Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 *

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 275 L (2024–2025), jf. Dokument 8:118 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [13:04:28]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland og Mudassar Kapur om økt åpenhet rundt bidrag i form av direkte kandidatstøtte og i form av naturalytelser (Innst. 275 L (2024–2025), jf. Dokument 8:118 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er enig med forslagsstillerne i at det er behov for klargjøring av regelverket knyttet til finansieringen av de politiske partiene. Åpenhet i denne sammenheng er avgjørende for å ivareta tilliten til politiske partier og for gjennomføring av våre frie valg.

Flertallet viser til at regjeringen 18. februar i år sendte et forslag om endringer i partiloven på høring. Høringsforslaget følger opp et anmodningsvedtak av 5. oktober 2023. I høringsforslaget foreslås en ny bestemmelse som slår fast i hvilke tilfeller partiene også må kjenne til den bakenforliggende giveren for å kunne ta imot bidrag. Flertallet mener det er nødvendig å få på plass regler som sikrer åpenhet rundt bidrag som gis via organisasjoner og innsamlingsaksjoner.

Flertallet er enig i at det er behov for en større gjennomgang av partiloven, hvor både elementer fra representantforslaget og flere av forslagene den forrige partilovnemnda kom med i brev 18. desember 2023, vurderes. Flertallet mener imidlertid at dette gjøres best gjennom en helhetlig lovgjennomgang hvor alle nødvendige sider belyses, heller enn gjennom enkeltstående representantforslag som dette.

En slik samlet gjennomgang er viktig for å sikre et helhetlig og sammenhengende regelverk som balanserer lovens formål og bakenforliggende hensyn på en god måte, og som er avstemt mot andre lover og Norges folkerettslige forpliktelser. Flertallet har derfor en forventning om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en bredere revisjon av partiloven på et senere tidspunkt.

Sverre Myrli (A) [] (komiteens leder): La meg si noen ord på vegne av Arbeiderpartiet om hvordan vi vurderer saken. Jeg kunne egentlig bare si at jeg er 100 pst. enig med saksordfører, som holdt et godt og grundig innlegg, men jeg vil også si at jeg er enig med forslagsstillerne i mye av det de tar opp. Det er viktig med åpenhet. Det er viktig med klare regler for støtte til kandidater og støtte til politiske partier. La meg bare legge til at det er regler for dette i dag. Det er ganske tydelige regler for hvordan støtte til kandidater og partier skal rapporteres, men det er antakelig lurt å foreta en klargjøring. Det er noen gråsoner, og partilovnemnda har også sagt at det er behov for å se nærmere på dette, som også saksordføreren var inne på.

Det er behov for å gjøre en jobb her, men det er et omfattende arbeid, og det reiser en del prinsipielle problemstillinger. Derfor må vi gjøre dette grundig og skikkelig, og det må foretas noen avveininger før vi kan få sett på og behandlet hele partiloven under ett. Vi må sørge for at vi lager et regelverk rundt rapportering av støtte til enkeltkandidater og partier, som er mulig å håndtere og forstå for både kandidatene selv og partiene, og ikke minst partienes lokalorganisasjoner, som drives av partimedlemmer som driver med dette på fritida si.

Vi er i likhet med flertallet enig i at det skal foretas en bred gjennomgang av partiloven. Stortinget ber regjeringen nå om det, noe statsråden har varslet at regjeringen også kommer til å gjøre – en helhetlig gjennomgang av partiloven hvor en også ser på regelverket for finansiering av de politiske partiene. Vi vil få en slik bred og fullstendig gjennomgang, og så kommer Stortinget tilbake til disse spørsmålene, og jeg håper at vi kan bygge brede flertall når vi kommer dit at vi skal behandle dette her i salen.

Mudassar Kapur (H) []: Det er ingen tvil om at mer åpenhet rundt finansiering av støtte til politiske partier er viktig. Dette gjelder ikke bare den direkte økonomiske støtten, men også å få belyst de indirekte bidragene som dekker kostnadene et parti ellers ville hatt, hvis aktiviteten hadde vært utført i egenregi. Det gjelder også støtten til enkeltkandidater innenfor samme tematikk, som indirekte utgjør støtte til partiet. Det er det vi i Høyre egentlig har tatt opp i denne saken, at det er behov for å få belyst den. Vi mener i hvert fall at loven må tydeliggjøres for å sikre at alle disse kostnadene som er relevante for folk å være opplyst om, kommer bedre fram.

Jeg må også si at et eksempel på dette – et ikke ukjent eksempel fra Høyres side – er det vi finner i LOs indirekte støtte til Arbeiderpartiet. Vi snakker om titalls millioner fra LO sentralt, de ulike forbundene og lokale foreninger, som blir delt ut til både Arbeiderpartiet og venstresiden. Det er uten tvil slik at den direkte støtten rapporteres, men det som ikke rapporteres, og som ikke er like enkelt å ettergå, er f.eks. når man får låne valgkampbuss eller får betalt annonser som støtter oppunder de enkelte partiene på venstresiden – særlig Arbeiderpartiet, som jeg fokuserer på i denne omgang. Det er der jeg også har konkrete eksempler. Jeg tror det ville vært bra for legitimiteten rundt partistøtte og åpenhet dersom regjeringspartiet Arbeiderpartiet og de øvrige partiene hadde støttet opp om det.

Det er ingen tvil om at LO er en åpenbar, sterk aktør inn i dette, som putter mye penger inn i valgkampen til Arbeiderpartiet. Det er helt greit, men da må man også være åpen om det. Det er ikke så lenge siden vi hørte fra LO-kongressen at man skulle gruse høyresiden, samtidig som man smalt en sjekk på 1,5 mill. kr til partiet Rødt i bordet. I tillegg vil det komme mye penger til andre partier. Jeg tror det er viktig at det er en åpenhet også rundt den indirekte støtten. Jeg tror egentlig også det ville vært en styrke for nettopp Arbeiderpartiet og LO at det var åpenhet om dette.

Det snakkes om en bred gjennomgang og at vi må komme tilbake til dette, og jeg så at regjeringen har lagt fram et nytt lovforslag i dag. Det må vi selvfølgelig også gå inn i, og komiteen vil sikkert komme tilbake til en behandling av det også.

Med dette tar jeg opp det forslaget Høyre har fremmet. Jeg vil også varsle at vi kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag i saken, men ikke Miljøpartiet De Grønnes løse forslag.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette er en svært paradoksal debatt. Jeg lytter og hører om disse forslagene Høyre har kommet med. De kan virke fornuftige og kanskje noe man må se nærmere på, og da må vi ha en stor utredning. Man legger ansiktet litt i alvorlige folder og sier at dette må vi bruke tid på og gjøre grundig, vi må gjøre det skikkelig. Det er veldig viktig, understreker representanten Myrli.

Jeg kan forstå at man av og til må bruke litt tid på å ha grundige og gode prosesser. Det som derimot er litt underlig, er at de prosessene kun skal være grundige og skikkelige i den grad det kanskje rammer Arbeiderpartiet. Dersom det rammer høyresiden, er man overhodet ikke like opptatt av den samme grundigheten og skikkeligheten Arbeiderpartiet er oppe her og snakker om.

Når man skal ramme Fremskrittspartiet, har man dårlig tid. I dag la regjeringen frem forslag til endring av partiloven der eneste operative årsak er å ramme Fremskrittspartiets finansiering i valgkampen. Det er altså et direkte angrep mot en politisk konkurrent, som vi ikke har for vane å se i norsk politikk, men som likevel ble en realitet i dag. På toppen av det hele, når Stortinget er overlesset i arbeid og saker som skal gjennom Stortinget før sommeren, legger man endog opp til å hastebehandle et forslag som er egnet til å ramme en politisk konkurrent, slik at det åpenbart ikke vil kunne få den grundige behandlingen i komiteen og i Stortinget det er nødvendig at saker av denne typen får.

Det er snakk om å endre de politiske spillereglene for finansiering. For Arbeiderpartiet er ikke det noe problem. De har sin – skal vi si – omfattende finansiering fra LO. Høyre har også godt med penger på bok. De har ganske store verdier. Fremskrittspartiet er i en litt annen situasjon. Da er det desto mer merkelig at når man fremmer dette forslaget om en helhetlig gjennomgang og alle disse tingene, utelukker man den delen Fremskrittspartiet tar opp, som nettopp handler om forhold som angår Arbeiderpartiet og deres særegne finansiering fra Landsorganisasjonen, hvor de også har folk fra LO i sitt eget styre. Det er svært problematisk demokratisk, men likevel ikke tema for denne saken.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Som saksordførar sa, er vi veldig einige om at openheit om partistøtte og finansiering av politisk arbeid er svært viktig for at det skal vere gode, demokratiske prosessar rundt partiarbeidet og for å oppretthalde folks tillit til demokratiet og val.

Det er ikkje tvil om at digitalisering og sosiale medium styrt av algoritmar og at det har blitt billigare og enklare å spre påverknadskampanjar til dels frå andre land, har gjeve eit heilt anna landskap. Det er viktig at ein får ein gjennomgang av partilova, om korleis parti og kandidatar er finansiert i ein heilskap.

SV hadde ønskt at regjeringa hadde kome med den lova proposisjonen litt tidlegare. No er han varsla 23. mai, og det er irriterande seint å kome med ein slik proposisjon i eit valår.

Sjølv om vi er einig i at openheit om eit parti sin finansiering er viktig og at det bør vere openheit om både pengebidrag og verdiar av varer, tenester og naturalytingar, vil vi ikkje gå direkte på å vedta lovendringane som Høgre har lagt fram i dette forslaget. Eg meiner at sjølv om lovproposisjonen, som skal svare ut partilovnemnda sitt brev og Stortingets vedtak frå oktober 2023, har late vente på seg, kan vi ikkje vedta lovendringar på direkten, utan at det ligg utgreiing og høyring bakom, slik utgreiingsinstruksen krev.

Eg vil seie at vi opphavleg sto inne i eit par utgreiingsforslag i lag med Raudt i denne saka. Vi er einig i innhaldet, det er viktig, men vi har landa på å ikkje støtte dei forslaga og forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne. No kjem proposisjonen, og då skal vi ta våre synspunkt inn i det arbeidet.

Eg vil til slutt leggje til at denne proposisjonen og partilova ikkje er noko som rammar nokon på nokon måte, men det skal vere ei ramme som vi alle parti skal stå inne for som eit regelverk for korleis vi vil ha det i Noreg. I går var det i media at Trump hadde teke imot eit fly frå Qatar. Eg tenkjer at ein sånn type smurning av politikk og vedtak vil vi iallfall ikkje ha, og det trur eg er langt ifrå kutymen i demokratiet i Noreg. Eg ser fram til å behandle proposisjonen og at alle partia tek sine synspunkt inn i den.

Tobias Drevland Lund (R) []: La det ikke være noen som helst tvil: Rødt mener at åpenhet om partifinansiering er en viktig forutsetning for demokratiets legitimitet i befolkningen, og viser også til at partilovens formål er å sikre offentlighetens rett til innsyn og motvirke korrupsjon.

Derfor mener Rødt at det også er svakheter i dagens lov når gaver direkte til enkeltkandidater ikke er omfattet. Likevel går vi imot forslag her i dag, bl.a. fordi det plasserer et ansvar hos giverne. Når Høyre og Fremskrittspartiet er utrolig høye og mørke og etterlyser støtte til sine forslag, kan man jo spørre tilbake hvorfor de ikke støtter en helhetlig gjennomgang, slik som flertallet foreslår, eller hvorfor de ikke støtter det som har blitt Rødts forslag, der vi «ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at bidrag direkte til enkeltkandidater på valglister over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes av giver og offentliggjøres», og der vi «ber regjeringen vurdere dagens praktisering av partiloven § 19 tredje ledd samt vurdere hvordan det kan tydeliggjøres hvilke naturalytelser som er omfattet eller ikke av loven, med mål om å fjerne uklarheter og gråsoner og slik gjøre regelverket enklere for partiene å følge».

Det er nettopp det – vi trenger i tillegg en helhetlig gjennomgang, som blir vedtatt her i dag, og det er jeg glad for. Det må også inkludere en vurdering av spørsmålet om gaver til enkeltkandidater.

Det har en egenverdi at reglene både er lett forståelige og står seg over tid. Det er altså kassereren i Drangedal eller Drammen som blir sittende med jobben med å tolke dette med Høyre og Fremskrittspartiets forslag. Rødt mener derfor det er hensiktsmessig med nettopp en helhetlig gjennomgang, en grensedragning, hvor eventuelle endringer og hva som anses rapporteringspliktig, dras opp, og at det gjøres samlet.

I flere demokratier har pengemakten styrket seg på bekostning av folkemakten ved å finansiere partikandidater, tenketanker, annonser, kampanjer i sosiale medier og mange andre måter å sette dagsordenen eller promotere sin politikk på. Å få oversikt over og regulere disse pengestrømmene er avgjørende for å styrke det norske folkestyret.

Da er det jo verdt å minne om at i forkant av stortingsvalget i 2021 fikk Norge sin første «super PAC» – en amerikansk, relativt uregulert form for politisk kampanjeorganisasjon, kalt Aksjon for borgerlig valgseier. Det er også derfor representanten fra Fremskrittspartiet gråter sine tårer på denne talerstolen, for dette er en organisasjon som er en av hoveddonorene til Fremskrittspartiet. Vi vet ikke hvem disse giverne her. Vi vet beløpet som ble gitt, men de er altså anonyme, de som står bak disse store pengegavene. Det er derfor viktig at dette strammes inn. Det er viktig for demokratiet vårt at vi vet hvem som står bak finansieringen av de ulike partiene.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt har i saken.

Presidenten []: Da har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp de forslagene han refererte til.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Miljøpartiet Dei Grøne er per i dag det einaste partiet på Stortinget som ikkje har teke imot milliongåver frå verken fagforeiningar eller rike investorar. Det er eg stolt av. Me er det partiet som talar på vegner av dei som ikkje har tjukke lommebøker. Me talar på vegner av dei unge og gamle som kjempar for å bevara naturen som me alle treng. Me talar for fisken i fjorden og fuglane i trea – dei få fuglane som enno er att. Me talar for alle dei grøne gründerane som slit med å koma i gang fordi systemet i Noreg er rigga til fordel for gamle, naturfiendtlege næringar, og fordi dei store subsidiane i Noreg framleis går til oljeselskapa og fossile næringar. Ikkje minst kjempar Miljøpartiet Dei grøne for ungane, som går ei alvorleg klimakrise i møte, for dei som enno ikkje er fødde, for barna i Palestina og Sudan og Kongo. Ein må gjerne kalla meg idealist, men eg er i all fall ikkje kjøpt og betalt.

Det finst ikkje noko sånt som ein gratis lunsj. Sånn er det dessverre òg i partipolitikken. Det går ikkje an å tru at dei som donerer millionbeløp til politiske parti, ikkje forventar noko tilbake. Politikk kan ikkje vera fri når han er kjøpt og betalt. Verst er det openbert når det skjer med mørke pengar, altså pengar gjevne anonymt utan openheit om givaren. Dette er bl.a. tilfellet med Aksjon for borgerlig valgseier, som formidlar anonyme, store pengegåver til Framstegspartiet.

Akkurat no driv Russland og andre utanlandske aktørar å trappar opp innsatsen for å påverka val i Europa. Me har sett alvorlege tilfelle det siste året. Elon Musks støtte til nazistane i AFD er ikkje eit enkeltståande tilfelle. Når Trump godtek eit flygande palass verdt 4 mrd. kr av emiratet Qatar, er dette toppen av eit isfjell. Ytre Høgre og antidemokratiske krefter over heile verda driv no å styrkjer kvarandre, styrkjer verdas aller rikaste oligarkar og vice versa.

Det hastar med ny lovgjeving viss me skal unngå at òg norske val vert avgjorde av pengemakt og skjulte interesser. Ungane, naturen og dei som har minst å rutta med, har ingen pengar å putta i nokon sin valkamp. Vert det då meir freistande å prioritera andre sine interesser i politikken? Svaret gjev seg sjølv. Difor er det positivt at regjeringa no føreslår innstrammingar på anonyme midlar. Forslaget frå Høgre om å tetta eit smotthol er bra, men desse forslaga er ikkje nok.

Det er òg nødvendig å setja ei grense for kor mykje kvar enkelt kan gje. Helst bør dette kunna sporast tilbake til fysiske personar, sånn at regelen ikkje vert for enkel å omgå. På denne måten kan me både sikra oss mot utanlandsk påverking og kjøp av politisk innflytelse med mørke pengar. Med det vil eg ta opp Miljøpartiet Dei Grønes forslag i saka.

Presidenten []: Representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Partiene våre er helt avgjørende i demokratiet vårt. Åpenhet rundt hvem som gir penger til politiske partier og finansierer dem, er grunnleggende viktig for å sikre tilliten til det arbeidet partiene gjør.

Jeg er derfor enig med representantene Helleland og Kapur i at det bør være åpenhet om både pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre ytelser partiene mottar vederlagsfritt eller til underpris. Jeg mener også at det er behov for å se nærmere på regelverket rundt kandidatstøtte. Ikke-monetære bidrag, som det heter, reguleres i loven i dag, men flere parti – bl.a. mitt eget – har bedt om en klargjøring av regelverket.

Som jeg skrev i brev til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, mener jeg det er behov for å se nærmere på regelverket for slike bidrag og en rekke andre forslag fra Partilovnemnda om endringer i partiloven. Det mener jeg bør skje i en samlet gjennomgang av loven.

Jeg er derfor tilfreds med komiteens tilråding om at Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jeg trodde egentlig det var unødvendig å presisere i denne sal, i en lovgivende forsamling, at i Norge er loven lik for alle. Lovendringer er ikke ment å ramme en privatperson med preferanse til et spesielt politisk parti, heller ikke politiske partier, men de rammer dem som benytter seg av et smutthull, eller som bryter intensjonen med loven, eventuelt bryter en lov.

Det er det som er hensikten med denne saken: rett og slett å sørge for at vi har lover som er like for alle, at de praktiseres likt, og også at vi kan følge det opp på en god måte. Jeg ser fram til et arbeid – dersom Stortinget er enig – der vi kan sørge for at vi får klargjort utydeligheter i en lov som er veldig viktig for demokratiet vårt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: La oss for debatten og enkelthets skyld legge til grunn at flere partier, og særlig regjeringen, er imot Høyres forslag fordi man ønsker å gjøre en bredere gjennomgang. Greit nok. Mener statsråden at indirekte støtte fra LO og andre i form av utlån av buss, annonser, osv. er noe som bør rapporteres og være helt åpent for alle?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, jeg mener at det bør være åpenhet også om såkalte ikke-monetære bidrag, og at det skal rapporteres. Det er også slik at dersom det er ting som skal rapporteres i henhold til loven, er det mulighet for sanksjoner og oppfølging av det, slik loven er i dag. Det tror jeg at de fleste partier har gode rutiner for.

Så har flere partier etterlyst en tydeliggjøring om når kravet til rapportering slår inn, spesielt når det er aktivitet som er initiert av andre, og som partiene synes det er vanskelig å ha full oversikt over. Men jeg er helt enig i at det bør være åpenhet, og det er også derfor jeg mener det er nødvendig å ha denne gjennomgangen.

Mudassar Kapur (H) []: Mitt neste spørsmål er også ganske enkelt. Mener statsråden at den indirekte støtten som vi har snakket om tidligere i dag, slik den gis i dag, blir belyst godt nok? Kommer det godt nok fram?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg skal være forsiktig med å svare for konkret på hva de ulike partiene rapporterer, for det er det de ulike partiene som har ansvar for. Jeg kjenner jo best Arbeiderpartiet, og kanskje også bedre enn Kapur, og der vet jeg at hovedorganisasjonen ikke har ikke-monetære bidrag. I den grad det er f.eks. tjenester man får til underpris, blir det rapportert i henhold til loven, slik den er i dag. Jeg vet også at det skjer for fylkespartier, som f.eks. får annonser betalt av en tredjepart.

Likevel er det altså uklarheter, som mange partier har påpekt, og som jeg mener at det er helt nødvendig å tydeliggjøre, for åpenhet er helt grunnleggende, enten det handler om store pengegaver, eller det handler om såkalte ikke-monetære bidrag.

Mudassar Kapur (H) []: Statsråden sier nå selv at det er en rekke uklarheter, og særlig knyttet til det spørsmålet jeg tok opp, så jeg vil bare gå litt mer inn i det. Den måten særlig Arbeiderpartiet mottar indirekte støtte på fra fagbevegelsen/ LO – hvilke uklarheter ligger i den måten å gi penger på som statsråden mener at det bør gjøres noe med?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg kan ikke gå god for de påstandene Kapur kommer med om at Arbeiderpartiet mottar indirekte støtte fra LO som de ikke rapporterer på. Det spørsmålet kan Kapur rette til noen andre, for det er ikke meg bekjent. Det jeg imidlertid mener er uklarheter i loven, er når andre – det kan være enkeltpersoner, det kan være organisasjoner – driver enten annonsekampanjer eller annen type aktivitet som de initierer, som partiene ikke nødvendigvis er opplyst om eller kanskje ikke har gitt tilslutning til. Hvor skal da grensen gå for når rapporteringsplikten til de ulike partiene slår inn?

Der har flere partier, også på tvers av politiske skillelinjer, sagt at de ønsker en klargjøring, fordi det er et komplisert regelverk. Ofte er det lokalleddet som skal rapportere, som stort sett har frivillige og små ressurser, og som synes det er et regelverk som er krevende å forholde seg til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dersom man ønsker å ramme en politisk konkurrent, er det ingen bedre måte å ramme den på enn å ta fra dem pengene. Å fjerne finansieringen fungerer veldig godt. Det er litt sånn man oppfatter at regjeringen jobber for tiden. Men kan være enig eller uenig i hvilke reguleringer man skal legge til grunn, men det jeg ønsker at statsråden skal svare på, er følgende: Er dette greit, at man så seint, rett før et valg og i det som er finaleheatet til Stortinget, hvor Stortinget har veldig mange saker til behandling, og hvor vi dessuten heller ikke i realiteten har tid til å gjøre den grundige behandlingen som saker som dette trenger? Synes statsråden at det er ryddig at man skal behandle lovforslaget som er lagt frem i dag, før sommeren?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det var naturlig også å la den nye partilovnemnda se på og ta stilling til hvordan reglene om anonyme bidrag skulle tolkes. Jeg har jobbet så fort jeg kan, og er i dag på min 101. dag som kommunalminister. Jeg orienterte Stortinget om at planen var å legge fram den lovproposisjonen 23. mai, men sa også da at jeg så at jeg klarte å gjøre det raskere, og har lagt den fram i dag. Det er Stortinget som bestemmer når den proposisjonen skal behandles. Det er ikke mitt privilegium. Jeg har lagt den fram for Stortinget i dag. Jeg håper at det er mulig, men det er Stortinget suverent til å beslutte selv.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Litt av utfordringen er at vi er ganske nær et nytt stortingsvalg, og dersom man uansett skal ha store gjennomganger av partiloven – og det er det all grunn til, det er også Fremskrittspartiet enig i – burde det vært naturlig at man tok det inn i den store sammenhengen og vurderte det da, istedenfor å komme opp med en type dramatiske endringer som fjerner store deler av finansieringen til ett politisk parti, og som er egnet til å skade høyresiden i norsk politikk. Ser ikke statsråden at det ikke er særlig vanskelig å fremstille det som et manglende demokratisk sinnelag hos den sittende regjering?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er et ganske ukomplisert forslag jeg har lagt fram for Stortinget i dag, og som skal behandles her, og det er rett og slett om en er enig i at en skal ha full åpenhet om hvem som finansierer de politiske partiene i Norge. Slik loven er i dag, mener jeg at det at man har anonyme givere, er et brudd med lovens intensjon. Hvis vi prater om demokratisk sinnelag, blir jeg jo bekymret for demokratiet vårt dersom det er slik at vi ikke vet hvem som sitter og gir store pengegaver til de politiske partiene, som er grunnmuren i demokratiet vårt.

Jeg har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak. Jeg har gjort det så fort jeg kan. Jeg har lagt det fram for Stortinget. Jeg mener at dette er en veldig enkel endring og å tette ett smutthull som jeg i dag mener bryter med lovens intensjon. Det håper jeg også at Stortinget er enig med meg i.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter har ordetm har også en taletid på 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg la merke til at representanten Kapur problematiserte en uttalelse fra den nyslåtte LO-lederen om at man skal «gruse høyresiden». Da er det greit å huske hvem som er kreftene på den andre siden her. Det er altså folk som Stein Erik Hagen, som ved årsskiftet sa at han ønsket både Støre og Vedum «dit pepper'n gror», samtidig som han varslet å gi 14 mill. kr til de borgerlige partiene.

Så ble det sagt her av representanten Amundsen at Fremskrittspartiet er et litt annet parti. Og det er helt sant, for Fremskrittspartiet er et parti som i 2023 fikk 12 mill. kr av Aksjonen for borgerlig valgseier, en aksjonsgruppe som vi ikke aner hvem er. Hvem er disse menneskene som har gitt så store summer til et parti for i bytte å kjøpe seg politisk innflytelse.

I E24 tidligere i år, i mars, kunne vi lese at det har rent inn dobbelt så mye penger til Fremskrittspartiets valgkampkasse enn i tidligere valgkamper – med underoverskriften: «Fremskrittspartiet håver inn valgkampbidrag fra eksterne donorer». I tillegg har vi aktører som Fellesaksjonen for verdiskaping og norsk privat norsk eierskap. De har følgende som hovedformål: Fjerne formuesskatten, ha mer privat velferd og å premiere risiko, som de kaller det. Foreningen samler inn penger til partiene som støtter foreningens vedtekter, som er de fire borgerlige partiene. Så er det jo sånn, rent tilfeldig, at det kanskje er noen Fremskrittsparti- og Høyre-medlemmer og litt forskjellig som står bak det. Men dette viser jo selve problemet, at når den andre siden, høyresiden, pøser på med store pengebidrag for å kjøpe seg politisk innflytelse i bytte, er det rett og slett bare å lese hva de ønsker å oppnå ved å støtte de borgerlige partiene: Det er å fjerne formuesskatten, det er å kutte i skattene til de rikeste, det er å privatisere, det er å føre mer høyrepolitikk. Sånn er nå det.

Helt mot slutten vil jeg faktisk ymte om en problematisering av et av forslagene som er stilt i representantforslaget. Slik jeg leser det, er det slik at hvis f.eks. Oslo Kongressenter – til underpris – leier ut til Arbeiderpartiet, vil det måtte innberettes, for det er da «utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke har dette som del av sitt inntektsgrunnlag». Det er jo en del av inntektsgrunnlaget til Oslo Kongressenter. Men hvis en eiendomsbaron låner ut et privatfly til f.eks. partilederne i Fremskrittspartiet og Høyre, vil ikke dette rammes av det samme lovverket som foreslås. Så der vil jeg veldig gjerne at særlig representanten fra Høyre, som er forslagsstiller, kan forklare litt hva som er tenkt med det. Det er nettopp disse uklarhetene som gjør at vi ikke kan støtte forslaget.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Ja, representanten Drevland Lund har helt rett, men han må jo høre hele setningen min: Fremskrittspartiet er et annet parti, og det er fordi vi ikke har den samme grunnlagsfinansieringen som både Høyre og Arbeiderpartiet har. Men det gjelder særlig Arbeiderpartiet, for hver gang Fremskrittspartiet utfordrer Arbeiderpartiet, er det David mot Goliat. Det kongelige norske Arbeiderpartiet er i en særstilling hva gjelder finansiering. Arbeiderpartiet har Landsorganisasjonen på sin banehalvdel. Når man snakker om gjør internasjonale sammenligninger med Qatar og «super PACs» fra USA, så kan vi i hvert fall slå fast følgende: LO er Norges største «super PAC». LO finansierer Arbeiderpartiet, men de har også en motytelse, for de sitter også i styret i det samme partiet som de finansierer. Og de finansierer det på mange måter. Én ting er rene pengeoverføringer, men som Høyre inne på i sitt forslag, er det mange andre ytelser som gis, som ikke nødvendigvis er penger.

I sum gjør det Arbeiderpartiet til en motstander som ingen andre partier i kongeriket har mulighet og økonomiske muskler til å stille opp mot. Men når Fremskrittspartiet klarer å få noe finansiering, så er det ikke måte på problematisering og forsøk på å stanse det, hurtigbehandle det, og det vitner etter mitt skjønn om et manglende demokratisk sinnelag.

For det man her sammenligner med, det Fremskrittspartiet har fått, er jo ytelser, eller finansiering, fra personer som vi ikke aner hvem er. Hvis man skal problematisere det å få motytelser: Det er vel en forutsetning for å kunne få en motytelse at man i hvert fall må vite hvem man skal gi den motytelsen til – og det aner vi ikke. Det aner ikke Fremskrittspartiet, men det aner Arbeiderpartiet. De vet hva de skal gjøre for å få pengene fra Landsorganisasjonen – ja, for de sitter endog i styret til regjeringspartiet Arbeiderpartiet.

Vi bør ha like regler, like muligheter til å kunne gjennomføre valgkamper, og da er det særdeles lite demokratisk å ha én regel for Loke og en annen for Tor.

Sverre Myrli (A) []: Til representanten Amundsens vil jeg si: Nei, det skal ikke være forskjell; det skal være helt likt. Det er noe av poenget med det som er lagt fram i statsråd i dag, og det skal jeg komme litt tilbake til.

Når Høyre og Fremskrittspartiet problematiserer at fagbevegelsen gir støtte til partier på venstresiden, og viser til den nye LO-lederens uttalelser på LO-kongressen, kan det i alle fall ikke hevdes at det ikke er åpenhet rundt den støtten. Når den nye LO-lederens uttalelser har nådd helt fram til både Høyre og Fremskrittspartiet, er vel det et godt eksempel på at det er full åpenhet. Det er også regjeringens og Arbeiderpartiets poeng: Det skal være åpenhet rundt økonomiske gaver til politiske partier og kandidater. Enten det gjelder venstresiden eller høyresiden – uansett skal det være åpenhet, og det skal rapporteres. Slik det er i dag, blir det også rapportert. Så verken representanten Kapur eller representanten Amundsen må framstille det som at det ikke er det i dag. Amundsen sa til og med at regjeringa utelukker det som gjelder støtte til Arbeiderpartiet. Nei, overhodet ikke, men det er et smutthull i loven som gjør at det er tillatt med anonyme givere.

I dag er det tillatt med anonyme givere, enten det gjelder partier på venstresida eller partier på høyresida. Og ærlig talt: Vi vil vel ikke ha et system hvor vi ikke vet hvem det er som gir penger til de politiske partiene? Det er helt greit at enkeltpersoner og bedrifter gir støtte til politiske partier, men vi må jo få vite hvem det er som gir de pengene. Det er det som det blir gjort noe med hvis Stortinget vedtar den proposisjonen som regjeringen har lagt fram i statsråd i dag. Så må vi gjøre en grundigere jobb med hele partiloven, som man har vært inne på tidligere i dag.

Til slutt vil jeg igjen si: Det er helt greit, og det er helt lovlig, at det gis støtte til politiske partier. Det er helt greit at Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Christian Ringnes gir penger til høyresiden – selvsagt. De partiene fører en politikk som de vil nyte store fordeler av. Selvsagt gir de penger til høyresida. Jeg kritiserer ikke det, men det skal være åpenhet rundt det, og det er det – på samme måte som at fagbevegelsen og arbeidsfolk gir støtte til partier på venstresida. Det er helt greit, det tjener deres interesser, men det skal være åpenhet rundt det, og det skal rapporteres – og slik er det i dag. Men med dagens lovverk er det altså mulig for anonyme givere å gi penger til politiske partier. Det kan vi rett og slett ikke være bekjent av.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg tror alle som har deltatt i denne debatten, er enig i at det må være åpenhet rundt disse pengegavene og partistøtten. Jeg tror egentlig ikke uenigheten er så stor om prinsippet, men jeg mener allikevel – og det er derfor Høyre har fremmet forslaget – at det at det gis indirekte støtte, som ikke blir innrapportert på den samme måten som den direkte støtten, ikke kommer til å stå seg over tid, for effekten av den indirekte støtten inn i valgkampen og på oppslutningen, og ikke minst i pengeverdien av den, er der. I et samfunn som blir mer og mer åpent, og i en verdenssituasjon hvor demokratier ofte er litt under det som noen ganger er konspiratoriske angrep og andre ganger er litt tøffe debatter, tror jeg dette er noen som vil vokse fram.

Selv om jeg i forrige debatt hadde en litt spiss debatt mot min medrepresentant i Stortinget, fra Miljøpartiet De Grønne, vil jeg i denne debatten trekke fram et viktig punkt hun tok opp. Det var dette med legitimiteten til demokratiene, ikke minst det vi ser der ute av hva som foregår. Med det som bakteppe skal vi være stolte av den tradisjonen vi har i Norge. Det Høyre foreslår, er egentlig en videreføring av den tradisjonen og å sørge for at vi har et system som kan stå seg over tid framover. Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet i lys av det hadde sett behovet for å støtte dette forslaget.

Jeg er litt i stuss, for på den ene siden foreslås det at man skal ha en helhetlig gjennomgang og komme tilbake til Stortinget, mens man allerede i dag er klar til å fremme en proposisjon – noe man gjorde i dag – som man ønsker skal behandles ganske raskt her i Stortinget, før sommeren. Sånn sett er det egentlig en hastebehandling. Det kan jo ikke være sånn at når det gjelder noen ting, må det utredes grundig, og en komme tilbake med det – man er kanskje litt ukomfortabel med det – mens det man selv ønsker å gjøre, det kan man komme til Stortinget med ganske langt ut i en sesjon. Dette blir en hastebehandling. Jeg skulle ønske at man sånn sett også kunnet sett på Høyres forslag med litt andre øyne.

Det er også grunnen til at vi stemmer mot både Arbeiderpartiets forslag og flere andre partiers forslag, men støtter Fremskrittspartiets forslag. Det viser i det minste en form for retning sammenliknet med det forslaget som ligger på bordet fra komitéflertallet, som egentlig bare er en utsettelse av hele greia, for å slippe å måtte forholde seg til problemstillingen. Det synes vi ikke er et reelt politisk forslag, men først og fremst en utsettelse. Det er det vi stemmer imot når vi stemmer imot det forslaget.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg tror representanten Myrli på at han ideelt sett ønsker like regler, men realiteten er å lese i innstillingen: Fremskrittspartiets forslag er nøyaktig det samme som komiteens innstilling, bortsett fra at vi har med noen setninger som, dersom det skulle vært en del av den totale gjennomgangen, har potensial i seg til å kunne ramme Arbeiderpartiet. Stortinget vedtar i dag eksplisitt ikke Fremskrittspartiets forslag, som også ville omfattet Arbeiderpartiet. Man går for et forslag som utelukker det. Signalet man da sender, er at man skal holde Arbeiderpartiet utenfor denne gjennomgangen.

Jeg ber om at Fremskrittspartiets forslag settes opp mot innstillingen i voteringen, for det har blitt signalisert støtte fra Høyre.

Irene Ojala (PF) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe, men jeg synes det har vært interessant å følge debatten. Som en kontrast til det man snakker om, skal jeg bare helt kort si at ved valget i 2021 brukte vi 80 000 kr. Det ble én stortingsplass av det. Jeg synes at en stortingsplass skal vinnes på grunn av gode argumenter, ikke fordi partier kan bruke millionbeløp i valgkampen. Det må også gjelde i 2025. Så jeg har laget meg et nytt motto mens jeg har sittet her: én stortingsrepresentant for 80 000 kr, to for 150 000 kr. Høres ikke det bra ut? På den måten kan ingen si at Pasientfokus sine velgere ikke tenker selv.

De har et problem: Vi har lånt velgere fra samtlige partier, og de har et problem som Stortinget kunne ha løst. Da hadde jeg sluppet å stille liste i 2025. Hadde ikke det vært hyggelig?

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg lover å være kort. I alt mylderet glemte jeg å signalisere støtte til Miljøpartiet De Grønnes løse forslag, så Rødt kommer til å støtte det. Det ser også ut som debatten går mot slutten, og da vil jeg takke for en god debatt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Det ringes til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel