Presidenten [17:53:52 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Stein Erik Lauvås (A) [17:54:26 ] : Energi- og miljøkomiteen
har behandlet representantforslaget om et krafttak for kraft. Det
er fremmet ti forslag knyttet til organisering og regulering av
kraftforsyningen. Vi har fått tre høringsinnspill og mottatt svar
fra energiministeren.
Komiteen viser til at uroligheter og krig i
Europa over tid har påvirket kraftmarkedet. Dette har bidratt til
betydelige prisvariasjoner. Høye og ustabile strømpriser har hatt
konsekvenser for både husholdninger og næringsliv og har medført behov
for omfattende tiltak. De vedvarende svingningene i prisnivået har
– for å si det mildt – bidratt til økt politisk og offentlig oppmerksomhet
og har reist spørsmål om hvordan kraftforsyningen bør organiseres
og reguleres i møte med nasjonale behov og internasjonale rammebetingelser.
Komiteen viser til at regjeringen Støre, som
en del av arbeidet med å belyse disse utfordringene, har nedsatt
energikommisjonen og strømprisutvalget. Statsråden opplyser også i
sitt svarbrev at flere av de foreslåtte tiltakene enten allerede er
under behandling i andre prosesser, er vedtatt eller er til vurdering.
Arbeiderpartiet støtter en energipolitikk som
bygger på sektorregulering og et betydelig offentlig eierskap. Det
gir forutsigbarhet, energisikkerhet og tilgang på ren og rimelig kraft.
Vi mener dette er avgjørende for at norsk industri og næringsliv
fortsatt skal ha en trygg tilgang på energi. Vi støtter tiltak som
fremmer mer kraftproduksjon, bedre nettkapasitet og økt energieffektivisering.
Regjeringens arbeid med bedre fastprisavtaler, styrket fjernvarmestøtte
og større åpenhet i kraftsystemet er viktige bidrag til dette krafttaket.
Senest i dag ble norgespris foreslått av regjeringen.
Jeg må få lov til å si at jeg ble gledelig
overrasket da jeg så forslaget om et krafttak for kraft fra SV.
Jeg ble likevel skuffet, for ingen av disse ti forslagene sier noe
om hvordan man skal skaffe mer kraft i Norge. Er det noe vi kommer
til å trenge i dette landet i årene som kommer, er det å produsere mer
kraft og ikke bare omfordele den kraften vi har.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [17:56:46 ] : Senterpartiet
meiner det er avgjerande å ta vare på norsk politisk styring i forvaltninga
av våre naturressursar, for det er ikkje tilgangen på naturressursar
i seg sjølv som skaper verdiar for fellesskapet, men måten me forvaltar
dei på. Historisk har forvaltninga av norske naturressursar sørgt
for at kraftforedlinga har skapt store verdiar som samfunnet har
hatt nytte av. I åra framover vil dette vera eit viktig grunnlag
for å sikra arbeidsplassar og industriar og at dei held seg lønsame
og kan vidareutviklast. Råvarene Europa er avhengig av, kan ikkje berre
koma frå Kina. Det er difor avgjerande å sikra ei langsiktig verdiskapande
forvaltning i tråd med norske og europeiske interesser.
Nokre vil hevda at kraftutveksling er nødvendig
for stabilitet, men stabilitet finst knapt i dagens europeiske kraftmarknad.
Logikken om at utanlandskablane er eit slags straumberedskapstiltak,
sviktar totalt når land som Tyskland ikkje har orden på sin eigen
straummarknad. Me kan ikkje sitja stille og sjå på at straumprisane
i Noreg stadig blir styrte av forhold i den europeiske kraftmarknaden.
Det var aldri meininga at norske hushaldningar og bedrifter skulle
betala tysk pris for norsk kraft.
Fastlandsindustrien vår er bygd på krafta me
har. Risikoen me står overfor med svekt konkurransekraft og tapte
arbeidsplassar, må me ta på alvor. Difor meiner me i Senterpartiet
at me må seia nei til nye danmarkskablar, slå fast at det ikkje
skal byggjast ut nye utanlandskablar, starta forhandlingar med Tyskland
og Storbritannia for å få betre kontroll med eksporten gjennom utanlandskablane,
gjera fastpriskontraktar tilgjengelege òg for små og mellomstore
bedrifter og omklassifisera nødvendig straumforbruk til eit nødvendigheitsgode
til liks med vatn og avløp.
Dette har Senterpartiet meint heile vegen.
Me har tidlegare i inneverande sesjon fremja liknande forslag som
har blitt røysta over i Stortinget, m.a. Innst. 196 S for 2024–2025 og
Innst. 198 S for 2024–2025. Senterpartiet meiner framleis dette,
og difor støttar me desse forslaga.
Dette er problem som statsråden for lengst
burde ha teke tak i. Ta f.eks. danmarkskablane, som Arbeidarpartiet
har vedteke at ikkje skal realiserast. Dei eldste kablane til Danmark
blei bygde i ei heilt anna tid og har no spelt ut si rolle. No kan
me fase dei ut og på den måten redusera prissmitten til Europa og
få meir kontroll over straumprisane her heime. Då er det synd at
statsråden lar Statnett og NVE halda fram med å bruka ressursar
på å greia ut utbygging av nye danmarkskablar.
Med det tek eg opp dei forslaga Senterpartiet
er med på.
Presidenten [17:59:11 ]: Da har representanten
Lisa Marie Ness Klungland tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [17:59:31 ] : Vi registrerer at solen
fortsatt skinner på utsiden.
Vannkraften har vært viktig for bygging av
den norske velferdsstaten. Det å sikre industri og forbrukere stabile strømpriser
til produksjon og forbruk har vært helt avgjørende. Spørsmålet er
om det kommer til å være sånn også framover. Vi har bak oss noen
år med et svært urolig strømmarked, hvor prisene har gått opp og
ned som en god, gammeldags jojo. Nå har regjeringen lansert sitt
forslag om en norgespris på strømmen. Det er for forbrukerne, husholdningene,
men hva med næringslivet?
I dette representantforslaget fra SV kommer
vi med flere forslag som kunne ha gitt oss bedre kontroll på kraften
og på strømprisen. Ett av de forslagene er å ta nødvendig strømforbruk
av børs gjennom å opprette et statlig strømselskap som kan tilby
nødvendig kraft direkte til forbrukere, industri og næringsliv,
og gjennom det utstede langsiktige priskontrakter til utbyggere
av ny kraft samt eksisterende kraftproduksjon. Dette er altså et
strømselskap som både vil kjøpe kraft og vil kunne selge kraft.
Dette er også et selskap som LO-kongressen
nylig gikk inn for. Jeg håper at statsråden og regjeringen vil lytte
til LO-kongressen, som ønsker større kontroll over kraftsituasjonen, og
at regjeringen kan være med på å bidra til at også næringsliv og
industri får stabile rammevilkår i årene framover. Det er avgjørende
for å bevare norsk industri og arbeidsplasser i Norge, og det er
avgjørende for at vi fortsatt skal bidra til å kutte utslipp av
klimagasser.
Jeg tar med det opp de resterende forslag som
SV er med på.
Presidenten [18:02:10 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ola Elvestuen (V) [18:02:29 ] : Venstre støtter innstillingen
og ingen av mindretallsforslagene i denne saken. Vi mener at det
i Norge er nasjonal styring over kraftpolitikken. Problemet er heller
den politikken som føres – ikke at man ikke har kontroll på den,
eller ikke kan ha kontroll på den.
Fra vårt perspektiv er et av problemene at
vi stiller oss mer og mer på siden av den utviklingen som er i resten
av Europa. Resten av Europa kjører nå fram ren energi-pakken. Vi får
nå endelig innlemmet tre direktiver derfra – fornybardirektivet
og to andre direktiver – men vi trenger å få hele pakken. Vi trenger
også Klar for 55, og vi trenger REPowerEU.
Det er riktig, som det har blitt sagt, at prisene
har vært høye de siste årene, men det er forunderlig at ingen så
langt har nevnt bakgrunnen for at prisene er høye. Prisene er ikke høye
fordi det er utvekslingskabler; prisene er høye fordi det var et
russisk angrep på Ukraina, og fordi Europa ikke lenger skal bruke
billig russisk gass. Vi skal vekk fra den, og dermed er man avhengig
av dyrere LNG. Det er hovedproblemet. Vi, som resten av Europa,
burde være med på den omstillingen som det krever.
Veldig ofte drar man fram Draghi-rapporten,
som handler nettopp om hvordan konkurranseforholdene er for europeisk industri.
Draghi-rapporten legger vekt på at man skal ha et enda større tempo
i omstillingen til fornybar energi. Fornybar energi kommer over
tid til å produseres like billig i Europa som her. Det vil være
svingninger, og det vil fortsatt være dyrt, men over tid vil de
svingningene komme med lavere priser også, og det vil komme oftere.
Problemet er egentlig at parti etter parti
ikke bare skal ha en strømstøtte for de høyeste prisene – det kan
vi også være med på, særlig når det er på sitt verste – men at det
kommer stadig nye forslag om priskontroll, sist med norgespris.
Vi bruker altså store summer samtidig som det undergraver det markedet
som skal gjøre at vi får mer fornybar energi. Sannheten er at det
utvikles nesten ingenting, mens resten av Europa bygger så det synger
etter.
Det er ingen grunn til å stoppe utvekslingskablene.
De ble heldigvis bygget tidsnok, som jeg har sagt før, så vi er
en del av dette. Danmarkskablene bør selvfølgelig fornyes. Akkurat
på samme måte som vi er en del av et nordisk samarbeid, bør vi være
en del av det samarbeidet også framover.
Problemet er at man setter seg for mange vekslende
mål. Derfor går omstillingen til mer fornybar energi ikke raskt
nok. Det er det vi bør konsentrere oss om også i Norge. Det er ingen
av disse forslagene som bedrer på det.
Statsråd Terje Aasland [18:05:49 ] : Regjeringen har som mål
å sikre rimelig og rikelig tilgang på kraft for norske bedrifter
og husholdninger. Vi har siden vi tiltrådte, tatt flere grep for
å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering og økt kapasitet
i strømnettet. Regjeringen fikk også raskt på plass en strømstønadsordning
i desember 2021. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde
husholdningenes strømutgifter nede. En familie i Sør-Vest Norge,
prisområde NO2, med en vanlig enebolig på 180 m2 , kan
per desember 2024 ha fått redusert sine totale strømutgifter med
rundt 42 000 kr siden strømstønadsordningen ble innført.
For å gi husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet har
regjeringen nå foreslått å innføre norgespris på strøm, som et valgfritt
alternativ til dagens strømstønadsordning. Vi har også foreslått
å innføre norgespris og strømstønad for fjernvarme. Norgespris vil
gi husholdningene større sikkerhet for den faktiske strømprisen
de skal betale over timer, uker og sesonger. Et forslag til ny lov
om norgespris og strømstønad til husholdninger har vært på høring
og vil bli fremmet neste fredag.
For bedriftene etablerte regjeringen i 2023
et rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne gode
fastprisavtaler for strøm gjennom kontraktsunntak i grunnrenteskatten
for standard fastprisavtaler. Det rammeverket bør det være mer konkurranse
om, fra både kraftprodusenter, strømsalgsselskaper og næringslivet
selv.
I Norge har vi full kontroll over kraftressursene.
Det er også vi som nyter fordelene av å ha et kraftoverskudd, effektoverskudd,
ren produksjon og høy andel offentlig eierskap. Vi har i flere tiår
hatt kraftutveksling med våre naboland. Det har vært til gjensidig
nytte, og vi har kunnet utnytte de ulike egenskapene i våre lands
kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten. Også framover
må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra
til å sikre forsyningssikkerheten.
Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon
i det europeiske energi- og kraftmarkedet, en situasjon som gradvis og
heldigvis har endret seg til det bedre gjennom 2023 og 2024. Samtidig
har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging
av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon
har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer
i værforhold og uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft.
Som en del av strømpakken regjeringen la fram
i slutten av januar, slo vi på den bakgrunn fast at Statnett ikke
skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser
fram til 2029. Dette gir forutsigbarhet i regjeringens politikk,
samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet
i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut om noen år.
Presidenten [18:08:27 ]: Det blir replikkordskifte.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:08:47 ] : Dette er litt
deprimerande. Det er knapt ei sjel igjen i salen og forslag etter
forslag som er fremja, vil bli stemt ned. Eg har reist ein del rundt
i Rogaland, og det er spesielt mange små og mellomstore bedrifter
som gjev tilbakemeldingar om at det er tøft. Det er bedrifter som
ofte har små marginar, som ofte ikkje har svære organisasjonar i
ryggen eller investorar som kan skyta inn midlar. Det er bedrifter
der kanskje kvar krone tel.
Privatpersonar har hatt straumstønad i fleire
år. Regjeringa vil neste veke leggja fram eit forslag om noregspris.
Dei største industribedriftene har ofte langsiktige fastprisavtalar. Kva
vil statsråden gjera for å sikra låge og stabile straumprisar spesielt
for små og mellomstore bedrifter?
Statsråd Terje Aasland [18:09:37 ] : Som jeg sa, hadde vi for
det første gleden av å etablere energitilskuddsordningen da Senterpartiet
også var i regjering. Det var en ordning som ble godt mottatt av
næringslivet. Veldig mange gjorde energieffektiviseringstiltak,
men veldig få har levert tilbake krav om utbetalinger. Det kan vise
at de kanskje har gjort dette på egen hånd. Det var en veldig god
ordning som fikk ned strømforbruket, og veldig mange har posisjonert
seg helt annerledes på den bakgrunnen.
Så er det kontraktsunntaket og muligheten for
fastprisavtale, som jeg mener er en god mulighet for næringslivet
og sikrer næringslivet, men både næringslivet, kraftprodusenter og
strømsalgsselskaper må vise iver for å få til disse kontraktene
og få dem bedre enn det de er i dag. Prisene har gått betydelig
ned i løpet av de siste tre årene. Vi er nå mer i en normalsituasjon,
og det bør være mulig å etablere fastpriskontrakter som er gunstige
for næringslivet. Det betyr at næringslivet også må velge en fastprisavtale
hvis de ønsker å sikre seg. Det kan ikke være sånn at staten til
enhver tid skal sikre privat næringsliv.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:10:42 ] : Tilbakemeldingane
frå mange av bedriftene, spesielt dei bedriftene som har variabelt
og sesongavhengig straumforbruk, som ikkje bruker straum heile året,
eller som ikkje kan garantera for eit visst volum, er at den uføreseielege
marknaden er vanskeleg, og at det er vanskeleg å rekna på kor mykje
dei kjem til å bruka av straum det neste året.
Me skal diskutera noregspris i vekene framover,
men tilbakemeldingane frå fleire er at bedriftsmarknaden vil vera meir
krevjande og det vil vera meir ustabilitet. Vil statsråden innføra
grep som kan sikra at bedriftene har meir stabilitet med omsyn til
straumrekningane sine, så dei kan veta kva dei skal betala i framtida?
Statsråd Terje Aasland [18:11:32 ] : Det å være bedriftsleder
gjør at en må ta noen valg. En må velge om en vil sikre seg for
én pris på strøm, og det kan en gjøre gjennom fastprisavtalene som
nå er mulig å oppnå.
Siden det henvises til Rogaland: Lyse er av
dem som virkelig har tilbudt fastpriskontrakter til næringslivet
og konkurrert om dette. Jeg mener at den iveren også næringslivet
viser for å benytte seg av fastprisavtalene, er med på å øke konkurransen
og senke prisene. Jeg vil oppfordre næringslivet til å søke løsninger
med fastprisavtaler som er i dag.
Så kan det hende at vi bør videreutvikle fastprisavtalene. Det
var ikke så mye gehør for det tidligere, spesielt opp mot finanssystemet,
men det å se på mulighetene for at man kan få mer stabilitet og
forutsigbarhet rundt det, er interessant, og det har vi sagt at
vi kommer til å gjøre.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [18:12:33 ] : Den tilbakemeldinga
eg får, er ofte at bedriftene tek kontakt med dei lokale kraftselskapa
og spør om kva moglegheiter dei har for å teikna fastprisavtalar.
Tilbakemeldingane er då ofte at dei ikkje brukar straum gjennom
heile året, eller at dei ikkje kan garantera for ei viss mengde
straum. Det betyr både at kraftselskapet står i ein skvis, og at
bedriftene står i ein skvis. Ut frå dei tilbakemeldingane eg får,
er det teikn på at ein må gjera noko frå vår side og frå statsråden
si side for å kunna tilpassa fastprisavtalane til det behovet som
er blant dei bedriftene som står utanfor. Er statsråden positiv
til å sjå på nokre av dei løysingane?
Statsråd Terje Aasland [18:13:22 ] : Som jeg sa, kan det med
variabelt forbruk være en utfordring for næringsdrivende å få dekket
på en trygg måte i fastprisavtalene. Vi har vurdert fleksibiliteten
i det rammeverket som er nå for fastprisavtalene. Vi har ment at
det var tilstrekkelig, men vi har også sagt at vi ønsker å se på
mulighetene for å fange opp flere med variabelt forbruk i fastpriskontraktsystemet.
Det er det jeg forstår at representanten etterspør.
Det å sikre næringslivet fastpriskontrakter
er viktig, men det er også viktig at næringslivet faktisk velger
å bruke det. Noen ganger har de ikke lyst til å binde seg fordi
de mener at prisen ut fra nåsituasjonen er akkurat litt for høy,
og så velger en å ikke gjøre det. Jeg har snakket med flere bedriftseiere som
har inngått fastpriskontrakter, som er særdeles godt fornøyd med
det, og de har fått en forutsigbarhet i næringsdriften basert på
at de har tegnet fastpriskontrakter.
Presidenten [18:14:24 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 20. mai