Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:58:29 ] (ordførar for saka):
Eg har lyst til å starte med å takke komiteen for samarbeidet i
saka. Vi får til eit breitt fleirtal, og alle parti unntatt eitt
står bak tilrådinga. Det går eg ut frå at partiet sjølv skal prate
om seinare. Det eg har lyst til å seie, er at dette er eit ganske
tydeleg signal frå denne salen om at det breie politiske Noreg står
samla bak å gå lenger i å beskytte barn og unge i den tida vi lever
i.
Vi lever i ei tid der barn og unge blir eksponerte
for mykje reklame. Det har kanskje generasjonar opp gjennom blitt
eksponerte for, men forskjellen på i dag og før i tida er at det
skjer meir og meir òg i digitale medium. Det er ei utvikling som
skjer raskt og i kanalar som stadig er vanskelege å kontrollere.
Det digitale rommet er òg prega av ganske avansert målretting, skjult
marknadsføring og innhald som i mange tilfelle kan vere både ueigna
og skadeleg for barn.
Dette utfordrar evna vår til å ivareta eit
grunnleggjande prinsipp i forbrukarvernet om at barn skal ha eit særleg
sterkt vern. Difor, med det fleirtalet som no ligg føre i salen,
styrkjer vi handhevinga av føresegnene i marknadsføringslova, særleg
når det gjeld krava til god marknadsføringsskikk overfor barn. Vi
ønskjer å beskytte barn mot marknadsføring som utnyttar sårbarheita
deira, skaper unødvendig press, ikkje minst kroppspress, eller som
forsøkjer å påverke dei på uærleg vis.
Marknadsføringslova stiller i dag allereie
krav til korleis næringsdrivande skal opptre, men lovverket er berre
så sterkt som sanksjonane bak det er. Når ein bryt lova, må det
òg få tydelege konsekvensar. Difor ser ein òg at ein skrur opp sanksjonsmoglegheitene
i det lovforslaget som blir vedteke.
Så kan ein diskutere kor høge eller store prosentar sanksjonane
eller gebyra skal vere på. Det har vi kanskje ulike meiningar om,
men la det vere heilt klart at føremålet med desse endringane ikkje
er å straffe for straffa si skuld. Det handlar om å sende eit tydeleg
signal til næringslivet om at barn ikkje skal være ei målgruppe
for aggressiv eller uansvarleg marknadsføring. Det skal ikkje løne
seg å bryte lova, særleg ikkje når det er tryggleiken og helsa til
barn som står på spel. Difor er eg veldig glad for at eit såpass
breitt fleirtal i Stortinget i dag gjer desse endringane i marknadsføringslova.
Sigbjørn Framnes (FrP) [12:01:39 ] : Eg er imponert over tida
eg fekk til rådigheit no. Eg skal ikkje bruke ho heilt ut. Det kan
kanskje verke underleg at me i ei sak der alle er einig i intensjonen,
likevel vel å røyste imot. La meg difor forklare kvifor.
Framstegspartiet er, i likskap med fleirtalet,
heilt tydeleg på at det ikkje skal drivast marknadsføring retta mot
barn og unge. Barn er lett påverkelege og ofte lite kritiske til
reklame og marknadsføring. Difor har det i mange år vore forbod
mot dette. Dei fleste aktørane held seg til regelverket, og det
er heldigvis få brot på dette forbodet. Nokre brot kan skuldast
at marknadsføringa eigentleg er meint å rette seg mot forelde, men
blir oppfatta som retta mot barn – altså ein klassisk gråsoneproblematikk.
Framstegspartiet er uroa for at aktørar som
meiner dei marknadsfører for foreldre, kan risikere strenge gebyr
dersom myndigheitene meiner bodskapet er retta mot barn. Me er difor
bekymra for at maksrammene for gebyr, slik dei er føreslått, kan
bli for høge. Me ønskjer å unngå at gebyra blir urimeleg høge i
forhold til brotet. Framstegspartiet vil difor ikkje tilrå forslaget
slik det ligg føre.
Lene Vågslid (A) [12:03:27 ] : I dag blir ungar eksponerte
for enorme mengder reklame, særleg i digitale medium. Difor har
Arbeidarparti-regjeringa lagt fram dette forslaget om strengare
sanksjonar ved brot på marknadsføringslovas føresegner om god marknadsføringsskikk
overfor barn.
Føremålet er å beskytte ungar betre mot ulovleg marknadsføring.
God marknadsføringsskikk i marknadsføringsloven stiller f.eks. krav
om at reklame ikkje skal bidra til kroppspress hjå barn. No føreslår
me at Forbrukartilsynet skal få kraftigare verkemiddel til å slå
hardt ned på brot på føresegna.
Dette forslaget har brei støtte – brei støtte
òg ute hjå Forbrukarrådet, hjå Barneombodet – eg kunne nesten ha
brukt dei 14 minuttane eg har igjen, på å liste opp alle som støtter
forslaget. Difor er eg veldig overraska over Framstegspartiet. Mitt
inntrykk er at Framstegspartiet i debattar som handlar om barn og
unge, ofte er veldig einig i at ein må beskytte barn og unge betre.
Dette er eit veldig konkret og enkelt grep for å skjerpe sanksjonane overfor
dei som bryt det regelverket me har.
Eg har endå større ambisjonar på dette området
enn det lovforslaget som er lagt fram no, men mykje må ein arbeide
meir med. Dette hadde vore ei gyllen anledning for Stortinget til
einstemmig å stille seg bak at me må ha strengare reglar for dei
som bryt marknadsføringsreglane retta mot barn og unge. Me prioriterer
dette i Arbeidarpartiet, og eg er i alle fall glad for at alle andre
parti, med unntak av Framstegspartiet, støttar forslaget.
I år har regjeringa styrkt løyvingane til Forbrukartilsynet
med 2,5 mill. kr for å styrkje tilsynet med forbrukarvernet til
barn i digitale medium. Dette er veldig viktig for at Forbrukartilsynet
skal ha moglegheit til å ta opp fleire saker og stanse meir ulovleg
marknadsføring.
Forslaget om utvida heimel for gebyr ved brot
på marknadsføringsloven fylgjer opp eit forslag som var på høyring
i vinter. I den høyringa føreslo me ei ny fråsegn i marknadsføringsloven
for særleg å verne barn mot marknadsføring i sosiale medium og spel,
og me vurderer no ei vidare oppfylging av dette vernet.
Me lever i ei brytningstid der det digitale
livet til barn og unge påverkar dei i så sterk grad. Eg håper at Framstegspartiet
kan tenkje seg litt om fram til votering i dag. Det er ikkje for
seint å snu. Heile Stortinget burde kunne samle seg bak at me skjerpar
sanksjonane for dei som bryt regelverket retta mot barn og unge.
Presidenten [12:06:37 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel