Presidenten [10:11:36 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:12:09 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for det gode samarbeidet i forbindelse
med representantforslaget fra Venstre om å sikre et framtidsrettet
energisystem og tilgang på strøm til ny verdiskaping i region Fjordane. Komiteen
merker seg at Vestland fylke har utarbeidet planer for bruk av fornybar
energi til økt verdiskaping i lokalsamfunnet. Infrastruktur knyttet
til krafttilgang – tilgang på nett, trafo og selvfølgelig nok kraft
– er en utfordring i store deler av landet. Dette gjelder også på Vestlandet.
Det henvises i forslaget til planer om en ny
trafostasjon på Grov i Kinn kommune. Grov stasjon er i dag en regional
nettstasjon som er viktig for forsyningen av Florø-området. I Statnetts
Områdeplan Sogn til Sunnmøre fra 2023 framkommer det at det kan
være aktuelt å etablere en transmisjonsnettstasjon mellom Ålfoten og
Moskog dersom forbruket øker utover det som kan håndteres i regionalnettet,
og at Grov kan være en mulig plassering av en slik ny stasjon.
Komiteen viser til brev fra energiministeren,
datert 7. mai 2025, der det poengteres at nettselskapene er ansvarlige
for å planlegge, konsesjonssøke og bygge ut strømnettet for å møte
samfunnets behov, og at det er Statnett som har ansvaret for transmisjonsnettet.
I innstillingen er det to forslag fra mindretallet.
Forslag nr. 1 er at Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir
lagt til rette for raskere utbygging av transformatorkapasitet for
påkobling til statlig nett i regioner med stor ny og planlagt produksjon
av fornybar energi. Forslag nr. 2 omhandler det konkrete området.
Ingen av forslagene ligger an til å få flertall, men jeg ser fram
til debatten i saken og ønsker den velkommen.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:14:22 ] : Statnett opplyser
at Grov stasjon i Kinn kommune kan koma viss han blir utløyst av
behov som forbruksplanar eller produksjonsplanar regionalt. Statnett
og Linja vil greia ut løysingar for nettutvikling mellom Ålfoten
og Moskog og vurdera om Grov stasjon er ei rasjonell løysing.
Senterpartiet støttar ein ny transformatorstasjon
på Grov. Det er viktig for forsyningssikkerheit og for å unngå mykje
linjebygging i regionalt nett. Men det er nettselskapa som har ansvar
for å planleggja, konsesjonssøkja og byggja ut straumnettet. Det
vil difor vera unaturleg for oss på Stortinget å gå inn og detaljstyra.
Ei elektrifisering vil generelt sett auka prisen
i området og henta kraft der det er stor etterspørsel blant prosjekt
på land. Det er viktig når det blir sett i gang elektrifiseringsprosjekt,
at det ikkje må gå på kostnad av folk og næringsliv på land. Viss
regjeringa meiner alvor med elektrifisering av Tampen, bør den krafta
koma gjennom ein ny trafo på Grov.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:15:31 ] : Vestland er eit kraftfylke
og eit industrifylke. Kvar fjerde kilowattime i Noreg blir produsert
i Vestland fylke. Det er det største eksportfylket i Noreg. og har
dei siste åra på føredømeleg vis jobba med korleis ein kan ta ein
endå sterkare posisjon ved å kombinere tilgangen på energi med ekstremt
sterke, kompetente næringsmiljø. Dei har også jobba med korleis
det kan brukast både til å auke verdiskapinga og vere i front med
å utvikle ny industri og kutte klimautslepp i Noreg, bl.a. gjennom
prosjekt Grøn Region Vestland.
Det som gang på gang blir identifisert som
det største hinderet for å få dette til, er mangel på infrastruktur, mangel
på kraft sjølvsagt også ja, men også mangel på infrastruktur. Dette
representantframlegget handlar om eit heilt konkret døme på den
håplause situasjonen vi no står i. Dette handlar altså om region
Fjordane, der det er planar om å byggje ut ein ny trafo på Grov,
som vil kunne utløyse store mengder ny industriutvikling i regionen
ut frå noverande og planlagd ny produksjon av fornybar energi, bl.a.
både vatn og vind.
Spør du næringsliv og kommunar i region Fjordane om
kva som er det viktigaste staten kan bidra med for å leggje til
rette for utvikling av vekst i regionen, er ikkje svaret gratis
ferje eller billigare flybillettar. Dei vil svare auka infrastruktur
for kraft for å kunne skape ny næringsutvikling.
Det ekstra paradoksale i denne saka er at dette
er en region som ikkje har sett seg imot elektrifisering i Nordsjøen.
Ein er positiv til planar om elektrifisering av Tampen. I regionen
er ein også positiv til bygging av ny fornybar energi, bl.a. vind,
men ein ønskjer at dette skal bli gjort på ein måte som også er
med og sikrar industriutvikling og tilgang på kraft i regionen.
Det er det som no stoppar opp, og det er det
vi frå Venstre si side ser både som ein så håplaus situasjon at vi
meiner det er rett å løfte denne saka opp på nasjonalt politisk
nivå og sørgje for at vi gjer det mogleg å realisere nøkkelprosjekt
for grøn samfunnsutvikling i Noreg, og at vi faktisk sikrar at regionar
som er langt framme i skoa på både å kombinere elektrifisering,
industriutvikling og utbygging av ny fornybar energi, faktisk møter
ein stat som bidreg til å sørgje for at det skjer og ikkje hindrar
det.
Eg merkjer meg at parti som elles snakkar stort
og fint om dette, som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Høgre ikkje
støttar Venstre sitt framlegg her i dag. Det synest eg er synd.
Venstre kjem til å fortsetje å arbeide for denne saka.
Med det tek eg opp forslaga som Venstre er
med på.
Presidenten [10:18:40 ]: Da har representanten
Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Terje Aasland [10:18:57 ] : Det går godt an å se noen
av de utfordringene som trekkes opp i representantforslaget fra
Venstre. Men å gå derfra til å vedta egentlig ganske i detalj hvordan
dette skal utformes i Stortinget, er særdeles uklokt, slik representanten Klungland
på en utmerket måte refererte til. Det er klart at det å utnytte
transformatorkapasiteten som er der før en investerer i ny transformatorkapasitet,
er viktig. Noe av det viktige som har skjedd for å få koblet mer
effekt på eksisterende infrastruktur, er nettopp å utnytte trafokapasiteten
bedre. Statnett jobber godt med det og utnytter nå trafokapasiteten
som er tilgjengelig, på en langt bedre måte. Tidligere har det kanskje vært
brukt bare 60–70 pst. av trafokapasiteten. Nå bruker de mye mer
av den kapasiteten som er tilgjengelig. Det betyr at levetiden på
transformatorene blir noe kortere. Men det er allikevel veldig god
samfunnsmessig utnyttelse av den infrastrukturen som er tilgjengelig. Så
er det selvfølgelig det å øke kapasiteten både i stasjoner, trafo
og nett er viktig i tiden framover.
Når det gjelder Grov stasjon, så er det i dag
en regionalnettstasjon som er viktig for forsyningen av florøområdet.
I Statnetts Områdeplan Sogn til Sunnmøre fra 2025 framkommer det
at det kan være aktuelt å etablere en transmisjonsnettstasjon i
Grov dersom forbruket øker utover det som kan håndteres i regionalnettet.
Statnett vil sammen med linjen og BKK se nærmere på Grov stasjon
som løsning for eventuell videre nettutvikling i regionen. Jeg har
tillit til at Statnett følger utviklingen i området og igangsetter
tiltak dersom det blir behov for dette.
Presidenten [10:20:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:20:56 ] : Eg er glad for at statsråden
seier at det går an å sjå utfordringane som blir peikte på i dette
representantforslaget. Det eg meiner òg er ekstra spesielt med dette
tilfellet her, er, som sagt, at det også er ein region som ikkje
berre ønskjer å bruke kraft, men som òg er positive til å produsere
meir kraft, bl.a. ved utbygging og vidareutvikling av eksisterande
vindkraftverk.
Det er då eg eigentleg ønskjer å spørje statsråden
litt ope: Er statsråden einig i at det går an å sjå utfordringane,
og er han einig i at det er viktig at vi faktisk gjer det vi kan
for å bakke kommunar som ikkje berre er positive til å bruke kraft,
men også til å byggje ut og utvikle ny kraft, som vi veit at fleire
kommunar i denne regionen er? Det dei sjølv seier, er at då må vi
få tydelegare system for å kunne kople utbygging av energi med god
infrastruktur for å kunne utvikle industri lokalt. Korleis ønskjer
statsråden heilt konkret å bidra til det når han ser utfordringane?
Statsråd Terje Aasland [10:22:01 ] : Jeg er veldig enig i det
representanten tar opp. Vi jobber tett og godt med Statnett, som
har ansvaret for å utvikle infrastrukturen og sørge for at det som
gjøres med hensyn til utviklingen av transmisjonsnettet og trafokapasitet,
er faglig forsvarlig riktig, osv. og at det er et godt samarbeid
mellom de regionale nettaktørene og Statnett i denne sammenhengen,
sånn at man nå kan bygge en infrastruktur som står seg over tid.
Det jobber vi tett og godt med, og så er jeg enig i at de kommunene
som stiller både areal til disposisjon for industriutvikling og
produksjon, er kommuner som, for å si det sånn, jeg er veldig glad
i.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:22:46 ] : Eg takkar for svaret.
Kjærleik skal ein alltid ta imot og vere glad for. Det gjer sikkert
desse kommunane òg. Sjølv om kjærleik nok etter mitt og Venstres
syn burde vore følgt opp med litt tydelegare konkrete kjærleikserklæringar
enn dei verbale. Men eg vil gripe tak i det statsråden sa i det første
innlegget sitt om at det kan vere mogleg å utvide trafokapasiteten
når det blir nødvendig, og dersom forbruket aukar og behovet kjem.
Det er her vi er i ei klassisk høna-og-egget-situasjon. Vi
veit at i Florø aleine føreligg det planar om nye prosjekter, 220
MW. Vi veit at det føreligg konkrete planar om utvikling og vidareutbygging
av vindkraftverk i regionen. Vi veit at det føreligg planar om elektrifisering
av Tampen, som det er mogleg å kombinere med dette anlegget. Korleis
skal vi greie å løyse desse dilemmaa når vi veit at behovet er der,
og vi likevel ikkje greier å vere i forkant på utbygging av den
kapasiteten som då trengst?
Statsråd Terje Aasland [10:23:49 ] : Jeg tror den beste måten
å løse det på, er å løse det utenfor Stortingets arena, men at en
faktisk forventer og påser at Statnett sammen med de regionale nettaktørene
og industrien jobber godt og tett sammen for å få de beste løsningene, både
for framtidig utvikling av regionen, med tanke på nytt forbruk,
men også på ny produksjon. Det er et system som vi har hatt, og
som har vært videreutviklet, og som også i fortsettelsen må videreutvikles.
Jeg har stor tillit til at Statnett igangsetter tiltak der det er
behov for det, og hvis det viser seg å være behov for det i dette området,
noe representanten antyder i sin spørsmålsstilling, og som jeg også
har sett grundig på, så forventer jeg at Statnett gjør de tiltakene
som er riktige.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:24:41 ] : Eg takkar for det svaret,
og der trur eg nok vi er ved kjernen i saka akkurat no. Desse aktørane
må ikkje berre snakke saman for å huke av at ein har snakka saman,
men det må òg vere eit tydeleg styringssignal frå toppen om at det
er ønskjeleg og i samfunnet si interesse at ein finn løysingar som
gjer at vi kjem vidare.
Då vil eg berre heilt til slutt spørje statsråden
– når han seier at han er opptatt av at Statnett, dei regionale aktørane
her og den industrielle næringa no set seg saman og gjer ei reelt
forsøk på å finne løysingar med tydelege signal også frå staten
på at vi må kome vidare i dette – om vi kan sørgje for å få fart
på utbygginga med fornybar energi. Kan statsråden lova å ta eit
slikt initiativ til at det no bli sett fart i dei prosessane frå
staten si side òg, og ein kan kome vidare i den floken som no har
oppstått i region Fjordlandet?
Statsråd Terje Aasland [10:25:41 ] : Statnett har flere floker
de må løse opp i, og det jobber de med. Områdeplanene er egentlig
en arena hvor man henter inn innspill, har dialog, har drøftinger,
ser samfunnsutviklingen over tid og skal gjennom områdeplanen også
ha planer som imøtekommer det som er samfunnsinteressene over tid.
Jeg håper at vi etter hvert kan utvikle områdeplanene som Statnett
utvikler, til et enda bedre verktøy enn det er i dag. Det er gjort
gode forbedringer fra første fase av områdeplanene til den fasen
vi er i nå, men jeg tror områdeplanene er den viktigste arenaen for
å bygge en samfunnsstruktur hvor kraftinfrastrukturen har mer parallellitet
mellom det som er samfunnets behov for utvikling, og det som er
fra strukturutviklingen. Så vi legger mye vekt på det, og jeg tror
det er et veldig klokt spor å følge i fortsettelsen.
Presidenten [10:26:42 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [10:26:55 ] : Jeg hadde planer i dag om å
begrense meg litt, men jeg synes bare ikke dette skal få stå uimotsagt
siden det er en påstand som er blitt fremmet mange ganger i denne
debatten, at alle i denne regionen ønsker mer kraftutbygging og
mer vindkraft. Det er ikke sant.
Senest denne uken vedtok kommunestyret i Kinn
– altså gamle Florø og Vågsøy, som omslutter Bremanger kommune –
et slags Frankensteins monster av en kommune, som ble slått sammen
av de borgerlige i sin tid. Jeg skjønner det var sterk motstand
mot det. Men de har i hvert fall klart å bli enige om én ting i
den kommunen, og det er at de ikke ønsker vindkraft i Bremanger.
Det ble vedtatt i kommunestyret denne uken, så når jeg hører representanten
Bjørlo si at her er det et stort ønske om mer kraftutbygging, så
er ikke det en sannhet. Det er noe som må modifiseres for å si det
på den måten, så da har jeg gjort det og forlenget debatten med
ett minutt eller noe sånt.
Presidenten [10:28:02 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Sakene 7–9 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel