Presidenten [10:05:57 ]: Etter ønske
fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [10:06:27 ] (ordfører for saken): Vi
legger fram denne innstillingen fra komiteen, hvor det er fremmet
forslag om innføring av nullutslippssoner. Bakteppet er, som et
flertall er enig i, at utslippene må ned med minst 55 pst. innen
2030 sammenlignet med nivået som var i 1990. Flertallet mener det
er ulike tiltak lokalt som kan bidra til den måloppnåelsen, og lokale
klimatiltak vil også ha positive virkninger for nærmiljøet.
Hensikten med å ha kommunale nullutslippssoner er
å redusere klimautslipp fra veitrafikk lokalt, i tillegg til å bidra
til en raskere omstilling av bilparken. Jeg vil understreke at det
er kommunene selv som eventuelt kan etablere lokale nullutslippssoner.
Det vil også styrke det kommunale selvstyre.
Ellers fremmer Venstre et forslag sammen med
Sosialistisk Venstreparti der vi
«ber regjeringen så raskt som mulig
legge frem et lovforslag for Stortinget som gir kommunene myndighet
til å etablere nullutslippssoner der de ønsker det, hvor kommunene
får rom til lokalt å definere hvor, hvordan og hvem som omfattes
av en slik ordning».
Jeg tar opp det forslaget.
Presidenten [10:07:49 ]: Representanten
André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han viste til.
Marte Mjøs Persen (A) [10:08:04 ] : Vi behandler i dag et representantforslag
fra SV om innføring av nullutslippssoner, og kommunenes anledning
til å opprette slike. Nullutslippssoner kan være et av flere viktige tiltak
for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing og støy i byene
våre, både innenfor og utenfor selve nullutslippssonen. I tillegg
kan det bidra til en viktig og nødvendig omstilling av kjøretøyparken
til nullutslippskjøretøy.
Arbeiderpartiet er for å gi kommunene selvråderetten
til å innføre dette, og for å gi dem verktøy til å oppnå klimamål
ved å redusere utslipp fra veitrafikken. Derfor er det bra at statsråd
Nygård har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang et slikt
lov- og forskriftsarbeid. Det er bra at det er flere partier som
støtter dette, og at vi er enige om at det er kommunene selv som
skal bestemme om dette er et virkemiddel de ønsker å sette i virkning.
Jeg har lyst til å sende en takk til SV, som
gjør at vi kan diskutere dette i dag. Vi kommer ikke til å stemme for
forslaget, all den tid statsråden allerede har startet arbeidet.
Takk til statsråden som har tatt tak i og startet arbeidet som av
flere byer har vært etterspurt over lang tid.
Liv Kari Eskeland (H) [10:09:38 ] : Takk til forslagsstillarane
som har reist debatten – ein debatt som spesielt storbyane har etterspurt
og ønskt velkomen.
For Høgre er det viktig at dette er eit ønske
som er kome frå storbyane, og at dei no får lov til å vera med på å
utforma bypolitikken til beste for innbyggjarar og næringsliv. Det
vil vera kommunane sjølve som eventuelt vil kunna etablera lokale
nullutsleppssoner, noko som vil bidra til å styrkja det kommunale
sjølvstyret. Me kan merka oss at Senterpartiet snakkar varmt for
lokalt sjølvstyre i enkelte saker, men har liten tillit til lokalpolitikarar
i andre, og meiner at Stortinget veit best.
Høgre har merka seg at regjeringa vil gje Statens
vegvesen i oppdrag å utarbeida og senda på høyring et forslag til
lov og forskrift som gjev kommunane myndigheit til å etablera nullutsleppssoner.
Det er i tråd med intensjonen i framlegget frå SV, og prosessen
er såleis sett i gong. Me vil difor – når høyringsinnspela kjem
inn – kunna ta stilling til dei problemstillingane næringsliv og storbyar
ser, og justera kursen deretter.
Sjølv om dette isolert sett vil vera små utsleppskutt, vil
det bidra til å fremja overgangen til nullutsleppsløysingar. Spesielt
bør dette vera eit verkemiddel for å fremja nullutslepp i vare-
og næringstransporten, der elektrifiseringa ikkje er komen like
langt som for personbilar.
Me ser fram til å lesa høyringsinnspela som
etterkvart kjem inn, og vil følgja prosessen nøye. Me ser difor ingen
grunn til å gå inn i nokon av dei forslaga som vert lagde fram her
i dag.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:11:43 ] (leiar i komiteen): Omstillinga
i den norske bilparken i retning av nullutsleppskøyretøy har skjedd
raskt. Om ein ser på nybilsalet og dei siste tala for det, viser
dei at bortimot alle nye bilar som vert selde i Noreg i dag, er
nullutsleppskøyretøy. Det betyr for det første at dei sterke verkemidla
ein har brukt i politikken, har vore effektfulle. Dernest bør ein
òg tenkje gjennom kva type verkemiddel ein brukar framover, og kva
som er hensiktsmessig. Senterpartiet er tydeleg på at vi skal ha
ein nasjonal politikk, vi skal ha nasjonale verkemiddel, men spørsmålet
er i kva samanhengar kommunane skal ha moglegheit til å innføre
særskilde tiltak som vil kunne ha stor konsekvens for enkelte bilistar
med visse typar køyretøy.
Eg registrerer at det i debatten allereie er
vist til ønsket om å redusere både luftforureining og støy. Senterpartiet
er heilt einig i at det er viktig å bidra til å redusere lokale
konsekvensar av både biltrafikk og annan type aktivitet i samfunnet.
Kommunane har i dag betydelege moglegheiter for å bidra til akkurat
det. Ein kan redusere hastigheita, noko som vert gjort, eksempelvis
gjennom eigne fartsgrenser vinterstid på visse strekningar. Ein kan
òg ha andre tiltak for å regulere trafikken. Men det vi snakkar
om i denne samanhengen, er at ein eventuelt skal ha særskilde reglar
for køyretøy etter kva slags type drivstoff eller drivlinjer dei
har.
For dei som har råd til å kjøpe seg ein ekstra
bil, og ha to eller tre bilar, er ikkje dette noko problem. Det
er jo det ein ofte har sett når ein innfører særskilde privilegium
for elbil: ikkje at ein har fått færre køyretøy, men at dei som
har råd til det, kjøper seg ein elbil på toppen av dei bilane dei
har frå før. Men mange har ikkje råd til det. For mange som kanskje
bur i Oslo eller i ein annan storby, og som køyrer lite, er det
heller ikkje hensiktsmessig å kjøpe seg ein ny bil. Ein brukar heller
den bilen ein har så lenge det er behov for det.
Så dette er eit tiltak som ikkje er målretta,
og som i tillegg vil vere betydeleg inngripande for mange privatpersonar.
Presidenten [10:14:33 ]: Skal representanten
ta opp forslag?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:14:44 ] : Eg vil ta opp det forslaget
som Senterpartiet er med på.
Presidenten [10:14:42 ]: Da har representanten
Sigbjørn Gjelsvik tatt opp det forslaget han refererte til.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:14:56 ] : Forslaget om nullutsleppssoner
er berre så grenselaust greinlaust som det går an å bli. Det er
altså ein dårleg symbolpolitikk som verkeleg ikkje er gangbar i
det heile teke.
Det er som er utgangspunktet, er at det ikkje
er 30 pst. av bilparken i Noreg som er el per i dag. Det er langt
mindre. Av nybilkjøpa er det rettnok rundt 90 pst., men det gjeld
dei som har råd til å kjøpe seg ny elbil. Det store fleirtalet i
landet her har altså eldre bilar som går på diesel eller bensin,
og dei skal altså verte fjerna frå nullutsleppssonene i byane og
skal ikkje få lov til å køyre inn i områda. Kva gjer ein då? Jo
ein forskjellsbehandlar vanlege folk som ikkje har råd til å kjøpe
seg elbil. Ein skal hindre dei tilgang til byane, mens ein skal
premiere dei rikingane som har råd til å kjøpe seg ny elbil. Det
går ikkje an å forstå at det er mogleg. Er det sosial politikk? Nei.
Når det gjeld tungbil og vareleveransar, kva
er situasjonen der? Situasjonen er at det ikkje er realistisk for næringslivet
å kjøpe elbil når det gjeld korkje varebilar eller tyngre bilar.
I dag er det over dobbelt så dyrt å kjøpe ein lastebil eller distribusjonsbil
med el kontra diesel – som har så reine Euro 6-motorar at dei faktisk
reinsar lufta. Ein kunne ha tenkt seg at ein f.eks. kunne ha elsøppelbilar
i byane. Ja, det kan ein, men dei er òg dobbelt så dyre som vanlege
dieselsøppelbilar. Det er ikkje mogleg for næringslivet å få det
til, samtidig som elvarebilar og distribusjonsbilar ikkje har halvparten
av drivlengda kontra vanlege elbilar. Dei har mykje mindre rekkjevidde,
og det er ikkje mogleg for næringslivet å ha dei bilane i drift.
Ein ønskjer her å innføre ein forskjellspolitikk.
Ein ønskjer å innføre å skvise vanlege folk ut av byane, og det
er heilt ubegripeleg å forstå at Høgre ønskjer å gå inn for noko
sånt. Eg skal i alle fall love at med eit sterkt Framstegspartiet
i ei ny regjering skal vi skrote denne høyringa så fort som det
går an å skrote ho, når det kjem inn ei ny regjering. Det er altså
forskjellsbehandling av folk, det å hindre vanlege folk i å kunne
ferdast i byane, og at det er rikingane som kan kjøpe nye elbilar,
som skal kunne ferdast i området. Det er ein politikk som Framstegspartiet
definitivt ikkje kan vere med på.
Mona Fagerås (SV) [10:17:51 ] : Nå sitter det mange ungdommer
på galleriet, og transport- og kommunikasjonskomiteen viser seg
ikke fra sin beste side. Det som er trist og ubegripelig, er at
flertallet stemmer imot denne saken.
Trafikk i de store byene skaper støv, støy
og store klimagassutslipp. I Oslo utgjør veitrafikken eksempelvis mer
enn 50 pst. av utslippene. Mange kommuner ønsker å bidra til å nå
klimamålene og bekjempe lokal forurensning. Flere har bedt om at
myndighetene skal gjøre det mulig for dem å innføre nullutslippssoner,
men forhindres fra å gjøre det, slik dagens regelverk er innrettet.
Formålet med nullutslippssoner er å redusere
klimagassutslipp og luftforurensning i byene, noe som kan bidra
til lavere utslipp og bedre folkehelse. Nullutslippssoner kan være
et godt virkemiddel i så måte, og kommunene er best egnet til å
definere hvor og hvordan nullutslippssonene bør innrettes. Dette
bør ikke være noe staten hindrer dem i å gjøre.
Så er det fint å observere at flere aktører
i næringslivet også har tatt til orde for innføring av nullutslippssoner,
da det er et virkemiddel som gjør at også de kan bidra til å fremme
overgangen til nullutslippsløsninger i varetransporten.
Selv om salget av personbiler nærmer seg 100 pst. elektrisk,
ligger vi langt bak målene vi har satt oss for elektriske varebiler
og lastebiler. Nullutslippssoner for varetransporten kan bidra positivt.
I arbeidet med lovforslaget bør det også legges til grunn at kommunene kan
definere soner som bare gjelder varetransporten, dersom de ønsker
det.
Så hører jeg fra representanten Gjelsvik at
nullutslippssonene kan slå ut negativt ut for enkelte grupper. Nullutslippssoner
som gjelder personbiler i områder som mangler et godt og rimelig
kollektivtransporttilbud, vil være mindre aktuelt. I enkelte byer
kan være mest aktuelt å innføre en nullutslippssone som kun gjelder
vare- og nyttetransporten. Det er kommunene selv som er best egnet
til å vurdere hva slags type nullutslippssone som best balanserer
de lokale hensynene.
Vi i SV har tiltro til at kommunene i dialog
med berørte aktører vil finne gode løsninger, og vi undrer oss over
at partier som på andre saksområder tar til orde for lokalt selvstyre,
ikke ønsker det når det gjelder et tiltak som flere kommuner ønsker.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:21:17 ] : Trafikken i de store
byene våre skaper støy og støv, og det er åpenbart sånn at det står
for en stor andel av klimagassutslippene. Transportsektoren må ta
sin del av utslippskuttene, og det må flere virkemidler på plass.
Kommunene, og jeg vil si særlig bykommunene, har en helt sentral
rolle i det arbeidet.
Forslagsstillerne ber regjeringen så raskt
som mulig legge fram et lovforslag som gir kommunene myndighet til
å etablere nullutslippssoner der de ønsker det. Det er viktig for
regjeringen at kommunene har tilstrekkelig med virkemidler for å
kunne drive en ambisiøs klimapolitikk. Bykommuner har allerede i
dag en relativt velfylt verktøykasse av virkemidler, med muligheter for
fleksible takstsystemer i bompengepakker, så her er det også mer
å gå på for byene.
Likevel vet jeg at nullutslippssoner er et
verktøy byene ønsker seg. I en nullutslippssone vil tilgangen til
et avgrenset område bli reservert for kjøretøy uten utslipp, det
vil si kjøretøy som enten er elektriske eller går på hydrogen, eventuelt
også biogass. Dette kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner
i transportsektoren ved å fremme overgang til nullutslippsløsninger.
Jeg vil si det særlig er et potensiale innenfor vare- og næringstransporten.
For snart tre år siden gjennomførte Statens
vegvesen et utredningsarbeid som konkluderte med at det må et lov-
og forskriftsarbeid til for at kommuner vil kunne få etablere og
håndheve en helhetlig ordning med nullutslippssoner. Så langt har
man ikke gått videre med et slikt arbeid, men det er viktig for
regjeringen å lytte til byene. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen
i oppdrag å igangsette et lov- og forskriftsarbeid som skal gi kommunene
mulighet til å opprette og håndheve nullutslippssoner. Da vil det
være opp til hver enkelt kommune om de ønsker å innføre nullutslippssoner.
En sone må være tilpasset lokale forhold og kan ha ulik utforming
basert på lokale prioriteringer.
Det er formelle krav til et lov- og forskriftsarbeid,
så dette vil ta litt tid, men Statens vegvesen er allerede i gang
med arbeidet. Jeg tar sikte på at et lov- og forskriftsforslag kan
sendes på offentlig høring så raskt som mulig.
Jeg er glad for at komiteen slutter seg til
regjeringens vurderinger. Jeg vil komme tilbake til Stortinget når
det foreligger et konkret forslag til lovendringer i denne saken.
Presidenten [10:24:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:24:16 ] : Det vert snakka om lokal
handlefridom, men det dette handlar om, er i så fall å innføre nokre
forbod som rammar både privatpersonar og næringsdrivande. No registrerer
eg òg at statsråden fokuserer på det som dreier seg om varetransport.
Varetransporten er veldig ofte slik at han beveger seg over kommunegrenser,
at ein har logistikkløysingar som er for eit område. Dersom ein
går inn med den typen forbod innanfor eit avgrensa område i ein
enkeltkommune, har det store konsekvensar for den varetransporten
og vareflyten som er på tvers av kommunar og ulike område. Det kan
bidra til dyrare løysingar og i verste fall òg at det vert problem
knytte til vareflyten.
Kvifor meiner statsråden det er hensiktsmessig
av omsyn til varetransporten at ein skal kunne regulere særskilt
i enkelte område i enkelte kommunar?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:25:20 ] : Jeg mener at det er
nyttig at kommunene har ytterligere ett verktøy i verktøykassen
sin, og så har jeg veldig stor tillit til at kommunene faktisk kan
gjøre de gode vurderingene. Det er mange relevante innvendinger
som har vært tatt opp i salen allerede, men det tror jeg lokalpolitikere
er fullt ut i stand til å gjøre gode vurderinger av.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:25:41 ] : Dette vil altså ikkje
berre ha konsekvensar for den enkelte kommune. Det vil ha konsekvensar
for omkringliggjande kommunar, og det vil ha konsekvensar for ulike
næringsdrivande og privatpersonar. Som statsråden sjølv seier: Kommunane
har jo allereie ei rekkje verktøy for å kunne redusere både luftforureining
og støy. Det kan dreie seg om korleis ein regulerer trafikken på
vegnettet, om hastigheita og om å stimulere til ny teknologi.
Kvifor er det hensiktsmessig å skulle leggje
ned forbod her? Ta eksempelvis ein person som bur i Oslo, har ein
eldre dieselbil, køyrer nokre få tusen kilometer i året og har behov
for å bruke han i byen av og til. Kvifor er det hensiktsmessig at
vedkomande skal bli nøydd til å kjøpe ein ny, dyr elbil for å kunne
bruke bilen slik vedkomande har behov for?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:26:41 ] : Vi har et felles mål
her om at vi skal oppnå klimagasskutt og nå klimamålene for det
norske samfunnet. Mange av byene våre er fremst i det arbeidet,
og de har bedt om å få ytterligere verktøy i verktøykassen.
Jeg mener at kommunene, da også med fylkeskommunene
og byvekstavtalene, må kunne samarbeide om å kunne finne gode løsninger
i sine områder, og så må man gjøre grundige vurderinger av alt det
som tas opp i debatten. Det som jo er realiteten sett fra mitt ståsted,
er at vi ikke kommer til å lage et lovverk som er så presist at det
skal være akkurat sånn, det må være et lovverk som gir handlingsrom
til å gjøre ulike vurderinger. Det kan være vurderinger av hvorvidt
det skal være knyttet til varetransporten og hvorvidt det eventuelt
også skal være knyttet til personbiler.
Det er jo slik at samfunnet går i den retningen
at vi skal over i nullutslippsløsninger på alle områder, og når det
gjelder varebilsektoren, er det riktig som det ble sagt her tidligere:
Der har vi litt å gjøre fortsatt.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:27:58 ] : Eg høyrer med undring
at vi har ei regjering og ein samferdselsminister som ønskjer å
hindre over 70 pst. innbyggjarane i dette landet – dei som per i
dag ikkje har elbil – i å bruke byane. Dette er ei forskjellsbehandling
og eit lovpåbod som hindrar dei i å kunne reise inn til byane. Dette
vil ramme dei svakaste i samfunnet, dei som ikkje har råd til å
kjøpe seg nye elbilar.
Korleis er det mogleg å meine at ein vil hindre
vanlege folk i å bruke byen, og at ein vil tvinge dei til å kjøpe elbilar
dei ikkje har råd til? Kva har statsråden tenkt å seie til vanlege
folk, som ikkje kan bruke byane på grunn av ei regjering som vil
hindre dei i å bruke eit område fordi dei har ein bra diesel- eller
bensinbil?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:28:50 ] : Jeg har ikke foreslått
å forby den typen biler som representanten viser til. Det jeg har
tatt til orde for, er at vi skal utvikle et lovverk som gir kommunene
handlefrihet til å innføre nullutslippssoner i deler av byene sine.
Da må byene gjøre alle disse vurderingene. Det er særlig Oslo som
har vært interessert i dette. Oslo er, som vi alle er kjent med, en
by som har et litt annet utviklet transportsystem enn mange andre
steder i landet. Her er det veldig gode kollektivverktøy, mye god
kollektivtransport. Dette handler om at man må gjøre vurderinger
av hvilke områder av en by man eventuelt skal innføre det i. Man
må gjøre vurderinger av hva slags type bil det eventuelt skal gjelde
for. Jeg har ganske stor tiltro til at landets lokalpolitikere er
i stand til å gjøre de vurderingene. Jeg har for så vidt også tiltro
til at velgerne vil gjøre sine vurderinger ut fra hva de ulike partiene
går til valg på.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:29:46 ] : Når det gjeld det siste,
er eg heilt einig: Veljarane vil garantert seie si meining om dette.
Korleis har statsråden tenkt å handheve dette?
Ein snakkar om at dette kan vere aktuelt i Oslo, men Oslo har sanneleg
andre ting å bruke politiet til – hindre kriminalitet og alt mogleg
anna. Regjeringa skal altså innføre ei lov som vil kriminalisere
folk som køyrer diesel- og bensinbilar i Oslo – skal ein då bruke
politiressursar til å kontrollere og hindre dei i å køyre inn i
eit område? Ver konkret: Korleis har statsråden tenkt å handheve denne
lova, som han no ber Statens vegvesen utforme? Korleis skal ein
kunne hindre folk i å køyre inn i eit område? Skal dei stå og sjekke
kvar einaste bil som køyrer inn i eit nullutsleppsområde? Korleis
har statsråden tenkt å handheve ei slik lov?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:30:37 ] : Det finnes jo verktøy
som likner på dette også andre steder i Europa, hvor man har liknende
soner. Det vil da være mulig å se hvordan man gjennomfører håndheving
av dette andre steder i våre nærområder. Dette er noe av det vi
vil jobbe videre med; dette er en del av oppdraget vi nå gir til Statens
vegvesen. Det er behov for å se på de tekniske, praktiske og rettslige
sidene ved et slikt lov- og forskriftsforslag. Det skal også sendes
på offentlig høring, så jeg er ganske trygg på at det kan bli debatt
rundt dette, og at de som har synspunkter på dette, vil la seg høre.
Jeg vil også bare minne om at dette storting
har en enighet om at vi skal over til nullutslippsløsninger. Det er
et salgsmål som ble innført på Fremskrittspartiets vakt, og som
gjelder både privatbiler, varebiler og tungbiler. Det håper jeg
at vi sammen når.
Mona Fagerås (SV) [10:31:38 ] : Jeg er glad for at regjeringen
i etterkant av at vi fremmet dette representantforslaget, har sagt
at Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen i oppdrag å
sette i gang lov- og forskriftsarbeid for å gi kommunene muligheten
til å etablere nullutslippssoner. Allerede i mars gikk regjeringen,
ved ministeren, ut og ville ha nullutslippssoner innen kort tid,
fordi dette er noe byene ønsker seg. Har man sendt dette oppdraget
til Statens vegvesen? Når kommer det til høring? Hvor lang tid vil
dette ta? Jeg hadde håpet dette skulle komme til behandling i Stortinget
så snart som mulig.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:32:27 ] : Takk for det spørsmålet.
Vi har bedt Statens vegvesen om å utarbeide
et lov- og forskriftsforslag innen 1. august og oversende det til Samferdselsdepartementet.
Så må vi selvfølgelig gjøre vår jobb med det og vurdere det forslaget,
men vi tar sikte på å sende det på høring så fort som mulig. Det
er da naturlig at Statens vegvesen står for den høringsprosessen.
Som jeg også sa i mitt opprinnelige innlegg,
er det gjort noen vurderinger allerede, gjennom et oppdrag Statens
vegvesen har hatt tidligere, men det er behov for å gjøre ytterligere
vurderinger og oppdatere vurderingene av de tekniske, rettslige
og praktiske sidene ved et slikt lov- og forskriftsarbeid.
Presidenten [10:33:08 ]: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Marte Mjøs Persen (A) [10:33:28 ] : Det er alltid et spørsmål
hvor mye oppmerksomhet en skal gi innlegg som er lite nyanserte,
til dels kunnskapsløse og harmdirrende, men når det gjelder nullutslippssoner,
er det – som også representanten Fagerås har vært inne på – aktuelt
f.eks. å innføre dette som en totrinnsrakett i flere byer. Det betyr
at det ikke vil ramme vanlige personbiler, men det vil være et tiltak
for å få ned utslippene fra varetransport.
Jeg vil videre si at jeg synes det er litt
rart å legge til grunn at det er en menneskerett å ferdes i kjernen
av bysentrum med forurensende biler. Mange byer har allerede i dag
innført nullutslippssoner. Vi har vedtatt å holde gater og torg
frie for ferdsel med bil, der det bare er anledning til å gå eller
sykle, og det synes folk er en god ting.
Når det gjelder luftforurensing, er det svært
skadelig for personer med astma. Hvem er det som har førsteretten?
Barn som f.eks. har astma eller er utsatt for luftveisinfeksjoner,
skades mye mer av luftforurensing fra biltrafikken enn det voksne
gjør. Jeg tenker at det da er riktig av bypolitikerne også å vurdere
hvilken rett de skal ha til å ferdes i det sentrale bysentrum.
Når det gjelder næringslivet, er de i stor
grad positive. Vi har mange aktører innenfor varebilsegmentet, de som
leverer varer til butikker i bykjernene, som allerede har ambisiøse
mål hva gjelder nullutslippskjøretøy. Dette vil være en anledning
til også å bistå i det å gi fart på den omstillingen av bilparken
som er helt nødvendig.
Retten til å ferdes trygt og retten for små
barn og andre som lider av luftforurensing, til å ferdes uten å
bli skadet i luftveiene, setter vi veldig høyt. Det er byene selv som
er de rette til å avgjøre hvilke soner dette skal gjelde.
Eirik Lae Solberg (H) [10:36:18 ] : Jeg er veldig glad for
at samferdselsministeren varsler at han vil gi et sånt oppdrag til
Statens vegvesen. I mange av byene våre er det en betydelig utfordring
med dårlig luft. Trafikken kan også gjøre det vanskelig å få til
gode byområder og gode bylivsområder.
Jeg håper at det vil være en viss fleksibilitet
når byene skal innføre dette, og det opplevde jeg at samferdselsministerens
innlegg gikk i retning av. Jeg kan som byrådsleder i Oslo fortelle
at vi ikke er interessert i et totalforbud i hele byen. Vi ønsker
fleksibilitet til å innføre dette i kanskje ett område av byen,
kanskje to. For eksempel vil nok området innenfor Ring 1 være aktuelt
med tanke på å innføre et sånt forbud. Det er heller ikke slik at
vi ønsker å forby alle typer kjøretøy. I praksis er det ikke behov
for å innføre en nullutslippssone for personbiler. Godt over 90 pst.
av de som ferdes i dette området uansett, er elbiler.
Vi ønsker også en fleksibilitet i hva slags
reaksjoner det skal være for den som bryter dette. Det er vanskelig
å se for seg at man skulle hatt et totalforbud mot å kjøre inn i
et område, det ville åpenbart gi håndhevingsutfordringer, men hvis
noen velger å kjøre inn og parkere eller åpenbart blir observert
der, kunne man f.eks. ha en avgift man betaler hvis man velger å
benytte dette området.
Det har vi gode erfaringer med, f.eks. når
det gjelder piggdekkavgiften vi har i Oslo. Det finnes vel andre
byer som har tilsvarende. Da bruker vi virkemidler som gjør at vi
får bedre byluft, men uten at det skaper enorme problemer for f.eks.
varetransporten. De som først og fremst leverer varer i Oslo sentrum,
vil nok helt sikkert tilpasse seg dette. Hvis det er noen som en
sjelden gang er innom, kan det kanskje hende at de velger å betale
avgiften en stund før de går over til mer miljøvennlig transport.
Jeg tror ikke man skal dramatisere dette. Dette
er et godt virkemiddel som kommunene og byene ønsker seg, og jeg
håper at det kan bli en realitet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:38:31 ] : Til det siste innlegget:
Det framstår her som om ein ser for seg at ulike kommunar i ulike
delar av sin kommune skal kunne innføre veldig mange forskjellige
typar verkemiddel for å redusere luftforureininga. Til det vil eg
for det første seie at kommunane i dag har eit betydeleg handlingsrom
når det gjeld tiltak for å regulere trafikken, om det er visse område
ein ønskjer å avgrense trafikken i, og for det som går på å setje
ned fartsgrenser.
Det vert vist til luftforureining. Noko av
det som gjev mest luftforureining i trafikken i dag, er svevestøv.
Det er viktig å bidra til å redusere det, og ein nemner piggdekkavgift
og sånt noko, men det er jo ikkje det ein snakkar om når det gjeld
nullutsleppssoner. Då er det ikkje snakk om at ein i så fall framleis
skal kunne køyre der med diesel- og bensinbil eller varebilar. Då
skal det vere eit forbod mot det. Det statsråden seier i sitt svar,
er jo at den typen køyretøy skal ein ikkje kunne bruke der – ikkje
at ein skal kunne regulere ved bruk av f.eks. avgifter, slik ein
gjer med piggdekkavgift i dag, og som har bidratt til å redusere
luftforureininga i ein by som Oslo.
Ein skal hugse på at det i den andre enden
her er både privatpersonar og næringsdrivande som skal forhalde
seg til dette. Dersom næringsdrivande som driv næringsaktivitet,
ikkje berre innad i ein kommune, men på tvers av ulike kommunar
skal forhalde seg til eit vell av forskjellige forbodsreguleringar
og variantar av det, vert det krevjande. Det vert fordyrande.
Når det gjeld omstilling av varebilsegmentet,
må ein ha nokre generelle nasjonale verkemiddel som bidrar positivt
til den omstillinga. Det er trass alt snakk om eit langstrakt land
der det er store behov for å knyte landet saman og å kunne bruke
dei same køyretøya i ulike område. Då må vi ikkje gjere det sånn
at ein må ha visse typar drivstoff eller drivlinjer for å kunne
køyre i visse område i ein by.
Eirik Lae Solberg (H) [10:41:21 ] : Representantens Gjelsviks
innlegg bar preg av en manglende tillit til at man i kommunene klarer
å finne gode løsninger på dette. I byen jeg lever i, har vi tett
dialog med nabokommunene om ulike virkemidler. Det hadde man i sin
tid da man innførte piggdekkavgiften, som har betydd mye for luftkvaliteten
i Oslo. Det har man hatt når man har innført bompenger, og vi vil
selvfølgelig også ha det hvis man innfører en nullutslippssone.
Det er ikke snakk om veldig mange slags forskjellige typer
virkemidler når det gjelder nullutslippssone. Vi ser egentlig for
oss at det er snakk om én, kanskje to typer kjøretøy, et geografisk
område, og så er det et virkemiddel, enten et gebyr eller en avgift,
som i praksis vil måtte regulere dette. Jeg legger til grunn at
samferdselsministeren vil gi kommunene den fleksibiliteten de ønsker
å ha, når man innfører dette virkemiddelet på et eller annet tidspunkt.
Presidenten [10:42:19 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.