Stortinget - Møte torsdag den 19. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 19.06.2025
President: Masud Gharahkhani

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Møte torsdag den 19. juni 2025

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentanten for Vest-Agder, Kai Steffen Østensen, tar nå sete.

Representanten Grunde Almeland vil framsette et representantforslag.

Grunde Almeland (V) []: På vegne av representantene Guri Melby, Abid Raja og meg selv ønsker jeg å legge fram et representantforslag om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter.

Presidenten []: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:00:42]

Stortingets vedtak til lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger (Lovvedtak 135 (2024-2025), jf. Innst. 535 L (2024–2025), Prop. 148 L (2024–2025), Dokument 8:82 S (2024–2025), Dokument 8:136 S (2024–2025) og Dokument 8:166 S (2024–2025))

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 2 [10:00:49]

Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité (Innst. 531 S (2024–2025))

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 3 [10:01:16]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden mv. (Innst. 473 S (2024–2025), jf. Dokument 18 (2024–2025))

(Innlegg er under arbeid)

Sak nr. 12 [16:13:20]

Redegjørelse av energiministeren om HMS-situasjonen ved Hammerfest LNG(Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Terje Aasland []: Flere hendelser ved Hammerfest LNG har det siste året vekket offentlighetens oppmerksomhet. Regjeringen tar det som er kommet fram på største alvor.

Jeg takker for muligheten til å komme til Stortinget for å redegjøre for det jeg så langt vet om disse hendelsene.

La meg starte med å si at det skal være trygt å gå på jobb i Norge, uansett hvem man er, eller hvilken bransje man jobber i.

I norsk petroleumsvirksomhet er ansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø tydelig plassert hos selskapene. Jeg forutsetter at selskapene tar dette ansvaret på største alvor og ivaretar sikkerheten til enhver tid. Operatørene og rettighetshaverne har det overordnede ansvaret for å sikre at virksomhetene drives forsvarlig i alle ledd, inkludert styring av risiko og oppfølging av leverandører.

Havindustritilsynet fører tilsyn med at selskapene ivaretar dette ansvaret og jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet.

Departementet har det overordnede forvaltningsansvaret og setter de politiske og regulatoriske rammene for sikkerheten i petroleumssektoren. Vi har et sterkt og godt lovverk i norsk arbeidsliv og i petroleumssektoren.

I forkant av denne redegjørelsen har jeg hatt møter med Equinor, der også Havindustritilsynet var til stede. Jeg kalte inn selskapet for å høre om hva de vet så langt om hendelsene og hvordan de følger opp.

Det er ulike type hendelser. Det er snakk om en fallulykke etter arbeid i høyden, eksponeringshendelser og varsel knyttet til mer generelle arbeidsforhold.

Den 24. april i år var det en ulykke hvor en ansatt falt ned 4,4 meter fra et stillas på Hammerfest LNG og ble alvorlig skadet. Equinor stanset umiddelbart alt arbeid på stedet og sperret av området. Havindustritilsynet påla stans av alt arbeid i høyden 29. april inntil påviste avvik var rettet opp. Havindustritilsynet opphevet pålegget den19. mai. Equinor har informert om at de først tillot arbeid i høyden 26. mai etter en gjennomgang med den aktuelle underleverandøren Havindustritilsynet har iverksatt gransking av hendelsen. Det samme har Equinor gjort.

Om eksponeringshendelsene har Equinor forklart at flere personer ble utsatt for en ukjent påvirkning, som førte til helseplager ved arbeid på Hammerfest LNG i juni 2024. Flere oppsøkte legevakt, og noen ble sykmeldt. Equinor har forklart at det på bakgrunn av denne hendelsen ble iverksatt flere tiltak, bl.a. patruljering med streifvakter utstyrt med gassmålere.

Det oppsto nye eksponeringshendelser i april og juni i år, hvor det ble registrert utslag på gassmålerne. Equinor har forklart at gassmålerne viste lave utslag – langt under grenseverdiene for eksponering for de ulike gassene. Likevel opplevde flere av vaktene helseplager og oppsøkte legevakt. Noen av disse ble sykmeldt.

Equinor har forklart at de har satt mye ressurser inn på å undersøke eksponeringshendelsene. Så langt har ikke selskapet lykkes med å avdekke årsakene til at ansatte ble syke. Equinor gransker nå også disse hendelsene. Havindustritilsynet har også iverksatt sin egen gransking.

I tillegg til de konkrete hendelsene mottok Equinor i fjor høst et varsel om arbeidsmiljøutfordringer hos en underleverandør, som utførte oppdrag ved Hammerfest LNG. Varslet omhandlet bl.a. forhold som kunne ha betydning for ansattes sikkerhet på arbeidsplassen. Equinor har forklart til meg at de har jobbet med underleverandøren og de ansattes fagforeninger om å identifisere forbedringstiltak, og at det siden da har blitt jobbet med å følge opp tiltakene og det forebyggende sikkerhetsarbeidet.

La meg si det klart og tydelig: Det skal være trygt å gå på jobb i Norge. Derfor har vi et sterkt lovverk som setter klare rammer og føringer. Jeg forventer at operatørene følger opp sitt ansvar og sørger for at aktivitet utført på deres anlegg foregår på en forsvarlig måte og med et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet for hele virksomheten. På Hammerfest LNG er det Equinor som er ansvarlig for å påse at alle ledd i kjeden av leverandører og underleverandører som utfører arbeid på Equinors vegne, etterlever helse-, miljø- og sikkerhetskravene i regelverket.

På generelt grunnlag kan rammebetingelser for underleverandører, inkludert lange leverandørkjeder, være en utfordring for helse, miljø og sikkerhet. Dette er en problemstilling regjeringen er opptatt av. Det er denne regjeringens politikk at man som hovedregel skal være fast ansatt i den virksomheten man jobber i. Det sikrer et mer seriøst arbeidsliv.

Norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Alle skal komme trygt og friske hjem fra jobb. Som jeg allerede har sagt, er det operatøren som har ansvaret for sikkerheten. Så har vi tilsynsmyndigheter som skal følge opp selskapene grundig. Dette er viktig. Denne oppfølgingen kommer i tillegg til, og ikke som en erstatning for, Equinors egen oppfølging.

Jeg hadde møte med Havindustritilsynet i går om dette sakskomplekset. Havindustritilsynet er, som nevnt, i gang med to granskinger knyttet til Hammerfest LNG. Dersom Havindustritilsynet gjennom arbeidet med granskingene avdekker alvorlige forhold, vil det kunne iverksette tiltak umiddelbart.

Tallene fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet har gitt grunnlag for særlig oppmerksomhet på landanleggene de senere årene. Noen av anleggene er preget av aldrende infrastruktur, svakheter i vedlikeholdsstyring og organisatoriske utfordringer. Havindustritilsynet har hatt oppmerksomhet om dette over lengre tid.

Havindustritilsynet viser til at Hammerfest LNG er et komplekst anlegg med høy aktivitet og mange aktører. Samtidig drift og utbygging på anlegget skaper utfordringer, og det er lange leverandørkjeder av underleverandører til Equinor. Rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning på anlegget har også vært utfordrende.

Havindustritilsynet har hatt en særlig oppfølging av Hammerfest LNG siden det var en brann på anlegget i september 2020. Havindustritilsynets gransking av denne hendelsen avdekket den gang utfordringer bl.a. med ledelse, styring, bemanning og organisasjon. Det ble gitt pålegg om tiltak for å sikre etterlevelse av eget styringssystem og om planer om å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse. Havindustritilsynet har etter dette gjennomført en rekke tilsyn rettet mot Hammerfest LNG spesielt og Equinor mer generelt.

Når det gjelder fallulykken 24. april, besluttet Havindustritilsynet umiddelbart å granske hendelsen. Granskingen av denne ulykken pågår fortsatt, og det er alle de aktuelle aktørene som var involvert i ulykken, Equinor, Aibel og Consto, som er gjenstand for granskingen.

Når det gjelder eksponeringshendelsene, mottok Havindustritilsynet varsel fra Equinor i juni 2024 og fulgte dette opp med selskapet ved innhenting av informasjon og vurdering av Equinors egen håndtering av saken. Havindustritilsynet mottok et nytt varsel da det oppsto en ny eksponeringshendelse i april 2025. Dette ble også fulgt opp overfor Equinor. På bakgrunn av utviklingen i saken besluttet Havindustritilsynet i starten av juni å igangsette en gransking også av eksponeringshendelsen.

Etter at Havindustritilsynet iverksatte gransking har det oppstått en ny hendelse knyttet til eksponering, den 13. juni. Denne er nå inkludert i granskingen. I granskingen av eksponeringshendelsene er det Equinor som er gjenstand for granskingen.

Havindustritilsynet har i dag orientert meg om at arbeidet i det aktuelle området nå er stanset. Havindustritilsynet varsler i dag pålegg til Equinor om at de må sikre og dokumentere forsvarlighet før arbeidet i det aktuelle området kan gjenopptas. Tilsynet skal motta informasjon fra bl.a. de involverte selskapenes ledelse, vernetjeneste og Equinors sentrale fagmiljø innenfor arbeidsmiljø om at det er forsvarlig å starte opp arbeidet.

Når det gjelder varselet om arbeidsmiljøforhold ved Hammerfest LNG, var ikke Havindustritilsynet involvert i dette i første fase, men har fått informasjon om forholdene i etterkant. Disse og andre forhold som varselet omtaler, er punkter som Havindustritilsynet er opptatt av i sin oppfølging mot Hammerfest LNG.

Havindustritilsynet har nå to pågående granskinger av hendelser ved Hammerfest LNG. Gransking som metode er valgt fordi det gjør det mulig å gå tilstrekkelig i dybden av de konkrete hendelsene. Havindustritilsynet har besluttet at de to granskingene skal ses i sammenheng.

I mitt møte med Havindustritilsynet tegnet tilsynet samtidige et bredere bilde av hvordan de følger opp Hammerfest LNG og hele Snøhvit Future-prosjektet. De tar hendelsene på Melkøya på største alvor og er opptatt av å se bredden i hendelsene.

Hva Havindustritilsynets og Equinors granskinger vil avdekke, gjenstår ennå å se. Det er viktig å ikke konkludere før vi har fakta på bordet. Det legges nå betydelige ressurser i å få klarhet i de ulike hendelsene. Det mener jeg er riktig og særdeles viktig.

Jeg har gjennom møtene med Equinor og Havindustritilsynet forsikret meg om at granskingsrapportene vil bli offentlige. Det er svært viktig med åpenhet rundt slike hendelser, slik at vi kan trekke lærdom av dem og forhåpentligvis unngå at noe lignende skjer igjen.

Havindustritilsynet har flere mulige virkemidler og reaksjoner de kan bruke overfor aktører i næringen. Dersom det avdekkes alvorlige brudd på regelverket, kan Havindustritilsynet bl.a. gi pålegg om retting, ilegge tvangsmulkt eller stanse virksomhet. Jeg legger til grunn at tilsynet bruker hele bredden av tilgjengelige virkemidler og reaksjoner ved behov.

Jeg forutsetter videre at Equinor sørger for sikkerheten på sitt anlegg, slik de har ansvar for. Havindustritilsynet vil fortsette å følge opp Equinors håndtering av hendelsene, og jeg vil bli orientert av Havindustritilsynet om deres oppfølging.

Presidenten []: Presidenten vil no i medhald av Stortingets forretningsorden § 45 opna for ein kommentarrunde, avgrensa til eit innlegg på inntil 5 minutt til kvar partigruppe og avsluttande innlegg frå statsråden.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det skal være trygt å jobbe i Norge og i norsk petroleumsindustri. Det som har kommet fram i saken om arbeidsforholdene på Melkøya, bryter fundamentalt med det som har vært tradisjon i norsk arbeidsliv, nemlig at helse, miljø og sikkerhet skal komme først. Dette gjelder særlig i en sektor som er risikoutsatt, som petroleumsindustrien.

Vi har en lang og til dels broket historie i denne industrien, med eksempler på uverdige arbeidsforhold, spesielt i oppstarten, men gjennom årtier har vi i samarbeid med industrien løftet HMS-standardene på norsk sokkel. Derfor er de dypt urovekkende de forholdene som nå avdekkes på Hammerfest LNG, og jeg ønsker å takke statsråden for den redegjørelsen han hadde.

I løpet av de siste månedene har vi sett flere alvorlige hendelser. På Hammerfest LNG har det vært gjentatte gasshendelser der arbeiderne har fått symptomer på alvorlige eksponering. Senest i forrige uke ble en gruppe arbeidere sendt til legevakt etter en ny gasshendelse. Det har vært rapportert om arbeidet i høyden uten forsvarlig sikring og en varselkultur der ansatte møtes med motstand. I tillegg kommer det anklager om systematisk diskriminering av utenlandske arbeidere.

Slike forhold er ikke forenlig med norsk arbeidsliv. Det er uakseptabelt at det finnes underleverandører i petroleumsindustrien som opererer med manglende HMS-tiltak, eller som utsetter arbeidstakere for diskriminering og utrygghet. Dette krever at Equinor forbedrer sine rutiner, for vi kan aldri akseptere at slikt finner sted på norsk sokkel.

Snøhvit Future er et viktig prosjekt for Norge og norsk gassproduksjon. Prosjektet vil styrke europeisk forsyningssikkerhet og skape verdier og sysselsetting i regionen, men vi merker oss også at Snøhvit Future-prosjektet har hatt et svært raskt framdriftstempo. I februar opplyste Equinor og energiministeren at 30pst. av prosjektet allerede var ferdigstilt – bare et halvt år etter at PUD-en ble godkjent. Det er naturlig å stille spørsmål ved om tempoet kan ha gått på bekostning av arbeidsmiljøet og sikkerheten ved anlegget.

Det som er kommet fram, føyer seg dessverre inn i rekken av uheldige hendelser på anlegget. Statsråden nevnte hvordan en brann i september 2020 skjedde på Melkøya. Som følge av dette ble anlegget stengt i 20 måneder, og granskingen Petroleumstilsynet gjennomførte etter brannen, viste at den alvorlige hendelsen i stor grad skyldtes problemer og mangler knyttet til ledelse, styring, vedlikehold og en krevende bemanningssituasjon ved anlegget.

Senterpartiet forventer at staten forvalter sitt eierskap med ansvar og styring. Som største eier i Equinor har staten et tydelig ansvar for å følge opp at selskapet etterlever både arbeidsmiljølovgivningen og de HMS-kravene som gjelder offshore. Vi forventer også at Equinor vektlegger ordnede arbeidsforhold i sine anskaffelser, har tett oppfølging av sine underleverandører og sørger for at alle arbeidere jobber under trygge og rettferdige forhold. Som det største petroleumsselskapet på norsk sokkel hviler det et ekstra ansvar på Equinor om at selskapet opererer som et forbilde og en rettesnor. Om det er slik at Equinor har sviktet i å stille tydelige krav til underleverandører, så sender det et signal til hele leverandørkjeden.

Til slutt ønsker jeg bare å si at Senterpartiet er glad for at statsråden er tydelig på at det skal være en åpenhet rundt de granskingene som nå er satt i gang.

Ove Trellevik (H) []: Eg vil òg takka statsråden for utgreiinga. Det vitnar om at Havindustritilsynet og Equinor tek tak i saka og gjennomfører ei gransking på kvar si side. Det er sjølvsagt lett å kritisera i etterkant kva som burde vore gjort, og når det burde vore gjort. Det viktigaste av alt er kanskje at me kjem til botns i saka. Eg er heilt einig med førre talar om at openheit er viktig, om både årsak og prosessane rundt.

Det skal vere trygt, som statsråden seier, å gå på jobb. Det er heilt avgjerande at ein følgjer dei norske reglane når det gjeld både HMS og anna som gjeld for norske arbeidsplassar. Eg er trygg på at desse granskingane vil avdekkja det og sørgja for at me kjem på rett veg igjen i denne saka, som er svært uheldig for både selskapa og alle andre involverte aktørar.

Det er mange som i dag besøkjer sånne anlegg langs kysten vår, og det er mange som jobbar der. Det at det er openheit rundt resultata av desse granskingane som kjem, for å skapa nødvendig tillit både til Equinor, til prosessanlegga generelt, og til at det er trygt å bevega seg på desse anlegga og besøkja desse anlegga, er sjølvsagt veldig, veldig viktig for samfunnet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Takk til statsråden for redegjørelsen. Jeg må si jeg er bekymret, og jeg er ikke blitt beroliget av statsrådens svar. Situasjonen på Melkøya er alvorlig, og den avdekker en systematisk ukultur hvor man ikke tar sikkerheten for arbeiderne på alvor. Det virker som det er en ukultur i Equinor og i Energidepartementet samt Havindustritilsynet, som går på å dekke over problemene i stedet for å få slutt på dem. Det må ta slutt.

Vi har de siste ukene fått innblikk i en rekke alvorlige hendelser ved Equinors anlegg på Melkøya. Håndteringen av den alvorlige fallulykken, hvor Arek ramlet 4,5 meter i bakken, var å lyve til media om at han kom til å bli helt frisk. Det er en uttalelse som kirurgen avkreftet kontant. Når andre arbeidere ble syke med symptomer på gassforgiftning, var den første reaksjonen til Equinor å kontant avvise at det hadde noe med arbeidet på anlegget og gjøre. Det er åpenbart en ukultur som handler om å unngå negativ omtale på bekostning av arbeidernes sikkerhet.

Dessverre er det lite som tyder på at dette kun gjelder Equinors anlegg på Melkøya. Mellom 2016 og 2020 gjennomførte Petroleumstilsynet 23 tilsyn med Equinors oppfølging av helserisiko knyttet til benzeneksponering. De registrerte 14 avvik, 6 forbedringspunkter og 2 pålegg. I et tilsynsmøte i 2021 påpekte Havtil, Havindustritilsynet, at det hadde vært en svikt i Equinors styring av benzenrisiko. Nå, over fem år senere, er det lite som tyder på at situasjonen er blitt bedre.

Havindustritilsynet fortsetter å finne avvik knyttet til Equinors manglende kartlegginger av eksponering for kjemikalier. Først i 2025 ble det gitt et pålegg til Equinor om å få kontroll på benzenrisikoen. I et verksted på plattformen Kristin ble det i 2025, etter pålegg fra Havtil, målt verdier for benzen langt over grenseverdiene. En mekaniker som hadde jobbet på dette verkstedet, fikk konstatert kreft som en følge av kjemikalieeksponeringen i arbeidet i 2020.

Det er lite som tyder på at regjeringen i tilstrekkelig grad har fulgt opp at Havindustritilsynet har brukt de virkemidlene de har til rådighet. Tilsyn etter tilsyn med alvorlige funn uten at det skjer noe endring tyder på det.

I 2023 var det en alvorlig fallulykke ved anlegget på Mongstad. Den har store likhetstrekk med ulykken til Arek på Melkøya. Det var også en ansatt ved et bemanningsbyrå, som ble utsatt for kraftig press fra innleier – så mye press at det gikk på sikkerheten løs. Vi vet det blir tatt snarveier, som da en ansatt i Consto prøvde å varsle om de farlige arbeidsforholdene på grunn av mye vind på Melkøya. Han ble sparket på leggen av arbeidsgiveren sin.

Vi kan ikke ha det sånn. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge. Et statlig norsk oljeselskap kan ikke være en versting når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det undergraver det seriøse norske arbeidslivet. Vi har i denne sesjonen behandlet saken om oljepionerene, de som ofret seg for at Norge skulle tjene seg rik på olje og gass. Dessverre ser det ut til at vi er på vei til å få nye oljepionersaker – om folk som får liv og helse ødelagt fordi Equinor skal sikre mest mulig inntekter til den norske stat.

Dette skyldes også politiske vedtak. Oljeskattepakken har bidratt med en enormt rask økning i aktivitet i oljenæringen. Det fører til en betydelig bruk av innleie og til kaotiske strukturer på arbeidsplassen, noe som går på sikkerheten løs. Fagforeningene har advart mot dette i årevis, og nå er det på tide at regjeringen tar saken på alvor.

Det er bra at regjeringen har hatt møter med Equinor og Havindustritilsynet, men vi forventer mer. Vi har spørsmål om statsråden også har møtt fagbevegelsen om disse tingene, og om han har møtt de ansatte som har blitt skadet og forgiftet av den norske stats oljeselskap. Det er spørsmål vi håper han kan gi oss svar på i løpet av sitt svar i denne runden.

Mímir Kristjánsson (R) []: Oljen er vår suverent mest lønnsomme og viktige næring, men gjennom hele det såkalte oljeeventyret har arbeidsfolk ofret liv og helse for å gjøre oss alle sammen rike. De historiene vi hører fra Melkøya, føyer seg inn i den ikke spesielt ærerike tradisjonen der man har gamblet med helse, miljø og sikkerhet for å tjene mest mulig penger og gjøre prosjekter raskest mulig ferdig.

Det mest urovekkende av alt ved VGs avsløringer om Melkøya er at ingen har vært i stand til å plukke opp disse advarslene før. Det har gang på gang blitt meldt fra om risikofaktorer, om ulykker, om problemer, og likevel har Equinor – som har hovedansvaret på Melkøya, selv om det er et utall underleverandører – valgt å kjøre på som før. Man har altså valgt å ignorere de varslene som har kommet.

Equinors representant sa til VG, kanskje litt spøkefullt – han syntes det var greit å spøke med – at hvor den gassen på Melkøya kom fra, var som et Sherlock Holmes-mysterium. Da er svaret mitt at fram til du har løst det mysteriet, skal du ikke sende folk inn i den gassen. Da går det ikke å holde på sånn. Du må løse mysteriet før du kan fortsette å arbeide videre.

En ting er å ha møter med Equinor og Havindustritilsynet, og jeg er glad for at statsråden tar dette på alvor, men det er minst fire strukturelle problemer i bunnen her.

Det første er hastverk. Det er et altfor heseblesende tempo på sokkelen og i olje- og gassnæringen. Ikke minst har oljeskattepakken, som ble vedtatt med stort flertall her, ført til at det har vært et enormt press på tidsfrister hele tiden. Det betyr mer innleie, men det betyr også at det er større risiko.

Det andre er Equinors usunne markedsmakt overfor alle leverandører på sokkelen og onshore. Equinor er så dominerende på sokkelen at det er vanskelig for aktører å gjøre noe annet enn å godta de tilbudene som kommer fra Equinor. Det skaper en kultur der både tillitsvalgte og ansatte i underselskaper vegrer seg for å varsle fordi de risikerer å ødelegge for sitt eget firma vis-à-vis Equinor.

Det tredje er innleie. På Melkøya florerer det av innleie fra bemanningsbyråer. Det betyr at det er en enorm turnover i de som jobber der. Det betyr en stor utrygghet for arbeid, og det som følger med den utryggheten om at du kanskje ikke får oppdrag i neste runde, er at du ikke tør å varsle. Det er at du ikke tør å si fra. Det er at du reagerer på at noe er galt, men likevel velger å gjøre det, for du vet at hvis du er en vanskelig arbeider, får du kanskje ikke en ny tur med det bemanningsbyrået. Derfor er det fristende å spørre statsråden, som kommer fra en regjering som fortjenstfullt har innført et innleieforbud i byggebransjen i Oslofjord-regionen, om det ikke er en idé å utvide det innleieforbudet til også å gjelde her og andre steder på sokkelen, der dessuten sikkerhetsrisikoene ved innleie faktisk er mye større enn de er i den ordinære byggebransjen.

Til sist er det Havindustritilsynet. Havindustritilsynet har, så vidt meg bekjent, aldri politianmeldt et selskap. Arbeidstilsynet politianmelder 50 bedrifter i året. Da jeg i januar spurte om en oversikt over Havindustritilsynets sanksjoner, var svaret at mellom 2019 og 2023 hadde de gitt null tvangsmulkter, null overtredelsesgebyr og ett stansingsvedtak. Da kan man jo tenke: Det er ingen problemer i olje- og gassnæringen. Arbeidsmiljøet er perfekt! Det er aldri behov for å anmelde noen, det er aldri behov for å gi et overtredelsesgebyr, det er aldri behov for å gi en tvangsmulkt. Disse historiene i VG tyder jo på at det ikke er riktig. Da er spørsmålet: Hva er det som nå blir gjort for å sørge for at Havindustritilsynet tar denne typen saker på alvor? Det må statsråden også svare på. Det Havindustritilsynet selv har sagt, er at de ønsker å ha en vennlig kultur overfor oljeselskapene. Resultatene av den vennligheten, eller intimiteten, er jo det vi ser bl.a. på Melkøya. Vi trenger en helt annen og sterkere tilsynsmyndighet.

Til slutt vil jeg bare si: For ikke så lenge siden, i desember, vedtok denne salen å gi oppreisning til dem som ble utsatt for benzen i Norge fram til 1995. Da snakket man om at nå har vi lært, dette hører fortiden til, med oljepionerene var det så som så, men nå er alt tipp topp med HMS. Svaret vi får om Melkøya i dag, tyder på at vi gjør de samme feilene vi gjorde da, en gang til, og det koster dessverre folk livet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Forholda ved Hammerfest LNG, som har vorte breitt omtalte i media, gjev grunn til stor uro. Det er eit stort alvor som kviler over denne saka, og eg synest difor det er bra at statsråden er her for å gjere greie for dette, og at vi får ein diskusjon om det allereie no.

Når arbeidarar melder frå om alt frå alvorlege arbeidsulykker som ikkje vert følgde godt nok opp, til eksponering for farlege stoff og påstandar om nedsetjande behandling – og beint fram diskriminering – av utanlandske arbeidstakarar, er det noko som ein må ta på djupaste alvor. Det gjeld sjølvsagt firmaa som har ansvar for dette, men også tilsyna som skal føre tilsyn med at norske lover og reglar vert følgde.

Eg må likevel seie at av dei ulike sakene eg har lese om dette – og det er bl.a. VG som har skrive mykje om dette – må eg seie at noko av det som uroar meg mest, er den saka som viser at det i ettertid av at det har vore varsla, har vore ei behandling som eg må seie står fram som rein gjengjelding mot arbeidarar for at dei varsla. Det er publisert lydopptak av sjefar som strammar inn på pausar, strammar inn på oppmøtetider, og koplar det direkte til at det har vorte varsla om forholda på arbeidsplassen.

Eg vil framheve det som noko av det mest alvorlege, ikkje fordi arbeidsulykker ikkje er alvorleg – det er det openbert – men fordi vi skal ha eit trygt arbeidsliv, og då er det heilt avgjerande at arbeidarar føler at det er trygt å varsle. Det er heile grunnføresetnaden for at slike forhold vert teke tak i.

Eg får understreke at det er klart at det må granskast. Mykje av dette er påstandar, men når VG finn grunn til å omtale det så breitt som dei gjer, og med så mange kjelder, trur eg også vi skal ta dette på stort alvor. Det opplever eg i og for seg også at statsråden gjer, og det er bra.

Det er også eit aspekt til her, og det er at den arbeidstakargruppa det gjeld, i overvegande grad er utanlandske arbeidstakarar. Eg vil seie at eg er veldig for at utanlandske arbeidstakarar kjem til Noreg og jobbar – det synest eg er bra – men eg er også for at det er mogleg å bruke innleige der det er føremålstenleg. Samtidig vil eg seie at det kviler eit særleg ansvar på dei som skal behandle utanlandske arbeidstakarar. Det er fordi dei ofte er ekstra sårbare, med tanke på at dei ikkje kjenner regelverket godt nok og ikkje kjenner språket i det heile. Då er det sjølvsagt slik at både arbeidsgjevarane og tilsynsverksemder og offentlege myndigheiter må vere særleg aktsame og sørgje for at deira rettar vert oppfylde.

Når ein då får blanda inn i heile sakskomplekset påstandar om gjengjeldingar, fryktkultur og at ein ikkje vågar seie frå, då må vi ta det på svært stort alvor. Eg vil seie at eg er usikker på om systema vi har i dag for å varsle trygt – til Havindustritilsynet, til Arbeidstilsynet, til andre – er gode nok. Det er éin ting eg håpar at statsråden kan følgje opp og gjerne kommentere.

Det er bra at det skal verte gjennomført granskingar, det er bra at dei vert offentlege, og så vil eg seie til slutt: For dei som vel å stå fram og seie frå, er eg heilt sikker på at det har vore ei stor belasting. Dei fortener uansett takk for at dei seier frå. Det håper eg at fleire vel å gjere når dei opplever forhold på arbeidsplassen som ikkje er ok. Eg skjønar at det er tøft, og det er sjølvsagt ekstra ille dersom det vert gjort tøffare i ettertid.

Eg meiner altså at vi no må klare å jobbe ordentleg med heile varslingsinstituttet, gjere det betre og tryggare, slik at det alltid vert sagt frå, og så må ein følgje opp så godt ein berre kan, gjennom granskingar og gjennom sanksjonar, der det er grunnlag for det.

Statsråd Terje Aasland []: La meg, når jeg tar denne lille avslutningen, starte med å understreke at både jeg og regjeringen ser alvorlig på den situasjonen som har vært, og at vi tar saken på det største alvor.

Det er trukket fram noen ting jeg mener det er viktig å understreke, og den siste kom fra representanten Rotevatn. Det med å ha en kultur for at man kan varsle, og for å håndtere varsler på en ordentlig måte, er særdeles viktig. Det er en del av sikkerhetsventilen i det norske arbeidslivet. Det er det viktig å følge opp og sørge for at man kan gjøre det på en trygg og god måte.

Representanten Trellevik tok opp åpenhet som et viktig tema. Det understreker jeg at også var noe av hensikten med å be om en redegjørelse da jeg forsto at kanskje også andre var interessert i at det skulle redegjøres for, sånn at vi tidlig fikk en diskusjon i Stortinget om det vi vet til nå.

Det er også viktig for meg å understreke nok en gang at de granskingene som både Havindustritilsynet og Equinor gjør, vil bli offentlige. Det er også en del av det å ha åpenhet om dette, for åpenhet er en viktig del av prosessene for lærdom og for å unngå tilsvarende hendelser i ettertid.

Så er det sånn at det i dette tilfellet er Equinor som har ansvaret for å følge de sikkerhetsreglene man mener er gode – som jeg mener er gode. Tilsynet følger det opp videre overfor Equinor i dette tilfellet.

Så har jeg lyst til å understreke at det Havindustritilsynet har gjort i dag, med å gi et pålegg til Equinor om at de må sikre og dokumentere forsvarlighet før arbeidet i det aktuelle området kan gjenopptas, er av betydning. Tilsynet skal motta informasjon fra bl.a. de involverte selskapenes ledelse, vernetjenestene og Equinors sentrale fagmiljø innen arbeidsmiljøet om at det er forsvarlig å starte arbeidet igjen. Jeg mener det er et viktig pålegg som tilsynet gir eller har gitt i dag.

Så er det noen som er litt mer detaljerte, og som det er vanskelig å kommentere direkte, bl.a. når det gjelder benzen og så videre, og i dette tilfellet eksponering for det. Det er en eksponeringshendelse. De opplysningene jeg sitter med, er at man ikke vet konkret hva det er. Utslaget på CUB-målere viser lave utslag, men det er allikevel ikke tilfredsstillende før man finner ut hva som har skjedd i de ulike hendelsene som har vært der. Det følges opp gjennom den granskingen som Equinor selv gjør, og det Havindustritilsynet gjør. Så håper jeg at åpenhet eventuelt kan avdekke ting som burde vært justert i dette tilfellet.

Tusen takk for at jeg fikk redegjøre, og tusen takk for en god runde om et veldig viktig tema.

Presidenten []: Då er kommentarrunden avslutta.

Presidenten vil føreslå at energiministerens utgreiing om HMS-situasjonen ved Hammerfest LNG vert lagt ved protokollen.

Representanten Lars Haltbrekken har bedt om ordet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Dette er en såpass alvorlig sak at jeg vil foreslå at saken føres opp til behandling i et senere møte, etter Stortingets forretningsorden § 45 punkt a.

Presidenten []: Då er det framlegg om det, og me må koma tilbake til behandlingsmetoden i eit seinare møte.

Referatsaker

Sak nr. 13 [16:48:43]

Referat

Presidenten []: Det ligg ikkje føre noko referat.

Dermed er kartet for i dag ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Det er ikkje sett, og møtet er heva.

Møtet slutt kl. 16.49.