Himanshu Gulati (FrP) [11:08:38 ] : Dette er et tema som gjør
sterkt inntrykk på oss alle. Vi vet jo at psykisk helse og selvmordstanker
ikke først og fremst er et samferdselstema, men noe som angår helse
og samfunnet som helhet. Nå har det imidlertid dessverre blitt sånn at
et av de store pendlerknutepunktene her på Østlandet er et sted
som mange benytter nettopp for å avslutte sitt liv. Dette er jo
noe som gjør inntrykk på mange, og derfor tar jeg opp denne debatten
her med samferdselsministeren.
Jeg må også ærlig innrømme at dette temaet
har kommet litt nærmere inn på meg enn det jeg trodde og forventet
da jeg sendte denne interpellasjonen, ettersom også noen jeg selv
kjenner til, valgte å avslutte livet sitt akkurat på denne måten
– ikke på denne stasjonen.
Selv om vi som samfunn må bekjempe psykiske
utfordringer, det at folk går rundt med denne type tanker, gjennom
helsevesenet, vil jeg likevel ta opp denne interpellasjon for å
høre ministerens tanker om hva vi kan gjøre for å sørge for at stasjoner
ikke er lett tilgjengelige for denne type utvei, som noen dessverre
velger.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:10:32 ] : Selvmord har store konsekvenser
for samfunnet, men ikke minst, selvfølgelig, for de pårørende og
nærstående som opplever dette. Det å forebygge selvmord er et felles
ansvar, som krever felles innsats. Selvmordsforebygging er et tema
med stor offentlig interesse og samtidig en problemstilling som
må håndteres med en viss varsomhet for å unngå smitteeffekt.
Regjeringen følger opp den handlingsplanen
for forebygging av selvmord som ble lagt fram av den forrige regjeringen.
Jeg viser også til interpellasjonen fra representant Erlend Larsen
og debatten om denne 28. januar 2025 i Stortinget.
Sammen med Jernbanedirektoratet følger vi opp Bane
NOR og andre relevante aktører om hvordan vi best mulig kan forebygge
selvmord på jernbanen. Det er Bane NOR, som infrastrukturforvalter,
som har ansvar for å ivareta sikkerheten i og ved infrastrukturen
og for å forebygge hendelser med dødelig utfall, selvmord inkludert.
Det er således Bane NOR som er nærmest til å avgjøre hvilke tiltak
som bør og kan iverksettes.
Bane NOR har nedsatt en arbeidsgruppe som skal føre
forskningsbasert arbeid for å kunne avklare hvordan viljeshandlinger
kan håndteres i oppfølging og rapportering. Arbeidet baserer seg
på et faglig kunnskapsgrunnlag om omfang, mønstre og mulige tiltak,
og det innebærer samarbeid med alle berørte parter.
Bane NOR opplyser at flere viktige tiltak nå
er på plass, eller planlagt å komme på plass, på stasjonen, og disse
er bl.a. oppgradering og montering av kameraer i hallen og på plattformer
og vektere på stasjonen hele døgnet. Vekterne har som oppdrag å
patruljere stasjonen og plattformer, og de får telefon fra vaktsentralen hvis
de ser noen på plattformen som oppfører seg annerledes. De tar da
kontakt med vedkommende, og henviser videre til Kirkens Bymisjon
ved behov. Erfaringene så langt tyder på at dette er et effektivt
tiltak.
Andre tiltak er samarbeid med Kirkens Bymisjon, med
oppsøkende og tilstedeværende arbeid, og informasjonsplakater med
telefonnummeret til Mental Helse, som er en medlemsorganisasjon
for mennesker med psykiske helseutfordringer, pårørende og andre
interesserte.
Bane NOR har også bestilt gjerder mellom enkelte plattformer
samt bommer i enden av enkelte plattformer. Tiltakene vil bli montert
så snart utstyret er mottatt, og det gis da tilgang til å arbeide
i sporet. Bane NORs vurdering er at tiltakene som nå er iverksatt,
er de mest hensiktsmessige. Tiltakene vurderes ut fra hva som kan ha
ønsket effekt for å forebygge viljeshandlinger, samtidig som det
selvfølgelig også skal tas hensyn til passasjer- og driftssikkerhet.
Andre fysiske tiltak er vurdert, men ikke videreført, fordi de er
vurdert å ha mindre effekt, eller at de kan gi vesentlige ulemper,
bl.a. for vinterdrift og evakuering av tog.
Det er svært viktig at mennesker med selvmordstanker
fanges opp tidlig, får forståelse fra medmennesker og mottar hjelp.
Erfaringen viser at menneskelig kontakt på det kritiske tidspunktet
er noe av det aller viktigste i forebyggende sammenheng.
Bane NOR arbeider videre med å identifisere
og iverksette relevante, effektive og robuste tiltak i samarbeid
med forskningsmiljøer og andre relevante aktører.
Himanshu Gulati (FrP) [11:14:22 ] : Jeg vil takke statsråden
for svaret. Jeg tror at flere av de tiltakene som nevnes, bl.a.
vektere hele døgnet og også gjerde og bom på aktuelle steder, er
tiltak som alle de som bor på Lillestrøm og i Lillestrøm-området
og benytter seg av stasjonen, vil sette pris på. Jeg regner med
at det også gjelder andre utsatte stasjoner. Jeg er sikker på at
det vil bli satt pris på.
Jeg er kjent med at plattformene er satt opp
på andre måter i enkelte andre land, men det vil kreve store omkostninger
og et stort arbeid om vi skulle endre måten våre plattformer og
stasjoner er bygd på i Norge. Så er det også sånn at man ikke vil
kunne hindre alle som har den typen tanker og ønsker å agere på
det. Det viktigste vi kan gjøre som samfunn, er å stille opp for
dem som har det vanskelig, og sørge for at vi har et godt helsetilbud,
men også – som jeg håper disse tiltakene vil bidra til – sørge for
at man ikke har åpenbare, enkle steder hvor noen ser en enkel utvei.
Jeg takker statsråden for debatten og for de
tiltakene som er nevnt, og jeg er helt enig med ham i at dette nok er
et større tema som vi som samfunn som helhet har ansvar for.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:16:06 ] : Jeg takker representanten
for at han har tatt opp dette viktige temaet. Selv om det er kort
tid siden vi hadde en tilsvarende debatt, har det jo vært en viss
oppmerksomhet om dette i mediene, så det er nyttig, og det gir oss
også en anledning til å fortelle litt mer inngående om hva som er tiltakene,
og hva som gjøres på akkurat dette konkrete stedet.
For jernbanens del vil dette være en helt naturlig
tematikk å ta med seg videre i det arbeidet som skal gjøres. Det
som vil skje fra jernbanens side når det gjelder forebygging av
selvmord framover, er å identifisere interessenter, samarbeidspartnere,
og etablere samarbeidsforum. I samarbeid med ledende forskningsmiljøer
skal man skaffe til veie tilstrekkelig kunnskap om emnet, statistikker
og analyser, gjennomgå risikofaktorer både internt på stasjoner
som er særlig utsatt, og i omgivelser rundt stasjonsområder samt
kartlegge hvor stor belastningen er. Man skal også undersøke hvilke
eksisterende barrierer som finnes, og hvilke som har fungert, inkludert
nye barrierer og eventuelle strakstiltak som ble gjennomført i løpet
av 2024. I samarbeid med fageksperter skal man skaffe informasjon
og vurdere erfaring fra andre land og bransjer om hvilke tiltak
det kan være relevant å gjennomføre, og hvilke tiltak som har vist
seg å være effektive.
Dette er noe som åpenbart har fått større oppmerksomhet
i jernbanesektoren, og det er bra, for å kunne forebygge selvmord.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:17:55 ] : Eg vil takke interpellanten
for å ha teke opp ei særdeles viktig og krevjande problemstilling,
som treffer svært mange. Når det skjer eit sjølvmord, når nokon
vel å avslutte livet sitt, har det store konsekvensar for mange
rundt – både etterlatne og andre som kan ha sett hendinga eller har
vore med på å handtere hendinga i ettertid. Det gjeld sjølvsagt
uansett kor det skjer, men det er klart at når den type hendingar
skjer på eksempelvis Lillestrøm stasjon, som er ein av dei aller
mest trafikkerte togstasjonane i Noreg, er det mange som vert påverka,
sjølvsagt òg togførarar og andre som jobbar på jernbanen. Eg har
budd på Romerike i 20 år og pendla med toget inn mot Oslo i veldig
mange år, så eg har god kjennskap til stasjonen og kjenner òg til
mange som har vore til stades når det har vore den type hendingar.
Det som går på antal sjølvmord på Lillestrøm
stasjon og avdekking av det, har kome tydelegare fram gjennom åra,
men sikkerheitssituasjonen på stasjonen er noko mange har teke opp
over tid, eigentleg heilt sidan Gardermobanen og Romeriksporten
opna på slutten av 1990-talet, og ein òg fekk flytog som dagleg
susar gjennom stasjonen i høg hastigheit. Det har kome rapportar.
Når det gjeld det vi opplever i dag, vil eg
seie at eg set pris på at det no kjem ytterlegare tiltak, men trur
nok at ein òg må trekkje noko lærdom av den prosessen som har vore.
Det registrerer eg at både Bane NOR og Jernbanedirektoratet òg kjem
med gjennom uttaler. Allereie i 2021 kom Bane Nor med ein rapport,
på oppdrag frå Jernbanedirektoratet, der Lillestrøm stasjon konkret vart
trekt fram, gjennom at det hadde vore mange sjølvmord på stasjonen
over tid. Det vart peika på fleire tiltak som kunne og burde gjennomførast,
òg fysiske sikringstiltak. To år seinare, i 2023, melde Bane Nor
at lyset hadde gått opp for dei med omsyn til behovet for ytterlegare tiltak.
Det vart gjennomført fleire møte med Bane NOR og Jernbanedirektoratet,
men òg med lokale aktørar, og det vart vist til at ein no skulle
kome med konkrete tiltak.
Statsråden viser til nokre av dei tiltaka som
allereie er gjennomførte. Dei tiltaka som har kome knytt til forsterka
kameraovervaking, forsterka vektarteneste, infoplakatar og òg samarbeid
med aktørar som eksempelvis Bymisjonen, er bra. Samtidig har mange
etterlyst større grad av fysiske sikringstiltak. Moglege sikringstiltak
har som sagt vore peikt på i rapportar tilbake til 2021, men trass
i at det har vorte løfta opp som aktuelle tiltak å kunne gjennomføre
– òg frå jernbanemyndigheitenes side på eit tidlegare tidspunkt
– har det ikkje vorte gjennomført. I svaret statsråden hadde til
meg på eit spørsmål for ein dryg månad sidan, var det ikkje peikt
på som aktuelt å gjennomføre fysiske sikringstiltak.
Eg er glad for at både statsråden her no og
òg Bane NOR i media peikar på at fysiske sikringstiltak er på veg, knytt
til gjerde og bommar. Eg håpar det kan bidra til at ein får ein
betre situasjon på Lillestrøm stasjon, men òg at den lange prosessen
som har vore her, og alle dei som har engasjert seg frå lokalt hald,
kan bidra til læring for sektoren.
Presidenten [11:22:57 ]: Interpellanten
og statsråden har trukket sine avsluttingsinnlegg. Dermed er sak
nr. 4 ferdigbehandlet.