Stortinget - Møte onsdag den 11. juni 2025

Dato: 11.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 407 S (2024–2025), jf. Dokument 8:264 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [16:23:14]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å gjøre sykehusene i Norge rustet for krig og kriser (Innst. 407 S (2024–2025), jf. Dokument 8:264 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Irene Ojala (PF) [] (ordfører for saken): Det er et viktig spørsmål som tas opp når vi behandler representantforslaget fra Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å gjøre sykehusene i Norge rustet for krig og kriser. Helse- og omsorgskomiteen har avholdt skriftlig høring i saken, og høringsinstansene støtter i stor grad representantforslaget. Komiteen har også fått helse- og omsorgsministerens vurdering av forslagene.

Komiteen uttrykker i innstillingen at man deler forslagsstillernes intensjoner. Både koronapandemien og andre kriser har vist at norske sykehus og norske helsetjenester generelt må være bedre beredt til å håndtere kriser enn man er i dag, og verdenssituasjonen tilsier også at norske sykehus må være forberedt på å håndtere krig og krisesituasjoner.

Det fremmes åtte mindretallsforslag i innstillingen, og komiteens tilråding fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er at representantforslaget ikke vedtas. De ulike medlemmene har ulike syn på hvordan vi best forbereder oss på krig og kriser. Dette er noe de enkelte har gjort rede for i innstillingen, og som vil bli belyst i dagens debatt.

Pasientfokus viser til at Stortinget den siste tiden har behandlet mange ulike saker om krisehåndtering og totalforsvar, om beredskap, totalberedskap og helseberedskap. Stortinget har vedtatt at regjeringen, for å forberede oss på å håndtere kriser og en eventuell krig, bl.a. må øke kapasiteten på sykehusene, og vi må sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser. De regionale helseforetakene er faktisk pålagt å sørge for planer for krise- og krigssituasjoner, for å sikre helsehjelp når kriser rammer oss, og ikke minst hvis krig rammer oss.

Hva er en krise? Jo, det er en situasjon der en uønsket hendelse eller en plutselig forandring fører til usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for enkeltpersoner, grupper eller samfunn. Det kan være en akutt situasjon som truer liv, helse, verdier og omdømme. Likevel ser vi at vi i Norge ikke gjør tilstrekkelig for å forberede oss. I mitt fylke, Finnmark, er det ikke kapasitetsøkning som står på agendaen – det er innsparing, nedbygging og sentralisering som gjelder. Det skjer til tross for at Stortinget har bevilget penger, men regjeringen lar helseforetakene bruke bevilgningene til det det ikke var tiltenkt, og som Stortinget ikke stemte for. I dag protesterer pasienter, pårørende og ansatte i hele Finnmarkssykehusets ansvarsområde fordi grunnleggende helsetrygghet er tatt fra oss. Det skjer i fredstid, mens Finnmark står i en geopolitisk vanskelig situasjon. For vi snakker ikke om det oppstår kriser, men når krisen er et faktum. Det vi ser i Finnmark og Nord-Norge, er ikke god beredskap.

Jeg tar opp forslagene som Pasientfokus er med på i innstillingen.

Presidenten []: Då har representanten Irene Ojala teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Vi skal sikre at helsetjenestene våre fungerer – ikke bare i hverdagen, men også i det ekstraordinære. Vi deler intensjonen om å styrke helseberedskapen og gjøre sykehusene våre mer robuste. Vi vil derfor rose intensjonen til forslagsstillerne.

Jeg er veldig stolt av helseberedskapsmeldingen vår – En motstandsdyktig helseberedskap, Fra pandemi til krig i Europa – som Stortinget behandlet i april i fjor. Den legger grunnlaget for en helhetlig tilnærming til helseberedskap i møte med dagens trusler, enten det er pandemi, terror, store ulykker eller krig. Samtidig er det ikke nok med bare planer og strukturer. Beredskap handler først og fremst om mennesker – tilgang til personell med rett kompetanse, muligheten til å mobilisere reservekapasitet og god samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten. Det er kjernen. Helsepersonellkommisjonen har vist oss hvor presset situasjonen allerede er. Vi må sørge for at investeringer i helseberedskap også styrker helsetjenesten i hverdagen. Det henger tett sammen.

Nye sykehusbygg i Norge planlegges nå med fleksibilitet i fokus, slik at de både kan fungere effektivt til vanlig og raskt kan omstilles ved kriser. Men vi må planlegge for det ekstraordinære, for krig og kriser. Derfor er det viktig at reservekapasitet og omdisponering av personell inngår i planene våre.

Vi må styrke samarbeidet mellom helseforetak og regionene. Beredskapsplanene må oppdateres og koordineres med Forsvaret. Det arbeides allerede med dette, og vår oppgave er å følge det nøye opp.

Legemidler og medisinsk utstyr er en annen kritisk faktor. Markedene er globale og sårbare. Vi er derfor opptatt av en balanse mellom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Vi støtter regjeringens arbeid med å sikre norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Vi har også fremmet initiativ til nordisk samarbeid, men realiteten er at også Norden er for lite alene. Derfor må vi bidra inn i det europeiske samarbeidet med en sterk og felles stemme. Direktoratet for medisinske produkter har fått et tydelig ansvar for forsyningssikkerhet, og det er etablert en offentlig–privat samarbeidsgruppe. Dette er viktig. Med veikartet for helsenæringen på plass har vi et grunnlag for å koble næringsutvikling og beredskap.

Arbeiderpartiet mener at helseberedskap ikke er noe vi bygger opp ved siden av helsetjenesten, det er en del av den. Den må fungere i hverdagen, ikke bare i krise, og da må vi tenke helhetlig. Dette handler ikke bare om bygninger, men om mennesker, kompetanse, samhandling og tillit. Det handler om trygghet for hele befolkningen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyre er opptatt av at vi i landet vårt skal ha en god helseberedskap som er rustet til å håndtere krevende og vanskelige situasjoner, i både krise og krig. God helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise skal håndteres, god organisering og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk som gir myndighetene rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter liv og helse.

Det er ingen tvil om at god helseberedskap er viktig, men jeg synes det er litt spesielt at Senterpartiet fremmer dette forslaget nå, bare noen måneder etter at helseberedskapsmeldingen – som Stortinget har behandlet ferdig – ble lagt fram av regjeringen som Senterpartiet på det tidspunktet var en del av. Det samme gjelder totalberedskapsmeldingen, som Stortinget også har behandlet, der helseberedskap var en viktig del. Det som er viktig nå, er at tiltakene og vedtakene som er gjort, både i helseberedskapsmeldingen og totalberedskapsmeldingen, følges raskt og effektivt opp av regjeringen.

Noe av det Høyre har vært kritisk til, er at statsråden ikke har en god oversikt over hvor mange intensivsenger og overvåkningssenger det var ved norske sykehus per 1. januar 2025. Det mener vi vitner om dårlig kontroll, og det er helt nødvendig at Stortinget får den informasjonen. Høyre mener det er viktig å legge til rette for fleksible løsninger som gjør det mulig å skalere intensivkapasiteten opp og ned basert på behov, og det er behov for en nasjonal opptrapping av intensivkapasiteten i Norge.

Helseberedskap og det å sørge for at sykehusene er godt rustet, handler ikke bare om de nasjonale rammene vi gir på Stortinget. Norge er heller ikke ennå tilknyttet EUs helseberedskapssamarbeid, HERA, selv om det begynner å bli flere år siden mandatet for forhandlinger var klart. Koronapandemien viste hvor viktig det er å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til europeiske helsesamarbeid. Både koronakommisjonen og totalberedskapskommisjonen er tydelige på det, og de har pekt på at Norge må bli en del av EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid.

HERA ble etablert av EU i kjølvannet av pandemien for å sikre EU tilgang til bl.a. legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise, for spørsmålet er ikke om det vil komme en ny helsekrise, men når, og hvor godt forberedt vi er på den. Da er det merkelig at det tar så lang tid, og jeg håper statsråden i løpet av sitt innlegg også vil redegjøre for hva som er regjeringens strategi for å knytte Norge til HERA, og hva som er grunnen til at disse forhandlingene tar så lang tid.

Europeisk samarbeid vil bli helt avgjørende for Norge i krise og krig, og det er ingen tvil om at det også vil være viktig for sykehusene og kommunehelsetjenesten at vi er tilknyttet EUs forsterkede helseberedskapssamarbeid.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er glad for at både komiteen og de som kom med høringsinnspill til denne saken, deler Senterpartiets intensjon om å gjøre sykehusene i Norge bedre rustet for krig og kriser.

Legeforeningen har i flere år vært tydelig på behovet for å styrke kapasiteten, strukturen og beredskapen i spesialisthelsetjenesten, både i møte med helsekriser og i et endret sikkerhetspolitisk landskap. Totalberedskapskommisjonen er tydelig på at vi må skape en beredskapskultur i alle deler av samfunnet. Det betyr å se på alle tilgjengelige ressurser.

Vi har vært gjennom en pandemi. Den viste at norske sykehus og norsk helsevesen ikke var godt nok forberedt på en helsekrise. Nå er det krig i Europa, og den utenrikspolitiske situasjonen er mer urolig enn på lang tid. Da er det viktig at norske sykehus er forberedt på å håndtere krig og kriser.

Sengekapasiteten i norske sykehus går stadig nedover. I 2021 var det om lag 18 400 sykehussenger. Det er 2 200 færre enn for ti år siden. I samme periode har befolkningen økt med nærmere en halv million innbyggere. I 2021 hadde Norge 3,4 sykehussenger per 1 000 innbyggere, mens gjennomsnittet i OECD-landene var 4,3 sykehussenger. Norge ligger på topp i Europa når det gjelder belegg, og Norge har relativt få sykehussenger per innbygger. Det er dessverre ikke fordi befolkningen vår er veldig mye friskere enn gjennomsnittet.

Koronakommisjonen anbefalte at grunnkapasiteten i intensiv- og intermediæravdelinger bør økes. Kommisjonen var tydelig på at det ikke er nok med en moderat økning i grunnkapasiteten for å bedre intensivberedskapen. Norske sykehus må bli bedre rustet til å håndtere kommende pandemier eller andre kriser. Koronakommisjonen anbefalte jevnlige øvelser for å kunne håndtere kriser. Den anbefalte at nye sykehus bygges fleksibelt, sånn at ensengsrom raskt kan omgjøres til å ta imot flere pasienter. Der må jeg få lov til å peke på det nye sykehuset i Narvik som et godt eksempel. De ansatte har vært godt involvert i prosessen, og det er valgt gode løsninger i det nye krigssykehuset. Kanskje var det ekstra fokus på fleksibiliteten fordi byggingen pågikk under pandemien.

Bård Hoksrud (FrP) []: Norge må ha en beredskap som fungerer ikke bare i teorien, men også i praksis. Det hjelper ikke med fine ord og gode intensjoner hvis vi står der uten medisiner, uten folk og uten oversikt neste gang en krise treffer oss.

Fremskrittspartiet har i flere sammenhenger vært tydelig på at helseberedskapen må styrkes. Vi har fremmet forslag i våre alternative budsjetter om å bygge opp nasjonale lagre av medisiner og smittevernutstyr. Pandemien lærte oss det på en hard måte: Man kan ikke håndtere kriser uten å være forberedt.

Samtidig er det viktig å understreke at vi må være realistiske. Det holder ikke å vedta at man skal ha flere senger, flere bygg og mer beredskap uten å ha en plan for hvordan dette skal brukes, driftes og finansieres. Vi trenger fleksibilitet. Det må være mulig å skalere kapasitet opp og ned etter behov. Å binde opp store ressurser i passiv kapasitet uten å ha helsepersonell eller utstyr klar til bruk, er ikke en god beredskapspolitikk.

Her er det grunn til alvorlig bekymring. Regjeringen har per i dag ingen oversikt over hvor mange intensiv- og overvåkingssenger vi har i Norge. Hvis ikke engang statsråden vet hva vi har av kapasitet, hvordan skal vi da kunne planlegge for en krise?

Fremskrittspartiet mener vi må gjøre mer for å sikre tilgang til nødvendig medisinsk utstyr. Derfor ønsker vi et sterkere samarbeid med norske produksjonsmiljøer. Vi har fabrikkene, vi har kompetansen, og vi har behovene, og da må staten bruke innkjøpsmakten sin til å inngå langsiktige beredskapsavtaler. Dette handler om selvforsyning i krise, ikke om å erstatte hele legemiddelindustrien.

Palla Pharma i Kragerø er en av bedriftene som har prøvd å få det til, men som sliter veldig fordi virkemiddelapparatet i Norge er svært begrenset når det gjelder å kunne bistå. Da er denne typen avtaler viktig.

Vi må også ha bedre oversikt over spesialkompetansen i helsevesenet, og vi må styrke samarbeidet med de frivillige beredskapsorganisasjonene. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene – disse er ikke pynt på beredskapskaken; de er en kritisk ressurs når det virkelig gjelder.

Til syvende og sist handler beredskap om én ting: Det er å være i stand til å beskytte liv og helse raskt, effektivt og trygt når det smeller.

Fremskrittspartiet står selvfølgelig fullt og helt bak mindretallsforslag nr. 1. Vi viser også til våre merknader og forslag i forbindelse med Meld. St. 5 for 2023–2024, den såkalte helseberedskapsmeldingen. Vi synes selvfølgelig det er litt interessant at Senterpartiet plutselig har blitt mye mer opptatt av dette enn de var da de satt i regjering og hadde alle muligheter til å sørge for at helseberedskapsmeldingen hadde blitt enda bedre. Det var også noen mindretallsforslag i den saken som regjeringspartiene valgte å stemme ned. Så jeg skulle gjerne sett at det hadde vært litt mer offensivitet den gangen, men det er bra at Senterpartiet har kommet på nye tanker. Vi står derfor helhjertet bak mindretallsforslag nr. 1, som vi står sammen med Senterpartiet og flere andre partier om.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil bruke anledningen til å si at jeg synes debatten etter pandemien har vært litt rar. Det har ikke vært nok vilje til å diskutere det åpenbare, nemlig at farlige mikroorganismer ikke alltid fanges opp, og at vi bor i en verden hvor ting henger sammen, men også at vi faktisk er nødt til å gjøre mer for å være klar for en sånn type utvikling. Akkurat i disse dager planlegges det å selge Ullevål-tomten her i Oslo. Vi skal inn i et smalt sykehus på Gaustad, som ikke kommer til å være godt nok forberedt for en sånn pandemi, for det blir veldig trangt der. Det er ikke nok plass og fleksibilitet.

Vi har altfor lenge bygd sykehusene våre for små, noe som vil gi oss en stor utfordring. Vi ser stadig vekk at matsikkerhet og forsyningslinjer for legemidler og andre typer utstyr gjøres lengre og lengre. Vi i SV har ved en rekke anledninger fremmet forslag om å styrke denne produksjonen i Norge, men vi har også sagt at det er en risikofaktor her.

Koronapandemien lærte oss mye, og noen av de viktigste lærdommene var at beredskapen i helsevesenet vårt rett og slett ikke var god nok. Nå må vi ikke dure fram like fort. Ja, det er noen som mener at vi bør se til HERA, EUs helseorgan, men veldig ofte sies det også at det er viktig at landene tar egne beslutninger. HERA ville ikke gitt oss større sykehus med plass til alle. Det vil heller ikke gi oss bedre intensivkapasitet.

Koronakommisjonen hadde noen klare anbefalinger. De sa at det heller ikke holder med bare en liten økning i intensivkapasiteten. Vi trenger en mer robust grunnmur i sykehusene våre. Vi må også trene og øve mer. Personell må være forberedt på å håndtere pandemi og andre alvorlige hendelser, sa de. I dag har vi et helsevesen med en grunnbemanning som er så dårlig at de ikke klarer en vanlig influensasesong engang. Nye sykehus må planlegges slik at de kan utvides og omgjøres raskt ved behov. I tillegg trenger vi bedre planverk for hvordan vi kan flytte pasienter mellom sykehus og kommune.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg først si at vi har god helseberedskap i Norge, og vi arbeider hver dag for at den skal bli bedre. I fjor behandlet Stortinget helseberedskapsmeldingen. Der er det tydelig slått fast at grunnlaget for helseberedskapen for krise og krig legges i det vi gjør til daglig, ved å bygge robuste systemer som er fleksible og skalerbare i en krise. Det har regjeringen fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som også ble behandlet av Stortinget i fjor. I forrige uke ble meldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus behandlet. Arbeidet med å bygge robuste tjenester med nødvendig fleksibilitet og evne til omstilling og samvirke med andre aktører er gjennomgående også her.

Det må ikke være noen tvil om at regjeringen er opptatt av beredskap. I tillegg til de tre meldingene jeg har nevnt, har vi også langtidsplanen for Forsvaret, totalberedskapsmeldingen og nasjonal sikkerhetsstrategi, som ble lansert av statsministeren i mai. Jeg synes deler av opposisjonens kritikk mot Senterpartiet her er veldig hul. Jeg kan bekrefte at Senterpartiet ikke bare har vært med på å legge fram disse viktige strategiene og meldingene, men de var også pådrivere da de var i regjering for at vi skulle styrke vår nasjonale helseberedskap.

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig revidert nasjonal helseberedskapsplan. Planen skal bidra til å styrke sektorens evne til å håndtere kriser og sikre grunnleggende funksjoner, som bl.a. helse og omsorg, trygg vannforsyning og atomberedskap. Helse- og omsorgssektoren vår skal kunne bistå og være forberedt ved krig og skape forutsigbarhet for både ansvarlige myndigheter og beredskapsansvarlige og i befolkningen.

Vi bygger stein for stein. Nøkkelfaktoren som avgjør hvilken kapasitet vi har, er personell og kompetanse. Bygg, utstyr, tilgang på legemidler og smittevernutstyr er også viktig. Derfor har vi lagt fram veikartet for helsenæring, som nettopp handler om å samarbeide med norske beredskapsbedrifter. Vi har også etablert beredskapslagre i lys av pandemien, som viste at vi ikke var forberedt.

Vi må arbeide systematisk og øke evnen til fleksibilitet og omstilling i egen sektor. Vi må styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det gir bedre beredskap. Vi må styrke samarbeidet på tvers av sektorer, med frivillige og næringslivet. Offentlig og privat sektor må trekke i samme retning, slik at vi kan utnytte samfunnets samlede ressurser. Vi må også styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap i WHO og gjennom EUs utvidede helseberedskapssamarbeid. Dette er avgjørende for å sikre oss tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og medisinske mottiltak i en krise.

Til slutt: Vi må ta med oss læring av reelle hendelser, og vi må øve sammen.

Hver dag må vi se sykehusene våre i sammenheng med omgivelsene når vi planlegger for bedre helseberedskap for krise og krig. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi fortsetter med uforminsket styrke.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I Aftenposten i januar sa statsråden at han ikke sov helt trygt om natten fordi Norge fortsatt ikke var en del av EUs helseberedskapssamarbeid, HERA. Det har vært en prosess som har pågått over lengre tid. I desember 2023 fikk en tilbakemelding fra EU om at en kunne få utarbeidet et mandat. I september i fjor kom mandatet for forhandlinger, men det virker fortsatt som at det ikke er en framgang i Norges tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid.

Spørsmålet til statsråden blir: Hva er status i forhandlingene, og hva er grunnen til at vi fortsatt ikke er tilknyttet EUs helseberedskapssamarbeid, som jo vektlegges i stor grad i regjeringens helseberedskapsmelding?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Først må jeg få korrigere representanten: Det er ikke riktig at det forelå et mandat fra EU-siden i fjor høst. Det forelå et utkast til mandat fra kommisjonen gjennom vinteren. Det ble behandlet under det polske formannskapet i Rådet nå, gjennom vinteren og våren. Det kom tilbake til kommisjonen i løpet av våren, og det gikk kun noen få uker etter at mandatet var klart fra Brussel, til jeg møtte min kollega, kommissær Lahbib, i Brussel og markerte den offisielle forhandlingsstarten.

Så vi er godt i gang, det er framdrift. Det kommer ikke til å bli enkle forhandlinger, og det er fordi Norge har et veldig høyt ambisjonsnivå. Hadde vi tatt til takke med kun medisinske mottiltak, kunne vi avsluttet dette raskt, men regjeringens ambisjon er at vi skal delta på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig, og det betyr at vi må gå grundig til verks. Men både EU og Norge er opptatt av en rask framdrift, og jeg håper at vi skal komme langt i løpet av de neste månedene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil også stille statsråden et annet spørsmål: I november 2023 ble det sendt ut en endring til forskrift om beredskapslagring i Norge, der en endret forskriften og sa at kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skulle plikte å ha lager med seks måneders forbruk av bl.a. smittevernutstyr. Så spørsmålet er hva som er status for den endringen som ble gjort. Har en sørget for at en har tilstrekkelig smittevernutstyr ute i helse- og omsorgstjenestene, i tråd med den forskriftsendringen som har blitt gjort?

Statsråd Jan Christian Vestre []: I lys av pandemien, og også som en del av helseberedskapsmeldingen og hele den helhetlige tilnærmingen til dette, er det etablert lagre for bl.a. smittevernutstyr, og det har jeg redegjort for i Stortinget flere ganger tidligere. Der er det satt måltall, bl.a. for engangshansker, frakker, munnbind og en del andre ting.

Sist jeg presenterte de tallene i Stortinget, hadde vi mer på lager av samtlige av de artiklene enn det som er måltallet. Det er veldig viktig, for den forrige helsekrisen, pandemien, viste oss at vi ikke var godt nok forberedt. Det var akutt krise, både ved sykehus og i kommunehelsetjenesten, fordi vi bl.a. ikke hadde helt elementært smittevernutstyr, så jeg er veldig glad for at det nå er etablert. Dette er noe vi følger med på fortløpende. Vi ser på tallene at vi er innenfor de måltallene som er satt. Hvis vi ikke er det, setter vi inn tiltak for å komme dit, men det har ikke vært noe problem så langt.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vil bare minne statsråden om at koronakommisjonens konklusjon var at det var en god håndtering av pandemien, men at vi ikke hadde klart å håndtere pandemien på lang sikt.

Det er ingen tvil om at det at vi har smittevernutstyr på lager, er viktig, og så er det fint at en har en god status på det fra de regionale helseforetakene. Det koronakommisjonen konkluderte med, var jo bl.a. at en ikke hadde tilstrekkelig smittevernutstyr, bl.a. i kommunehelsetjenesten. Da vi behandlet helseberedskapsmeldingen i fjor, fikk vi en ny helseberedskapsmodell. Der er kommunene dessverre ikke representert gjennom KS, men bl.a. gjennom statsforvalteren, og det var vi i Høyre kritiske til. Det jeg er opptatt av, er: Når en da har stilt det kravet man har gjort i endringen til forskriften, er det greit nok at en har status på de regionale helseforetakene, men kan statsråden si hva som er status nå ute i kommunene? For når en gjør en forskriftsendring der en sier at en skal ha plikt til å ha forbruk av smittevernustyr på opptil seks måneder, er det jo viktig at det ikke bare skjer i de regionale helseforetakene, men at det faktisk også følges opp i kommunene.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at kommunene følger opp dette. Sammen med de lagrene vi har i regi av de regionale helseforetakene, mener jeg det er all grunn til å si at vi er godt forberedt på det som eventuelt måtte komme.

Så vil jeg bare benytte anledningen, for jeg vet ikke om det blir mer replikkveksling: Det har blitt sagt fra Stortingets talerstol i dag, bl.a. fra representanten Svardal Bøe, at vi ikke har oversikt over antallet intensiv- og overvåkningsenger, men det er altså feil. Jeg har både muntlig og skriftlig redegjort for Stortinget om dette, senest i mars, da jeg sa at vi hadde 466 intensiv- og overvåkningsenger i normal drift. Det antar jeg også var situasjonen 1. januar 2025. Dette er selvfølgelig noe vi har full kontroll på. Jeg er også veldig glad for at vi nå har fått faglig enighet om hva som skal defineres som intensiv- og overvåkningssenger. Det var jo et problem som koronakommisjonen tok opp, at vi ikke hadde en entydig definisjon på dette. Nå har vi det, og da er det også noe vi kan følge med på framover. Så vi er bedre forberedt enn vi har vært tidligere.

Siv Mossleth (Sp) []: I mailboksen min er det mange bekymringsmeldinger om sentralisering og nedbygging av sykehus, eksempelvis fra Finnmark. En fersk undersøkelse gjort av Amedia viser at det er stor bekymring for helsetilbudet blant folk i Finnmark. Av over tusen spurte innbyggere spredt over hele fylket oppgir de langt fleste at de ikke har tillit til ledelsen ved Finnmarkssykehuset. Direktøren forsikrer om at situasjonen ved intensivavdelingene til enhver tid er trygg for befolkningen, men fagfolkene, de som i praksis skal sørge for tryggheten ved intensivavdelingen, slår alarm om sikkerheten for befolkningen. Min erfaring er at når fagfolkene slår alarm, er det verdt å lytte til dem. De har faget og pasientens beste, og ikke foretaksøkonomien, som rettesnor for sitt arbeid. Følger helseministeren opp totalberedskapskommisjonens anbefaling om at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, det gjør regjeringen. Det er ikke foreslått noen strukturendringer i spesialisthelsetjenesten i Finnmark nå. Det er ikke veldig lenge siden vi åpnet et nytt, moderne sykehus i Kirkenes. Vi har veldig nylig åpnet et veldig moderne og kostbart sykehus i Hammerfest, og denne regjeringen, også da Senterpartiet var en del av den, har jo øremerket midler til Klinikk Alta for å sørge for at vi har gode spesialisthelsetjenester også der.

Det er noen utfordringer i Finnmarkssykehuset som vi må ta på alvor. Alle helseforetakene må følge budsjettene sine, og Finnmarkssykehuset har vesentlig høyere kostnader enn resten av landet, så det er viktig at ledelsen sammen med de tillitsvalgte og verneombudet jobber godt med å finne løsninger på dette. Men jeg er bekymret når jeg ser og hører om et slags tillitsbrudd som har oppstått mellom sykehus og befolkning, og det mener jeg vi må ta på alvor. Vi må trygge befolkningen på at de skal ha gode helsetjenester, selvfølgelig også i Finnmark.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg tror kanskje ministeren ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen i Finnmark er.

Vi lever i en tid med stor usikkerhet, og vi er alle enige om at vi må bygge opp en beredskap og en helseberedskap, også i sykehusene. Vi er avhengige av å opprettholde lokalsykehusene og akuttberedskapen utenfor sykehus for å trygge helseberedskapen over hele landet, men helseforetaksmodellen har vært og er en driver for sentralisering, med den økonomiske styringsmodellen som ligger til grunn. Nå må vi vekte totalberedskap og pandemierfaringene høyere, og det er jo også sagt i helseberedskapsmeldinga. I dette perspektivet: Ser statsråden at det kan være behov for å utrede alternativer til helseforetaksmodellen som styringsmodell for sykehusene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er ikke enig i at den måten vi styrer sykehusene på, er en driver for sentralisering. Jeg vil gjerne at representanten dokumenterer den påstanden. Det foreligger ingen planer om å sentralisere helsetjenesten i Finnmark. Det er ingen som har foreslått å legge ned sykehus i Finnmark – snarere tvert imot. Jeg redegjorde for at vi har investert milliarder i nye sykehus i Finnmark, i Kirkenes og Hammerfest, og vi skal styrke Klinikk Alta også framover. Men vi må også omstille tjenestene våre og sørge for at de kan levere høy kvalitet. Det er mangel på fagfolk mange steder. Det er vanskelig å rekruttere helsepersonell. Det gjør at vi hele tiden må være opptatt av hvordan vi kan fornye, forsterke og forbedre disse tjenestene.

Så til spørsmålet om vi er villige til å se på andre måter å organisere tjenestene på: Ja, det har Arbeiderparti-regjeringen sagt i våre politiske prioriteringer. Vi har også et landsmøtevedtak på at vi er villig til å se på både finansiering, organisering, styring og ansvarsforhold, og på om det framover er smarte måter å sørge for dette på, sånn at vi får en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste til beste for befolkningen vår.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst å ta med statsråden til det flotte, vakre Telemark og til Palla Pharma, som er en bedrift i Kragerø som, så vidt jeg vet, er den eneste som produserer opiater i Norge, noe som kan være utrolig viktig i en beredskapssituasjon. Men de opplever at det er liten vilje og vanskelig å kunne få lov til å levere og være en del av det som kan sikre beredskapen i Norge. Man kjøper fra sykehusene fra utlandet, mens en norsk, forholdsvis liten bedrift som prøver å klore seg fast og overleve, ser at det er vanskelig å komme inn. Det betyr at beredskapen vår kan bli svekket i en gitt situasjon. Er statsråden bekymret for dette, at man ser at norske bedrifter som prøver å levere og følge opp når det gjelder beredskapen innenfor helseområdet, opplever at det er vanskelig å slippe til?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er veldig for norsk helsenæring, men forutsetningen må være at den er lønnsom, og at det er privat kapital som leder an. Når vi kjøper medisinsk utstyr, legemidler, teknologi, uansett hva det er, er det jo skattepengene vi bruker. Det betyr at norsk helsenæring må være konkurransedyktig. Hvis ikke norsk helsenæring er konkurransedyktig, vil den ikke lykkes hjemme, og den vil heller ikke lykkes ute. Da er det ikke liv laga, og da bør en satse på noe annet.

Vi har hele tiden ment at det her er viktig å få til et godt offentlig-privat samarbeid, og derfor la vi fram et veikart for norsk helsenæring – det første i sitt slag, veldig offensivt, over 40 tiltak, 10 innsatsområder – og opplever at det er tatt godt imot i helsenæringen. Det handler om å jobbe ekstra der vi kan bygge en sterk helsenæring i Norge.

Vi har et omfattende virkemiddelapparat. Jeg er lei for at Fremskrittspartiet vil legge ned Innovasjon Norge, for en del av helsenæringen vår har nytt veldig godt av ordningene med risikoavlastning. Jeg mener det er noe det offentlige kan bidra med i en oppstartsperiode, og så må bedriftene stå på egne bein.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, jeg er veldig enig med statsråden i at man i utgangspunktet må være konkurransedyktig hvis man skal levere, og det er viktig at det er private med privat kapital, men beredskap handler også om noe mer. Noe annet disse bedriftene veldig fort sliter med i dette landet, er tungvint byråkrati. Det er vanskelig å få godkjenning, til tross for at man har godkjenning i andre EU-land. Norske myndigheter er imidlertid veldig tungrodde, og det tar veldig lang tid å få det. Det er også en utfordring for denne typen bedrifter.

Jeg synes at veikartet for Helse-Norge er veldig bra. Det skal være ambisiøst. Men jeg håper statsråden er enig i at når det gjelder beredskapen og å sikre at vi har en del medisiner, må man også være villig til kanskje å betale litt for den beredskapen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, jeg er alltid for å se på om vi kan gjøre ting enklere for næringslivet vårt, om vi kan avbyråkratisere, forenkle og gjøre det enklere å levere til det offentlige. Da jeg var næringsminister, satte jeg i gang arbeidet med å fornye hele det offentlige anskaffelsesregelverket fordi det var mange bedrifter, spesielt de små og mellomstore, som forklarte at det var altfor rigide regler når man skulle levere til det offentlige. Dette er snakk om 700–800 mrd. kr i anskaffelser i året, og jeg tror at vi har et stort potensial for både å forenkle dette og å bidra til å bygge opp under norsk næringsliv og innovative bedrifter som har nye løsninger.

Jeg forstår at næringsministeren har levert et forslag til Stortinget som næringskomiteen ikke har lyst til å behandle. Det synes jeg er veldig synd for norske bedrifter og norsk næringsliv. Men vi kommer altså tilbake til at disse bedriftene, som tar risiko i starten, av og til trenger litt fødselshjelp for å komme i gang. Det er derfor jeg synes det er så utrolig at Fremskrittspartiet – og nå høres det ikke ut som representanten er enig med sitt eget parti – vil legge ned Innovasjon Norge, for det er nettopp sånne bedrifter Innovasjon Norge støtter i en oppstartsfase, sånn at de kan stå på egne bein.

Marian Hussein (SV) []: Et av forslagene i dag er at man ikke skal selge unna sykehusbygg. Tidligere i dag så jeg at statsråden besøkte Aker sykehus og la ned stein for det nye sykehusbygget der, et prosjekt hvor man har brukt 1,3 mrd. kr for å kjøpe tilbake tomter som man i sin tid, da man la ned lokalsykehuset på Aker, solgte for 200 mill. kr. Ivar Tollefsen har da tjent ganske bra på det prosjektet. Nå er bekymringen til veldig mange Oslo-innbyggere at ved å planlegge for boligsalg og boligtomter på Ullevål-tomten vil vi ikke i framtiden kunne utvide og skape kapasitet for sykehusbyggene i Oslo, for Gaustad planlegges også å være for lite. Forstår statsråden at vi trenger disse byggene for å kunne planlegge videre utvikling av helsetilbudet i Oslo?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må være ærlig å si at jeg ofte er enig med representanten, men her er jeg helt uenig. Nå investerer vi 85 mrd. kr i sykehusene i Oslo. Oslos befolkning kommer til å få topp moderne, funksjonelle sykehus med de beste fasiliteter, det beste medisinsk-tekniske utstyret, verdens beste helsehjelp og en god arbeidsplass for de ansatte. Tomme, utslitte sykehus uten innhold gir oss ikke beredskap. Ikke bare det, men når vi nå skal investere så mye av fellesskapets midler i disse nye sykehusene: Har vi råd til å sitte med en tom bygningsmasse som er verdt flere milliarder kroner? Hvis SV har noen milliarder kroner ekstra i sine alternative budsjetter som vi kan kompensere Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus for hvis de ikke får lov til å avhende Ullevål-tomten, vil jeg gjerne se de tallene, men vi har altså ikke det. Vi mener at med de moderne, nye sykehusene vi får i Oslo nå, har vi god kapasitet og god beredskap for Oslos befolkning nå og i framtiden.

Marian Hussein (SV) []: Det er veldig spennende å høre statsråden bruke ordet moderne x antall ganger, men det gjør det ikke lettere, for akkurat nå planlegger man med færre sykehussenger enn det Oslos befolkning vil ha behov for i framtiden, og man lar være å bruke gode, anvendelige tomter. Det er mange av de bygningene som kan bygges om, men det man gjør, er at man lar boligspekulantene flytte inn istedenfor å se hvilket helsebehov befolkningen har. Man skal altså presse ut befolkningens helsebehov i en av landets mest delte byer. Det jeg er bekymret for, er at statsråden og Helse- og omsorgsdepartementet ikke har lært noe av Aker sykehus-fadesen, hvor man ble nødt til å kjøpe tilbake tomten. Forstår statsråden bekymringen til Oslos befolkning?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg møter ikke den bekymringen hos Oslos befolkning. Jeg har vært i Groruddalen i dag, på Aker sykehus. Det blir Nordens største sykehus for psykiatri. Det er Norges største byggeprosjekt for øyeblikket. Det gjør at alle innbyggerne våre i Groruddalen nå får sitt eget akuttsykehus, som blir et av de mest moderne i hele Europa. Så til denne krisemaksimeringen og svartmalingen av situasjonen i Oslo-sykehusene: Jeg er helt uenig. Jeg må bare få si det.

Boligspekulanter? Oslo er jo en «press-by», og hvis vi kan frigjøre areal der hvor det har stått gamle, utdaterte sykehus som etter hvert blir tomme fordi vi flytter inn i nye, moderne sykehus, og det der kan realiseres boliger som forhåpentligvis er tilgjengelige for mange innbyggere i vår by, en av de byene som vokser raskest i Europa, ser ikke jeg at det er negativt. Jeg ser vel snarere at det er positivt, og at det kan gi mye ny og god byutvikling. Hvis det skulle være behov for enda et sykehus, kommer vi ikke til å bygge det mellom Aker og Rikshospitalet. Da er det andre deler av Oslo, i øst og sør, som er aktuelle for en sånn plassering.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Irene Ojala (PF) []: Jeg hører statsråden si at vi har en trygg helseberedskap i Norge. Hvorfor er det da sånn at vi i Finnmark, mange finnmarkinger, mener at myndighetene ikke har forberedt Finnmark på krise og krig? Det hadde det vært interessant å høre et skikkelig svar på. Til tross for at særlig Øst-Finnmark grenser til Russland, er det helt stille. Statsministeren har sagt at vi må være forberedt på krig. Hvorfor forberedes da ikke sykehusene i Finnmark på krig? For det gjør de faktisk ikke.

Totalberedskapskommisjonen understreket i sin utredning,NOU 2023: 17 Nå er det er alvor – Rustet for en usikker fremtid, betydningen av helseberedskap, særlig behovet for å trygge beredskapen i nord. Kommisjonen definerer formålet med helseberedskapen slik:

«Formålet med helseberedskapen er å verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer til daglig, i kriser og i krig. Helseberedskapen omfatter blant annet tjenester innen akuttmedisin, legevakt, kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid og bistand.»

Kommisjonen sier videre:

«Norge har én, samlet offentlig helsetjeneste. Det betyr at helseberedskapen bygger på den daglige driften i den sivile helsetjenesten. Den sivile helsetjenesten skal virke i hele krisespektret og yte helsetjenester for både sivilbefolkningen og Forsvaret.»

Det er vi ikke beredt til i Finnmark. Totalberedskapskommisjonen anbefaler at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes. Det står det svart på hvitt.

Forsvarskommisjonen mener også at det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap. Forsvarskommisjonen peker på at de tre tydeligste demografiske trendene i Norge er en aldrende befolkning, en økende innvandrerbefolkning og sentralisering. Det må man også ha med seg.

En rekke utvalg og kommisjoner har pekt på behovet for bedre helsetilbud og økt helseberedskap i hele landet, og spesielt i nordområdene, står det. Stortinget har fulgt opp utvalgenes og kommisjonenes råd og bl.a. vedtatt at regjeringen, for å forberede oss på å håndtere krig og kriser, må øke kapasiteten på sykehusene og sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser. Og hva skjer da når ansatte sier opp? De forlater f.eks. Finnmarkssykehuset. Hva gjør vi med det? På tross av ekspertenes råd og politikernes vedtak er det vanskelig å få øye på opprustningen i sykehusene, i hvert fall hos oss.

Når det gjelder de pengene vi har fått i Finnmark, skal jeg vise ministeren en liten ting (Ojala holder opp noen papirer). Dette hadde vi da vi fikk de 41,7 millionene til f.eks. Alta, men med den nye direktøren mistet vi det, og vi sitter igjen med akkurat dette. I Hammerfest fikk de et nytt sykehus, men det skulle jo være sånn. Nå er jo rammen alene der, mens innholdet forvitrer. Vi kan ikke ha det sånn, minister.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er eit representantforslag som handlar om sjukehuskapasitet og helseberedskap ved krig og krise. Vi har jo bestemt oss for ei massiv satsing på Forsvaret ut frå den situasjonen som vi og verda står i, mens sjukehuskapasiteten i Noreg framleis er under gjennomsnittet i OECD-landa, og vi har eit belegg på sjukehus som er heilt på topp blant dei landa som vi samanliknar oss med. Da er vårt enkle spørsmål: Er det greitt at det er sånn, eller skal vi gjera noko med det? Når forslaga våre vert stemde ned i dag, seier fleirtalet på Stortinget at dette skal vi ikkje gjera noko med. Vi skal faktisk ikkje gjera noko med at vi har ein kapasitet på sjukehus som ligg under gjennomsnittet i OECD-landa, og at vi har eit skyhøgt belegg i fredstid, som betyr at vi har dårleg beredskap når det skjer noko meir.

Fleire parti viser til behandlinga av rapporten til totalberedskapskommisjonen og helseberedskapsmeldinga, men dei same partia spør no om korleis situasjonen er for intensivkapasiteten. Dei spørsmåla er ikkje avklarte i dei meldingane som er behandla tidlegare, og difor har vi fremja dette forslaget no. Det er slik statsråden seier: Senterpartiet har vore ein drivar for å få til det som står og er vedtatt om beredskap, men vi ser no at det òg er behov for å supplera dei meldingane som har vore, med heilt konkrete forslag.

Ja, det er viktig med internasjonalt helseberedskapssamarbeid, men det er inga unnskyldning for ikkje å auka sjukehuskapasiteten i Noreg eller for å vera lite offensive når det gjeld nasjonal legemiddelberedskap og produksjon av viktige legemiddel i slike situasjonar.

Framstegspartiet liker jo ikkje utgreiingar og stemmer imot ein del forslag, men kvifor ikkje støtta oss i at Noreg skal ha ein sjukehuskapasitet over gjennomsnittet i OECD? Kvifor ikkje stemma for at sjukehusbygg ikkje vert lagde ut for sal på finn.no? Kvifor ikkje stemma for at sjukehus i framtida ikkje berre skal byggjast med einsengsrom, men med fleksible areal, slik koronakommisjonen var veldig tydeleg på? Kvifor ikkje stemma for ei opptrapping av intensivkapasiteten? Dette er forslag som fleire parti snakkar varmt om i denne debatten, men dei stemmer altså ikkje for dei forslaga.

Helseministeren seier at det ikkje har vore noka sentralisering med helseføretaksmodellen. Då kan ein tenkja to år tilbake i tid, med store forslag til kutt i Helse nord, som Senterpartiet i regjering iallfall fekk sett ein stoppar for.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tok ordet for å kommentere innlegget til representanten Ojala, som for så vidt er en sak litt på siden av det vi diskuterer, men jeg mener det er veldig viktig å lytte til det Ojala sier. Jeg tar selvfølgelig bekymringen til Finnmarks befolkning på alvor, og jeg får det med meg. Jeg både leser avisene og ser tv-sendingene, jeg ser på folkedemonstrasjoner og aksjoner, og jeg har samtaler og møter også med tillitsvalgte og fagfolk. Jeg mener vi alltid skal lytte til innbyggere og fagfolk når det oppstår uro. Og det er aldri røyk uten ild, så når folk er bekymret, er det en grunn til at folk er bekymret.

Det var også det jeg forsøkte å si i innlegget mitt i stad, at det bekymrer meg at det ser ut til å ha oppstått en slags tillitsbrist mellom sykehusene våre i det nordligste fylket og befolkningen, og det må vi ta på alvor. Vi kan ikke bare glatte over det og late som det ikke eksisterer. Derfor er det veldig viktig for meg å ha dialog både med innbyggerne, med de tillitsvalgte og fagforeningene, og selvfølgelig med Helse nord og Finnmarkssykehuset. Jeg forventer at også de lytter til og får med seg de bekymringene som reises.

Samtidig må vi sørge for at vi har en faktabasert diskusjon om de endringene som faktisk skjer. Denne regjeringen har styrket Helse nord med mange hundre millioner kroner utover de ordinære sykehusøkningene, og det er fordi vi ser at de har særskilte utfordringer. Det er likevel et faktum at Finnmarkssykehuset bruker 40 pst. mer enn det sykehusene i resten av landet gjør. Det er dyrere å drive sykehus i Finnmark, men jeg er ikke sikker på om det er 40 pst. dyrere enn i resten av landet. Finnmarkssykehuset har også betydelig høyere antall ansatte per innbygger eller per DRG-poeng enn det resten av landet har. Det tror jeg også det er gode grunner for, fordi det er store avstander og vi må tenke beredskap på en annen måte – men det er i hvert fall et faktum å ta med seg.

Det er riktig at sykehuset i Hammerfest har tatt ned intensivkapasiteten noe. Det er vel tatt ned med to intensivplasser, og så er det noen vakante stillinger som ikke er fylt opp. Men Finnmarkssykehuset forteller oss at til tross for de endringene har de altså ca. dobbel intensivkapasitet sammenliknet med resten av landet. Det er det også gode grunner for at de skal ha, fordi vi har den geografien vi har, og det er avgjørende for sikkerheten i vårt nordligste fylke at vi har god beredskap i sykehusene. Det er imidlertid litt viktig at disse argumentene også kommer fram, og at fakta kommer fram, og at vi kan sette oss ned rundt det samme bordet og i hvert fall prøve å få et felles virkelighetsbilde over følgende: Hva er utfordringene i dag? Hva er det vi er bekymret for? Hva er det vi mener er riktig omstilling? Hva er det vi mener er gal omstilling? På den måten kan vi forhåpentligvis finne en vei sammen framover. Det gjelder også for Klinikk Alta, som regjeringen vil styrke og kommer til å påse at blir styrket framover.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan ikke dy meg etter utfordringen fra representanten Toppe. Det er sånn at Fremskrittspartiet stemmer for de forslagene vi mener det er fornuftig å stemme for, og derfor er vi med på noen forslag som Senterpartiet har, men så er vi ikke med på andre. I motsetning til Senterpartiet, som har sittet i regjering i snart fire år, la faktisk Fremskrittspartiet inn penger til å bygge opp intensivkapasiteten i budsjettforslagene sine. Som representanten også vet godt, har Fremskrittspartiet foreslått at vi skal skille drift og investering til sykehusene, og da vil en del av det som representanten tar opp, være naturlig der, i forhold til når man skal bygge nye sykehjem, osv.

Så oppfatter jeg at dette er et absolutt, men vi vet også at når man skal bygge om, er det ikke sikkert at det er fornuftig å gjøre. Det er også noe av bakgrunnen for at vi stemmer imot et av forslagene, for jeg mener at det er såpass rigid, det som ligger der, for når man bygger om, skal det være en mulighet, og det er ikke sikkert at det nødvendigvis er den smarteste måten å bruke skattebetalernes penger på.

Det er noe av bakgrunnen for at vi stemmer imot noen av forslagene til Senterpartiet, men en kan jo håpe at Senterpartiet nå får gjennomslag for at det blir flere intensivplasser. Det har man jo full mulighet til i forbindelse med revidert budsjett. Fremskrittspartiet har lagt inn flere intensivplasser, for vi ønsker å bygge opp kapasiteten, og da trenger vi ikke å lage en plan, da kan vi faktisk gjøre det. Det er forskjellen.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 12. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel