Stortinget - Møte torsdag den 8. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 08.05.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 236 S (2024–2025), jf. Dokument 8:81 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [10:05:34]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kathy Lie, Grete Wold, Marian Hussein og Mona Fagerås om innføring av nullutslippssoner (Innst. 236 S (2024–2025), jf. Dokument 8:81 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Vi legger fram denne innstillingen fra komiteen, hvor det er fremmet forslag om innføring av nullutslippssoner. Bakteppet er, som et flertall er enig i, at utslippene må ned med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med nivået som var i 1990. Flertallet mener det er ulike tiltak lokalt som kan bidra til den måloppnåelsen, og lokale klimatiltak vil også ha positive virkninger for nærmiljøet.

Hensikten med å ha kommunale nullutslippssoner er å redusere klimautslipp fra veitrafikk lokalt, i tillegg til å bidra til en raskere omstilling av bilparken. Jeg vil understreke at det er kommunene selv som eventuelt kan etablere lokale nullutslippssoner. Det vil også styrke det kommunale selvstyre.

Ellers fremmer Venstre et forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti der vi

«ber regjeringen så raskt som mulig legge frem et lovforslag for Stortinget som gir kommunene myndighet til å etablere nullutslippssoner der de ønsker det, hvor kommunene får rom til lokalt å definere hvor, hvordan og hvem som omfattes av en slik ordning».

Jeg tar opp det forslaget.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han viste til.

Marte Mjøs Persen (A) []: Vi behandler i dag et representantforslag fra SV om innføring av nullutslippssoner, og kommunenes anledning til å opprette slike. Nullutslippssoner kan være et av flere viktige tiltak for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og støy i byene våre, både innenfor og utenfor selve nullutslippssonen. I tillegg kan det bidra til en viktig og nødvendig omstilling av kjøretøyparken til nullutslippskjøretøy.

Arbeiderpartiet er for å gi kommunene selvråderetten til å innføre dette, og for å gi dem verktøy til å oppnå klimamål ved å redusere utslipp fra veitrafikken. Derfor er det bra at statsråd Nygård har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang et slikt lov- og forskriftsarbeid. Det er bra at det er flere partier som støtter dette, og at vi er enige om at det er kommunene selv som skal bestemme om dette er et virkemiddel de ønsker å sette i virkning.

Jeg har lyst til å sende en takk til SV, som gjør at vi kan diskutere dette i dag. Vi kommer ikke til å stemme for forslaget, all den tid statsråden allerede har startet arbeidet. Takk til statsråden som har tatt tak i og startet arbeidet som av flere byer har vært etterspurt over lang tid.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk til forslagsstillarane som har reist debatten – ein debatt som spesielt storbyane har etterspurt og ønskt velkomen.

For Høgre er det viktig at dette er eit ønske som er kome frå storbyane, og at dei no får lov til å vera med på å utforma bypolitikken til beste for innbyggjarar og næringsliv. Det vil vera kommunane sjølve som eventuelt vil kunna etablera lokale nullutsleppssoner, noko som vil bidra til å styrkja det kommunale sjølvstyret. Me kan merka oss at Senterpartiet snakkar varmt for lokalt sjølvstyre i enkelte saker, men har liten tillit til lokalpolitikarar i andre, og meiner at Stortinget veit best.

Høgre har merka seg at regjeringa vil gje Statens vegvesen i oppdrag å utarbeida og senda på høyring et forslag til lov og forskrift som gjev kommunane myndigheit til å etablera nullutsleppssoner. Det er i tråd med intensjonen i framlegget frå SV, og prosessen er såleis sett i gong. Me vil difor – når høyringsinnspela kjem inn – kunna ta stilling til dei problemstillingane næringsliv og storbyar ser, og justera kursen deretter.

Sjølv om dette isolert sett vil vera små utsleppskutt, vil det bidra til å fremja overgangen til nullutsleppsløysingar. Spesielt bør dette vera eit verkemiddel for å fremja nullutslepp i vare- og næringstransporten, der elektrifiseringa ikkje er komen like langt som for personbilar.

Me ser fram til å lesa høyringsinnspela som etterkvart kjem inn, og vil følgja prosessen nøye. Me ser difor ingen grunn til å gå inn i nokon av dei forslaga som vert lagde fram her i dag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Omstillinga i den norske bilparken i retning av nullutsleppskøyretøy har skjedd raskt. Om ein ser på nybilsalet og dei siste tala for det, viser dei at bortimot alle nye bilar som vert selde i Noreg i dag, er nullutsleppskøyretøy. Det betyr for det første at dei sterke verkemidla ein har brukt i politikken, har vore effektfulle. Dernest bør ein òg tenkje gjennom kva type verkemiddel ein brukar framover, og kva som er hensiktsmessig. Senterpartiet er tydeleg på at vi skal ha ein nasjonal politikk, vi skal ha nasjonale verkemiddel, men spørsmålet er i kva samanhengar kommunane skal ha moglegheit til å innføre særskilde tiltak som vil kunne ha stor konsekvens for enkelte bilistar med visse typar køyretøy.

Eg registrerer at det i debatten allereie er vist til ønsket om å redusere både luftforureining og støy. Senterpartiet er heilt einig i at det er viktig å bidra til å redusere lokale konsekvensar av både biltrafikk og annan type aktivitet i samfunnet. Kommunane har i dag betydelege moglegheiter for å bidra til akkurat det. Ein kan redusere hastigheita, noko som vert gjort, eksempelvis gjennom eigne fartsgrenser vinterstid på visse strekningar. Ein kan òg ha andre tiltak for å regulere trafikken. Men det vi snakkar om i denne samanhengen, er at ein eventuelt skal ha særskilde reglar for køyretøy etter kva slags type drivstoff eller drivlinjer dei har.

For dei som har råd til å kjøpe seg ein ekstra bil, og ha to eller tre bilar, er ikkje dette noko problem. Det er jo det ein ofte har sett når ein innfører særskilde privilegium for elbil: ikkje at ein har fått færre køyretøy, men at dei som har råd til det, kjøper seg ein elbil på toppen av dei bilane dei har frå før. Men mange har ikkje råd til det. For mange som kanskje bur i Oslo eller i ein annan storby, og som køyrer lite, er det heller ikkje hensiktsmessig å kjøpe seg ein ny bil. Ein brukar heller den bilen ein har så lenge det er behov for det.

Så dette er eit tiltak som ikkje er målretta, og som i tillegg vil vere betydeleg inngripande for mange privatpersonar.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg vil ta opp det forslaget som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp det forslaget han refererte til.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Forslaget om nullutsleppssoner er berre så grenselaust greinlaust som det går an å bli. Det er altså ein dårleg symbolpolitikk som verkeleg ikkje er gangbar i det heile teke.

Det er som er utgangspunktet, er at det ikkje er 30 pst. av bilparken i Noreg som er el per i dag. Det er langt mindre. Av nybilkjøpa er det rettnok rundt 90 pst., men det gjeld dei som har råd til å kjøpe seg ny elbil. Det store fleirtalet i landet her har altså eldre bilar som går på diesel eller bensin, og dei skal altså verte fjerna frå nullutsleppssonene i byane og skal ikkje få lov til å køyre inn i områda. Kva gjer ein då? Jo ein forskjellsbehandlar vanlege folk som ikkje har råd til å kjøpe seg elbil. Ein skal hindre dei tilgang til byane, mens ein skal premiere dei rikingane som har råd til å kjøpe seg ny elbil. Det går ikkje an å forstå at det er mogleg. Er det sosial politikk? Nei.

Når det gjeld tungbil og vareleveransar, kva er situasjonen der? Situasjonen er at det ikkje er realistisk for næringslivet å kjøpe elbil når det gjeld korkje varebilar eller tyngre bilar. I dag er det over dobbelt så dyrt å kjøpe ein lastebil eller distribusjonsbil med el kontra diesel – som har så reine Euro 6-motorar at dei faktisk reinsar lufta. Ein kunne ha tenkt seg at ein f.eks. kunne ha elsøppelbilar i byane. Ja, det kan ein, men dei er òg dobbelt så dyre som vanlege dieselsøppelbilar. Det er ikkje mogleg for næringslivet å få det til, samtidig som elvarebilar og distribusjonsbilar ikkje har halvparten av drivlengda kontra vanlege elbilar. Dei har mykje mindre rekkjevidde, og det er ikkje mogleg for næringslivet å ha dei bilane i drift.

Ein ønskjer her å innføre ein forskjellspolitikk. Ein ønskjer å innføre å skvise vanlege folk ut av byane, og det er heilt ubegripeleg å forstå at Høgre ønskjer å gå inn for noko sånt. Eg skal i alle fall love at med eit sterkt Framstegspartiet i ei ny regjering skal vi skrote denne høyringa så fort som det går an å skrote ho, når det kjem inn ei ny regjering. Det er altså forskjellsbehandling av folk, det å hindre vanlege folk i å kunne ferdast i byane, og at det er rikingane som kan kjøpe nye elbilar, som skal kunne ferdast i området. Det er ein politikk som Framstegspartiet definitivt ikkje kan vere med på.

Mona Fagerås (SV) []: Nå sitter det mange ungdommer på galleriet, og transport- og kommunikasjonskomiteen viser seg ikke fra sin beste side. Det som er trist og ubegripelig, er at flertallet stemmer imot denne saken.

Trafikk i de store byene skaper støv, støy og store klimagassutslipp. I Oslo utgjør veitrafikken eksempelvis mer enn 50 pst. av utslippene. Mange kommuner ønsker å bidra til å nå klimamålene og bekjempe lokal forurensning. Flere har bedt om at myndighetene skal gjøre det mulig for dem å innføre nullutslippssoner, men forhindres fra å gjøre det, slik dagens regelverk er innrettet.

Formålet med nullutslippssoner er å redusere klimagassutslipp og luftforurensning i byene, noe som kan bidra til lavere utslipp og bedre folkehelse. Nullutslippssoner kan være et godt virkemiddel i så måte, og kommunene er best egnet til å definere hvor og hvordan nullutslippssonene bør innrettes. Dette bør ikke være noe staten hindrer dem i å gjøre.

Så er det fint å observere at flere aktører i næringslivet også har tatt til orde for innføring av nullutslippssoner, da det er et virkemiddel som gjør at også de kan bidra til å fremme overgangen til nullutslippsløsninger i varetransporten.

Selv om salget av personbiler nærmer seg 100 pst. elektrisk, ligger vi langt bak målene vi har satt oss for elektriske varebiler og lastebiler. Nullutslippssoner for varetransporten kan bidra positivt. I arbeidet med lovforslaget bør det også legges til grunn at kommunene kan definere soner som bare gjelder varetransporten, dersom de ønsker det.

Så hører jeg fra representanten Gjelsvik at nullutslippssonene kan slå ut negativt ut for enkelte grupper. Nullutslippssoner som gjelder personbiler i områder som mangler et godt og rimelig kollektivtransporttilbud, vil være mindre aktuelt. I enkelte byer kan være mest aktuelt å innføre en nullutslippssone som kun gjelder vare- og nyttetransporten. Det er kommunene selv som er best egnet til å vurdere hva slags type nullutslippssone som best balanserer de lokale hensynene.

Vi i SV har tiltro til at kommunene i dialog med berørte aktører vil finne gode løsninger, og vi undrer oss over at partier som på andre saksområder tar til orde for lokalt selvstyre, ikke ønsker det når det gjelder et tiltak som flere kommuner ønsker.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Trafikken i de store byene våre skaper støy og støv, og det er åpenbart sånn at det står for en stor andel av klimagassutslippene. Transportsektoren må ta sin del av utslippskuttene, og det må flere virkemidler på plass. Kommunene, og jeg vil si særlig bykommunene, har en helt sentral rolle i det arbeidet.

Forslagsstillerne ber regjeringen så raskt som mulig legge fram et lovforslag som gir kommunene myndighet til å etablere nullutslippssoner der de ønsker det. Det er viktig for regjeringen at kommunene har tilstrekkelig med virkemidler for å kunne drive en ambisiøs klimapolitikk. Bykommuner har allerede i dag en relativt velfylt verktøykasse av virkemidler, med muligheter for fleksible takstsystemer i bompengepakker, så her er det også mer å gå på for byene.

Likevel vet jeg at nullutslippssoner er et verktøy byene ønsker seg. I en nullutslippssone vil tilgangen til et avgrenset område bli reservert for kjøretøy uten utslipp, det vil si kjøretøy som enten er elektriske eller går på hydrogen, eventuelt også biogass. Dette kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner i transportsektoren ved å fremme overgang til nullutslippsløsninger. Jeg vil si det særlig er et potensiale innenfor vare- og næringstransporten.

For snart tre år siden gjennomførte Statens vegvesen et utredningsarbeid som konkluderte med at det må et lov- og forskriftsarbeid til for at kommuner vil kunne få etablere og håndheve en helhetlig ordning med nullutslippssoner. Så langt har man ikke gått videre med et slikt arbeid, men det er viktig for regjeringen å lytte til byene. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å igangsette et lov- og forskriftsarbeid som skal gi kommunene mulighet til å opprette og håndheve nullutslippssoner. Da vil det være opp til hver enkelt kommune om de ønsker å innføre nullutslippssoner. En sone må være tilpasset lokale forhold og kan ha ulik utforming basert på lokale prioriteringer.

Det er formelle krav til et lov- og forskriftsarbeid, så dette vil ta litt tid, men Statens vegvesen er allerede i gang med arbeidet. Jeg tar sikte på at et lov- og forskriftsforslag kan sendes på offentlig høring så raskt som mulig.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til regjeringens vurderinger. Jeg vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger et konkret forslag til lovendringer i denne saken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det vert snakka om lokal handlefridom, men det dette handlar om, er i så fall å innføre nokre forbod som rammar både privatpersonar og næringsdrivande. No registrerer eg òg at statsråden fokuserer på det som dreier seg om varetransport. Varetransporten er veldig ofte slik at han beveger seg over kommunegrenser, at ein har logistikkløysingar som er for eit område. Dersom ein går inn med den typen forbod innanfor eit avgrensa område i ein enkeltkommune, har det store konsekvensar for den varetransporten og vareflyten som er på tvers av kommunar og ulike område. Det kan bidra til dyrare løysingar og i verste fall òg at det vert problem knytte til vareflyten.

Kvifor meiner statsråden det er hensiktsmessig av omsyn til varetransporten at ein skal kunne regulere særskilt i enkelte område i enkelte kommunar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg mener at det er nyttig at kommunene har ytterligere ett verktøy i verktøykassen sin, og så har jeg veldig stor tillit til at kommunene faktisk kan gjøre de gode vurderingene. Det er mange relevante innvendinger som har vært tatt opp i salen allerede, men det tror jeg lokalpolitikere er fullt ut i stand til å gjøre gode vurderinger av.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Dette vil altså ikkje berre ha konsekvensar for den enkelte kommune. Det vil ha konsekvensar for omkringliggjande kommunar, og det vil ha konsekvensar for ulike næringsdrivande og privatpersonar. Som statsråden sjølv seier: Kommunane har jo allereie ei rekkje verktøy for å kunne redusere både luftforureining og støy. Det kan dreie seg om korleis ein regulerer trafikken på vegnettet, om hastigheita og om å stimulere til ny teknologi.

Kvifor er det hensiktsmessig å skulle leggje ned forbod her? Ta eksempelvis ein person som bur i Oslo, har ein eldre dieselbil, køyrer nokre få tusen kilometer i året og har behov for å bruke han i byen av og til. Kvifor er det hensiktsmessig at vedkomande skal bli nøydd til å kjøpe ein ny, dyr elbil for å kunne bruke bilen slik vedkomande har behov for?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har et felles mål her om at vi skal oppnå klimagasskutt og nå klimamålene for det norske samfunnet. Mange av byene våre er fremst i det arbeidet, og de har bedt om å få ytterligere verktøy i verktøykassen.

Jeg mener at kommunene, da også med fylkeskommunene og byvekstavtalene, må kunne samarbeide om å kunne finne gode løsninger i sine områder, og så må man gjøre grundige vurderinger av alt det som tas opp i debatten. Det som jo er realiteten sett fra mitt ståsted, er at vi ikke kommer til å lage et lovverk som er så presist at det skal være akkurat sånn, det må være et lovverk som gir handlingsrom til å gjøre ulike vurderinger. Det kan være vurderinger av hvorvidt det skal være knyttet til varetransporten og hvorvidt det eventuelt også skal være knyttet til personbiler.

Det er jo slik at samfunnet går i den retningen at vi skal over i nullutslippsløsninger på alle områder, og når det gjelder varebilsektoren, er det riktig som det ble sagt her tidligere: Der har vi litt å gjøre fortsatt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg høyrer med undring at vi har ei regjering og ein samferdselsminister som ønskjer å hindre over 70 pst. innbyggjarane i dette landet – dei som per i dag ikkje har elbil – i å bruke byane. Dette er ei forskjellsbehandling og eit lovpåbod som hindrar dei i å kunne reise inn til byane. Dette vil ramme dei svakaste i samfunnet, dei som ikkje har råd til å kjøpe seg nye elbilar.

Korleis er det mogleg å meine at ein vil hindre vanlege folk i å bruke byen, og at ein vil tvinge dei til å kjøpe elbilar dei ikkje har råd til? Kva har statsråden tenkt å seie til vanlege folk, som ikkje kan bruke byane på grunn av ei regjering som vil hindre dei i å bruke eit område fordi dei har ein bra diesel- eller bensinbil?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ikke foreslått å forby den typen biler som representanten viser til. Det jeg har tatt til orde for, er at vi skal utvikle et lovverk som gir kommunene handlefrihet til å innføre nullutslippssoner i deler av byene sine. Da må byene gjøre alle disse vurderingene. Det er særlig Oslo som har vært interessert i dette. Oslo er, som vi alle er kjent med, en by som har et litt annet utviklet transportsystem enn mange andre steder i landet. Her er det veldig gode kollektivverktøy, mye god kollektivtransport. Dette handler om at man må gjøre vurderinger av hvilke områder av en by man eventuelt skal innføre det i. Man må gjøre vurderinger av hva slags type bil det eventuelt skal gjelde for. Jeg har ganske stor tiltro til at landets lokalpolitikere er i stand til å gjøre de vurderingene. Jeg har for så vidt også tiltro til at velgerne vil gjøre sine vurderinger ut fra hva de ulike partiene går til valg på.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld det siste, er eg heilt einig: Veljarane vil garantert seie si meining om dette.

Korleis har statsråden tenkt å handheve dette? Ein snakkar om at dette kan vere aktuelt i Oslo, men Oslo har sanneleg andre ting å bruke politiet til – hindre kriminalitet og alt mogleg anna. Regjeringa skal altså innføre ei lov som vil kriminalisere folk som køyrer diesel- og bensinbilar i Oslo – skal ein då bruke politiressursar til å kontrollere og hindre dei i å køyre inn i eit område? Ver konkret: Korleis har statsråden tenkt å handheve denne lova, som han no ber Statens vegvesen utforme? Korleis skal ein kunne hindre folk i å køyre inn i eit område? Skal dei stå og sjekke kvar einaste bil som køyrer inn i eit nullutsleppsområde? Korleis har statsråden tenkt å handheve ei slik lov?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det finnes jo verktøy som likner på dette også andre steder i Europa, hvor man har liknende soner. Det vil da være mulig å se hvordan man gjennomfører håndheving av dette andre steder i våre nærområder. Dette er noe av det vi vil jobbe videre med; dette er en del av oppdraget vi nå gir til Statens vegvesen. Det er behov for å se på de tekniske, praktiske og rettslige sidene ved et slikt lov- og forskriftsforslag. Det skal også sendes på offentlig høring, så jeg er ganske trygg på at det kan bli debatt rundt dette, og at de som har synspunkter på dette, vil la seg høre.

Jeg vil også bare minne om at dette storting har en enighet om at vi skal over til nullutslippsløsninger. Det er et salgsmål som ble innført på Fremskrittspartiets vakt, og som gjelder både privatbiler, varebiler og tungbiler. Det håper jeg at vi sammen når.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er glad for at regjeringen i etterkant av at vi fremmet dette representantforslaget, har sagt at Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang lov- og forskriftsarbeid for å gi kommunene muligheten til å etablere nullutslippssoner. Allerede i mars gikk regjeringen, ved ministeren, ut og ville ha nullutslippssoner innen kort tid, fordi dette er noe byene ønsker seg. Har man sendt dette oppdraget til Statens vegvesen? Når kommer det til høring? Hvor lang tid vil dette ta? Jeg hadde håpet dette skulle komme til behandling i Stortinget så snart som mulig.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Takk for det spørsmålet.

Vi har bedt Statens vegvesen om å utarbeide et lov- og forskriftsforslag innen 1. august og oversende det til Samferdselsdepartementet. Så må vi selvfølgelig gjøre vår jobb med det og vurdere det forslaget, men vi tar sikte på å sende det på høring så fort som mulig. Det er da naturlig at Statens vegvesen står for den høringsprosessen.

Som jeg også sa i mitt opprinnelige innlegg, er det gjort noen vurderinger allerede, gjennom et oppdrag Statens vegvesen har hatt tidligere, men det er behov for å gjøre ytterligere vurderinger og oppdatere vurderingene av de tekniske, rettslige og praktiske sidene ved et slikt lov- og forskriftsarbeid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Mjøs Persen (A) []: Det er alltid et spørsmål hvor mye oppmerksomhet en skal gi innlegg som er lite nyanserte, til dels kunnskapsløse og harmdirrende, men når det gjelder nullutslippssoner, er det – som også representanten Fagerås har vært inne på – aktuelt f.eks. å innføre dette som en totrinnsrakett i flere byer. Det betyr at det ikke vil ramme vanlige personbiler, men det vil være et tiltak for å få ned utslippene fra varetransport.

Jeg vil videre si at jeg synes det er litt rart å legge til grunn at det er en menneskerett å ferdes i kjernen av bysentrum med forurensende biler. Mange byer har allerede i dag innført nullutslippssoner. Vi har vedtatt å holde gater og torg frie for ferdsel med bil, der det bare er anledning til å gå eller sykle, og det synes folk er en god ting.

Når det gjelder luftforurensing, er det svært skadelig for personer med astma. Hvem er det som har førsteretten? Barn som f.eks. har astma eller er utsatt for luftveisinfeksjoner, skades mye mer av luftforurensing fra biltrafikken enn det voksne gjør. Jeg tenker at det da er riktig av bypolitikerne også å vurdere hvilken rett de skal ha til å ferdes i det sentrale bysentrum.

Når det gjelder næringslivet, er de i stor grad positive. Vi har mange aktører innenfor varebilsegmentet, de som leverer varer til butikker i bykjernene, som allerede har ambisiøse mål hva gjelder nullutslippskjøretøy. Dette vil være en anledning til også å bistå i det å gi fart på den omstillingen av bilparken som er helt nødvendig.

Retten til å ferdes trygt og retten for små barn og andre som lider av luftforurensing, til å ferdes uten å bli skadet i luftveiene, setter vi veldig høyt. Det er byene selv som er de rette til å avgjøre hvilke soner dette skal gjelde.

Eirik Lae Solberg (H) []: Jeg er veldig glad for at samferdselsministeren varsler at han vil gi et sånt oppdrag til Statens vegvesen. I mange av byene våre er det en betydelig utfordring med dårlig luft. Trafikken kan også gjøre det vanskelig å få til gode byområder og gode bylivsområder.

Jeg håper at det vil være en viss fleksibilitet når byene skal innføre dette, og det opplevde jeg at samferdselsministerens innlegg gikk i retning av. Jeg kan som byrådsleder i Oslo fortelle at vi ikke er interessert i et totalforbud i hele byen. Vi ønsker fleksibilitet til å innføre dette i kanskje ett område av byen, kanskje to. For eksempel vil nok området innenfor Ring 1 være aktuelt med tanke på å innføre et sånt forbud. Det er heller ikke slik at vi ønsker å forby alle typer kjøretøy. I praksis er det ikke behov for å innføre en nullutslippssone for personbiler. Godt over 90 pst. av de som ferdes i dette området uansett, er elbiler.

Vi ønsker også en fleksibilitet i hva slags reaksjoner det skal være for den som bryter dette. Det er vanskelig å se for seg at man skulle hatt et totalforbud mot å kjøre inn i et område, det ville åpenbart gi håndhevingsutfordringer, men hvis noen velger å kjøre inn og parkere eller åpenbart blir observert der, kunne man f.eks. ha en avgift man betaler hvis man velger å benytte dette området.

Det har vi gode erfaringer med, f.eks. når det gjelder piggdekkavgiften vi har i Oslo. Det finnes vel andre byer som har tilsvarende. Da bruker vi virkemidler som gjør at vi får bedre byluft, men uten at det skaper enorme problemer for f.eks. varetransporten. De som først og fremst leverer varer i Oslo sentrum, vil nok helt sikkert tilpasse seg dette. Hvis det er noen som en sjelden gang er innom, kan det kanskje hende at de velger å betale avgiften en stund før de går over til mer miljøvennlig transport.

Jeg tror ikke man skal dramatisere dette. Dette er et godt virkemiddel som kommunene og byene ønsker seg, og jeg håper at det kan bli en realitet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til det siste innlegget: Det framstår her som om ein ser for seg at ulike kommunar i ulike delar av sin kommune skal kunne innføre veldig mange forskjellige typar verkemiddel for å redusere luftforureininga. Til det vil eg for det første seie at kommunane i dag har eit betydeleg handlingsrom når det gjeld tiltak for å regulere trafikken, om det er visse område ein ønskjer å avgrense trafikken i, og for det som går på å setje ned fartsgrenser.

Det vert vist til luftforureining. Noko av det som gjev mest luftforureining i trafikken i dag, er svevestøv. Det er viktig å bidra til å redusere det, og ein nemner piggdekkavgift og sånt noko, men det er jo ikkje det ein snakkar om når det gjeld nullutsleppssoner. Då er det ikkje snakk om at ein i så fall framleis skal kunne køyre der med diesel- og bensinbil eller varebilar. Då skal det vere eit forbod mot det. Det statsråden seier i sitt svar, er jo at den typen køyretøy skal ein ikkje kunne bruke der – ikkje at ein skal kunne regulere ved bruk av f.eks. avgifter, slik ein gjer med piggdekkavgift i dag, og som har bidratt til å redusere luftforureininga i ein by som Oslo.

Ein skal hugse på at det i den andre enden her er både privatpersonar og næringsdrivande som skal forhalde seg til dette. Dersom næringsdrivande som driv næringsaktivitet, ikkje berre innad i ein kommune, men på tvers av ulike kommunar skal forhalde seg til eit vell av forskjellige forbodsreguleringar og variantar av det, vert det krevjande. Det vert fordyrande.

Når det gjeld omstilling av varebilsegmentet, må ein ha nokre generelle nasjonale verkemiddel som bidrar positivt til den omstillinga. Det er trass alt snakk om eit langstrakt land der det er store behov for å knyte landet saman og å kunne bruke dei same køyretøya i ulike område. Då må vi ikkje gjere det sånn at ein må ha visse typar drivstoff eller drivlinjer for å kunne køyre i visse område i ein by.

Eirik Lae Solberg (H) []: Representantens Gjelsviks innlegg bar preg av en manglende tillit til at man i kommunene klarer å finne gode løsninger på dette. I byen jeg lever i, har vi tett dialog med nabokommunene om ulike virkemidler. Det hadde man i sin tid da man innførte piggdekkavgiften, som har betydd mye for luftkvaliteten i Oslo. Det har man hatt når man har innført bompenger, og vi vil selvfølgelig også ha det hvis man innfører en nullutslippssone.

Det er ikke snakk om veldig mange slags forskjellige typer virkemidler når det gjelder nullutslippssone. Vi ser egentlig for oss at det er snakk om én, kanskje to typer kjøretøy, et geografisk område, og så er det et virkemiddel, enten et gebyr eller en avgift, som i praksis vil måtte regulere dette. Jeg legger til grunn at samferdselsministeren vil gi kommunene den fleksibiliteten de ønsker å ha, når man innfører dette virkemiddelet på et eller annet tidspunkt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.