Presidenten [11:51:11 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mímir Kristjánsson (R) [11:51:41 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først takke Fremskrittspartiet for å ha reist denne debatten
og takke komiteen for et godt samarbeid om saken.
Det er et uttrykt ønske fra samtlige partier
at folk som har god helse når de blir eldre, også skal ha mulighet
til å bidra i arbeidslivet. Mange seniorer opplever at det er et
sterkt press for at de skal jobbe, samtidig som de i praksis møter
mange hindringer når de leter etter jobb. De kan oppleve seg lite
attraktive på arbeidsmarkedet, og de kan oppleve ulike former for
regler og hindringer som gjør det vanskeligere for dem å bidra selv
om de ønsker det. Utfordringen som jeg tror alle partier her er enige
om, er å finne balansen i et system som tillater eldre mennesker
å jobbe og bidra når de vil og kan det, uten å lage et system som
tvinger eldre til å jobbe lenger enn de har helse til, med drakoniske
økonomiske insentiver. I denne saken er det satt fram en rekke forslag
– Rødt er med på flere av dem – som bl.a. skal åpne noen dører for
seniorer i arbeidslivet og legge til rette for at det f.eks. blir
lettere for dem å kjøre bil lenger og lettere å stå i arbeid lenger,
dersom de ønsker det.
Jeg kan for Rødt sin del legge vekt på de forslagene
vi er med og støtter. De er vi med og støtter fordi vi oppfatter
at det er forslag som åpner flere muligheter for seniorer, uten
å representere noen form for økonomisk tvang, bruk av pisk eller
den typen virkemidler for å tvinge eldre til å jobbe.
Med det vil jeg gjerne ta opp de forslagene
Rødt er med på.
Presidenten [11:53:36 ]: Da har representanten
Mímir Kristjánsson tatt opp de forslagene han refererte til.
Tone E. Berge Hansen (A) [11:53:54 ] : Seniorer er – som alle
andre i samfunnet vårt –viktige ressurser. Det er bred enighet om
at den arbeidskraftreserven som ligger hos seniorer, må utnyttes
så langt det er mulig, og det er viktig at vi har et system som
motiverer til at de som kan og vil stå lenger i arbeidslivet, faktisk
gjør det. Inkludert i det er at alle som er i arbeid, skal oppleve
å være viktig, bli prioritert, sett og ha meningsfylte arbeidsoppgaver
på arbeidsplassen. I tillegg er det viktig å ha et regelverk som
stimulerer til innsats.
Derfor er det allerede i pensjonsreformen fra
2011 vedtatt endringer som har hevet aldersgrensen for pensjonsopptjening.
Videre ga pensjonsforliket i 2024 enighet om en gradvis økning av
aldersgrensene, og for Arbeiderpartiet er det et forlik som fortsatt
står seg.
Forslagene i pensjonsforliket innebærer en
gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensende
ordninger fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger,
dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil altså utvides i tråd med
endringen av normert pensjonsalder. For Arbeiderpartiet er det viktig
å holde fast ved det forliket som Stortingets flertall står bak.
Vi støtter derfor verken forslag nr. 1 eller forslag nr. 2.
Videre i representantforslaget er det, som
saksordføreren var inne på, en rekke konkrete forslag som skal stimulere
seniorer til å arbeide, men det er også forslag om ulike fagområder
knyttet til både samferdselspolitiske spørsmål, boligpolitikk og
frivillighetens rolle.
Om jeg kan få tillate meg en liten refleksjon:
Jeg har kommet inn her som ny på slutten av perioden og registrerer
at det er svært mange viktige saker som ligger til Stortingets behandling
i disse dager. Da må jeg si jeg undrer meg litt over bl.a. dette
representantforslaget, som inneholder forslag og temaer som spenner
over et bredt nedslagsfelt og områder som gjelder flere komiteer
og departementer. Når det er sagt, viser Arbeiderpartiet til svarbrev
med kommentarer fra flere statsråder på de øvrige forslagene. På
bakgrunn av dette vil Arbeiderpartiet ikke støtte disse forslagene.
Aleksander Stokkebø (H) [11:56:27 ] : Takk til forslagsstillerne
for et godt initiativ. Vi har identifisert flere forslag som vi
synes er gode og vil støtte, og jeg viser til våre merknader i den
forbindelse. Jeg vil bruke resten av innlegget mitt på å ta for
meg et av Høyres forslag i saken.
Fra Høyres side vil sikkerhet for fører og
passasjer alltid komme først og veie desto tyngre når det er snakk om
persontransport som del av et offentlig transporttilbud. Derfor
støtter vi ikke en generell, ukritisk oppheving av aldersgrensen.
Samtidig vet vi at folk i dagens samfunn lever stadig lenger og
sunnere. Det bør derfor være rom for å reelt vurdere unntak der
folks kjøreferdigheter og helse utvilsomt er på topp. Her har vi
yrkestransportloven § 37 h, hvor Politidirektoratet kan gi dispensasjon
i «særskilde høve». Terskelen er imidlertid høy, og jeg vet av erfaring
med saker vi har hatt i Rogaland, at denne bestemmelsen praktiseres
i overkant strengt og i praksis ikke brukes. Høyre mener derfor
at vi bør ha en mer reell unntaksadgang, fordi det i noen tilfeller
kan være behov for å gjøre tidsbegrensede unntak. Et eksempel kan
være der man i en distriktskommune ikke har tilgang på annen arbeidskraft,
og den lokale, erfarne sjåføren sier seg villig til å fortsette
i påvente av at en ny sjåfør er lært opp og på plass. Det skjedde
faktisk i Rogaland, men avslaget fra Politidirektoratet var likevel kontant.
Noen ganger må vi rett og slett dra fram den
gode rogalandske regel nummer null: Det er lov å bruke vett. Derfor
fremmer Høyre et forslag hvor vi ber regjeringen sikre en mer reell
adgang til å gjøre tidsbegrensede unntak fra aldersgrensen på 75 år
for kjøreseddel for persontransport, selvfølgelig forutsatt at sjåføren
kan dokumentere god helse i form av en helseattest. Det handler rett
og slett om å møte et reelt behov, dra nytte av kompetansen til
erfarne arbeidstakere og av og til bruke sunn fornuft. Vi håper
derfor at flere partier vil vurdere å gi sin støtte. Med det tar
jeg opp forslagene Høyre har alene og sammen med Fremskrittspartiet.
Presidenten [11:59:07 ]: Representanten
Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:59:27 ] : Det er et privilegium
for eldre mennesker å kunne arbeide i et omfang og med en styrke
som står i forhold til ens arbeidsevne. Det er krevende å regulere
dette innenfor et arbeidsgiver–arbeidstaker-forhold. Det er sjølsagt
derfor et privilegium for dem som er selvstendig næringsdrivende,
for de kan organisere det på egenhånd. Derfor er det en veldig flott
måte å delta i arbeidslivet på, fordi en er sin egen arbeidsgiver
og arbeidsherre.
For Senterpartiet er det å arbeide en glede.
Det er noe positivt. Det gir frihet, det gir deltakelse i et fellesskap,
og det er noe som vi bør fremme innenfor de muligheter som vi legger
til rette for.
Når det gjelder kjøring med bil, har det lenge
vært et viktig tema, og Senterpartiet ønsker en liberalisering av regelverket,
samtidig som vi ønsker å ha aldersgrenser. En kan ikke oppheve aldersgrenser,
en må ha visse rammer for det, for vi har alle erfart at en ikke
er så observant når en blir eldre, som det en var da en var yngre,
og det må en ta hensyn til, ikke minst for sine medtrafikanter.
Jeg tar opp forslag nr. 3, hvor Senterpartiet
foreslår, og det har fått tilslutning fra SV og Rødt, at
«det i forbindelse med trygdeoppgjøret
settes av midler i egen pott til styrking av de frivillige organisasjonene,
for eksempel lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for
å bedre samspillet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene
på eldreområdet».
Dette er et forslag som går på hvordan eldre
kan bidra i samfunnet, hvordan de kan bidra til fellesskapet. Vi har
en rekke lokale pensjonistforeninger som gjør et fantastisk arbeid
i et samspill med den offentlig finansierte velferdsstaten. Det
er da viktig at det i forbindelse med trygdeoppgjørene kommer en
økonomisk pott som kan smøre dette systemet, som kan gi det en liten startgass,
som kan gi inspirasjon til at flere gjør det, for her ligger en
arbeidsressurs som er helt enestående, og som vil øke hvert eneste
år framover. Det vil virkelig være et eksempel på hvordan vi styrker
ideell sektor til fordel for oss alle.
Presidenten [12:02:15 ]: Da har representanten
Per Olaf Lundteigen tatt opp det forslaget han refererte.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:02:31 ] : Utgangspunktet for
at Fremskrittspartiet i det hele tatt løftet dette forslaget, er
at man har fått erfaring gjennom besøk på Stortinget fra grupper
og folk som opplever at de har blitt diskriminert på bakgrunn av
alder. Noe av det første jeg lærte da jeg kom inn her, leste jeg
i en rapport: at jeg selv var kommet i en alder der jeg faktisk
var på tur til å bli avskiltet, at hvis en var 57 år og skulle bytte jobb,
så ville en faktisk slite med å få ny jobb. Det kom ikke av hvilken
kompetanse en hadde, men på bakgrunn av hvor gammel en er.
Folk opplever rett og slett å bli diskriminert
i arbeidslivet fordi arbeidsgiverne, også statlige, søker etter arbeidskraft
og oppgir kompetansekrav, men de som har nådd en alder av 57 år,
opplever i stor grad sjelden, eller aldri, å bli innkalt. Det er
beklagelig.
Dette var utgangspunktet for at vi begynte
å tenke tanken. Da vi fremmet dette forslaget, må jeg være ærlig og
si at jeg hadde håpet på et litt bredere engasjement i form av forslag
fra de andre partiene, for jeg er sikker på at de andre partiene
sitter på ideer og tanker som kunne ha vært med og løftet seniorene
på en bedre måte.
At det går over flere departementer – ja, det
er ikke unormalt i Stortinget at saker går til flere komiteer for uttalelse,
og i så måte kunne saken vært løftet på en helt annen måte. Vi kunne
også ha valgt å la saken ligge til over sommeren for å behandle
den på en bedre måte, men komiteen hadde et ønske om å behandle
den nå. Så ja, jeg er litt skuffet over at man faktisk ikke tar
dette på et større alvor.
Men det er nå engang slik at når en er 75 år
og har krav om helseattest, er det den som skal definere hvorvidt
en er i stand til å utføre oppgavene som sjåfør. Har man et sertifikat
og en bil med åtte seter i, så kan man altså kjøre bilen. Skal man
kjøre og drive personbefordring, må man ha en legeerklæring som
definerer at man fortsatt kan gjøre det. Da må det holde for hvorvidt man
kan gjøre jobben. Det etterspørres sjåfører, og det er mange eldre
som kunne tenkt seg å delta, men blir avskiltet på grunn av alder.
Vi har i denne salen ofte diskutert saker som
hindrer folk fra å stå i arbeidslivet, det være seg AFP, det være
seg det som vi skal diskutere senere, samordningsfellen – altså
flere ting som definerer hvorfor folk velger å gå ut av arbeidslivet
istedenfor å stå i det. Vi har behov for disse seniorene, og de
har en humankapital å bidra med som er til gagn for samfunnet. Det
håper jeg vi ser på en bedre måte enn det vi viser gjennom denne
behandlingen.
Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [12:05:39 ]: Da har representanten
Dagfinn Henrik Olsen tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [12:05:51 ] : Representanten Olsen var
skuffet over at det ikke var mer engasjement for seniorer og de
sakene som omhandler våre eldste. Da kan jeg fra undertegnedes side
– og jeg vet ikke om det er en trøst – iallfall by på at noe av
det aller morsomste og mest meningsfulle vi kan diskutere, er hvordan
vi kan være et samfunn hvor flere kan være deltakere lenger.
Våre seniorer er noe av det viktigste vi har
i samfunnet vårt, både som arbeidstakere, som ressurspersoner og
som mennesker som bidrar med å løse store og små oppgaver. Selv
om ikke alle forslagene tilhører mitt konstitusjonelle ansvar, oppfatter
jeg at forslaget i stort handler om å legge til rette for at flere
kan stå i jobb lenger. Det er jeg helt enig i. Derfor har regjeringen
gjennomført flere endringer, og ett av de viktigste tiltakene er
at flere kan stå i jobb lenger.
Pensjonsavtalen i 2024, med et bredt parlamentarisk
flertall, har gitt nye og viktige grep for å tilpasse pensjonssystemet
til en utvikling med flere og friskere eldre. Pensjonsforliket innebærer
at aldersgrensene i pensjonssystemet gradvis skal øke i takt med
økende forventet levealder. Dette gjelder også 75-årsgrensen for opptjening
av pensjon. Aldersgrensene i pensjonssystemet vil øke med 1–2 måneder
per årskull, og om lag ett år per tiår.
Retten til sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger
vil også gradvis utvides og endres i tråd med endringene av aldersgrensene
i pensjonssystemet. Disse justeringene styrker den sosiale bærekraften.
Jeg mener at vi med dette tar et langsiktig og ansvarlig perspektiv inn
i pensjonspolitikken som det er bred politisk oppslutning om.
Samtidig har vi også, som en oppfølging av
pensjonsforliket, økt aldersgrensen i arbeidslivet fra 70 til 72 år.
Det er viktig å legge til rette for at eldre mennesker også kan
ha aktive, verdifulle liv og bidra lenger i arbeidslivet. Det er
også nødvendig. Perspektivmeldingen viser at det de neste 40 årene
kan bli så mange som 700 000 flere over 66 år, mens antallet i yrkesaktiv
alder forventes å være omtrent som i dag. Det vil bli større konkurranse
om arbeidskraften, samtidig som behovet for helse- og omsorgstjenester
øker. Derfor er det viktig at flest mulig som kan og vil, bidrar
i arbeidslivet.
Carl I. Hagen (FrP) [12:08:43 ] : Som representant for den
gruppe man nå diskuterer, synes jeg at jeg må si noen ord. Det er
veldig gledelig å høre alle de pene, hyggelige ord om oss seniorer
og den betydning vi har, selv man i andre sammenhenger snakker om
oss som en bølge som liksom skal velte over landet. I dag er det
tid for de fine ordene, og det er alltid hyggelig å høre.
Hvis salen hadde vært full av alle representanter
i dag, ville jeg kunnet se ned på en relativt ung forsamling. Så
la meg nevne at stortingspartiene som nå snakker varmt for de eldre,
faktisk kunne gjøre noe med det.
Mange hevder at Stortinget burde være et tverrsnitt av
befolkningen. Det er veldig mange gode argumenter for det, men da
er den en meget stor gruppe som er lite representert, nemlig seniorene,
pensjonistene – eller som jeg pleier å si: oss gamlinger, som nå
er nærmere én million av våre fem og en halv million mennesker.
Det er meget få stortingsrepresentanter som er fylt 70 år eller
mer. For øyeblikket er det to, Per Olaf Lundteigen og undertegnede,
og han er nesten ti år yngre enn meg. Det er relativt ensomt for
meg til daglig i Stortinget.
Jeg vil anbefale stortingsgruppene om å se
litt på det systemet vi har, og om man kanskje kunne fått noen flere
seniorer, noen flere som har litt mer livserfaring enn de unge fremadstormende,
som det er ganske mange av i denne salen. Det er den ene oppfordringen.
Den andre oppfordringen er til statsråden om
kanskje å tenke på å lage en ny seniormelding. Det ble laget en
seniormelding under Bondeviks andre regjering, basert på forslag
fra undertegnede og Yngve Hågensen, som da hadde en viktig posisjon
i et seniorutvalg. Jeg tror det ville være fornuftig å gå gjennom
hele seniorpolitikken på bred basis. Hvis man kan utløse den fremdeles
eksisterende arbeidskraft blant dem over 70 år som selv ønsker å
bruke den, vil det være en reserve som kan komme til nytte i en
tid hvor flere og flere snakker om at mangel på arbeidskraft kan
bli et problem.
Min oppfordring til regjeringen er: Vurder
om det ikke er på tide med en ny seniormelding til Stortinget i neste
periode for å se dette i en stor og helhetlig sammenheng.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:12:05 ] : Dette er egentlig
en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet har til intensjon å støtte
mindretallsforslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt.
Presidenten [12:12:18 ]: Det var en
nødvendig oppklaring.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.