organiseringen av Stortinget, der
bl.a. komiteene, presidentskapet og administrasjonen anses som ulike
organer, med den konsekvens at korrespondanse mellom disse i utgangspunktet
er offentlig. Denne organiseringen medfører stor grad av offentlighet
i Stortinget, men har også nødvendiggjort visse tilpasninger sammenlignet
med det som følger direkte av offentleglova.
Tilrådingen er i hovedsak enstemmig, men presidentskapet
har delt seg i ett spørsmål.
I lys av bakgrunnen for oppnevningen av utvalget, har
det vært et sentralt spørsmål hvordan det kan sikres en mer uavhengig
behandling av klager i innsynssaker. Her har presidentskapet delt
seg i et flertall og et mindretall.
Et samlet presidentskap går inn for at det
er presidentskapet som skal behandle klager over administrasjonens
avslag på innsynsbegjæringer. Dette innebærer at avslag på innsyn
ikke lenger vil bli endelig avgjort av direktøren. Dette vil styrke
tilliten til at klager undergis en reell ny vurdering.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa tilrår i
tillegg at det opprettes et uavhengig rådgivende organ som forbereder
slike saker for presidentskapet. Presidentskapets flertall mener
derimot at hensynet til uavhengig klagesaksforberedelse, sammenholdt
med behandlingstiden i klagesaker, ivaretas bedre ved tiltak i administrasjonen som
sikrer at forberedelsen av klagesaker underlegges en ny og uhildet
vurdering av andre enn dem som opprinnelig har avslått innsynsbegjæringen.
I innstillingen foreslår presidentskapet nye
regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter, til erstatning
for gjeldende regler fra 2009. Mye har endret seg siden den gang.
De nye reglene innebærer oppdateringer, klargjøringer og forbedringer
sammenlignet med dagens regelverk. Dette bidrar til å ivareta åpenhet
og offentlighet i Stortinget, som igjen har stor betydning for tilliten
til Stortinget som institusjon.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [13:18:17 ] : Eg vil fyrst
seia at det er eit viktig og godt arbeid som er utført av dette
utvalet, som vår innstilling baserer seg på. Det arbeidet ryddar
i og klargjer reglane for innsyn i Stortinget sine dokument, og
det sikrar større grad av openheit. På nokre punkt var det delt
innstilling frå utvalet, og i dei fleste av desse tilfella meiner
eg det er gode argument frå både fleirtal og mindretal.
SV har landa på å følgja resten av presidentskapet
i innstillinga på fire av desse punkta, men på det femte er me ueinige
og fremjar difor eit eige forslag, basert på det som var rådet frå
fleirtalet i utvalet. Dette er òg etter mitt skjønn det viktigaste
tiltaket for å få meir openheit og ikkje minst meir tillit til saksgangen
her på Stortinget.
Det gjeld behandling av klager på avslag om
innsyn. Heile presidentskapet er einige om at det er Stortingets presidentskap
som heretter skal ta avgjerda i slike klagesaker, med mindre administrasjonen
sjølv gjev medhald i klagen etter ei fornya vurdering. Då er det
jo ikkje noko poeng i å gå vidare med saka.
Viss administrasjonen held fast på avgjerda
om ikkje å gje innsyn, kven skal då rådgje presidentskapet? Fleirtalet
i presidentskapet følgjer her mindretalet i utvalet, som vil at
administrasjonen òg skal gje råd når saka skal opp til endeleg avgjerd.
Eg meiner det er ei mindre tillitvekkande ordning enn det SV og
fleirtalet i utvalet føreslår, nemleg at eit eksternt innsynsutval
førebur saka for presidentskapet.
Openheit og offentlegheit har stor betyding
for tilliten til Stortinget som institusjon. Uansett kor uavhengig ein
forsøkjer å organisera ei klagesaksførebuing i Stortinget, der klagen
blir avgjort av presidentskapet, vil det samla inntrykket utanfrå
fort kunna vera at klage over avslag på innsyn ikkje får ei reell
behandling. Eit rådgjevande organ vil bidra til å skapa større avstand
mellom fyrsteinstansen og klageinstansen og styrka tilliten til
at prosessen er tilstrekkeleg, uavhengig og reell, samtidig som
Stortinget ikkje fråskriv seg myndigheit og ansvar som er lagt til
Stortinget.
Eit sånt innsynsutval bør ha tre medlemmar
som blir oppnemnde av Stortinget etter innstilling frå presidentskapet
– eitt medlem med juridisk kompetanse, eitt medlem med god kjennskap
til Stortingets verksemd og eitt medlem oppnemnd etter forslag frå
organa til pressa. Eit sånt utval vil til saman ha kunnskapen og
tilliten som trengst for å gjera ei fornya og tillitvekkande vurdering
av om det skal vera innsyn i dokumenta til Stortinget.
Då tek eg opp forslaget frå SV.
Presidenten [13:21:37 ]: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Seher Aydar (R) [13:21:55 ] : Rødt har vært opptatt av at Stortingets
innsynsregler bør endres, slik at regelverket ivaretar en større
grad av åpenhet og innrettes på en mest mulig tillitvekkende måte.
Rødt fremmet derfor tilbake i 2022 et representantforslag om at
det skulle nedsettes et utvalg for å utrede en uavhengig klageinstans
i saker om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon og
presidentskap. Det var bakgrunnen for oppnevningen av dokumentinnsynsutvalget, som
leverte sin rapport i fjor.
Vi er enig med utvalgets flertall i de fleste
av spørsmålene det behandlet. De konkluderte med at det trengs mer
transparens. Utvalgets flertall – bestående av de uavhengige fagrepresentantene
og de fleste av partirepresentantene – gikk inn for at det bør etableres
et eksternt organ som skal avgi rådgivende uttalelse til presidentskapet
i klagesaker. Utvalgets flertalls begrunnelse er kort sagt at det
ikke innbyr til tillit om folk sitter igjen med inntrykket av at
bukken blir satt til å passe den famøse havresekken.
Det er tillit som er det sentrale her. Dagens
ordning, hvor samtlige ledd i klagebehandlingen foregår internt på
Stortinget, er etter vårt syn problematisk. Selv om saksgangen internt
på Stortinget utformes slik at klagesaksforberedelsen gjøres uavhengig,
vil Stortinget sett utenfra oppleves som ett og samme organ. I likhet
med utvalgets flertall mener vi derfor at et eksternt klageorgan
som kommer med uttalelser utformet slik at de kan være offentlige,
vil være en god måte å bygge tillit på. Da ville det blitt etablert
en høyere terskel for uberettiget hemmelighold, samtidig som offentligheten
vil kunne få høyere tillit til at hemmelighold som er berettiget, faktisk
er det.
Vi er derfor skuffet over at presidentskapet
har innstilt på at klagebehandlingen fortsatt skal foregå innenfor
Stortingets fire vegger, særlig – vil jeg legge til – i lys av at
foranledningen for nedsettelse av utvalget var de mange pendlerboligsakene
for snart fem år siden. Jeg tror det for ganske mange vil framstå
som direkte arrogant når Stortingets respons nå ser ut til å bli
nedsettelse av et utvalg man ikke engang gidder å høre på når stormen
har blåst over, og offentlighetens oppmerksomhet er rettet andre
steder.
Presidenten [13:24:43 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel