Stortinget - Møte torsdag den 8. mai 2025 *

Dato: 08.05.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 238 S (2024–2025), jf. Dokument 8:107 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [12:39:50]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Kari Elisabeth Kaski, Birgit Oline Kjerstad, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Grete Wold om å ta kommersielle aktører ut av skolen (Innst. 238 S (2024–2025), jf. Dokument 8:107 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen, alle som har sendt høringssvar, og ikke minst komitéråd og andre som har sørget for et godt arbeid med dette forslaget.

Komiteen deler synet om at alle elever skal ha en trygg skolehverdag fri for reklame. Det er politisk enighet om at nettopp reklame fortsatt er en utfordring i norsk skole. Jeg tror vi alle også kan stille oss bak observasjonen om at digitalisering i skolen er en såkalt het potet, litt uavhengig av hva vi måtte mene om det.

Jeg er bekymret, Rødt er bekymret og ikke minst veldig mange foreldre er bekymret for at kommersielle aktører får stadig mer plass i norske klasserom. Den ukritiske digitaliseringen har ført til at så å si alle elever i skolen har tilgang på en eller annen form for egen digital enhet. Dette åpner opp for et hav av reklame og kommersielt press på hver enkelt elev.

Vi har også sett – slik avisen Klassekampen viste 15. januar i år – at noen skoler inngår egne kontrakter med aktører som Apple, som så viser seg å bli styrende for hvilke læremidler lærerne kan bruke i undervisningen. Sånn havner de kommersielle aktørene i potensiell strid med lærernes pedagogiske vurderinger. Vi har også sett at man har brukt norske elever og lærere ved flere Oslo-skoler i reklamer for en stor aktør, som Apple da er. Da foreldrene ble gjort oppmerksom på videoen, prøvde en gruppe foreldre å stoppe innspillingen, uten å nå inn med sine innvendinger.

Vi mener at det er veldig uheldig at det inngås kontrakter mellom skoleeier og kommersielle aktører hvor elever og lærere blir brukt i reklameøyemed, eller kontrakter hvor elevenes personvern ender opp som en handelsvare med internasjonale kommersielle aktører. Derfor trengs det et forbud mot kommersielle kontrakter med skoler der barn blir brukt i reklameøyemed.

Mange digitale tjenester baserer sin forretningsmodell på å samle inn omfattende personopplysninger fra brukere for å kunne få målrettet reklame. Jeg tror vi alle har opplevd å få en reklame for noe vi har googlet på en annen plattform. Når barn benytter seg av disse tjenestene i skolesammenheng, blir de utsatt for omfattende kommersiell overvåkning.

Også jeg vet at EDB, nett og skjerm har kommet for å bli, og da er det viktig både å regulere og ikke minst komme med gode alternativer. Derfor fremmer Rødt sammen med SV et forslag om at Stortinget skal be regjeringen utrede muligheten for å utvikle ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, og hvordan man kan legge føringer for å ta i bruk digitale tjenester med åpen kildekode. La oss sikre at ungene våre kan ha trygge skoleganger uten å bli statister i reklamefilmer eller bombarderes med reklame for slankeprodukter og proteinpulver. Det fortjener de.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elise Waagen (A) []: Vi i Arbeiderpartiet har vært kritiske til digitaliseringen av skolen. Vi har vært kritiske til om det har gått på bekostning av barns personvern, kritiske til om det har gått på bekostning av vern mot skadelig innhold, og ikke minst kritiske til om det har gjort noe med læringsutbyttet til barn. Nettopp derfor har vi i regjering innført en rekke tiltak, og vi deler forslagsstillernes engasjement i denne saken.

I regjering har vi satt i verk en rekke tiltak, nettopp fordi vi vet at vi ligger på toppen i OECD i antall digitale enheter per barn i skolen, samtidig som det har skjedd i rekordfart, og ikke nødvendigvis alle skoleeiere og kommuner har satt barns beste først.

Så over til forslagene. Det er et særskilt krav i opplæringsloven i dag om at man skal sørge for at barn ikke blir utsatt for kommersielt press eller reklame. Det er vår klare oppfatning at det må skoleeier ivareta og sørge for at blir fulgt.

I regjering har Arbeiderpartiet sørget for at det har kommet på plass en ny veileder som beskytter elever mot uønsket og skadelig innhold på nett. Sånn veilederen ligger nå, er det sånn at barn i barneskolealder kun skal ha tilgang på et utvalgt innhold på sine enheter, mens barn i ungdomsskolen og videregående skal ha oppdaterte filtre som gjør at de stenger ute uønsket og skadelig innhold.

Dette burde strengt tatt vært på plass fra dag én, da vi utleverte digitale enheter fra det offentlige til barns hender. Vi vet om eksempler der barn langt ned i barneskolealder får og har fått tak i skadelig innhold på kommunale enheter. Det skal ikke skje, og dette må skoleeiere følge opp og ta ansvar for.

Vi vet at dette er et uoversiktlig felt for mange kommuner. Det er derfor vi har satt av penger til å opprette felles støttetjenester for skoleeiere, og vi har også tatt initiativ til å etablere en nasjonal tjenestekatalog, nettopp for å kunne navigere i dette landskapet.

Arbeiderpartiet har satt fokus på barns trygge digitale oppvekst, nettopp fordi det er noe helt annet å vokse opp i dag enn for 10 og 20 år siden. Vi har tatt til orde for at man må få på plass aldersgrense på sosiale medier, vi vil legge fram en egen stortingsmelding om en trygg digital oppvekst, og vi har sørget for at vi har lagt fram en ny digital kompetanse- og infrastrukturplan for ansatte i skoler og barnehager, nettopp fordi de ansatte må ha den riktige kompetansen i møte med nye tjenester og ny digital hverdag.

Regjeringen leverer på dette området, og derfor kommer vi ikke til å stemme for forslagene.

Jan Grønningen (H) []: Skolen skal være et trygt og reklamefritt sted for læring og utvikling. Det er vi alle enige om. Derfor er det også allerede nedfelt i opplæringsloven at reklame som skaper kommersielt press eller påvirker elevers verdier og adferd, ikke skal forekomme – verken i lærebøker, undervisningsmidler eller på skolens område.

Høyre mener det er avgjørende å sikre elevenes personvern og skjerme dem mot uønsket påvirkning, men vi mener også at løsningen ikke er å regulere seg inn i et stadig tettere nett av både forbud, påbud, nye testsentre og kataloger, slik forslaget legger opp til. Vi trenger ikke flere lover, vi trenger bedre etterlevelse av dem vi allerede har.

Skoleeier har i dag både ansvaret for og verktøyene til å sikre en trygg digital skolehverdag. Det finnes veiledere og klare føringer, og det er skoleeiers plikt å følge dem opp. Skal vi først styrke dette arbeidet, må det skje gjennom målrettet støtte og kompetanseheving, ikke gjennom byråkratisering og sentralstyring.

Et viktig prinsipp for Høyre er at politikkutvikling skal være kunnskapsbasert. Flere av forslagene her bygger på en idé om at alle kommersielle aktører er et problem i seg selv. Det mener jeg er en feilslutning. Utfordringen handler ikke om hvorvidt en aktør er kommersiell, men om tjenesten er trygg, pedagogisk forsvarlig og i tråd med lovverket.

Et generelt forbud mot samarbeid med kommersielle leverandører vil ikke styrke verken læringen eller elevenes sikkerhet. Det vil derimot kunne svekke tilgangen til de gode digitale læremidlene og bremse nødvendig innovasjon.

La oss bruke energien vår på å følge opp regelverket som allerede finnes, støtte skoleeierne i det ansvaret de har, og ikke minst sørge for at barn og unge får både kunnskap og trygghet i møte med det digitale. Det gir et bedre vern enn symbolpolitikk.

Lars Vegard Fosser (Sp) []: Digitaliseringen av samfunnet skjer i et voldsomt tempo. Alle kan relatere seg til dette – uavhengig av om det er på arbeidsplassen, i familien, i vennegjengen eller på skolen. Vi blir stadig mer avhengige av telefonen til å følge med på hva som skjer rundt oss rundt omkring i verden, og til å ha tilgang på grunnleggende offentlige tjenester. Den digitaliserte verdenen forholder seg ikke til landegrenser eller hindringer. Slik sett foregår utviklingen tilnærmet likt i store deler av verden.

Det er i denne sammenheng vi må reflektere over hva dette betyr for elevene våre i den norske skolen, som har digitale enheter som en sentral del av sin skolehverdag. I den digitale verdenen er reklame og kommersielle interesser sterkt til stede, og det å ivareta personvernet blir stadig vanskeligere.

Som lærer i skolen ser jeg ofte reklame på elevenes digitale utstyr. For det første kan det være et forstyrrende element for elevenes læring, men det kan også ha innflytelse på elevenes tanker og meninger. Alt som dukker opp, bidrar ikke nødvendigvis til barn og unges beste.

Derfor deler Senterpartiet engasjementet til forslagsstillerne bak dette forslaget. Vi er nødt til å beskytte elevene som går på norske skoler, slik at de ikke blir utsatt for uønsket reklame eller kommersielt press. Det er et ansvar vi som samfunn har – og dermed vi som folkevalgte – men også et ansvar kommuner og fylkeskommuner må ta.

Jeg er ikke overbevist om at alle forslagene som fremmes i denne saken, vil løse denne utfordringen. Senterpartiet tror ikke nye lovutvalg eller nye normkrav vil være den rette veien å gå for raskest å sikre elevenes personvern. Selv om det helt sikkert ligger gode intensjoner bak, har mer unødvendig detaljstyring av kommuner og fylker lite for seg.

Senterpartiet ønsker at regjeringen utreder et forbud mot avhengighetsskapende mekanismer samt sikrer en håndheving av regelverket overfor næringsdrivende som bryter med barns rettigheter på nettet.

Det skulle bare mangle at ikke vi som folkevalgte krever at annonser på digitale enheter som barn i skolen benytter seg av, blir blokkert. Vi hadde ikke akseptert fysiske lærebøker stappet fulle med reklame. Tilsvarende standard burde vi derfor ha for digitale enheter i skolen.

Grete Wold (SV) []: I Norge går alle barn på skolen, enten i den kommunale fellesskolen eller i tilsvarende private alternativer. Det er arenaer der man kan nå alle barn i den digitale verdenen, en digital virkelighet vi alle forholder oss til. Det betyr at det er en unik arena for å kunne påvirke elevene med reklame og kommersielle agendaer. Det er kort sagt store penger å tjene i norsk skole.

Det er derfor spesielt attraktivt å innhente informasjon om elevene. Det er smart å selge digitale tjenester til skolene, og det er lurt å bruke skolen som en reklamearena. Barn er lett påvirkelige. De har ikke kildekritikk som en medfødt egenskap.

Kommersielle aktørers mandat og oppgave er å tjene penger – tjene penger på markedsføring og salg av sine tjenester og produkter. Kommunene er en stor aktør som bruker store offentlige midler på innkjøp av nettopp det. I tillegg er barna kommende forbrukere og kunder.

Skole-Norge har hatt en rask, og noen vil også hevde en for rask, innføring av denne digitale verdenen. Skjerm i skolen har blitt en av våre store saker – eller en het potet, som noen nevnte. Vi diskuterer det ofte her i salen, og debatten går rundt mange lunsjbord og på ulike nettsteder. Debatten kan lett bli noe unyansert, men det vi alle burde enes om, er at barna våre skal ha en reklamefri hverdag. Behovet for digitale verktøy har gjort oss til en populær kunde, men det er på høy tid å regulere det nå. Det er på tide å ta tilbake forbrukermakten og sørge for at ungene våre får en reklamefri skole der deres personvern er hundre prosent sikret.

SV mener vi må ta noen tydelige og regulerende grep for å tøyle en sektor som har fått stadig mer plass i skolene våre. Derfor foreslår vi en blokkering av annonser på skolens enheter. Dette burde ikke være kontroversielt, for få mener vel at barna våre skal utsettes for reklame i skoletiden. Deretter mener vi det er behov for en oversikt over de digitale tjenestene som er innafor og godkjente, og da et senter som kan bistå kommunene i dette noe krevende arbeidet.

Vi har en god personvernnorm i helsesektoren vår. Det er ingen grunn til at vi skal ha en mindre sikker norm i skolesektoren, så arbeidet med å få dette på plass bør komme i gang. Det burde være i alles interesse.

Til slutt: Vi ser nå noen få, men grelle eksempler på kontrakter mellom kommersielle selskaper og skoler, der barna blir brukt i reklameøyemed. Det er helt forkastelig, og her mener vi i SV at vi må få utredet et forbud raskt. Da oppfordrer jeg flere enn Rødt til å stemme for våre forslag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg tror vi alle i denne salen er enige om at skolen i større grad må ivareta barn og unges personvern i skoletiden, ikke minst når barn og unge blir pålagt å bruke digitale løsninger. Representantene peker på det digitale kommersielle presset som barn utsettes for, og bruddene på grunnleggende personvernrettigheter i skolen. Denne sammenhengen er godt dokumentert og godt kjent i regjeringen. Det er også godt kjent at jeg mener at det blir stilt for få kritiske spørsmål til digitaliseringen av skolen.

Det ser vi konsekvensene av nå. Jeg mener, som forslagsstillerne, at vi må være mer føre var, særlig for de yngste, uten at det betyr at vi skal ta bort alle skjermene i skolen. Jeg har iverksatt mange tiltak som til sammen trygger barn og elever på skolen, også om de bruker skolens digitale enheter hjemme. For det første har Utdanningsdirektoratet gitt en tydelig anbefaling om hvordan elevene kan beskyttes mot uønsket skadelig innhold på nett gjennom aktiv bruk av filter. Vi vet at slike filtre også ofte vil blokkere annonser og reklame.

For det andre har regjeringen utredet felles støttetjenestene skoleeierne for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Nå arbeider vi med om og hvordan vi skal etablere støttetjenestene, i dialog med KS og kommunal sektor. For det tredje vil læremiddelkatalogen, som Utdanningsdirektoratet lanserer en første utgave av 22. mai, forsterke effekten av støttetjenestene. Katalogen vil gi oversikt over digitale læremidler, og skal kunne vise vurderingene av personvern og universell utforming som støttetjenestene gjennomfører. For det fjerde har Stortinget, gjennom behandlingen av Meld. St. 34 for 2023–2024, En mer praktisk skole, allerede sluttet seg til å utvikle og oppdatere både veileder og regelverk om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen.

Opplæringsloven har allerede et forbud mot reklame. Bruken av elevers og barnehagebarns personopplysninger er også strengt regulert. Reguleringene, sammen med veiledningen og tiltakene vi arbeider med, gjør at det ikke er behov for verken en tungvinn og dyr personvernnorm eller et eget lovutvalg. Jeg mener at det heller ikke er riktig å bruke ressursene på å utrede et juridisk forbud mot kommersielle kontrakter med skoler.

Kommunene skal og må gjøre gode vurderinger og sørge for tilstrekkelig beskyttelse av elevene mot kommersielle krefter, reklame og personvernbrudd i skolehverdagen. Det ligger allerede fast i lovverket. Staten skal følge opp kommunene i dette arbeidet. Det arbeidet har vi styrket, og det skal vi styrke videre.

Datatilsynet presenterer 15. mai funn fra en omfattende kontroll med 50 kommuners ivaretakelse av personvern i digitale læringsverktøy for opplæringsformål. Resultatene av kontrollen er ennå ikke kjent, men jeg kan love representantene i denne sal at eventuelle negative funn vil bli fulgt godt opp av denne regjeringen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Jeg opplever at statsråden og SV deler engasjementet for å sikre at barna våre skal ha gode, trygge digitale enheter som de kan bruke både på skolen og hjemme, og som selvfølgelig ikke skal inneholde reklame og uønsket innhold, som vi ikke mener våre barn skal ha.

Så blir det ikke noe flertall for vårt forslag her i dag. Noen av årsakene kan jeg forstå, fra statsrådens side, for noe av arbeidet er man allerede i gang med, men det er litt hastverk. Jeg ser at statsråden også møter noen utfordringer i forhold til disse store aktørene som jo veldig gjerne vil ha skolen som sin arena. Hvordan jobber statsråden konkret med å få dette på plass? Og hvilke utfordringer ser statsråden – hvordan kommer man seg forbi dette, nettopp for å ta i tu med ganske store kommersielle krefter som ønsker å påvirke?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg viste i innlegget mitt til fire konkrete tiltak om hvordan vi jobber opp mot dette. Det som er nøkkelen også her, er ha et godt samarbeid med KS og kommunal sektor i dette – gi dem støttetjenester, oppdatere veiledere, peke på hva som er tydelige anbefalinger fra oss, f.eks. knyttet til hvilke filter man skal bruke på barneskolen og ungdomsskolen, osv. Det er med på å sette dem bedre i stand til å overholde det regelverket vi allerede har i dag.

Jeg er veldig glad for SVs engasjement i denne saken, og dette er vi fullt i gang med, som representanten også sa.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel