Presidenten [16:23:31 ]: Etter ønske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innafor den fordelte taletida
– bli gitt høve til replikkar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Irene Ojala (PF) [16:24:07 ] (ordfører for saken): Det er
et viktig spørsmål som tas opp når vi behandler representantforslaget
fra Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å gjøre
sykehusene i Norge rustet for krig og kriser. Helse- og omsorgskomiteen
har avholdt skriftlig høring i saken, og høringsinstansene støtter
i stor grad representantforslaget. Komiteen har også fått helse-
og omsorgsministerens vurdering av forslagene.
Komiteen uttrykker i innstillingen at man deler
forslagsstillernes intensjoner. Både koronapandemien og andre kriser
har vist at norske sykehus og norske helsetjenester generelt må
være bedre beredt og klar til å håndtere kriser enn man er i dag,
og verdenssituasjonen tilsier også at norske sykehus må være forberedt
på å håndtere krig og krisesituasjoner.
Det fremmes åtte mindretallsforslag i innstillingen, og
komiteens tilråding fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er at representantforslaget ikke vedtas.
De ulike medlemmene har ulike syn på hvordan vi best forbereder
oss på krig og kriser. Dette er noe de enkelte har gjort rede for
i innstillingen, og som vil bli belyst i dagens debatt.
Pasientfokus viser til at Stortinget det siste
tiden har behandlet mange ulike saker om krisehåndtering og totalforsvar,
om beredskap, totalberedskap og helseberedskap. Stortinget har vedtatt
at regjeringen, for å forberede oss på å håndtere kriser og en eventuell
krig, bl.a. må øke kapasiteten på sykehusene, og vi må sikre tilstrekkelig
bemanning og ressurser. De regionale helseforetakene er faktisk
pålagt å sørge for planer for krise og krigssituasjoner for å sikre
helsehjelp når kriser rammer oss, og ikke minst hvis krig rammer
oss.
Hva er en krise? Jo, det er en situasjon der
en uønsket hendelse eller en plutselig forandring fører til usikkerhet
og potensielt uakseptable konsekvenser for enkeltpersoner, grupper
eller samfunn. Det kan være en akutt situasjon som truer liv, helse,
verdier og omdømme. Likevel ser vi at vi i Norge ikke gjør tilstrekkelig
for å forberede oss. I mitt fylke, Finnmark, er det ikke kapasitetsøkning
som står på agendaen, det er innsparing, nedbygging og sentralisering
som gjelder. Det skjer til tross for at Stortinget har bevilget
penger, men regjeringen lar helseforetakene bruke bevilgningene
til det det ikke var tiltenkt, og som Stortinget ikke stemte for.
I dag protesterer pasienter, pårørende og ansatte i hele Finnmarkssykehusets
ansvarsområde fordi grunnleggende helsetrygghet er tatt fra oss.
Det skjer i fredstid, mens Finnmark står i en geopolitisk vanskelig
situasjon. For vi snakker ikke om det oppstår kriser, men når krisen
er et faktum. Det vi ser i Finnmark og Nord-Norge, er ikke god beredskap.
Jeg tar opp forslagene som Pasientfokus er
med på innstillingen.
Presidenten [16:27:09 ]: Då har representanten Ojala
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Kamzy Gunaratnam (A) [16:27:20 ] : Vi skal sikre at helsetjenestene
våre fungerer – ikke bare i hverdagen, men også i det ekstraordinære.
Vi deler intensjonen om å styrke helseberedskapen og gjøre sykehusene
våre mer robuste. Vi vil derfor rose intensjonen til forslagsstillerne.
Jeg er veldig stolt av helseberedskapsmeldingen
vår – En motstandsdyktig helseberedskap, Fra pandemi til krig i
Europa – som Stortinget behandlet i april i fjor. Den legger grunnlaget
for en helhetlig tilnærming til helseberedskap i møte med dagens
trusler, enten det er pandemi, terror, store ulykker eller krig.
Samtidig er det ikke nok med bare planer og strukturer. Beredskap handler
først og fremst om mennesker – tilgang til personell med rett kompetanse,
og muligheten til å mobilisere reservekapasitet og god samhandling
på tvers av nivåene i helsetjenesten. Det er kjernen. Helsepersonellkommisjonen
har vist oss hvor presset situasjonen allerede er. Vi må sørge for
at investeringer i helseberedskap også styrker helsetjenesten i
hverdagen. Det henger tett sammen.
Nye sykehusbygg i Norge planlegges nå med fleksibilitet
i fokus, slik at de både kan fungere effektivt til vanlig og raskt
kunne omstilles ved kriser. Men vi må planlegge for det ekstraordinære,
for krig og kriser. Derfor er det viktig at reservekapasitet og
omdisponering av personell inngår i planene våre.
Vi må styrke samarbeidet mellom helseforetak
og regionene. Beredskapsplanene må oppdateres og koordineres med
Forsvaret. Det arbeides allerede med dette, og vår oppgave er å
følge dette nøye opp.
Legemidler og medisinsk utstyr er en annen
kritisk faktor. Markedene er globale og sårbare. Vi er derfor opptatt
av en balanse mellom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid.
Vi støtter regjeringens arbeid med å sikre norsk deltakelse i EUs
styrkede helseberedskapssamarbeid. Vi har også fremmet initiativ
for nordisk samarbeid, men realiteten er at også Norden er for liten alene.
Derfor må vi bidra inn i det europeiske samarbeidet med en sterk
og felles stemme. Direktoratet for medisinske produkter har fått
et tydelig ansvar for forsyningssikkerhet, og det er etablert en
offentlig–privat samarbeidsgruppe. Dette er viktig. Med veikartet
for helsenæringen på plass har vi et grunnlag for å koble næringsutvikling
og beredskap.
Arbeiderpartiet mener at helseberedskap ikke
er noe vi bygger opp ved siden av helsetjenesten, det er en del
av den. Den må fungere i hverdagen, ikke bare i krise, og da må
vi tenke helhetlig. Dette handler ikke bare om bygninger, men om
mennesker, kompetanse, samhandling og tillit. Det handler om trygghet
for hele befolkningen.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:30:25 ] : Høyre er opptatt av at
vi skal ha en god helseberedskap som er rustet til å håndtere krevende
og vanskelige situasjoner, i både krise og krig. God helseberedskap
handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar
plan for hvordan en krise skal håndteres, god organisering og kommunikasjon
og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk som gir myndighetene
rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter liv og helse.
Det er ingen tvil om at god helseberedskap
er viktig, men jeg synes det er litt spesielt at Senterpartiet fremmer
dette forslaget nå, bare noen måneder etter at helseberedskapsmeldingen
– som Stortinget har behandlet ferdig – ble lagt fram av regjeringen
som Senterpartiet på det tidspunktet var en del av. Det samme gjelder
totalberedskapsmeldingen, som Stortinget også har behandlet, der
helseberedskap var en viktig del. Det som er viktig nå, er at tiltakene
og vedtakene som er gjort, både i helseberedskapsmeldingen og totalberedskapsmeldingen,
følges raskt og effektivt opp av regjeringen.
En av tingene Høyre har vært kritisk til, er
at statsråden ikke har en god oversikt over hvor mange intensivsenger
og overvåkningssenger det var ved norske sykehus per 1. januar 2025.
Det mener vi vitner om dårlig kontroll, og det er helt nødvendig
at Stortinget får den informasjonen. Høyre mener det er viktig å
legge til rette for fleksible løsninger som gjør det mulig å skalere
intensivkapasiteten opp og ned basert på behov, og det er behov
for en nasjonal opptrapping av intensivkapasiteten i Norge.
Helseberedskap og det å sørge for at sykehusene
er godt rustet, handler ikke bare om de nasjonale rammene vi gir
på Stortinget. Norge er heller ennå ikke tilknyttet EUs helseberedskapssamarbeid,
HERA, selv om det begynner å bli flere år siden mandatet for forhandlinger var
klart. Koronapandemien viste hvor viktig det er å styrke helseberedskapen
og knytte oss tettere til europeiske helsesamarbeid. Både koronakommisjonen
og totalberedskapskommisjonen er tydelige på det, og de har pekt
på at Norge må bli en del av EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid.
HERA ble etablert av EU i kjølvannet av pandemien for
å sikre EU tilgang til bl.a. legemidler og medisinsk utstyr i en
helsekrise, for spørsmålet er ikke om det vil komme en ny helsekrise,
men når, og hvor godt forberedt vi er på den. Da er det merkelig
at det tar så lang tid, og jeg håper statsråden i løpet av sitt
innlegg også vil redegjøre for hva som er regjeringens strategi
for å knytte Norge til HERA, og hva som er grunnen til at disse
forhandlingene tar så lang tid.
Europeisk samarbeid vil bli helt avgjørende
for Norge i krise og krig, og det er ingen tvil om at det også vil være
viktig for sykehusene og kommunehelsetjenesten at vi er tilknyttet
EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Siv Mossleth (Sp) [16:33:42 ] : Jeg er glad for at både komiteen
og de som kom med høringsinnspill til denne saken, deler Senterpartiets
intensjon om å gjøre sykehusene i Norge bedre rustet for krig og
kriser.
Legeforeningen har i flere år vært tydelig
på behovet for å styrke kapasiteten, strukturen og beredskapen i spesialisthelsetjenesten,
både i møte med helsekriser og i et endret sikkerhetspolitisk landskap.
Totalberedskapskommisjonen er tydelig på at vi må skape en beredskapskultur
i alle deler av samfunnet. Det betyr å se på alle tilgjengelige
ressurser.
Vi har vært gjennom en pandemi. Den viste at
norske sykehus og norsk helsevesen ikke var godt nok forberedt på
en helsekrise. Nå er det krig i Europa, og den utenrikspolitiske
situasjonen er mer urolig enn på lang tid. Da er det viktig at norske
sykehus er forberedt på å håndtere krig og kriser.
Sengekapasiteten i norske sykehus går stadig
nedover. I 2021 var det om lag 18 400 sykehussenger. Det er 2 200
færre enn for ti år siden. I samme periode har befolkningen økt
med nærmere en halv million innbyggere. I 2021 hadde Norge 3,4 sykehussenger
per 1 000 innbyggere, mens gjennomsnittet i OECD-landene var 4,3 sykehussenger.
Norge ligger på topp i Europa når det gjelder belegg, og Norge har
relativt få sykehussenger per innbygger. Det er dessverre ikke fordi
befolkningen vår er veldig mye friskere enn gjennomsnittet.
Koronakommisjonen anbefalte at grunnkapasiteten
i intensiv- og intermediæravdelinger økes. Kommisjonen var tydelig
på at det ikke er nok med en moderat økning i grunnkapasiteten for
å bedre intensivberedskapen. Norske sykehus må bli bedre rustet
til å håndtere kommende pandemier eller andre kriser. Koronakommisjonen
anbefalte jevnlige øvelser for å kunne håndtere kriser. Den anbefalte
at nye sykehus bygges fleksibelt, sånn at ensengsrom raskt kan omgjøres
til å ta imot flere pasienter. Der må jeg få lov til å peke på det nye
sykehuset i Narvik som et godt eksempel. De ansatte har vært godt
involvert i prosessen, og det er valgt gode løsninger i det nye
krigssykehuset. Kanskje var det ekstra fokus på fleksibiliteten
fordi byggingen pågikk under pandemien.
Bård Hoksrud (FrP) [16:36:59 ] : Norge må ha en beredskap som
fungerer ikke bare i teorien, men også i praksis. Det hjelper ikke
med fine ord og gode intensjoner hvis vi står der uten medisiner,
uten folk og uten oversikt neste gang en krise treffer oss.
Fremskrittspartiet har i flere sammenhenger
vært tydelig på at helseberedskapen må styrkes. Vi har fremmet forslag
i våre alternative budsjetter om å bygge opp nasjonale lagre av
medisiner og smittevernutstyr. Pandemien lærte oss det på en hard
måte. Man kan ikke håndtere kriser uten å være forberedt.
Samtidig er det viktig å understreke at vi
må være realistiske. Det holder ikke å vedta at man skal ha flere
senger, flere bygg og mer beredskap uten å ha en plan for hvordan
dette skal brukes, driftes og finansieres. Vi trenger fleksibilitet.
Det må være mulig å skalere kapasitet opp og ned etter behov. Å
binde opp store ressurser i passiv kapasitet uten å ha helsepersonell
eller utstyr klar til bruk, er ikke en god beredskapspolitikk.
Her er det grunn til alvorlig bekymring. Regjeringen har
per i dag ingen oversikt over hvor mange intensiv- og overvåkingssenger
vi har i Norge. Hvis ikke engang statsråden vet hva vi har av kapasitet,
hvordan skal vi da kunne planlegge for en krise?
Fremskrittspartiet mener vi må gjøre mer for
å sikre tilgang til nødvendig medisinsk utstyr. Derfor ønsker vi et
sterkere samarbeid med norske produksjonsmiljøer. Vi har fabrikkene,
vi har kompetansen, og vi har behovene, og da må staten bruke innkjøpsmakten
sin til å inngå langsiktige beredskapsavtaler. Dette handler om selvforsyning
i krise, ikke om å erstatte hele legemiddelindustrien.
Palla Pharma i Kragerø er en av bedriftene
som har prøvd å få det til, men som sliter veldig fordi virkemiddelapparatet
i Norge er svært begrenset når det gjelder å kunne bistå. Da er
denne typen avtaler viktig.
Vi må også ha bedre oversikt over spesialkompetansen
i helsevesenet, og vi må styrke samarbeidet med de frivillige beredskapsorganisasjonene.
Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene – disse er ikke
pynt på beredskapskaken; de er en kritisk ressurs når det virkelig gjelder.
Til syvende og sist handler beredskap om én
ting. Det er å være i stand til å beskytte liv og helse raskt, effektivt
og trygt når det smeller.
Fremskrittspartiet står selvfølgelig fullt
og helt bak mindretallsforslag nr. 1. Vi viser også til våre merknader og
forslag i forbindelse med Meld. St. 5 for 2023–2024, den såkalte
helseberedskapsmeldingen. Vi synes selvfølgelig at det er litt interessant
at Senterpartiet plutselig har blitt mye mer opptatt av dette enn
de var da de satt i regjering og hadde alle muligheter til å sørge
for at helseberedskapsmeldingen hadde blitt enda bedre. Det var også
noen mindretallsforslag i den saken som regjeringspartiene valgte
å stemme ned. Så jeg skulle gjerne sett at det hadde vært litt mer
offensivitet den gangen, men det er bra at Senterpartiet har kommet
på nye tanker. Vi står derfor helhjertet bak mindretallsforslag
nr. 1, som vi står sammen med Senterpartiet og flere andre partier
om.
Marian Hussein (SV) [16:40:19 ] : Jeg vil bruke anledningen
til å si at jeg synes debatten etter pandemien har vært litt rar.
Det har ikke vært nok vilje til å diskutere det åpenbare, nemlig
at farlige mikroorganismer ikke alltid fanges opp, og at vi bor
i en verden hvor ting henger sammen, men også at vi faktisk er nødt
til å gjøre mer for å være klar for en sånn type utvikling. Akkurat
i disse dager planlegges det å selge Ullevål-tomten her i Oslo.
Vi skal inn i et smalt sykehus på Gaustad, som ikke kommer til å
være godt nok forberedt for en sånn pandemi, for det blir veldig
trangt der. Det er ikke er nok plass og fleksibilitet.
Vi har altfor lenge bygd sykehusene våre for
små, noe som vil gi oss en stor utfordring. Vi ser stadig vekk at matsikkerhet
og forsyningslinjer for legemidler og annen type utstyr gjøres lengre
og lengre. Vi i SV har ved en rekke anledninger fremmet forslag
for å styrke denne produksjonen i Norge, men vi har også sagt at
her er det en risikofaktor.
Koronapandemien lærte oss mye, og noen av de
viktigste lærdommene var at beredskapen i helsevesenet vårt rett
og slett ikke var god nok. Nå må vi ikke dure fram like fort. Ja,
det er noen som mener at vi bør se til HERA, EUs helseorgan, men
veldig ofte sies det også at det er viktig at landene tar egne beslutninger.
HERA ville ikke gitt oss større sykehus med plass til alle. Det
vil heller ikke gi oss bedre intensivkapasitet.
Koronakommisjonen hadde noen klare anbefalinger.
De sa at det holder heller ikke med bare en liten økning i intensivkapasiteten.
Vi trenger en mer robust grunnmur i sykehusene våre. Vi må også
trene og øve mer. Personell må være forberedt på å håndtere pandemi
og andre alvorlige hendelser, sa de. I dag har vi et helsevesen
med en grunnbemanning som er så dårlig at de ikke klarer en vanlig
influensasesong engang. Nye sykehus må planlegges slik at de kan
utvides og omgjøres raskt ved behov. I tillegg trenger vi bedre
planverk for hvordan vi kan flytte pasienter mellom sykehus og kommune.
Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:43:34 ] : La meg først si
at vi har god helseberedskap i Norge, og vi arbeider hver dag for
at den skal bli bedre. I fjor behandlet Stortinget helseberedskapsmeldingen.
Der er det tydelig slått fast at grunnlaget for helseberedskapen
for krise og krig legges i det vi gjør til daglig, ved å bygge robuste
systemer som er fleksible og skalerbare i en krise. Det har regjeringen
fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som også ble behandlet
av Stortinget i fjor. I forrige uke ble meldingen om framtidens
allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
behandlet. Arbeidet med å bygge robuste tjenester med nødvendig
fleksibilitet og evne til omstilling og samvirke med andre aktører
er gjennomgående også her.
Det må ikke være noen tvil om at regjeringen
er opptatt av beredskap. I tillegg til de tre meldingene jeg har
nevnt, har vi også langtidsplanen for Forsvaret, totalberedskapsmeldingen
og nasjonal sikkerhetsstrategi, som ble lansert av statsministeren
i mai. Jeg synes deler av opposisjonens kritikk mot Senterpartiet
her er veldig hul. Jeg kan bekrefte at Senterpartiet ikke bare har
vært med på å legge fram disse viktige strategiene og meldingene,
men de har også vært pådrivere da de var i regjering, for at vi
skulle styrke vår nasjonale helseberedskap.
I Helse- og omsorgsdepartementet har nylig
revidert nasjonal helseberedskapsplan. Planen skal bidra til å styrke
sektorens evne til å håndtere kriser, sikre grunnleggende funksjoner,
som bl.a. helse og omsorg, trygg vannforsyning og atomberedskap.
Helse- og omsorgssektoren vår skal kunne bistå og være forberedt
ved krig og skape forutsigbarhet for både ansvarlige myndigheter,
beredskapsansvarlige og i befolkningen.
Vi bygger stein for stein. Nøkkelfaktoren som
avgjør hvilken kapasitet vi har, er personell og kompetanse. Bygg,
utstyr, tilgang på legemidler og smittevernutstyr er også viktig.
Derfor har vi lagt fram veikartet for helsenæring, som nettopp handler
om å samarbeide med norske beredskapsbedrifter. Vi har også etablert
beredskapslagre i lys av pandemien, som viste at vi ikke var forberedt.
Vi må arbeide systematisk og øke evnen til
fleksibilitet og omstilling i egen sektor. Vi må styrke samarbeidet
mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Det gir bedre beredskap. Vi må styrke samarbeidet på tvers av sektorer,
med frivillige og næringslivet. Offentlig og privat sektor må trekke
i samme retning, slik at vi kan utnytte samfunnets samlede ressurser.
Vi må også styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap
i WHO og gjennom EUs utvidede helseberedskapssamarbeid. Dette er avgjørende
for å sikre oss tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og medisinske
mottiltak i en krise.
Til slutt: Vi må ta med oss læring av reelle
hendelser, og vi må øve sammen.
Hver dag må vi se sykehusene våre i sammenheng med
omgivelsene når vi planlegger for bedre helseberedskap for krise
og krig. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi fortsetter med uforminsket
styrke.
Presidenten [16:46:30 ]: Det vert replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:46:48 ] : I Aftenposten i januar
sa statsråden at han ikke sov helt trygt om natten fordi Norge fortsatt
ikke var en del av EUs helseberedskapssamarbeid, HERA. Det har vært
en prosess som har pågått over lengre tid. I desember 2023 fikk
en tilbakemelding fra EU om at en kunne få utarbeidet et mandat.
I september i fjor kom mandatet for forhandlinger, men det virker
fortsatt som at det ikke er en framgang i Norges tilknytning til
EUs helseberedskapssamarbeid.
Spørsmålet til statsråden blir: Hva er status
i forhandlingene, og hva er grunnen til at vi fortsatt ikke er tilknyttet
EUs helseberedskapssamarbeid, som jo vektlegges i stor grad i regjeringens
helseberedskapsmelding?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:47:34 ] : Først må jeg få
korrigere representanten: Det er ikke riktig at det forelå et mandat
fra EU-siden i fjor høst. Det forelå et utkast til mandat fra kommisjonen
gjennom vinteren. Det ble behandlet under det polske formannskapet
i Rådet nå, gjennom vinteren og våren. Det kom tilbake til kommisjonen
i løpet av våren, og det gikk kun noen få uker etter at mandatet
var klart fra Brussel, til jeg møtte min kollega, kommissær Lahbib,
i Brussel og markerte den offisielle forhandlingsstarten.
Så vi er godt i gang, det er framdrift. Det
kommer ikke til å bli enkle forhandlinger, og det er fordi Norge har
et veldig høyt ambisjonsnivå. Hadde vi tatt til takke med kun medisinske
mottiltak, kunne vi avsluttet dette raskt, men regjeringens ambisjon
er at vi skal delta på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig,
og det betyr at vi må gå grundig til verks. Men både EU og Norge er
opptatt av en rask framdrift, og jeg håper at vi skal komme langt
i løpet av de neste månedene.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:48:36 ] : Jeg vil også stille statsråden
et annet spørsmål: I november 2023 ble det sendt ut en endring til
forskrift om beredskapslagring i Norge, der en endret forskriften
og sa at en skulle ha en plikt til kommuner, fylkeskommuner og regionale
helseforetak om at en skulle ha lager av seks måneders forbruk av
bl.a. smittevernutstyr. Så spørsmålet er hva som er status for den
endringen som ble gjort? Har en sørget for at en har tilstrekkelig
smittevernutstyr ute i helse- og omsorgstjenestene, i tråd med den
forskriftsendringen som har blitt gjort?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:49:16 ] : I lys av pandemien,
og også som en del av helseberedskapsmeldingen og hele den helhetlige
tilnærmingen til dette, er det etablert lagre for bl.a. smittevernutstyr,
og det har jeg redegjort for i Stortinget flere ganger tidligere. Der
er det satt måltall, bl.a. for engangshansker, for frakker, for
munnbind og en del andre ting.
Sist jeg presenterte de tallene i Stortinget,
hadde vi mer på lager av samtlige av de artiklene, det som er måltallet.
Det er veldig viktig, for den forrige helsekrisen, pandemien, viste
oss at vi ikke var godt nok forberedt. Det var akutt krise, både
ved sykehus og i kommunehelsetjenesten, fordi vi bl.a. ikke hadde
helt elementære smittevernutstyr, så jeg er veldig glad for at det
nå er etablert. Dette er ting vi følger med på fortløpende. Vi ser
på tallene at vi er innenfor de måltallene som er satt, og hvis
vi ikke er det, setter vi inn tiltak for å komme dit, men det har
ikke vært noe problem så langt.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:50:15 ] : Jeg vil bare minne statsråden
om at koronakommisjonens konklusjon var at det var en god håndtering
av pandemien, men at vi ikke hadde klart å håndtere pandemien på
lang sikt.
Det er ingen tvil om at det at vi har smittevernutstyr på
lager, er viktig, og så er det fint at en har en god status på det
fra de regionale helseforetakene. Det koronakommisjonen konkluderte
med, var jo bl.a. at en ikke hadde tilstrekkelig smittevernutstyr,
bl.a. i kommunehelsetjenesten. Da vi behandlet helseberedskapsmeldingen
i fjor, fikk vi en ny helseberedskapsmodell, der kommunene dessverre
ikke er representert gjennom KS, men bl.a. representert gjennom
statsforvalteren, og det var noe som vi i Høyre var kritiske til.
Men det jeg er opptatt av, er: Når en da har stilt det kravet man
har gjort i endringen i forskriften, så er det er greit nok at en
har status på de regionale helseforetakene, men kan statsråden si
hva som er status nå ute i kommunene? For når en gjør en forskriftsendring
der en sier at en skal plikt til å ha forbruk av smittevernustyr
på opptil seks måneder, er det jo viktig at det ikke bare skjer
i de regionale helseforetakene, men at det faktisk også følges opp
i kommunene.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:51:19 ] : Det er ingen grunn
til å tro noe annet enn at kommunene følger opp dette. Sammen med
de lagrene vi har i regi av de regionale helseforetakene, mener
jeg det er all grunn til å si at vi er godt forberedt på det som
eventuelt måtte komme.
Så vil jeg bare benytte anledningen, for jeg
vet ikke om det blir mer replikkveksling: Det har blitt sagt fra Stortingets
talerstol i dag, bl.a. fra representanten Svardal Bøe, at vi ikke
har oversikt over antallet intensiv- og overvåkningsenger, men det
er altså feil. Jeg har både muntlig og skriftlig redegjort for Stortinget
om dette, senest i mars, da jeg sa at vi hadde 466 intensiv- og
overvåkningsenger i normal drift. Det antar jeg også var situasjonen
1. januar 2025. Dette er selvfølgelig noe vi har full kontroll på.
Jeg er også veldig glad for at vi nå har fått faglig enighet om
hva som skal defineres som intensiv- og overvåkningssenger. Det
var jo et problem som koronakommisjonen tok opp, at vi ikke hadde
en entydig definisjon på dette. Nå har vi det, og da er det også
noe vi kan følge med på framover. Så vi er bedre forberedt enn vi
har vært tidligere.
Siv Mossleth (Sp) [16:52:35 ] : I mailboksen min er det mange
bekymringsmeldinger om sentralisering og nedbygging av sykehus,
eksempelvis fra Finnmark. En fersk undersøkelse gjort av Amedia
viser at det er stor bekymring for helsetilbudet blant folk i Finnmark.
Av over tusen spurte innbyggere spredt over hele fylket oppgir de
langt fleste at de ikke har tillit til ledelsen ved Finnmarkssykehuset.
Direktøren forsikrer om at situasjonen ved intensivavdelingene til
enhver tid er trygg for befolkningen, men fagfolkene, de som i praksis
skal sørge for tryggheten ved intensivavdelingen, slår alarm om
sikkerheten for befolkningen. Min erfaring er at når fagfolkene
slår alarm, er det verdt å lytte til dem, som har faget og pasientens
beste, og ikke foretaksøkonomien, som rettesnor for sitt arbeid.
Følger helseministeren opp totalberedskapskommisjonens anbefaling
om at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget
når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:53:43 ] : Ja, det gjør regjeringen.
Det er ikke foreslått noen strukturendringer i spesialisthelsetjenesten
i Finnmark nå. Det er ikke veldig lenge siden vi åpnet et nytt,
moderne sykehus i Kirkenes. Vi har veldig nylig åpnet et veldig
moderne og kostbart sykehus i Hammerfest, og denne regjeringen,
også da Senterpartiet var en del av den, har jo øremerket midler
til Klinikk Alta for å sørge for at vi har gode spesialisthelsetjenester
også der.
Det er noen utfordringer i Finnmarkssykehuset
som vi må ta på alvor. Alle helseforetakene må følge budsjettene
sine, og Finnmarkssykehuset har vesentlig høyere kostnader enn resten
av landet, så det er viktig at ledelsen sammen med de tillitsvalgte
og verneombudet jobber godt med å finne løsninger på dette. Men
jeg er bekymret når jeg ser og hører om et slags tillitsbrudd som har
oppstått mellom sykehus og befolkning, og det mener jeg vi må ta
på alvor, for vi må trygge befolkningen på at de skal ha gode helsetjenester,
selvfølgelig også i Finnmark.
Siv Mossleth (Sp) [16:54:49 ] : Jeg tror kanskje ministeren
ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen i Finnmark er.
Vi lever i en tid med stor usikkerhet, og vi
er alle enige om at vi må bygge opp en beredskap og en helseberedskap,
også i sykehusene. Vi er avhengige av å opprettholde lokalsykehusene
og akuttberedskapen utenfor sykehus for å trygge helseberedskapen
over hele landet, men helseforetaksmodellen har vært og er en driver
for sentralisering, med den økonomiske styringsmodellen som ligger
til grunn. Nå må vi vekte totalberedskap og pandemierfaringene høyere,
og det er jo også sagt i helseberedskapsmeldinga. I dette perspektivet:
Ser statsråden at det kan være behov for å utrede alternativer til helseforetaksmodellen
som styringsmodell for sykehusene?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:55:48 ] : Jeg er ikke enig
i at den måten vi styrer sykehusene på, er en driver for sentralisering.
Jeg vil gjerne at representanten kan dokumentere den påstanden.
Det foreligger ingen planer om å sentralisere helsetjenesten i Finnmark.
Det er ingen som har foreslått å legge ned sykehus i Finnmark –
snarere tvert imot. Jeg redegjorde for at vi har investert milliarder
i nye sykehus i Finnmark, i Kirkenes og Hammerfest, og vi skal styrke
Klinikk Alta også framover. Men vi må også omstille tjenestene våre
og sørge for at de kan levere høy kvalitet. Det er mangel på fagfolk
mange steder. Det er vanskelig å rekruttere helsepersonell. Det
gjør at vi hele tiden må være opptatt av hvordan vi kan fornye,
forsterke og forbedre disse tjenestene.
Så til spørsmålet om vi er villig til å se
på andre måter å organisere tjenestene på: Ja, det har Arbeiderparti-regjeringen
sagt i våre politiske prioriteringer. Vi har også et landsmøtevedtak
på at vi er villig til å se på både finansiering, organisering,
styring og ansvarsforhold og på om det framover er smarte måter
å sørge for dette på, sånn at vi får en helhetlig og sammenhengende
helsetjeneste til det beste for befolkningen vår.
Bård Hoksrud (FrP) [16:57:08 ] : Jeg har lyst å ta med statsråden
til det flotte, vakre Telemark og til Palla Pharma, som er en bedrift
i Kragerø som, så vidt jeg vet, er den eneste som produserer opiater
i Norge, noe som kan være utrolig viktig i en beredskapssituasjon.
Men de opplever at det er liten vilje og vanskelig å kunne få lov
til å levere og være en del av det som kan sikre beredskapen i Norge.
Man kjøper fra sykehusene fra utlandet, mens en norsk forholdsvis
liten bedrift som prøver å klore seg fast og overleve, ser at det
er vanskelig å komme inn. Det betyr at beredskapen vår kan bli svekket
i en gitt situasjon. Er statsråden bekymret for dette, at man ser
at norske bedrifter som prøver å levere og følge opp når det gjelder
beredskapen innenfor helseområdet, opplever at det er vanskelig
å slippe til?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:58:00 ] : Jeg er veldig for
norsk helsenæring, men forutsetningen må være at den er lønnsom,
og at det er privat kapital som leder an. Når vi kjøper medisinsk
utstyr, legemidler, teknologi, uansett hva det er, er det jo skattepengene
vi bruker. Det betyr at norsk helsenæring må være konkurransedyktig.
Hvis ikke norsk helsenæring er konkurransedyktig, vil den ikke lykkes
hjemme, og den vil heller ikke lykkes ute. Da er det ikke liv laga,
og da bør en satse på noe annet.
Vi har hele tiden ment at her er det viktig
å få til et godt offentlig-privat samarbeid, og derfor la vi fram
et veikart for norsk helsenæring – det første i sitt slag, veldig
offensivt, over 40 tiltak, 10 innsatsområder – og opplever at det
er tatt godt imot i helsenæringen. Det handler om å jobbe ekstra
der hvor vi har styrker i Norge, der vi kan bygge en sterk helsenæring
i Norge. Vi har et omfattende virkemiddelapparat. Jeg er jo lei
for at Fremskrittspartiet vil legge ned Innovasjon Norge, for en
del av helsenæringen vår har nytt veldig godt av ordningene med
risikoavlastning. Jeg mener det er noe det offentlige kan bidra
med i en oppstartsperiode, og så må bedriftene stå på egne ben.
Bård Hoksrud (FrP) [16:59:05 ] : Ja, jeg er veldig enig med
statsråden i at i utgangspunktet må man være konkurransedyktige
hvis man skal levere, og det er viktig at det er private med privat
kapital. Men beredskap handler også om noe mer, og det betyr at
man også må se på om det kan være noe som er viktig her. Noe annet
disse bedriftene veldig fort sliter med i dette landet, er tungvint
byråkrati. Det er vanskelig å få godkjenning, til tross for at man
har godkjenning i andre EU-land. Men norske myndigheter er veldig
tungrodde, og det tar veldig lang tid å få det. Det er også en utfordring
for denne typen bedrifter. Jeg synes at veikartet for Helse-Norge er
veldig bra. Det skal være ambisiøst. Men jeg håper at statsråden
er enig i at når det gjelder beredskapen og å sikre at vi har en
del medisiner, må man også være villig til kanskje å betale litt
for den beredskapen.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:59:55 ] : Ja, jeg er alltid
for å se på om vi kan gjøre ting enklere for næringslivet vårt,
om vi kan avbyråkratisere, forenkle og gjøre det enklere å levere
til det offentlige. Da jeg var næringsminister, satte jeg i gang
arbeidet med å fornye hele det offentlige anskaffelsesregelverket
fordi det var mange bedrifter, spesielt de små og mellomstore, som forklarte
at det var altfor rigide regler når man skulle levere til det offentlige.
Dette er snakk om 700–800 mrd. kr i anskaffelser i året, og jeg
tror at vi har stort potensial for både å forenkle dette og å bidra
til å bygge opp under norsk næringsliv og innovative bedrifter som
har nye løsninger.
Jeg forstår at næringsministeren har levert
et forslag til Stortinget som næringskomiteen ikke har lyst til
å behandle. Det synes jeg er veldig synd for norske bedrifter og
norsk næringsliv. Men vi kommer altså tilbake til at disse bedriftene,
som tar risiko i starten, av og til trenger litt fødselshjelp for
å komme i gang. Det er derfor jeg synes det er så utrolig at Fremskrittspartiet
– og nå høres det ikke ut som representanten er enig med sitt eget
parti –vil legge ned Innovasjon Norge, for det er nettopp sånne
bedrifter Innovasjon Norge støtter i en oppstartsfase, sånn at de
kan stå på egne bein.
Marian Hussein (SV) [17:01:12 ] : Et av forslagene i dag er
at man ikke skal selge unna sykehusbygg. Tidligere i dag så jeg
at statsråden besøkte Aker sykehus og la ned stein for det nye sykehusbygget
der, et prosjekt hvor man har brukt 1,3 mrd. kr for å kjøpe tilbake
tomter som man i sin tid, da man la ned lokalsykehuset på Aker,
solgte for 200 mill. kr. Tollefsen har da tjent ganske bra på det
prosjektet. Nå er bekymringen til veldig mange Oslo-innbyggere at
ved å planlegge for boligsalg og boligtomter på Ullevål-tomten vil
vi ikke i framtiden kunne utvide og skape kapasitet for sykehusbyggene
i Oslo, for Gaustad planlegges også å være for lite. Forstår statsråden
at vi trenger disse byggene for å kunne planlegge videre utvikling
av helsetilbudet i Oslo?
Statsråd Jan Christian Vestre [17:02:21 ] : Jeg må være ærlig
å si at jeg ofte er enig med representanten, men her er jeg helt
uenig. Nå investerer vi 85 mrd. kr i sykehusene i Oslo. Oslos befolkning
kommer til å få topp moderne, funksjonelle sykehus med de beste
fasiliteter, det beste medisinsk-teknisk utstyret, verdens beste
helsehjelp, og en god arbeidsplass for de ansatte. Tomme, utslitte
sykehus uten innhold gir oss ikke beredskap. Ikke bare det, men
når vi nå skal investere så mye av fellesskapets midler i disse
nye sykehusene: Har vi råd til å sitte med en tom bygningsmasse
som er verdt flere milliarder kroner? Hvis SV har noen milliarder
kroner ekstra i sine alternative budsjetter som vi kan kompensere
Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus for hvis de ikke får lov
til å avhende Ullevål-tomten, må jeg gjerne se de tallene, men vi
har altså ikke det. Vi mener at med de moderne, nye sykehusene vi får
i Oslo nå, har vi god kapasitet og god beredskap for Oslos befolkning
nå og i framtiden.
Marian Hussein (SV) [17:03:24 ] : Det er veldig spennende å
høre statsråden bruke ordet moderne, moderne, moderne, x antall
ganger, men det gjør det ikke lettere, for akkurat nå planlegger
man med færre sykehussenger enn det Oslos befolkning vil ha behov
for i framtiden, og man lar være å bruke gode, anvendelig tomter. Det
er mange av de bygningene som kan bygges om, men det man gjør, er
at man lar boligspekulantene flytte inn istedenfor å se hvilket
helsebehov befolkningen har. Så skal man presse ut befolkningens
helsebehov i en av landets mest delte byer. Det jeg er bekymret
for, er at statsråden og Helse- og omsorgsdepartementet ikke har
lært noe av Aker sykehus-fadesen, hvor man ble nødt til å kjøpe
tilbake tomten. Forstår statsråden bekymringen til Oslos befolkning?
Statsråd Jan Christian Vestre [17:04:26 ] : Jeg møter ikke
den bekymringen i Oslos befolkning. Jeg har vært i Groruddalen i
dag, på Aker sykehus. Det blir Nordens største sykehus for psykiatri.
Det er Norges største byggeprosjekt for øyeblikket. Det gjør at
alle innbyggerne våre i Groruddalen nå får sitt eget akuttsykehus,
som blir et av de mest moderne i hele Europa. Så til denne krisemaksimeringen
og svartmalingen av situasjonen i Oslo-sykehusene: Jeg er bare helt
uenig. Jeg må bare få si det. Boligspekulanter? Oslo er jo en «press-by»,
og hvis vi kan frigjøre areal der hvor det har stått gamle, utdaterte
sykehus som etter hvert blir tomme fordi vi flytter inn i nye, moderne
sykehus, og det der kan realiseres boliger som forhåpentligvis er
tilgjengelige for mange innbyggere i vår by, en av de byene som
vokser raskest i Europa, ser ikke jeg at det er noe negativt. Jeg ser
vel snarere at det er positivt, og at det kan gi mye ny og god byutvikling.
Hvis det skulle være behov for enda et sykehus, kommer vi ikke til
å bygge det mellom Aker og Rikshospitalet. Da er det andre deler
av Oslo, i øst og sør, som er aktuelle for en sånn plassering.
Presidenten [17:05:29 ]: Då er replikkordskiftet
omme.
Irene Ojala (PF) [17:05:51 ] : Jeg hører statsråden si at vi
har en trygg helseberedskap i Norge. Hvorfor er det da sånn at vi
i Finnmark, mange finnmarkinger, mener at myndighetene ikke har
forberedt Finnmark på krise og krig? Det hadde det vært interessant
å høre et skikkelig svar på. Til tross for at bl.a. særlig Øst-Finnmark
grenser til Russland, er det helt stille. Statsministeren har sagt
at vi må være forberedt på krig. Hvorfor forberedes da ikke sykehusene
i Finnmark på krig? For det gjør de faktisk ikke. Totalberedskapskommisjonen
understreket i sin utredning,
Forsvarskommisjonen mener også at det er behov for
en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap. Forsvarskommisjonen
peker på at de tre tydeligste demografiske trendene i Norge er en
aldrende befolkning, en økende innvandrerbefolkning og sentralisering.
Det må man også ha med seg.
En rekke utvalg og kommisjoner har pekt på
behovet for bedre helsetilbud og økt helseberedskap i hele landet,
og spesielt, står det, i nordområdene. Stortinget har fulgt opp
utvalgenes og kommisjonens råd og bl.a. vedtatt at regjeringen for
å forberede oss på å håndtere krig og kriser må øke kapasiteten
på sykehusene og sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser. Og
hva skjer da når ansatte sier opp? De forlater f.eks. Finnmarkssykehuset. Hva
gjør vi med det? På tross av ekspertenes råd og politikernes vedtak
er det vanskelig å få øye på opprustningen i sykehusene, i hvert
fall hos oss.
Når det gjelder de pengene vi har fått i Finnmark, skal
vise deg en liten ting hvis du kan se litt hit. Det hadde vi da
vi fikk de 41,7 millioner til f.eks. Alta. Denne her. Men med den
nye direktøren mistet vi det, og vi sitter igjen med akkurat det
her. I Hammerfest fikk de et nytt sykehus, men det skulle jo være
sånn. Nå er jo rammen alene der mens innholdet forvitrer. Vi kan
ikke ha det sånn, minister. Takk.
Kjersti Toppe (Sp) [17:09:06 ] : Dette er eit representantforslag
som handlar om sjukehuskapasitet og helseberedskap ved krig og krise.
Det er jo slik at vi har bestemt oss for ein massiv satsing på Forsvaret
ut ifrå den situasjonen som vi og verda står i, mens sjukehuskapasiteten
i Noreg framleis er under gjennomsnittet i OECD-landa og vi har
eit belegg på sjukehus som er heilt på topp blant dei landa som
vi samanliknar oss med. Da er vårt enkle spørsmål: Er det greitt
at det er sånn? Eller skal vi gjera noko med det? Når forslaga våre
vert stemde ned i dag, seier fleirtalet på Stortinget at dette skal
vi ikkje gjera noko med. Vi skal faktisk ikkje gjera noko med at
vi har ein kapasitet på sjukehus som ligg under gjennomsnittet i
OECD-landa, og at vi har eit skyhøgt belegg i fredstid, som betyr
at vi har dårleg beredskap når det skjer noko meir. Fleire parti
viser til behandlinga av totalberedskapskommisjonen og helseberedskapsmeldinga,
men dei same partia spør no om korleis situasjonen er for intensivkapasiteten.
Dei spørsmåla er ikkje avklarte i dei meldingane som er behandla
tidlegare, og difor har vi fremja dette forslaget no. Det er slik
statstråden seier. Senterpartiet har vore ein drivar for å få til
det som står og er vedtatt om beredskap, men vi ser no at det òg
er behov for å supplera dei meldingane som har vore, med heilt konkrete
forslag. Ja, det er viktig med internasjonalt helseberedskapssamarbeid,
men det er inga orsaking for ikkje å auka sjukehuskapasiteten i
Noreg eller for å vera lite offensive på nasjonal legemiddelberedskap
og produksjon av viktige legemiddel i slike situasjonar.
Framstegspartiet liker jo ikkje utgreiingar
og stemmer imot ein del forslag, men kvifor ikkje støtta oss i at Noreg
skal ha ein sjukehuskapasitet over gjennomsnittet i OECD? Kvifor
ikkje stemma for at sjukehusbygg ikkje vert lagde ut til sals på
finn.no? Kvifor ikkje stemma for at sjukehus i framtida ikkje berre
skal byggjast med einsengsrom, men med fleksible areal, slik koronakommisjonen
var veldig tydeleg på? Kvifor ikkje stemma for ei opptrapping av
intensivkapasiteten? Dette er forslag som fleire parti snakkar varmt
om i denne debatten, men dei stemmer altså ikkje for dei forslaga.
Når det gjeld at helseministeren seier at det
ikkje ha vore noka sentralisering med helseføretaksmodellen, kan
ein tenkja to år tilbake i tid, med store forslag til kutt i Helse
Nord, som Senterpartiet i regjeringa iallfall fekk sett ein stoppar
for.
Statsråd Jan Christian Vestre [17:12:16 ] : Jeg tok ordet for
å kommentere innlegget til representanten Ojala, som for så vidt
er en sak litt på siden av det vi diskuterer, men jeg mener det
er veldig viktig å lytte til det Ojala sier. Jeg tar selvfølgelig
bekymringen til Finnmarks befolkning på alvor, og jeg får det med
meg. Jeg leser både avisene og ser tv-sendingene, jeg ser på folkedemonstrasjoner
og aksjoner, og jeg har samtaler og møter også med tillitsvalgte
og fagfolk. Jeg mener vi alltid skal lytte til innbyggere og fagfolk
når det oppstår uro. Og det er aldri røyk uten ild, så når folk
er bekymret, er det en grunn til at folk er bekymret.
Det var også det jeg forsøkte å si i innlegget
mitt i stad, at det bekymrer meg at det ser ut til å ha oppstått en
slags tillitsbrist mellom sykehusene våre i det nordligste fylket
og befolkningen, og det må vi ta på alvor. Vi kan ikke bare glatte
over det og late som det ikke eksisterer. Derfor er det veldig viktig
for meg både å ha dialog med innbyggerne, med de tillitsvalgte og
fagforeningene, og selvfølgelig med Helse nord og Finnmarkssykehuset.
Jeg forventer at også de lytter til og får med seg de bekymringene
som reises.
Samtidig må vi sørge for at vi har en faktabasert
diskusjon om de endringene som faktisk skjer. Denne regjeringen
har styrket Helse nord med mange hundre millioner kroner ut over
de ordinære sykehusøkningene, og det er fordi vi ser at de har særskilte
utfordringer. Det er likevel et faktum at Finnmarkssykehuset bruker 40 pst.
mer enn det sykehusene i resten av landet gjør. Det er dyrere å
drive sykehus i Finnmark, men jeg er ikke sikker på om det er 40 pst.
dyrere enn resten av landet. Finnmarkssykehuset har også betydelig
høyere antall ansatte per innbygger eller per DRG-poeng enn det resten
av landet har. Det tror jeg også det er gode grunner for, fordi
det er store avstander og vi må tenke beredskap på en annen måte
– men det er i hvert fall et faktum å ta med seg.
Det er riktig at sykehuset i Hammerfest har
tatt ned intensivkapasiteten noe. Det er vel tatt ned med to intensivplasser,
og så er det noen vakante stillinger som ikke er fylt opp. Men Finnmarkssykehuset
forteller oss at til tross for de endringene har de altså ca. dobbel
intensivkapasitet sammenliknet med resten av landet. Det er det
også gode grunner for at de skal ha, fordi vi har den geografien
vi har, og det er avgjørende for sikkerheten i vårt nordligste fylke
at vi har god beredskap i sykehusene. Det er imidlertid litt viktig
at disse argumentene også kommet fram, og at fakta kommer fram,
og at vi kan sette oss ned rundt det samme bordet og i hvert fall prøve
å få et felles virkelighetsbilde over følgende: Hva er utfordringene
i dag? Hva er det vi er bekymret for? Hva er det vi mener er riktig
omstilling? Hva er det vi mener er gal omstilling? På den måten
kan vi forhåpentligvis finne en vei sammen framover. Det gjelder
også for Klinikk Alta, som regjeringen vil styrke og kommer til
å påse at blir styrket framover.
Bård Hoksrud (FrP) [17:15:35 ] : Jeg kan ikke dy meg etter
utfordringen fra representanten Toppe. Det er sånn at Fremskrittspartiet
stemmer for de forslagene vi mener det er fornuftig å stemme for,
og derfor er vi med på noen forslag som Senterpartiet har, men så
er vi ikke med på andre. I motsetning til Senterpartiet, som har sittet
i regjering i snart fire år, la faktisk Fremskrittspartiet inn penger
til å bygge opp intensivkapasiteten i budsjettforslagene sine. Som
representanten også vet godt, har Fremskrittspartiet foreslått at
vi skal skille drift og investering til sykehusene, og da vil en
del av det som representanten tar opp, være naturlig der, i forhold
til når man skal bygge nye sykehjem, osv.
Så oppfatter jeg at dette er et absolutt, men
vi vet også at når man skal bygge om, er det ikke sikkert at det er
fornuftig å gjøre. Det er også noe av bakgrunnen for at vi stemmer
imot et av forslagene, for jeg mener at det er såpass rigid, det
som ligger der, for når man bygger om, skal det være en mulighet,
og det er ikke sikkert at det nødvendigvis er den smarteste måten
å bruke skattebetalernes penger på.
Det er noe av bakgrunnen for at vi stemmer
imot noen av forslagene til Senterpartiet, men en kan jo håpe at
Senterpartiet nå får gjennomslag for at det blir flere intensivplasser.
Det har man jo full mulighet til i forbindelse med revidert budsjett.
Fremskrittspartiet har lagt inn flere intensivplasser, for vi ønsker
å bygge opp kapasiteten, og da trenger vi ikke å lage en plan, da
kan vi faktisk gjøre det. Det er forskjellen.
Presidenten [17:16:37 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se torsdag 12. juni