Audun Lysbakken (SV) [15:25:35] (ordfører for saken): Det ble åpnet kontrollsak knyttet til etableringen av ny maritim innsatsskvadron i Ramsund den 20. mai, etter en to ukers brevveksling mellom kontrollkomiteen og forsvarsministeren. Utgangspunktet var avsløringer i media om at etableringen var forsinket, og at det opprinnelige målet om full operativ evne i 2026 ikke ville bli nådd. Komiteen vedtok å holde åpen høring, og den bidro til å belyse hva som har skjedd.

Det er to spørsmål som har vært utgangspunkt for kontrollsaken:

1. Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak?

2. Hvorfor har ikke regjeringen informert Stortinget bedre om forsinkelsen?

Stortinget gjorde sitt vedtak om å opprette en ny maritim innsatsskvadron med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon den 1. desember 2020. Det var et enstemmig vedtak. Regjeringen beskrev både i en figur i langtidsplanen det året, i tildelingsbrevene de første årene etterpå og i kommunikasjon med Stortinget at den nye innsatsskvadronen skulle få full operativ evne i 2026. Komiteen har lagt til grunn dette målet også lå til grunn da Stortinget fattet sitt vedtak om etableringen.

Den første forklaringen komiteen fikk på hvorfor etableringen er forsinket, kom i brev fra forsvarsministeren den 6. mai 2025. Der ble det gitt bare én grunn: lange ledetider på innsatsfaktorene. Så registrerer jeg at da forsvarsministeren fikk flere spørsmål, endret forklaringen seg. I brev av 20. mai 2025 sto det at den første forklaringen var bare delvis riktig. Nå handlet det også om beslutninger om tilstrekkelig finansiering, som manglet, og om manglende planlegging innenfor eiendom, bygg og anlegg. Komiteen er i merknadene tydelig på at forsvarsminister Sandvik hadde stått i fare for å villede Stortinget hvis han ikke selv hadde korrigert seg og gitt et riktig bilde.

Det var i budsjettproposisjonen i fjor høst at Stortinget ble informert om at målet ikke ville bli nådd. Komiteen har ikke funnet grunnlag for å fremme kritikk mot daværende statsråd Bjørn Arild Gram for forsinkelsen i seg selv. Det er likevel grunnlag for å stille spørsmål ved om oppfølgingen av Stortingets vedtak burde vært bedre. Bekymringene for framdriften i prosjektet ser ikke ut til å ha blitt tydelig for departementet og statsråden før i september 2023, altså lenge etter at Forsvarets spesialstyrker hadde rapportert bekymringer om dette. Dialogen ser ut til å ha vært mangelfull, og komiteen er samstemt i å se dette som et symptom på styringsproblemene i forsvarssektoren.

Når det gjelder overholdelse av informasjonsplikten i denne saken, har vi særlig sett på to problemstillinger:

1. Burde Stortinget vært informert om forsinkelsen tidligere?

2. Var informasjonen til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2025 mangelfull?

På det første spørsmålet har komiteen delt seg i svaret. Det gikk mer enn et år fra Forsvarsdepartementet mottok melding om at etableringen av ny innsatsskvadron var forsinket, til Stortinget ble informert om det samme. Både rettebrev og informasjon i forslaget til langtidsplan hadde vært mulige måter å informere tidligere på i dette tilfellet. Et mindretall i komiteen fremmer forslag om kritikk mot tidligere statsråd Gram på dette punktet.

Flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt – mener det er godtgjort gjennom arbeid vårt og høringen vår at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram arbeidet aktivt gjennom månedene etter forsinkelsesmeldingen for å opprettholde målet, og vi ser det ikke som kritikkverdig at informasjon ble gitt gjennom budsjettproposisjonen høsten 2024.

På det andre spørsmålet er komiteen derimot enig om at det er grunnlag for kritikk mot daværende statsråd Gram. Komiteen slår i innstillingen fast at informasjon til Stortinget ikke skal være til å misforstå, og at tydelighet er en del av informasjonsplikten. Informasjonen som ble gitt i budsjettproposisjonen for 2025 var riktig, men ga ikke uttrykk for at det var endringer i mål og planer for prosjektet. Stortinget skal ikke være nødt til å lete med lupe i regjeringens dokumenter for å finne ut at planer og forutsetninger knyttet til tidligere vedtak har endret seg.

Komiteen finner det altså kritikkverdig at tidligere statsråd Bjørn Arild Gram informerte Stortinget om utsettelse knyttet til ny maritim innsatsskvadron i Ramsund på en utydelig måte.

I innstillingen kommer det til uttrykk at det har vært en diskusjon om graden. Det er et mindretall som fremmer forslag til vedtak. Det kan de redegjøre for selv. Selv om det er en slik forskjell, er det viktig å understreke at dette er veldig tydelig melding fra samtlige partier om hvordan informasjonsplikten skal forstås, og en som både denne og framtidige regjeringer må rette seg etter.

Frode Jacobsen (A) [15:31:02]: Først takk til saksordfører for et godt innlegg og for solid og godt arbeid med saken og innstillingen. At representanten Lysbakken går ut av Stortinget nå, synes jeg er synd, han kommer til å bli savnet.

I denne saken har komiteens arbeid vært viktig og nødvendig. Gjennom våre spørsmål og særlig gjennom høringen har både Stortinget og offentligheten fått nødvendig informasjon om en viktig sak, og gjennom komitébehandlingen ble saken opplyst på en måte som vi kanskje ellers ikke hadde fått. Det viser at parlamentarisk kontroll er viktig. Det er også særlig viktig i den tiden vi går inn i, der det norske forsvaret skal rustes opp som følge av at vår nabo i øst har gått til krig og invadert en annen nabo. Nå må forsvaret vårt bygges opp – nytt utstyr, nye styrker, mer materiell og mer våpen. Da gjelder det også at det både planlegges og budsjetteres godt. Jeg tror at Stortinget skal forberede seg på at de planer og meldinger som er behandlet og vedtatt her i salen, vil bli endret med ujevne mellomrom i årene som kommer. Det er både fordi prisene øker på utstyr og materiell, noe som ikke er rart når hele verden skal ruste opp sine forsvar, og også fordi kunnskapen fra pågående kriger, særlig i Ukraina, gjør at vi lærer noe nytt og må tenke nytt om hva slags forsvar vi skal ha i framtiden. Det som var planene for fem år siden, holder ikke i dag, og det som er planene i dag, kan vise seg å være utdatert i morgen.

Så til saken om ny maritim innsatsskvadron i Ramsund: Saken har fått mye medieomtale, men komiteen gjorde en viktig avgrensning av hva vårt arbeid med saken skulle handle om. Det var: status for etableringen av ny maritim innsatsskvadron, hvordan stortingsvedtaket fra 2020 er fulgt opp, og hvorfor Stortinget ikke er blitt bedre informert om forsinkelsene. Denne avgrensningen har gjort det mulig for komiteen å jobbe raskt med saken, og vi kan debattere saken i Stortinget allerede to uker etter at vi gjennomførte en omfattende høring den 4. juni.

Stortingets vedtak i 2020 satte ikke et eksakt årstall for når innsatsskvadronen skulle være etablert, men forutsetningen og planene fra starten av var at den skulle være etablert i løpet av 2026. Så det har ikke vært tvil om det, og ulike regjeringer har rapport på det målet. Det vi har brukt mye tid på, og der komiteen konkluderer noe ulikt, er spørsmålet om hva som skjedde mellom Forsvaret meldte om mulig forsinkelse i september 2023, og fram til regjeringen i budsjettproposisjonen for 2025 meldte om det samme utsettelsen. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at det ikke kan være sånn at statsråder skal komme til Stortinget automatisk hver gang de får meldinger fra sine etater og virksomheter om at et eller annet prosjekt står i fare for å bli forsinket ut fra hva som er vedtatt plan. Statsrådene må selvsagt sammen med eget departement alltid gå gjennom det som kommer fra underliggende virksomheter, stille spørsmål og gjøre egne vurderinger av om dette likevel kan holde skjema, og vurdere hva som kan gjøres for å sørge for at planen holdes. I høringen for to uker siden gikk tidligere statsråd Gram grundig gjennom tidslinjen for hva han gjorde, hvilken dialog som var med Forsvaret, og hvilke tiltak de vurderte for å kunne holde ambisjonen om etablering i 2026. Konklusjonen i mai 2024 ble at det ikke var mulig, og det ble meldt fra til Stortinget om det i budsjettet som ble lagt fram samme høst.

Teksten i budsjettet er også noe som har vært sentralt i denne saken. Her skriver regjeringen, i budsjettproposisjonen høsten 2024:

«Den operative evnen vil øke gradvis i tida etter 2026, når alle innsatsfaktorene kommer på plass og enheten får øvd og trenttilstrekkelig sammen.»

Det er bra at både statsråd Sandvik og tidligere statsråd Gram selv i høringen tok selvkritikk på at denne informasjonen ikke var tydelig nok, og at det burde kommet klarere fram at etableringen er forsinket. Det må selvsagt være sånn at Stortinget ikke er nødt til å grave og tolke seg fram til hva som faktisk står i budsjettdokumentene fra regjeringen, og hva det faktisk betyr. Her er det en tydelig lærdom for regjeringen, og jeg er sikker på at de rundene vi nå har hatt, gjør at regjeringen kommer til å formulere seg bedre neste gang. Jeg er også sikkert på at den nye maritime innsatsskvadronen blir etablert. Det vil være folk på plass i løpet av 2026, ja, noen er allerede ansatt. Men fullt etablert vil den nok ikke være før noen år senere, siden det er forsinkelser i leveranser av båter, planlagt benyttet bygg måtte kondemneres, og nytt bygg prosjekteres og bygges.

Peter Frølich (H) [15:36:01] (komiteens leder): Dette er en alvorlig sak som angår forsvarsevnen vår, og som har belyst store utfordringer med hvordan vedtak som fattes i Stortinget, blir fulgt opp. Den har også belyst hvor problematisk det er når Stortinget ikke får rettidig og fullstendig informasjon om viktige saker.

Jeg skal dele dette innlegget opp i tre deler: først om framdriften i saken, så om informasjonsflyten til Stortinget og til slutt noen tanker om beredskapen framover. Vi starter med framdriften.

Kontrollsaken har avdekket at det ikke ble gjort noe av substansiell betydning fra regjeringen for å nå målet om en innsatsskvadron i Ramsund innen 2026. I høringen var flere av de inviterte veldig tydelige på at planen kunne holdt om de hadde fått tilstrekkelige midler tidsnok, men spesialstyrkenes finansiering i perioden har vært for svak, og det er et politisk ansvar. Nødvendige investeringer har blitt skjøvet ut i tid. Hadde det ikke vært for ganske modige oppbemanningsinitiativ som er tatt fra f.eks. Marinejegerkommandoen selv, hadde antagelig også personellplanene ligget langt bak skjema.

Jeg skal være den første til å si at alle kan forstå at et prosjekt som er stort og omfattende, kan forsinkes, og at prioriteringer på forsvarsfeltet kan endre seg. Jeg tror til og med det kan møte forståelse og aksept blant partiene på Stortinget, men da er det helt avgjørende at vi får informasjon, at vi kjenner til det.

Det bringer meg over til del to, om den mangelfulle informasjonen. Jeg kan starte med feil nummer én: I september 2023 trykkes regjeringens forslag til statsbudsjett. Der står det svart på hvitt at arbeidet går etter planen. Før dette oversendes til Stortinget i oktober, får altså regjeringen informasjon om at ting ikke går etter planen. Det er på dette punktet Høyre mener det er helt klart at regjeringen skulle sendt et såkalt rettebrev til Stortinget. Det er en praksis som er velkjent. Det gjøres mye, og det gjøres i langt mindre viktige saker enn dette. Vi har gode rutiner for det.

Høyre mener ikke bare at det ville vært nyttig å gjøre, det er en plikt regjeringen har. Det var ekstra viktig å gjøre dette fordi Stortinget hadde statsbudsjettet til behandling. Hadde Stortinget visst om opplysningene om forsinkelsene, ville det blitt en debatt, og det kunne blitt et forslag om økte bevilgninger, men vi satt i blinde.

Så går det åtte måneder til, til mai 2024. Da konkluderer regjeringen med at planen faktisk er umulig å nå, men fortsatt uten at Stortinget får vite noe på dette tidspunktet. Det er feil nummer to. Først utpå høsten, etter å ha sittet på informasjonen i et helt år, velger regjeringen å informere. Jeg er litt usikker på om det egentlig kan kalles å informere eller informasjon, for feil nummer tre er – som saksordføreren har vært inne på – at det er så utydelig at man nærmest må være detektiv for å skjønne hva som står i budsjetteksten.

Summen av alle disse feilene mener Høyre utgjør et så alvorlig forhold at vi fremmer forslag til et kritikkvedtak.

Sist til dette med beredskapen og veien videre: Det kontrollsaken har avdekket, er at i stedet for en ny innsatsskvadron i 2026, trapper faktisk Marinejegerkommandoen ned treningen på grunn av dårlig økonomi og også farlig bygningsmasse i Ramsund. Det gjør oss dypt bekymret for situasjonen. Høyre mener at det naturlige nå er at saken følges opp av utenriks- og forsvarskomiteen, og det forstår jeg at gjøres.

Det som i alle fall gir Høyre og flere partier en trygghet, er at vi har sett at kontrollkomiteen for det første har avdekket tingenes tilstand, men også at det har vekket regjeringens oppmerksomhet på en positiv måte. Vi fester lit til de forsikringene vi har fått fra regjeringen underveis i behandlingen, om at planen nå skal følges opp innen de nye angitte fristene. Det er positivt.

Jeg vil takke komiteen og særlig saksordføreren for et veldig godt arbeid under et stort tidspress, med korte frister.

Trine Fagervik (Sp) [15:41:00]: Denne saken handler om hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp, og om hvorvidt Stortinget har fått tilstrekkelig informasjon til rett tid.

Kontrollkomiteens høring har vært viktig for oss for å få klarhet i en sammensatt sak. Den har vist oss en historie om store ambisjoner, men også om krevende realiteter. Fra Senterpartiets side er vi glade for at høringen har bidratt til å belyse hva som var de reelle årsakene til forsinkelsen.

Til spørsmålet om informasjon til Stortinget er mindretallet kritisk til at de ikke ble informert tidligere om disse forsinkelsene. Høringen ga oss et klart bilde av saksgangen. Da Forsvarsdepartementet mottok den formelle rapporteringen om at målet for 2026 var i fare, satte tidligere statsråd Gram umiddelbart i gang et betydelig arbeid for å undersøke om målet likevel kunne nås. Det var ingen tvil om den politiske ambisjonen om raskt å få styrket den maritime beredskapen i nord. Det ble stilt krav til Forsvaret om å vurdere omprioriteringer for fortsatt å rekke å komme i mål. Dette arbeidet pågikk over flere måneder, fram til den endelige beslutningen ble tatt i mai 2024.

Flertallet i komiteen har konkludert med at det var riktig og ryddig å arbeide for å nå det fastsatte målet. Vi mener at det var naturlig å informere Stortinget etter at denne omfattende prosessen var avsluttet og en endelig konklusjon forelå. Det ble gjort ved første naturlige anledning, i budsjettproposisjonen for 2025. Ja, informasjonen kunne og burde ha vært tydeligere. Det har både sittende og tidligere forsvarsminister erkjent, og det er vi enige i, men vi mener det ikke er grunnlag for å komme med noe kritikkvedtak mot daværende statsråd for at informasjonen kom på det tidspunktet den gjorde.

La oss være ærlige om utgangspunktet. Forsvarssjefen var krystallklar i høringen da han pekte på hovedårsaken: manglende finansiering av forrige langtidsplan. Det var et stort sprik mellom den strukturen Stortinget hadde vedtatt, og de økonomiske rammene som fulgte med.

Målet om full operativ evne innen 2026 var en skjerping av Stortingets vedtak. Dette var et ambisiøst mål som ble formulert i tildelingsbrevet for 2021 under den forrige regjeringen. Denne ambisjonen ble fulgt opp politisk av daværende forsvarsminister Gram. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, det nye trusselbildet, gjorde at det hastet mer enn noen gang å få et maritimt fotavtrykk i nord. Høringen gir ingen tvil om at ministeren jobbet med mål om å opprettholde framdriften.

Vi må se framover. Denne saken er et resultat av en forsvarssektor som over tid har vært underfinansiert. Dette tok Gram tak i og la fram en historisk langtidsplan for Forsvaret, som et samlet Storting stilte seg bak. Med dette forsvarsløftet har vi sørget for at ambisjonene i langtidsplanen følges opp med reell finansiering. Nå står det ikke på penger, det står på tid. Forsvarssjefen har redegjort for nye og forbedrede styringsmodeller, som porteføljestyring, for å sikre bedre kontroll og samordning i sektoren.

Forsinkelsen i Ramsund er beklagelig. Viktigheten av maritim beredskap i et uoversiktlig trusselbilde, og da særlig i nord, er vesentlig. De viktigste grepene for å unngå lignende situasjoner i framtiden er tatt. Arbeidet med å etablere den maritime innsatsskvadronen fortsetter med full kraft, nå på et langt mer solid økonomisk og styringsmessig fundament. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett omdisponerer Forsvaret 2,5 mrd. kr fra investering til drift, og jeg forutsetter at nødvendige midler blir prioritert til Ramsund. Det er bra for Forsvaret, og det er bra for tryggheten i nord. Trygghet i nord gir trygghet for Norge.

Carl I. Hagen (FrP) [15:45:28]: La meg først takke saksordføreren for godt arbeid og for en god presentasjon av hva denne saken dreier seg om.

Det var altså i 2020 at Stortinget fattet vedtak om å etablere en maritim spesialistskvadron på Ramsund. Da skulle man jo tro at det kunne ha vært gjort i løpet av en to–tre år. Nå er vi i 2025, og den vil ikke være fullt operativ før tidligst i 2028. Sannsynligvis, vil jeg tro – ut fra det som nå har skjedd og er avdekket – blir det ikke før i 2029.

Dette skjer altså i en tid hvor det er krig i Europa, hvor Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022, og hvor det burde ha vært slik at vi – for å si det på vanlig dagligspråk – burde få en rakett i enden for å få opp farten når det gjelder å etablere en maritim skvadron, som sikkert også har noe å gjøre med forsvar av og eventuelt beredskap mot eventuelle angrep på plattformer og annet langs vår kyst.

Det er avdekket en betydelig kommunikasjonssvikt innad i Forsvaret, og fra Forsvaret over til departementet og til Stortinget. Det er klart at Kåre Karlsen, som møtte i høringen og som er sjef for denne skvadronen, i 2021 fikk oppdraget om å etablere den. Han sa i høringen, om det han gjorde helt fra begynnelsen:

«Fra perioden 2021 til 2024 rapporterte MJK konsekvent at forsering av årsverk var helt nødvendig for å nå full operativ evne innen utgangen av 2026.»

Allerede den gang sa han fra om at han måtte ha stillingshjemler og finansiering av lønn til dem som skulle gå inn i denne skvadronen. Denne informasjonen ble sannsynligvis ikke formidlet oppover grundig nok fra forsvarssjefen overfor departementet, og da er det vanskelig for departementet å gi korrekt informasjon til Stortinget, når de får eventuell feilaktig informasjon fra Forsvaret. Hele denne kommunikasjonen var – og jeg skal ikke bruke et så sterkt uttrykk – veldig bak mål. Det kan vi ikke akseptere: at kunnskapen er der, men at den ikke kommer frem til verken forsvarsministeren – muligens – som kan gjøre noe med det, eller til Stortinget, som hvis de visste om dette, kunne ha tilleggsbevilget de nødvendige midler for å få fortgang. Det samme gjelder bygg og anlegg og annet.

Høyre, Venstre og vi i Fremskrittspartiet fremmer forslag om kritikkvedtak. Der er det jo slik at når Stortinget skal kontrollere regjeringen, har vi noen virkemidler. Det sterkeste virkemiddelet overfor noen som bryter informasjonsplikten, er et mistillitsforslag. Det kan ikke fremmes overfor statsråder som allerede er gått av. Der er det ingen styringsmekanismer i det parlamentariske styringssystemet, men det er det her i det juridiske. Der står det i § 8 i ansvarlighetsloven:

«Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker

(…)

b. at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført, eller at en handling blir foretatt i strid med en stortingsbeslutning;

c. at protokoller, dokumenter eller oplysninger som skal meddeles Stortinget blir tilbakeholdt, eller at statens regnskaper ikke blir tilstillet Statsrevisjonen således som bestemt i Grunnlovens § 75 bokstav k.»

Og videre:

«a. at noget som krever beslutning av Stortinget blir foretatt uten Stortingets samtykke;»

Her er det i realiteten en teoretisk mulighet for at den tidligere forsvarsministeren kan ha forbrutt seg mot dette ved at han ikke har sørget for at Stortinget har de nødvendige opplysninger. Derfor har jeg kommet til at det er nødvendig å fremme følgende forslag:

«Stortinget anmoder Stortingets ansvarskommisjon om å foreta nødvendige undersøkelser for å klargjøre om det er grunnlag for konstitusjonelt ansvar for at Stortingets vedtak om opprettelse av ‘en ny maritim innsatsskvadron (SOTG) i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon’ ikke er gjennomført i samsvar med plan om full operativ evne innen 2026.»

Det er selvsagt også for å kunne se hvorledes det nye systemet for saker som pådømmes ved riksrett, i realiteten kan virke også i praksis.

Jeg tar derfor opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Grunde Almeland (V) [15:50:39]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for et godt og grundig arbeid i en sak som har blitt behandlet relativt raskt – kanskje litt raskere enn det vi normalt bør være komfortable med, for det er flere spørsmål det hadde vært interessant å dykke mer ned i tilknyttet de spørsmålene vi har hatt her. Jeg mener likevel at kontrollkomiteen har hatt et godt og grundig arbeid og hatt godt grunnlag for de konklusjonene som de ulike partiene har kommet til.

Venstre mener det er alvorlig at Stortinget ikke ble informert om forsinkelsene i etableringen av den nye maritime innsatsskvadronen i Ramsund før over ett år etter at Forsvarsdepartementet selv ble kjent med dem. Det er et klart brudd på statsrådens opplysningsplikt. Allerede i 2021 og 2022 ble det uttrykt bekymring for framdriften fra både Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialstyrker, og likevel ble det i statsbudsjettet for 2024 hevdet at arbeid gikk i henhold til planen. Det stemte altså ikke. Faren for forsinkelse ble formalisert i september 2023. Fra da og fram til mai 2024 hadde regjeringen flere muligheter til å informere Stortinget – gjennom rettebrev, tilleggsproposisjon, langtidsplanen eller revidert nasjonalbudsjett, for å nevne noen av dem.

Retningslinjene for regjeringens forhold til Stortinget er tydelige: Feil skal rettes så snart som praktisk mulig. Det skjedde ikke her. Reelt ble ikke Stortinget kjent med den faktiske situasjonen før medieomtale våren 2025. Venstre betviler ikke at statsråden ønsket å finne en løsning, men plikten til å informere Stortinget bortfaller ikke selv om man håper på et bedre utfall. Det er ikke tillatt å vente med å informere til man har konkludert, særlig ikke i forsvarssaker, vil jeg hevde. Venstre mener det er kritikkverdig at tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram ikke informerte Stortinget tidligere og tydeligere, og vi støtter derfor komiteens forslag, eller mindretallet der, om at Stortinget skal uttale dette eksplisitt.

Jeg vil avslutningsvis legge til at det jo er en grunn til at Stortinget skal få informasjon. Det bør være åpenbart for oss alle, men særlig i situasjoner som dette, der Stortinget kanskje har en annen virkelighetsoppfatning enn den man sitter med i departementskontorene, f.eks. når det kommer til hvilke bevilgninger som trengs å gjøres. Det er nettopp derfor det i en situasjon som denne burde vært informert tidligere, slik at Stortinget kunne hatt samme virkelighetsoppfatning og da i de flere mulighetene, bl.a. i revidert nasjonalbudsjett, kunne gjort nødvendige bevilgninger for å hjelpe statsråden med å nå målet Stortinget har satt.

Nå er vi i en situasjon der sittende forsvarsminister har fått ganske stor tillit av Stortinget samlet. Forsvarsministeren har fått et ganske unikt mandat gjennom at Stortinget samlet har stått bak et forsvarsforlik. Jeg forventer i hvert fall at sittende forsvarsminister tar tydelig lærdom av dette, for det er et stort løft som skal skje for Forsvaret nå, som vi alle står bak, og da trenger vi i hvert fall framover å være langt bedre på å sørge for at Stortinget kan gjøre nødvendige vurderinger og foreta nødvendige bevilgninger for at vi skal klare det helt nødvendige målet vi sammen har satt oss.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:54:49]: Vi har nå kommet til stortingsbehandlingen av denne kontrollsaken, som jeg mener er godt belyst gjennom kontrollhøringen og den skriftlige korrespondansen med komiteen. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall innstiller på vedtak om at saken vedlegges protokollen, og jeg håper Stortinget gir tilslutning til det.

Hva gjelder mine synspunkter og vurderinger i kontrollsaken vil jeg i det alt vesentligste vise til min innledning og mine svar i høringen og den skriftlige kommunikasjonen med komiteen. Jeg vil likevel gjenta min avslutning fra innledningen i kontrollhøringen, for å understreke at jeg tar situasjonen på alvor, og at vi må trekke lærdom fra saken i den framtidige kommunikasjonen med Stortinget:

«Som jeg har redegjort for, er årsakene til forsinkelsene i SOTG-en sammensatt. Jeg tar forsinkelsene på alvor, og jeg mener at departementet burde ha vært tydeligere i sin kommunikasjon til Stortinget. Jeg vil følge opp den videre oppbyggingen tett, og jeg kan forsikre komiteen om at ny maritim innsatsskvadron vil etableres i tråd med Stortingets vedtak. Avdelingen vil bli etablert innen utgangen av 2026, med de forutsetningene som nå er lagt til grunn.

Jeg har også tillit til at forsvarssjefen gjennomfører nødvendige tiltak for at avdelingen etter etablering oppnår full operativ evne så raskt som mulig.»

Jeg vil samtidig gjenta det jeg presiserte i brev av 27. mai 2025:

«[M]idlene skal prioriteres slik at ambisjonen for etablering av SOTG med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon innen utgangen av 2026, med en gradvis økning i den operative evnen etter 2026, oppfylles. Prognosen for full operativ evne er på nåværende tidspunkt 2028, men jeg vurderer at usikkerhet knyttet til særlig EBA medfører at det er en risiko for ytterligere forsinkelser.»

I budsjettavtalen mellom regjeringen, Senterpartiet og SV tas det tak i driftsutfordringene i Forsvaret. Det er avsatt økte driftsmidler som bl.a. skal bidra til oppbyggingen av SOTG og mer trenings- og øvingsaktivitet. Sammen med det interne arbeidet som er igangsatt i Forsvaret, har jeg en forventning om at dette vil føre til en forbedret situasjonen for Forsvarets spesialstyrker.

Etter denne grundige gjennomgangen av SOTG-saken vil jeg igjen bekrefte viljen til å gjennomføre forsvarsløftet og, som en del av det, utvikle Forsvarets spesialstyrker videre med etablering av en fjerde SOTG i Ramsund.

I denne stortingsperioden, som er i ferd med å utløpe, greide et samlet storting å enes om en historisk forsvarssatsing. Jeg håper det Stortinget som kommer sammen etter valget, klarer å videreføre den enigheten. Det tror jeg er viktig for å lykkes med gjennomføringen av langtidsplanen. En viktig forutsetning for samarbeidet er god kontakt og korrekt og tidsriktig informasjon til Stortinget. Et viktig redskap for å oppnå det er den årlige stortingsmeldingen som regjeringen nå har lagt fram for første gang. Planen er at meldingen skal utvikles og modnes videre utover langtidsplanen, og jeg som statsråd vil gi mitt bidrag til det.

Audun Lysbakken (SV) [16:08:26]: Jeg tegnet meg en gang til, for det er noen viktige prinsipielle spørsmål knyttet til informasjonsplikten som denne innstillingen berører, og jeg tenker det er viktig at både flertallet og mindretallet har redegjort ordentlig for hvordan vi tenker rundt det.

Det ene er spørsmålet knyttet til utydelig informasjon i budsjettproposisjonen i fjor. Her er hele komiteen enig om at informasjonsplikten helt åpenbart også innebærer at informasjon skal være tydelig. Så er det en gradsforskjell, som jeg nevnte i mitt første innlegg, knyttet til hvordan kritikken er formulert. Det vil så å si alltid være sånn at man forholder seg til en skala som en historisk størrelse, om hvordan ulike brudd har vært fulgt opp på ulike tidspunkt. Men det er viktig å minne om at enhver kritikk fra Stortinget er en alvorlig og viktig sak.

Så til det representanten Frølich tok opp i replikkordskiftet, om tidsrommet mellom september 2023 og mai 2024, altså tidsrommet fra det kom et varsel om forsinkelse til departementet, til den endelige beslutningen om utsettelse, som igjen førte til at Stortinget ble informert. Sånn jeg ser det, og jeg tror jeg snakker på vegne av flertallet i komiteen, kan ikke informasjonsplikten innebære at regjeringen skal melde fra til Stortinget med én gang det blir snakk om eller kommer varsel om en mulighet for forsinkelse. Informasjonsplikten overfor Stortinget må å tre inn når det er klart at det blir en forsinkelse. Derfor har komiteens undersøkelse bl.a. kretset rundt det, om å få avdekket hva som skjedde i tidsrommet mellom september 2023 og mai 2024. Jeg mener det er godtgjort at tidligere statsråd Gram i en vesentlig del av det tidsrommet hadde en prosess gående for å se om det var mulig å nå målet likevel. Da mener jeg det er godt innenfor, og at man venter med å informere Stortinget til beslutningen er tatt – og den ble tatt på et tidspunkt som gjorde at det ikke var unaturlig å gjøre det i budsjettproposisjonen. Partiene har ulike vurderinger av det, men da er vår posisjon og grunnen til at vi ikke er med på kritikkforslaget på det punktet redegjort for litt nærmere.

Peter Frølich (H) [16:11:21]: Jeg skal bare veldig kort først forklare litt hvorfor Høyre har vært med å løfte opp denne kritikken til et eget vedtakspunkt. Det skyldes først at vi på den måten får en passende innramming i lys av alvoret, men det har også en praktisk grunn, og det er rett og slett fordi ikke alle partier er representert i kontrollkomiteen. Nå får f.eks. Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og uavhengig representant mulighet til iallfall å ta stilling til hva man synes om sakskomplekset og det arbeidet som vi har gjort i kontrollkomiteens. Så er det sagt. Men jeg er i bunn og grunn enig med det saksordføreren her sier om alvoret. Det tar ikke vekk alvoret at en samstemt kontrollkomité sier som den gjør om den mangelfulle informasjonen som ble gitt.

Så er det sånn at vi etter fire lange og fine år sammen nå har kommet til siste debatt i siste sak for kontrollkomiteen. I komiteen har vi mange erfarne politikere som har dedikert og investert store deler av livet sitt i tjeneste for Norge, i tjeneste for demokratiet og i tjeneste for velgerne som man representerer. De takker av etter lang og tro tjenesten nå, og jeg vil særskilt framheve representanten Hagen, som har lagt ned nesten 40 år av livet sitt i tjeneste for demokratiet og gjort en stor innsats i denne salen. Som komitéleder har det vært en glede og ære å sitte sammen med dere alle, kjenne på samholdet og lære av dere. Jeg vil takke hver og en for innsatsen som dere har gjort.

Jeg ønsker dere alle en god sommer.