Presidenten [16:36:11 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgensen (R) [16:36:47 ] (ordfører for saken): Jeg vil
få lov til å takke komiteen for samarbeidet om dette representantforslaget
fra Miljøpartiet De Grønnes representanter Sigrid Zurbuchen Heiberg
og Rasmus Hansson om styrket norsk og europeisk selvforsyning i
et langsiktig sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Nå klarer jeg
ikke å se forslagsstillerne i salen her, men jeg regner med at de
selv vil redegjøre for sine forslag. Fra komiteens side har vi iallfall
merket oss intensjonen om å styrke den norske og europeiske selvforsyningen,
og da spesielt på områder hvor Europa i dag produserer få varer
og tjenester selv, og hvor det er stor import fra stormakter på
andre kontinenter.
Jeg vil få lov til å knytte noen kommentarer
fra Rødt til dette forslaget. Verdens handelssystemer er grunnleggende urettferdige.
Tydeligst ser vi det i handelen mellom det globale sør og de store
handelsblokkene i nord og vest, EU og USA. Det er vanskelig å forstå
hva som skulle være hensikten med disse i alt 14 forslagene som
er fremmet her, når vi i dag er så altfor tett integrert i EUs handelspolitikk
som vi er. Vi skal huske at 95 pst. av verdens befolkning bor utenfor
EU, og når vi nå ser de utviklingstrekkene og de strømningene vi
ser, også i Europa, er det vanskelig å se at det skulle finnes et
stort og rettvendt Europa som så å si er en rettferdig blokk som
er noe for oss å knytte oss enda tettere til.
Vi eksporterer til EU og europeiske land, og
det skal vi gjøre. Vi skal eksportere aluminium til bilindustrien
deres, og vi eksporterer fisk til fiskeindustrien deres. Samtidig
er handelen med de europeiske landene og den muren som disse gamle
kolonimaktene nå har satt opp rundt seg selv, også svært urettferdig
for oss, og vi har nå tall som viser at et sted mellom 20 000 og
25 000 industriarbeidsplasser i EU er direkte avhengig av norsk
fisk for å opprettholdes, og i stor grad klarer vi ikke å opprettholde
vår egen fiskeindustri så lenge disse systemene består.
Med det vil jeg bare ønske god debatt i saken.
Tobias Hangaard Linge (A) [16:39:57 ] : Vi deler forslagsstillernes
tydelige engasjement for viktigheten av samarbeid både i og utenfor
Europa. Samarbeid utover våre egne landegrenser har vært en rød
tråd i Arbeiderpartiets politikk i årtier, og jeg kan forsikre forslagsstillerne
om at den røde tråden kun er forsterket den siste tiden.
Norge er et lite land, og vi har mye å tjene
på å ha en åpen økonomi og samhandle med andre land. Det har tjent
landet vårt godt og skapt betydelige verdier fra nord til sør. Titusener av
arbeidsplasser er skapt fordi vi handler med andre land, innenfor
bl.a. olje og gass, prosessindustrien og sjømatnæringen. Over 70 pst.
av norsk eksport går til Europa, og det understreker hvilket viktig
marked dette er for Norge.
Handel og samarbeid har vært høyt oppe på dagsordenen med
Arbeiderpartiet i regjering, og jeg vil framheve noe av det vi har
gjort: «Hele Norge eksporterer» er en ambisiøs og viktig satsing
fra tidlig i regjeringsperioden for å styrke norsk eksport og bedre
vår handelsbalanse, og det har gitt positive resultater. Gjennom
EFTA-samarbeidet har Norge vært en pådriver for å få på plass handelsavtaler
med andre land og framvoksende økonomier, bl.a. med India, Thailand
og Malaysia, og nå pågår det også forhandlinger om handelsavtaler
med Mercosur, som er et søramerikansk økonomisk fellesskap med Argentina,
Brasil, Paraguay og Uruguay som medlemmer. Dette åpner for nye markeder,
og i sum gir avtalene gode muligheter for norske eksportbedrifter
til å vokse.
Nasjonal sikkerhet har også blitt prioritert
gjennom styrking av sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll, og
det arbeides nå med en ny lov om investeringskontroll, i tillegg
til at vi har opprettet en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner,
for å nevne noe.
Med ny administrasjon i USA og den pågående
handelskrigen har regjeringen også arbeidet ekstra tett opp mot
EU for å sikre at Norge er på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak
fra EU. I tillegg har næringsministeren ved to anledninger holdt
en handelspolitisk redegjørelse til Stortinget den siste tiden,
både i november i fjor og i mars i år. Regjeringen har også varslet
at den skal legge fram en handelsmelding for Stortinget når man
får oversikt over den ganske turbulente handelspolitiske situasjonen
ute i verden.
Verden er et urolig sted, og tiden for å vende
blikket innover er ikke nå. Samarbeid på tvers av landegrenser er
viktigere enn noen gang før. Handel mellom land og multilateralt samarbeid
er noe denne regjeringen alltid har jobbet for, og det fortsetter
med uforminsket styrke i tiden vi har foran oss.
Nikolai Astrup (H) [16:42:47 ] : De siste årene har vært preget
av økende proteksjonisme, flere handelsbarrierer og mer økonomisk
nasjonalisme i verden. Dette er altså ikke noe nytt med Trump-administrasjonen,
men det har blitt forsterket med Trump ved roret i USA.
Dette utgjør en stor utfordring for et land
som har en svært åpen og internasjonal økonomi. Nesten alle varer
vi produserer, produserer vi for eksport, og nesten alt vi forbruker
på varesiden, importerer vi. Det betyr at god markedsadgang er helt
avgjørende, og i den sammenheng er det ingen tvil om at Europa,
EU, er vårt aller viktigste marked. Det er våre nærmeste venner
og våre viktigste allierte. I Europa er det tydeligere enn før at
de har gjort Benjamin Franklins ord til sine, nemlig at hvis vi
ikke henger sammen, blir vi hengt hver for oss. Derfor er det viktig
at regjeringen prioriterer å jobbe opp mot Europa for å komme på
innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak som man måtte innføre.
Men det er også viktig at regjeringen med uforminsket styrke fortsetter
arbeidet med å inngå nye handelsavtaler gjennom EFTA. I denne sal
har vi nylig stemt over flere slike handelsavtaler, det er bra.
Men vi vet også at det tar tid å forhandle frem nye handelsavtaler,
og det er viktig at dette arbeidet derfor prioriteres.
I den situasjonen vi står i internasjonalt,
med svært mye uro, er det desto viktigere at vi har ro hjemme. Vi
i Norge, men det gjelder også i Europa, må bli mer innovative, vi
må bli mer produktive, og vi må bli mindre byråkratiske og mer konkurransedyktige.
I EU skjer det mye positivt på disse områdene nå. Draghi-rapporten
har pekt på behov for økt produktivitet og færre reguleringer, og
det følges nå opp. Letta-rapporten peker på en nedbryting av gjenstående
barrierer for å få det indre markedet til å fungere enda bedre enn
i dag, og Niinistö-rapporten viser til behovet for økt satsing på
beredskap i Europa som et felles prosjekt. Alt dette følges nå opp.
Så langt ligger regjeringen i Norge bak sine
egne forenklingsmål for næringslivet. Det er viktig at vi nå får
en ny omdreining på dette, slik at vi ikke blir hengende ytterligere
bak Europa når de nå setter kraft bak egne mål.
I tillegg har vi sett at rammevilkårene for
bedriftene har vært svært uforutsigbare de siste fire årene, særlig
på skatteområdet. Forskningsinnsatsen går ned, og det gis knapt
konsesjoner til ny kraft.
Helt til slutt: Det må bli en mer proaktiv
europapolitikk. Vi må ha en raskere implementering av relevante
EU-rettsakter, og regjeringen må feie for egen dør i forenklingsarbeidet.
Erling Sande (Sp) [16:46:00 ] (leiar i komiteen): Det er lett
å vere einig i at Noreg treng handel og samarbeid med andre land.
Det handlar om å sikre at vårt eksportretta næringsliv har moglegheit
til å nå marknader for dei varene dei produserer, men det handlar
også om å sikre Noreg forsyning av varer som er viktige for oss.
I tida vi no står i, er beredskap viktigare
enn på lenge. Det handlar om varer vi i stor grad bør vere sjølvforsynte
med, og vi har nettopp i denne salen hatt ein debatt om matjord.
Men det handlar også om varer som er kritiske for oss, og der vi
er avhengige av handel for å sikre forsyning. Dei varene må vi ha
beredskaps- og sikkerheitspolitisk tenking rundt: Kven forsyner
oss med desse varene? Kvar på kloden skal desse varene leverast
frå? Kva situasjonar kan oppstå som forstyrrar desse varestraumane?
EU er ein viktig marknad for norsk næringsliv,
men det er god grunn til å ha effektiv handel også med land utanfor EU.
Det er positivt å erfare at Noreg i sin posisjon utanfor norsk EU-medlemskap,
under EFTA, den seinare tida har framforhandla ei rekkje frihandelsavtalar
som gjev Noreg betre tilgang til viktige, veksande marknader enn
det EU har fått på plass for sine medlemsland.
Stortinget har nettopp behandla totalberedskapsmeldinga,
og den var Senterpartiet ein sterk pådrivar for. Den peikar nettopp
på viktig tenking, også kring sjølvforsyning og kritiske varer for
norsk beredskap og norsk tryggleik. Difor passar det fint å ha ei
tilvising til den meldinga og Stortinget si behandling av den i
denne debatten.
Rasmus Hansson (MDG) [16:48:10 ] : Jeg er glad for at flertallet
i komiteen slår fast hvor viktig handel over landegrenser er for
en åpen økonomi som den norske. Vi trenger handel for å ivareta
vår velferd og vår selvråderett. Samtidig skaper handelen avhengighet.
Vi merker at vi er avhengig av handel med USA. Vi merker framfor
alt at vi uten å tenke oss godt nok om har gjort oss svært avhengig
av handel på med Kina på svært mange områder, og nå tvinger disse
landene oss nettopp til å vurdere nøyere hvilke handelsforbindelser som
tjener norske interesser best på sikt.
EU er selvfølgelig vår helt dominerende handelspartner. Noen
foretrekker en situasjon hvor flommen av EU-diktater gjennom husmannskontrakten
EØS pågår, uten reell medbestemmelse. Uansett kommer vi ikke unna
at EU er den eneste realistiske veien til å frigjøre oss fra styring
fra amerikanske og kinesiske statlige og private selskaper og teknologier,
som nå har fått en skremmende makt over norsk økonomi, næringsliv
og – etter hvert – over hva folk tror er sant. Derfor trenger Norge
en mer strategisk og mer planmessig utvikling av forholdet til EU,
og regjeringen skal ha ros for å være riktig aktiv på det området.
Utenriksministeren er i EU akkurat nå og inngår avtaler på høyt
og lavt nivå, og han har helt rett i at vi må utnytte EU bedre til
å frigjøre oss fra andre regimer som vi trenger å være frigjort
fra.
Så må vi ikke bare tenke på EU som noe vi kan
høste kortsiktige og langsiktige nasjonale fordeler av. Vi må også være
bevisst på hvem vi deler grunnleggende verdier med. Vi kan mene
ulike ting om EU-medlemskap, men EU er udiskutabelt det mest anstendige
politiske prosjektet i vår verden, og det er et prosjekt Norge hører
hjemme i. Og ikke bare det, det er et prosjekt vi må bidra aktivt
til fordi vi har mye å bidra med.
Der Kina bygger diktatur, og der USA kravler
nedover i kaninhullet sitt, må Norge bygge aktive nettverk med anstendige
enheter. Det gjelder også utenfor Europa. Liberale demokratier over
hele verden må vi styrke båndene bevisst til: New Zealand og Australia,
Brasil og Uruguay og Colombia, kanskje, og Japan og Sør-Korea. Derfor
mener og foreslår Miljøpartiet De Grønne i denne saken at vi skal
ta et skritt videre og bygge aktivt samarbeid med ytterligere ett
liberalt demokrati i Sørøst-Asia, nemlig Taiwan.
Jeg tar opp alle forslagene i saken.
Presidenten [16:51:16 ]: Da har representanten
Rasmus Hansson tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Cecilie Myrseth [16:51:33 ] : Det er fint i disse dager
å kunne diskutere handelspolitikk. Der står vi stort sett samlet
i Norge. Det er viktig.
Vår handelspolitikk og våre relasjoner til
Europa og andre strategiske partnere er viktig. Vi er nå i en veldig
krevende handelspolitisk situasjon, ikke bare for Norge, men for
verden. Regjeringen er på jobb for å beskytte norske arbeidsplasser
mot konsekvensene av den pågående handelskrigen. Eksport er grunnlaget
for om lag 600 000 arbeidsplasser over hele landet. Situasjonen
er fortsatt usikker. Uroen er ikke over.
Jeg tror derfor at mange er helt enige om at
et tett og omfattende samarbeid med Europa er helt avgjørende for
Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Europa er Norges klart viktigste
marked. Vi deler et verdifellesskap, og vi er tett integrert i europeiske
verdikjeder. EØS-avtalen er grunnleggende for det vi driver med
i Norge når det gjelder handel og sikring av arbeidsplasser. Det
er vårt indre marked også. Det er utrolig viktig.
Regjeringen har gjort mye for å styrke samarbeidet
med EU. Vi har bl.a. etablert en grønn allianse, et industripartnerskap.
Det har vi også gjort med flere europeiske land. Det er et viktig
og godt rammeverk for et tettere samarbeid om våre felles verdikjeder,
som den norske industrien er en del av. Vi skal nå innlemme flere
viktige rettsakter som har stor betydning også for industrien. Det
er viktig for selvforsyningen i Norge og i Europa. Vi deltar også
aktivt i prosessen i EU om de kritiske verdikjedene, som er viktig
for oss.
Norsk velferd og evne til å skape verdier er
uløselig knyttet til handel og økonomisk samarbeid med andre land,
også utenfor Europa. Selv om konfliktnivået mellom stormaktene i
verden er stigende, er det en sentral norsk interesse å arbeide for
forutsigbarhet og en mest mulig åpen norsk handel.
Så må jeg si at jeg selvfølgelig deler forslagsstillernes
bekymring for at handelspolitikken og økonomiske bånd i økende grad
også brukes som politisk pressmiddel, men regjeringen la nylig fram
Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. En av tre hovedprioriteringer
er å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Det innebærer at vi skal
styrke det økonomiske samarbeidet med EU og andre strategiske partnere,
arbeide for å styrke konkurranseevnen i norsk økonomi og redusere sårbarheter
overfor andre land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid
med, der avhengigheten kan utgjøre en risiko.
Samarbeid med Europa er viktigere enn noen
gang. Det er viktig for å ivareta norske interesser og ikke minst
norske arbeidsplasser. Vi skal stå opp for de handelspolitiske prinsippene
som vi har vært med på å utvikle over tid.
Presidenten [16:54:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [16:54:51 ] : Takk for et godt og betryggende
innlegg fra statsråden, som bekrefter at regjeringen har økt innsatsen
for å bygge samarbeid med Europa og EU på en rekke plan og på den
måten knytter Norge tettere til det europeiske samarbeidet og det
europeiske prosjektet.
Samtidig har vi det faktum at vi som nasjon
har valgt ikke å ha medbestemmelse i det prosjektet vi knytter oss
stadig tettere til. Er statsråden enig i at paradokset mellom tettere
og tettere integrasjon på flere og flere områder og det faktum at vi
ikke har medbestemmelse i EU som medlem, faktisk vokser som følge
av regjeringens aktive EU-politikk?
Statsråd Cecilie Myrseth [16:55:43 ] : Jeg skjønner at representanten
Hansson her prøver å dra i gang en EU-debatt, men det kommer jeg
ikke til å være med på. Det som er viktig for meg å si, er at det
særlig i den tiden vi er i nå, er viktig for oss som nasjon at vi
er med på de viktige prosessene som nå skjer i Europa. Der er regjeringen
på ballen. Det handler om å tette igjen det etterslepet vi har,
det handler om å være med på de prosjektene og arbeidene som nå
starter i Europa. Der er vi med. Vi knytter oss også tettere sammen når
det gjelder forsvarsindustrien, og når det gjelder Space, romarbeidet,
som er svært viktig, og det er også dratt fram i Draghis rapport.
På en rekke områder knytter vi oss nå tettere sammen. Det er viktig
for arbeidsplassene våre, det er viktig for å utvikle de helhetlige
verdikjedene våre, og der er Norge med.
Rasmus Hansson (MDG) [16:56:31 ] : Det er fascinerende og illustrerende,
vil jeg tro, at i en debatt hvor alle på inn- og utpust sier EU
i nesten hver eneste setning, forslaget handler om EU, og regjeringen
gjør rede for sin tilknytning til EU, så slår statsråden kontant
fast at hun ikke vil være med på å reise en EU-debatt. Er det noe
vi driver med akkurat nå, er det en EU-debatt. Spørsmålet er bare
om vi fortsatt skal ha berøringsangst overfor den siste lille biten
i den EU-debatten, som jeg tok opp, nemlig det faktum at vi ikke
har medbestemmelsesrett, men for øvrig blir knyttet til EU på alle
mulige områder og alle mulige plan.
Regjeringen har utstedt en slags garanti. Jeg
klarer ikke å sitere den helt ordrett, men det etterlatte inntrykket
er i hvert fall at regjeringen garanterer at vi heller ikke skal
ha en EU-debatt i den kommende perioden på Stortinget, etter valget
i september. Står regjeringen ved at vi i fire år til ikke skal
diskutere EU-medlemskap i Norge, hvis det er opp til Arbeiderpartiet?
Statsråd Cecilie Myrseth [16:57:40 ] : Det er vel verken opp
til meg som minister eller regjeringen å bestemme om vi skal ha
eller ikke ha en EU-debatt i Norge. Folk i Norge debatterer akkurat
det de vil, når de vil. Heldigvis er det sånn i et fritt land hvor
vi har demokrati.
Det jeg svarer på når jeg står her i denne
salen, er denne saken, og den handler ikke om hvorvidt vi skal løfte
en EU-debatt eller ikke. Representanten vet også veldig godt hva som
er Arbeiderpartiets politikk når det gjelder det.
Rasmus Hansson (MDG) [16:58:05 ] : Nei, denne representanten
vet ikke godt hva som er Arbeiderpartiets politikk. Det er det jeg
prøver å finne ut av. Det er altså på den ene siden en veldig sterk
EU-integrasjonspolitikk og på den andre siden en berøringsangst
overfor spørsmålet om medlemskap.
Det som i hvert fall er sikkert, er at vi kommer
i en mer og mer underlig situasjon hvis det er slik at regjeringen
holder fast ved at Arbeiderpartiet skal hindre at Norge, det norske folk,
får diskutere dette spørsmålet i de fire neste årene. Det er slett
ikke sånn som statsråden sier, at det ikke er opp til henne hvorvidt
vi skal diskutere EU i Norge eller ikke. Det er tvert imot opp til
ledende politikere og Norges regjerende parti å ta initiativer til
dette. Hvis initiativet er at vi ikke skal snakke om det, er det
fint – det er det jeg ber om bekreftelse på eller avkreftelse av.
Statsråd Cecilie Myrseth [16:59:07 ] : Igjen: Denne saken handler
ikke om EU-medlemskap eller ikke. Det tror jeg representanten vet
veldig godt, siden han har vært med på å løfte denne saken. Det
er valg i Norge om et par måneder, og da får velgerne i Norge si
om de ønsker det eller ikke.
Presidenten [16:59:21 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, se torsdag 22. mai