Presidenten [12:40:13 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [12:40:54 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Først vil jeg takke komiteen, alle som har sendt høringssvar,
og ikke minst komitéråd og andre som har sørget for et godt arbeid
med dette forslaget.
Komiteen deler synet om at alle elever skal
ha en trygg skolehverdag fri for reklame. Det er politisk enighet
om at nettopp reklame fortsatt er en utfordring i norsk skole. Jeg
tror vi alle også kan stille oss bak observasjonen om at digitalisering
i skolen er en såkalt het potet, litt uavhengig av hva vi måtte
mene om det.
Jeg er bekymret, Rødt er bekymret og ikke minst
veldig mange foreldre er bekymret for at kommersielle aktører får
stadig mer plass i norske klasserom. Den ukritiske digitaliseringen
har ført til at så å si alle elever i skolen har tilgang på en eller
annen form for egen digital enhet. Dette åpner opp for et hav av
reklame og kommersielt press på hver enkelt elev.
Vi har også sett – slik avisen Klassekampen
viste 15. januar i år – at noen skoler inngår egne kontrakter med
aktører som Apple, som så viser seg å bli styrende for hvilke læremidler
lærerne kan bruke i undervisningen. Sånn havner de kommersielle
aktørene i potensiell strid med lærernes pedagogiske vurderinger.
Vi har også sett at man har brukt norske elever og lærere ved flere Oslo-skoler
i reklamer for en stor aktør, som Apple da er. Da foreldrene ble
gjort oppmerksom på videoen, prøvde en gruppe foreldre å stoppe
innspillingen, uten å nå inn med sine innvendinger.
Vi mener at det er veldig uheldig at det inngås
kontrakter mellom skoleeier og kommersielle aktører hvor elever
og lærere blir brukt i reklameøyemed, eller kontrakter hvor elevenes
personvern ender opp som en handelsvare med internasjonale kommersielle
aktører. Derfor trengs det et forbud mot kommersielle kontrakter
med skoler der barn blir brukt i reklameøyemed.
Mange digitale tjenester baserer sin forretningsmodell
på å samle inn omfattende personopplysninger fra brukere for å kunne
få målrettet reklame. Jeg tror vi alle har opplevd å få en reklame
for noe vi har googlet på en annen plattform. Når barn benytter
seg av disse tjenestene i skolesammenheng, blir de utsatt for omfattende kommersiell
overvåkning.
Også jeg vet at EDB, nett og skjerm har kommet
for å bli, og da er det viktig både å regulere og ikke minst komme
med gode alternativer. Derfor fremmer Rødt sammen med SV et forslag
om at Stortinget skal be regjeringen utrede muligheten for å utvikle
ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, og hvordan man
kan legge føringer for å ta i bruk digitale tjenester med åpen kildekode.
La oss sikre at ungene våre kan ha trygge skoleganger uten å bli
statister i reklamefilmer eller bombarderes med reklame for slankeprodukter
og proteinpulver. Det fortjener de.
Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er en
del av.
Presidenten [12:43:52 ]: Representanten
Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Elise Waagen (A) [12:44:06 ] : Vi i Arbeiderpartiet har vært
kritiske til digitaliseringen av skolen. Vi har vært kritiske til
om det har gått på bekostning av barns personvern, kritiske til
om det har gått på bekostning av vern mot skadelig innhold, og ikke
minst kritiske til om det har gjort noe med læringsutbyttet til
barn. Nettopp derfor har vi i regjering innført en rekke tiltak,
og vi deler forslagsstillernes engasjement i denne saken.
I regjering har vi satt i verk en rekke tiltak,
nettopp fordi vi vet at vi ligger på toppen i OECD i antall digitale enheter
per barn i skolen, samtidig som det har skjedd i rekordfart, og
ikke nødvendigvis alle skoleeiere og kommuner har satt barns beste
først.
Så over til forslagene. Det er et særskilt
krav i opplæringsloven i dag om at man skal sørge for at barn ikke blir
utsatt for kommersielt press eller reklame. Det er vår klare oppfatning
at det må skoleeier ivareta og sørge for at blir fulgt.
I regjering har Arbeiderpartiet sørget for
at det har kommet på plass en ny veileder som beskytter elever mot
uønsket og skadelig innhold på nett. Sånn veilederen ligger nå,
er det sånn at barn i barneskolealder kun skal ha tilgang på et
utvalgt innhold på sine enheter, mens barn i ungdomsskolen og videregående
skal ha oppdaterte filtre som gjør at de stenger ute uønsket og skadelig
innhold.
Dette burde strengt tatt vært på plass fra
dag én, da vi utleverte digitale enheter fra det offentlige til
barns hender. Vi vet om eksempler der barn langt ned i barneskolealder
får og har fått tak i skadelig innhold på kommunale enheter. Det
skal ikke skje, og dette må skoleeiere følge opp og ta ansvar for.
Vi vet at dette er et uoversiktlig felt for
mange kommuner. Det er derfor vi har satt av penger til å opprette felles
støttetjenester for skoleeiere, og vi har også tatt initiativ til
å etablere en nasjonal tjenestekatalog, nettopp for å kunne navigere
i dette landskapet.
Arbeiderpartiet har satt fokus på barns trygge
digitale oppvekst, nettopp fordi det er noe helt annet å vokse opp
i dag enn for 10 og 20 år siden. Vi har tatt til orde for at man
må få på plass aldersgrense på sosiale medier, vi vil legge fram
en egen stortingsmelding om en trygg digital oppvekst, og vi har
sørget for at vi har lagt fram en ny digital kompetanse- og infrastrukturplan
for ansatte i skoler og barnehager, nettopp fordi de ansatte må
ha den riktige kompetansen i møte med nye tjenester og ny digital
hverdag.
Regjeringen leverer på dette området, og derfor kommer
vi ikke til å stemme for forslagene.
Jan Grønningen (H) [12:47:28 ] : Skolen skal være et trygt
og reklamefritt sted for læring og utvikling. Det er vi alle enige
om. Derfor er det også allerede nedfelt i opplæringsloven at reklame
som skaper kommersielt press eller påvirker elevers verdier og adferd,
ikke skal forekomme – verken i lærebøker, undervisningsmidler eller
på skolens område.
Høyre mener det er avgjørende å sikre elevenes
personvern og skjerme dem mot uønsket påvirkning, men vi mener også
at løsningen ikke er å regulere seg inn i et stadig tettere nett
av både forbud, påbud, nye testsentre og kataloger, slik forslaget
legger opp til. Vi trenger ikke flere lover, vi trenger bedre etterlevelse
av dem vi allerede har.
Skoleeier har i dag både ansvaret for og verktøyene til
å sikre en trygg digital skolehverdag. Det finnes veiledere og klare
føringer, og det er skoleeiers plikt å følge dem opp. Skal vi først
styrke dette arbeidet, må det skje gjennom målrettet støtte og kompetanseheving,
ikke gjennom byråkratisering og sentralstyring.
Et viktig prinsipp for Høyre er at politikkutvikling skal
være kunnskapsbasert. Flere av forslagene her bygger på en idé om
at alle kommersielle aktører er et problem i seg selv. Det mener
jeg er en feilslutning. Utfordringen handler ikke om hvorvidt en
aktør er kommersiell, men om tjenesten er trygg, pedagogisk forsvarlig
og i tråd med lovverket.
Et generelt forbud mot samarbeid med kommersielle
leverandører vil ikke styrke verken læringen eller elevenes sikkerhet.
Det vil derimot kunne svekke tilgangen til de gode digitale læremidlene
og bremse nødvendig innovasjon.
La oss bruke energien vår på å følge opp regelverket som
allerede finnes, støtte skoleeierne i det ansvaret de har, og ikke
minst sørge for at barn og unge får både kunnskap og trygghet i
møte med det digitale. Det gir et bedre vern enn symbolpolitikk.
Lars Vegard Fosser (Sp) [12:49:55 ] : Digitaliseringen av samfunnet
skjer i et voldsomt tempo. Alle kan relatere seg til dette – uavhengig
av om det er på arbeidsplassen, i familien, i vennegjengen eller
på skolen. Vi blir stadig mer avhengige av telefonen til å følge
med på hva som skjer rundt oss rundt omkring i verden, og til å ha
tilgang på grunnleggende offentlige tjenester. Den digitaliserte
verdenen forholder seg ikke til landegrenser eller hindringer. Slik
sett foregår utviklingen tilnærmet likt i store deler av verden.
Det er i denne sammenheng vi må reflektere
over hva dette betyr for elevene våre i den norske skolen, som har
digitale enheter som en sentral del av sin skolehverdag. I den digitale
verdenen er reklame og kommersielle interesser sterkt til stede,
og det å ivareta personvernet blir stadig vanskeligere.
Som lærer i skolen ser jeg ofte reklame på
elevenes digitale utstyr. For det første kan det være et forstyrrende
element for elevenes læring, men det kan også ha innflytelse på
elevenes tanker og meninger. Alt som dukker opp, bidrar ikke nødvendigvis
til barn og unges beste.
Derfor deler Senterpartiet engasjementet til
forslagsstillerne bak dette forslaget. Vi er nødt til å beskytte elevene
som går på norske skoler, slik at de ikke blir utsatt for uønsket
reklame eller kommersielt press. Det er et ansvar vi som samfunn
har – og dermed vi som folkevalgte – men også et ansvar kommuner
og fylkeskommuner må ta.
Jeg er ikke overbevist om at alle forslagene
som fremmes i denne saken, vil løse denne utfordringen. Senterpartiet
tror ikke nye lovutvalg eller nye normkrav vil være den rette veien
å gå for raskest å sikre elevenes personvern. Selv om det helt sikkert
ligger gode intensjoner bak, har mer unødvendig detaljstyring av
kommuner og fylker lite for seg.
Senterpartiet ønsker at regjeringen utreder
et forbud mot avhengighetsskapende mekanismer samt sikrer en håndheving
av regelverket overfor næringsdrivende som bryter med barns rettigheter
på nettet.
Det skulle bare mangle at ikke vi som folkevalgte krever
at annonser på digitale enheter som barn i skolen benytter seg av,
blir blokkert. Vi hadde ikke akseptert fysiske lærebøker stappet
fulle med reklame. Tilsvarende standard burde vi derfor ha for digitale
enheter i skolen.
Grete Wold (SV) [12:52:29 ] : I Norge går alle barn på skolen,
enten i den kommunale fellesskolen eller i tilsvarende private alternativer.
Det er arenaer der man kan nå alle barn i den digitale verdenen,
en digital virkelighet vi alle forholder oss til. Det betyr at det
er en unik arena for å kunne påvirke elevene med reklame og kommersielle
agendaer. Det er kort sagt store penger å tjene i norsk skole.
Det er derfor spesielt attraktivt å innhente
informasjon om elevene. Det er smart å selge digitale tjenester
til skolene, og det er lurt å bruke skolen som en reklamearena.
Barn er lett påvirkelige. De har ikke kildekritikk som en medfødt
egenskap.
Kommersielle aktørers mandat og oppgave er
å tjene penger – tjene penger på markedsføring og salg av sine tjenester
og produkter. Kommunene er en stor aktør som bruker store offentlige
midler på innkjøp av nettopp det. I tillegg er barna kommende forbrukere
og kunder.
Skole-Norge har hatt en rask, og noen vil også
hevde en for rask, innføring av denne digitale verdenen. Skjerm
i skolen har blitt en av våre store saker – eller en het potet,
som noen nevnte. Vi diskuterer det ofte her i salen, og debatten
går rundt mange lunsjbord og på ulike nettsteder. Debatten kan lett
bli noe unyansert, men det vi alle burde enes om, er at barna våre
skal ha en reklamefri hverdag. Behovet for digitale verktøy har
gjort oss til en populær kunde, men det er på høy tid å regulere
det nå. Det er på tide å ta tilbake forbrukermakten og sørge for
at ungene våre får en reklamefri skole der deres personvern er hundre
prosent sikret.
SV mener vi må ta noen tydelige og regulerende grep
for å tøyle en sektor som har fått stadig mer plass i skolene våre.
Derfor foreslår vi en blokkering av annonser på skolens enheter.
Dette burde ikke være kontroversielt, for få mener vel at barna
våre skal utsettes for reklame i skoletiden. Deretter mener vi det
er behov for en oversikt over de digitale tjenestene som er innafor
og godkjente, og da et senter som kan bistå kommunene i dette noe
krevende arbeidet.
Vi har en god personvernnorm i helsesektoren
vår. Det er ingen grunn til at vi skal ha en mindre sikker norm
i skolesektoren, så arbeidet med å få dette på plass bør komme i
gang. Det burde være i alles interesse.
Til slutt: Vi ser nå noen få, men grelle eksempler
på kontrakter mellom kommersielle selskaper og skoler, der barna
blir brukt i reklameøyemed. Det er helt forkastelig, og her mener
vi i SV at vi må få utredet et forbud raskt. Da oppfordrer jeg flere
enn Rødt til å stemme for våre forslag.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:55:16 ] : Jeg tror vi alle
i denne salen er enige om at skolen i større grad må ivareta barn
og unges personvern i skoletiden, ikke minst når barn og unge blir
pålagt å bruke digitale løsninger. Representantene peker på det
digitale kommersielle presset som barn utsettes for, og bruddene
på grunnleggende personvernrettigheter i skolen. Denne sammenhengen
er godt dokumentert og godt kjent i regjeringen. Det er også godt
kjent at jeg mener at det blir stilt for få kritiske spørsmål til
digitaliseringen av skolen.
Det ser vi konsekvensene av nå. Jeg mener,
som forslagsstillerne, at vi må være mer føre var, særlig for de yngste,
uten at det betyr at vi skal ta bort alle skjermene i skolen. Jeg
har iverksatt mange tiltak som til sammen trygger barn og elever
på skolen, også om de bruker skolens digitale enheter hjemme. For
det første har Utdanningsdirektoratet gitt en tydelig anbefaling
om hvordan elevene kan beskyttes mot uønsket skadelig innhold på nett
gjennom aktiv bruk av filter. Vi vet at slike filtre også ofte vil
blokkere annonser og reklame.
For det andre har regjeringen utredet felles
støttetjenestene skoleeierne for personvern, informasjonssikkerhet
og universell utforming. Nå arbeider vi med om og hvordan vi skal
etablere støttetjenestene, i dialog med KS og kommunal sektor. For
det tredje vil læremiddelkatalogen, som Utdanningsdirektoratet lanserer
en første utgave av 22. mai, forsterke effekten av støttetjenestene.
Katalogen vil gi oversikt over digitale læremidler, og skal kunne
vise vurderingene av personvern og universell utforming som støttetjenestene
gjennomfører. For det fjerde har Stortinget, gjennom behandlingen
av Meld. St. 34 for 2023–2024, En mer praktisk skole, allerede sluttet
seg til å utvikle og oppdatere både veileder og regelverk om reklame
og kommersielt og skadelig innhold i skolen.
Opplæringsloven har allerede et forbud mot
reklame. Bruken av elevers og barnehagebarns personopplysninger
er også strengt regulert. Reguleringene, sammen med veiledningen
og tiltakene vi arbeider med, gjør at det ikke er behov for verken
en tungvinn og dyr personvernnorm eller et eget lovutvalg. Jeg mener
at det heller ikke er riktig å bruke ressursene på å utrede et juridisk
forbud mot kommersielle kontrakter med skoler.
Kommunene skal og må gjøre gode vurderinger
og sørge for tilstrekkelig beskyttelse av elevene mot kommersielle
krefter, reklame og personvernbrudd i skolehverdagen. Det ligger
allerede fast i lovverket. Staten skal følge opp kommunene i dette
arbeidet. Det arbeidet har vi styrket, og det skal vi styrke videre.
Datatilsynet presenterer 15. mai funn fra en
omfattende kontroll med 50 kommuners ivaretakelse av personvern
i digitale læringsverktøy for opplæringsformål. Resultatene av kontrollen
er ennå ikke kjent, men jeg kan love representantene i denne sal
at eventuelle negative funn vil bli fulgt godt opp av denne regjeringen.
Presidenten [12:58:16 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [12:58:30 ] : Jeg opplever at statsråden og
SV deler engasjementet for å sikre at barna våre skal ha gode, trygge
digitale enheter som de kan bruke både på skolen og hjemme, og som
selvfølgelig ikke skal inneholde reklame og uønsket innhold, som vi
ikke mener våre barn skal ha.
Så blir det ikke noe flertall for vårt forslag
her i dag. Noen av årsakene kan jeg forstå, fra statsrådens side,
for noe av arbeidet er man allerede i gang med, men det er litt
hastverk. Jeg ser at statsråden også møter noen utfordringer i forhold
til disse store aktørene som jo veldig gjerne vil ha skolen som
sin arena. Hvordan jobber statsråden konkret med å få dette på plass?
Og hvilke utfordringer ser statsråden – hvordan kommer man seg forbi
dette, nettopp for å ta i tu med ganske store kommersielle krefter
som ønsker å påvirke?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:59:24 ] : Jeg viste i innlegget
mitt til fire konkrete tiltak om hvordan vi jobber opp mot dette.
Det som er nøkkelen også her, er ha et godt samarbeid med KS og
kommunal sektor i dette – gi dem støttetjenester, oppdatere veiledere, peke
på hva som er tydelige anbefalinger fra oss, f.eks. knyttet til
hvilke filter man skal bruke på barneskolen og ungdomsskolen, osv.
Det er med på å sette dem bedre i stand til å overholde det regelverket
vi allerede har i dag.
Jeg er veldig glad for SVs engasjement i denne
saken, og dette er vi fullt i gang med, som representanten også sa.
Presidenten [13:00:08 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel