Stortinget - Møte torsdag den 24. april 2025 *

Dato: 24.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 201 S (2024–2025), jf. Dokument 8:68 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [13:06:25]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om en statlig redningspakke for Ryfast (Innst. 201 S (2024–2025), jf. Dokument 8:68 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) []: Vanligvis er det saksordføreren som innleder en debatt, men saksordføreren er ikke til stede i salen i dag, så da ble det meg.

Bompengetakstene på Ryfast er særdeles høye, og det er godt forståelig at dette rammer bedriftene hardt. Prisen for reisende på Ryfast har blitt altfor høy. Den samlede belastningen er urimelig og står ikke i stil med det man får igjen. Når bompengebelastningen blir så høy at en vanlig familie ikke har råd til å bruke sambandet til f.eks. pendling, uteblir de store gevinstene som kommer med en utvidet bo- og arbeidsregion.

Det er heller ikke bra at utenlandske bilister ikke betaler bompenger. Dette må løses gjennom bedre innkrevingsordninger.

Vi i Høyre er derfor opptatt av at regjeringen gjenopptar dialogen med garantistene for Ryfast, og at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet. Dette er i samsvar med innstillingen fra flertallet i komiteen, som består av Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Innstillingen er den samme som da denne saken var til behandling i Stortinget i forrige sesjon, og statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at han er klar til å redusere passeringstaket dersom garantistene blir enige. Dette virkemidlet var også det statsråden selv trakk fram som et treffsikkert tiltak da Stortinget behandlet en tilsvarende sak i forrige sesjon, og vi etterlyser resultatet av dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Bompengetakstane i Ryfast er eit tema som over tid har engasjert lokalbefolkning, næringsliv og andre som er avhengige av å bruke tunnelen. Eg vil òg seie at Ryfast er eit viktig prosjekt som Senterpartiet i si tid – førre gong vi sat i regjering, ikkje minst med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa – la til rette for, gjennom god dialog med lokale partar. Bompengeopplegget har òg vore forankra lokalt. Samtidig, når ein ser konsekvensane av dei høge bompengesatsane, er det viktig å ta innover seg den verkelegheita folk lever i, både lokalbefolkning og næringsliv, og sjå på tiltak for å redusere bompengebelastinga.

Det er nettopp det vi òg ved tidlegare korsvegar har fått fleirtal for i Stortinget. I fjor vedtok Stortinget å be regjeringa ta ein gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast og snarast kome tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastinga for pendlarane.

Eg registrerer at det har vore prosessar knytt til det, men framleis har ein altså ikkje kome i mål, og det er viktig med nye og forsterka tiltak. Det handlar sjølvsagt om at alle partar må prøve å bidra til løysingar. Det må garantistane gjere, altså fylkeskommunen og kommunen, men det må ein òg gjere frå staten si side. Difor meiner eg det eit fleirtal i komiteen har gått inn for – og det eit fleirtal i salen forhåpentlegvis òg kan gå inn for – er veldig viktig, nemleg å be regjeringa ta opp igjen dialogen med garantistane for Ryfast og snarast kome tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastinga i prosjektet.

Ei viktig grunngjeving for og presisering av det er det som ligg i merknadar i komiteen frå Høgre og Senterpartiet, der vi understrekar at fylkeskommunen og næringslivet ikkje er fornøgde med dei tiltaka statsråden så langt har lagt på bordet som forslag til å imøtekome den krevjande situasjonen brukarar av sambandet opplever. Det er ikkje nok å skuve ansvar og kostnadar over på næringsliv, bilistar, fylkeskommune og kommune, som sit med garantiansvar. Difor meiner vi at statsråden ytterlegare må søke å finne gode inngangar saman med garantistane for å redusere dei reelle kostnadane for brukarane. Det handlar sjølvsagt òg om å sjå på bidrag frå staten si side.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi behandler et representantforslag fra Rødt som er ganske identisk med det Fremskrittspartiet foreslo i 2024. Uten at dette skal bli en sånn vanlig, normal bompengedebatt, registrerer jeg at det nå er flere som ser denne problemstillingen litt mer nyansert og ser hvor uheldig det er når bompengebelastningen blir uforholdsmessig høy og langt høyere enn det som egentlig var forutsetningen den gangen.

For Fremskrittspartiets del skulle jeg ideelt sett ønsket at man heller hadde fått et statlig bidrag for å få ned takstene. Det har jeg registrert at det ikke er flertall for, men jeg registrerer at det er flertall for, og at man ønsker, at man tar en dialog og reelt ser om man kan klare å komme til en enighet som kan lempe på den bompengebelastningen som er uforholdsmessig høy. Det føler jeg vi som stat skylder innbyggerne i området. Det er ikke sånn at man bygger veier for at det skal bli for dyrt for folk og næringsliv å kjøre. Man gjør det for at det skal bli trygt og effektivt og for å ha gode transportårer. Det er det som ligger i bunnen. Da håper jeg inderlig at også samferdselsministeren gjør alvor av å følge opp og tar den dialogen for å se om man kan gjøre noe som lemper på den byrden de lever med hver dag i det området.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Bompengane i Ryfast er for høge. Det trur eg alle er einige om. For dei av oss som hugsar den gamle Tau-ferja, er det altså langt dyrare å køyra gjennom Ryfast no enn det kosta å ta ferja den gongen.

Problemet kunne ha vore føresett, og nokre av oss gjorde det og åtvara om at prisen kunne bli for høg, noko me òg gjer med Rogfast no, som er under bygging. Ein av grunnane til å vera imot Rogfast er at det vil kosta altfor mykje for folk flest å køyra gjennom.

Men no handlar det altså om Ryfast. Problemet gjeld ikkje først og fremst hytteturistar, som meg sjølv, som tek ein helgetur til Ryfylke kanskje eit par gonger i månaden. Problemet er for innbyggjarane i Jørpeland, på Tau og andre plassar, først og fremst i Strand, som er avhengige av å koma seg til Stavanger, til Forus eller til andre plassar på Nord-Jæren på jobb eller i andre nødvendige ærend. Særleg gjeld dette dagpendlarane, men det gjeld òg folk med låge inntekter som skal til tannlege, som skal besøka familie, eller som har andre ærend.

Ein del folk har busett seg i f.eks. Jørpeland ikkje berre fordi det er så vakkert der, men òg fordi bustadprisane er vesentleg lågare der enn i Stavanger og Sandnes. No er dei altså blitt fanga. Store delar av inntekta går til å koma seg på jobb eller til andre nødvendige ærend i byen og der omkring. Bussen går ikkje til alle arbeidsplassar, i alle fall ikkje til tider som passar.

Folk i Strand har venta lenge no, og no er me der at vegen ut sannsynlegvis er ekstraordinære grep for å gjera det billegare for pendlarane og andre som er avhengige av Ryfast. SV støttar at me ser på ulike løysingar. Målet må vera å få ned bompengane. SV støttar difor både tilrådinga og forslaga nr. 1 og 2.

André N. Skjelstad (V) []: Først: Venstre kommer til å støtte flertallstilrådningen fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, om å be regjeringen «gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet».

Jeg har noen kommentarer rundt dette. Det er ikke så veldig mange måneder siden vi hadde Førdepakken, der vi forlenget nedbetalingstiden. Hvis vi hadde gjort tilsvarende her, ville vi også ha fått ned bompengebelastningen. Det er heller ingen tvil om at det er ganske mange prosjekter som går sin gang, som medfører høy betaling for dem som bruker dem til hverdags. Derfor fremmet da også Venstre for en tid siden at vi burde gå over til at det blir mulighet for 30 års nedbetalingstid på en del prosjekter. Det hadde også vært naturlig i dette tilfellet.

Venstre kommer ikke til å støtte forslagene nr. 2 og 3, fra Rødt, for når en har oppnådd å gjenopprette dialogen med garantistene, mener vi at det vil være en naturlig konsekvens at en del av dette også må kunne tas opp gjennom en sånn dialog.

Med det vil jeg altså si at vi står bak flertallets forslag til innstilling.

Presidenten []: Takk for det.

Presidenten vil bare bemerke at forslagene fra Rødt ikke er tatt opp.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Felles for alle bompengeprosjekter er at de har en lokalpolitisk forankring. De bygger på et lokalt initiativ og lokale vedtak, med lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegget. Stortinget behandler og vedtar forutsetningene for utbygging, finansiering og bompengeopplegg før oppstart av prosjektene. Det er et kjent system for oss alle sammen, og det gjelder selvfølgelig også for Ryfast.

Finansieringen av Ryfast ble vedtatt av Stortinget i 2012. Den gang var det et sterkt ønske fra lokalbefolkningen om å etablere et ferjefritt veisamband mellom Nord-Jæren og Ryfylke. Det ble derfor vedtatt en finansiering basert på bompenger og lokale tilskudd som lokale myndigheter ga sin tilslutning til. Stortinget er godt kjent med dagens takst- og innkrevingsopplegg for Ryfast.

Stortinget behandlet, som det har vært nevnt her allerede, et representantforslag om bompengebelastningen i Ryfast i juni 2024. Jeg uttrykte da min forståelse for høye bompengetakster, og at dette kan oppleves som et hinder for utvikling av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Det mener jeg fortsatt.

I vurderingen av tiltak som kan redusere bompengebelastningen, er det viktig å ha med seg at enhver endring utgjør en risiko for prosjektets økonomi. Ikke minst gjelder det for garantistene Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune, som bærer risikoen i bompengelånet. Nettopp derfor har jeg framhevet lavere passeringstak som et treffsikkert tiltak for å redusere bompengebelastningen for pendlere og andre storbrukere av Ryfast, samtidig som jeg mener at det ikke påfører prosjektets økonomi for store ulemper.

En slik løsning kan bare komme på plass dersom garantistene ønsker det og enes om det. Det er det som må til for at jeg eventuelt skal kunne få Statens vegvesen til å utrede nytt takst- og innkrevingsopplegg som grunnlag for nye lokalpolitiske vedtak.

Dersom komiteens tilrådning i dag blir vedtatt, vil jeg følge opp dette og gjenoppta kontakten med garantistene. Jeg vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rammene og prioriteringene for veisektoren er, som vi alle sammen kjenner til, satt og lagt fram gjennom Nasjonal transportplan. Mer statlige midler til Ryfast vil i så fall innebære at vi prioriterer det foran andre tiltak, og at disse tiltakene som da ligger inne i planen, må utsettes. Det har ingen tatt helt konkret til orde for, og derfor er det heller ikke rom for å tilføre Ryfast ytterligere statlige midler, slik som nevnes av noen i debatten.

Jeg stanser foreløpig der, og så blir det sikkert anledning til å utdype i replikkordskiftet.

Presidenten []: Da blir det replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: I et stortingsvedtak fra forrige sesjon vedtok Stortinget å be

«regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere».

Det ser ut som om Stortinget kommer til å fatte et nokså likelydende vedtak i dag, så mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva har statsråden gjort for å effektuere stortingsvedtaket som ble fattet for ca. et år siden, og hvorfor er det nødvendig å gjenoppta denne saken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg tror representanten Larsen og andre husker veldig godt, ble det også på det tidspunktet, i mitt svarbrev og i debatten, nevnt det samme tiltaket som har vært adressert fra meg nå, nemlig at her kan en mulig løsning være å sette et lavere passeringstak, slik at pendlerne får en lettere hverdag. Det krever at garantistillerne stiller seg bak en slik ordning, og det har vi ikke lykkes med så langt. Men jeg er mer enn villig til å ha en videre dialog med garantistillerne om det og se om det er mulig å få fram et enhetlig grunnlag og bli enige om en løsning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er riktig at bompengeopplegget i ulike prosjekt er forankra lokalt og deretter vedteke i Stortinget. Samtidig er det sånn at Stortinget ved ulike anledningar, når belastninga for brukarane av vegen, både næringsdrivande og lokalbefolkninga, vert for høg, etablerer ekstra ordningar. Difor ligg det ei ordning i Nasjonal transportplan som Senterpartiet og Arbeidarpartiet var for, som går på nedskriving av bompengesatsar på ein del prosjekt, bl.a. Ryfast. Ein del prosjekt har i tillegg ekstra nedskriving på toppen av det. I det forslaget som ser ut til å få fleirtal i dag, er ein ikkje berre fokusert på pendlarane. Det står altså:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet.»

Det er fullt mogleg å bidra med statleg finansiering utan at det skal gå ut over andre samferdselsprosjekt. Korleis vil statsråden følgje opp det forslaget konkret?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hvis det forslaget blir vedtatt, vil jeg selvfølgelig følge opp det. Det er sikkert flere innganger til det, og jeg er enig med representanten i at det allerede i dag er slik at staten bidrar gjennom den tilskuddsordningen. Hvis denne tilskuddsordningen varer gjennom prosjektets levetid og nedbetalingstid, er det vel snakk om opp mot 1 mrd. kr. I tillegg var det vel også slik at da dette prosjektet i sin tid skulle realiseres, ble det en endring i momsreglene som gjorde at man måtte tilføre statlige midler til prosjektet for at det ikke skulle bli en økt belastning for lokalbefolkningen i dette området, så staten bidrar jo. Hovedinnrammingen her er at det er lagt fram en proposisjon for Stortinget med de forutsetninger som den gang var, og som fortsatt gjelder. Det er ikke slik at det har kommet noen store endringer underveis som gjør at man ikke var klar over at man måtte få de prisene som vi får i dag, men det betyr ikke at det ikke erkjennes at det er en høy belastning. Det sa jeg i den forrige debatten vi hadde om denne saken, og det har jeg gjentatt her i dag. Jeg er innstilt på å gå i dialog med lokale myndigheter om det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er heilt riktig at det ligg nokre føresetnader frå før, og så må ein sjå den konkrete verkelegheita som er i dag, og konsekvensane av det – det var noko Senterpartiet var oppteke av då vi sat i regjering saman med Arbeidarpartiet – når vi ser at konsekvensane for folk rundt forbi i Norge vert for store, anten det er i form av at vi innfører gratis ferje, reduserer prisane på flyruter i distrikta, eller tek andre grep for å gjere kvardagen til folk betre. I denne saka seier Høgre og Senterpartiet i ein merknad – eg oppfattar at det òg er eit fleirtal i salen som sluttar seg til det bodskapet – at det ikkje er nok «å skyve ansvar og kostnader over på næringsliv, bilister, fylkeskommune og kommune som sitter med garantiansvar». Staten må òg bidra. Det å forlengje innkrevjingstida kan sjølvsagt vere eit grep, men det bidrar ikkje til å redusere bompengebelastninga i prosjektet.

Spørsmålet er: Kva slags tiltak kan vere aktuelle som oppfølging av det vedtaket Stortinget forhåpentleg kjem til å gjere?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det vil jeg selvfølgelig komme tilbake til på egnet måte. Når dette vedtaket eventuelt blir fattet, må jeg forholde meg til det, og så vil jeg selvfølgelig se hvordan det eventuelt kan iverksettes, som med alle andre vedtak. Jeg minner selvfølgelig om at det er slik at vi har en rekke bompengeprosjekter i Norge hvor det vil være et ønske om etterpå å få lavere takst, og det kan ikke være en prinsipiell tilnærming fra Stortinget at vi legger til grunn en helt annen innretning i etterkant. Det blir i hvert fall veldig krevende, for jeg tipper jeg at det vil være noen andre innbyggere andre steder i landet som vil se at det også bør komme dem til gode.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er eg heilt einig i. Samtidig må ein sjå på kva for prosjekt i landet som har den høgaste bompengebelastninga i form av kostnader for passeringar, og Ryfast tronar særdeles høgt på den lista. I andre samanhengar har Senterpartiet og Arbeidarpartiet, mens Senterpartiet sat i regjering, gått inn og kome med ekstraordinære tiltak for å redusere bompengebelastninga i prosjekt. Eit konkret prosjekt som var mens eg sat i regjeringa sjølv, var Nordøyvegen i Møre og Romsdal. Der gjekk ein inn med eit ekstraordinært tilskot på 160 mill. kr fordelt over to år, for å bidra til å styrkje økonomien i prosjektet fordi ein bl.a. såg at bompengetakstane vart veldig høge. I dette tilfellet er jo bompengetakstane endå høgare. Eg vil spørje statsråden om han er einig i at Ryfast utmerkjer seg i form av høge bompengetakstar i prosjektet samanlikna med andre prosjekt i Noreg.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ja. Jeg har sagt to ganger allerede i denne debatten at jeg anerkjenner at det er en høy belastning der, men det var også forutsetningen den gangen prosjektet ble vedtatt.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Mjøs Persen (A) []: For dem som husker godt, kan det oppleves som at vi har hatt denne debatten før, og det har vi jo strengt tatt hatt, i og med at vi behandlet et ganske likelydende representantforslag i juni i 2024. Som den gang er vi også her i dag ganske enige om at bompengebelastningen i Ryfast er høy, og at innbyggerne som bor der, har høye takster å forholde seg til når de skal pendle og komme seg til og fra arbeid og alle de aktivitetene som de er avhengig av sambandet for å bruke.

Samtidig er det jo også et prinsipielt spørsmål. I denne salen vedtar vi jo mange bompengeprosjekter fra tid til annen, og felles for dem alle sammen er at når Stortinget går inn for dem, er de lokalt forankret, og da har kanskje noen partier vært mot og andre partier vært for, men felles er likevel at det er lokalt forankret. Da blir jo dette også et prinsipielt spørsmål: Når prosjektet er ferdig bygget og står der, hva gjør vi da når den enkelte avgiften blir for stor? For det trenger ikke å gjelde bare dette prosjektet, men det kan også gjelde andre.

I denne saken er det sånn at det er tatt initiativ fra statsrådens side bl.a for å redusere bompengene, altså et passeringstak på antall passeringer, hvor forslaget til statsråden har vært å redusere det fra 40 til 25. Det er et forslag som jeg mener er veldig godt, nettopp fordi det på en veldig god måte vil redusere de månedlige utgiftene til dem som pendler. Men her er det jo avhengig av at man er enig lokalt, altså at garantistene har lyst til å være med på de forslagene som staten har, og i denne sammenhengen forstår jeg at en av garantistene ønsker å være med på det, mens den andre ikke ønsker det. Så det er jo litt av utfordringen her, at vi må greie å spille på lag med de lokale og regionale aktørene, som også har en aksje i å være garantist for prosjektene.

En liten stemmeforklaring: Vi ønsker også å være med på flertallsanbefalingen fra komiteen, og Arbeiderpartiet kommer til å stemme sammen med de partiene som har varslet at de støtter den anbefalingen. Vi mener det er viktig at statsråden – som han riktignok har gjort helt siden juni i fjor – følger opp den dialogen med garantistene for å finne en løsning som kan redusere bompengebelastningen for de reisende på Ryfast-sambandet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Da har jeg så vidt rukket å få pusten igjen!

Ryfast er Norges dyreste tunnel. Uten brikke koster turen fra Stavanger til Strandalandet 167 kr hver vei. Innbyggerne i Strand kommune er derfor de innbyggerne i hele Norge som betaler mest i bompenger, 765 kr i måneden i snitt per hode, og for uføre, lavtlønte aleneforsørgere er det en fullstendig uakseptabel belastning for å gjøre noe så grunnleggende som å bruke veien fra sin kommune og til nærmeste store by. Ryfast er en vakker tunnel – hvis folk har kjørt den – men det er ingen som kjører den tunnelen for moro skyld. Du gjør det fordi du må, enten for å jobbe, eller for å komme deg til Stavanger for å dra på sykehus, eller for å bruke byen på andre måter.

Hensikten med å legge ned den gamle Tau-ferjen og bygge verdens til nå lengste undersjøiske tunnel var å knytte Ryfylke og Nord-Jæren sammen, men hvis ingen har råd til å bruke tunnelen, hjelper det jo ingenting hvor lang, dyp, flott eller dyr den tunnelen er. Alle som har kjørt Ryfast, vet at tunnelen er nesten helt tom for biler. Derimot er den full av mopedbiler, fordi det lønner seg for strandbuene å kjøpe mopedbil framfor å betale bompenger. Mens tunnelen er tom, er parkeringsplassen på Solbakk på Strandalandet alltid tjåka full, for dit kommer folk, og så tar de bussen derfra. Dette er en ond spiral: Fordi tunnelen er så dyr, er det nesten ingen som kan bruke den, og fordi nesten ingen bruker den, blir tunnelen enda dyrere og det tar enda lengre tid å betale ned bompengelånet.

I dag er det lys i enden av Norges dyreste tunnel: Etter forslag fra Rødt vedtar vi nå at bompengebelastningen skal ned, og det er et første skritt mot rettferdighet for strandbuene. Det vi dessverre ikke vedtar, er noe konkret. Det kom ingen penger her på bordet i dag, og det må det før eller siden gjøre, for det finnes ingen annen måte å få ned bompengebelastningen i Ryfast på enn at staten stiller med friske midler for å avlaste bilistene. Derfor foreslår Rødt i dag at staten skal etterbetale ferjeavløsningsmidler til Ryfast for hvert eneste år som har gått siden Tau-ferjen ble lagt ned. Det er uholdbart at bilistene i Ryfylke ikke har fått en krone i ferjeavløsningsmidler, selv om et av Norges mest trafikkerte ferjesamband har blitt lagt ned.

I Rødt er vi stolte og glade for at vi i dag får et løfte om å redusere bompengene i Ryfast, men vi er ikke fornøyd, og vi kommer til å bite oss fast i denne saken som en grevling og følge den helt til den andre enden av tunnelen.

Med det tar jeg opp Rødt sine forslag.

Presidenten []: Da har representanten Mímir Kristjánsson tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) []: Ryfast-prosjektet er eit fantastisk prosjekt, både til å koma seg fram, ingeniørmessig og på alle vis. Det er eit prosjekt som bind Nord-Jæren, Jæren og Ryfylke saman. Senterpartiet var ein pådrivar for Ryfast-prosjektet då det vart vedteke.

For å gå litt tilbake til historia då det vart vedteke, er det sånn at hadde Framstegspartiet fått viljen sin den gongen, hadde det sannsynlegvis ikkje vore noko Ryfast-prosjekt i dag, og me kunne ha spart oss for denne diskusjonen, men ein hadde heller ikkje hatt den fantastiske vegen.

Samferdselsministeren viser til at staten har bidratt med pengar fordi ein la om momssystemet, men det var jo ei reint teknisk endring som skjedde, så det er rett å halda fast på at Ryfast-prosjektet har ein enormt høg bompengeandel i finansieringa. Eg vil òg påpeika en ting eg meiner haltar litt i resonnementet til statsråden. Han peiker på risiko i prosjektet, men høge bomsatsar kan òg vera ein risiko viss dei gjer at for mange lar vera å bruka Ryfast. Det vil då gå ut over sjølve finansieringa og nedbetalinga av bompengar.

Senterpartiet er veldig tydeleg på at bompengesatsane i Ryfast er for høge. Dei må reduserast. Så kan ein, som representanten Mjøs Persen peiker på, snakka om at det er nokre prinsipp som ligg til grunn her, men det er ingen område i politikken der ein har ei meir pragmatisk tilnærming til prinsipp enn i bompengeprosjekt. Der finn ein løysingar viss det er vilje.

Eg meiner det vedtaket som stortinget gjer i dag, viser vilje. Det står rett ut at ein skal koma tilbake til stortinget med tiltak som vil redusera bompengebelastninga i prosjektet. Det er ikkje ei løysing for statsråden å koma tilbake og seia at garantistane ikkje ville. Det står i vedtaket her at ein skal koma tilbake med tiltak, så det forventar eg at skjer.

Så berre eit lite besøk til representanten Kristjánsson, som sa at ingen køyrer gjennom Ryfast for moro skyld: Eg kan fortelja at då Ryfast-prosjektet opna, var me tre generasjonar Pollestad som køyrte til Tau for å kjøpa ei pølse og køyra heim igjen. Det ville ha teke timevis før prosjektet. No var det gjort i ei handvending. Det er eit prosjekt som har endra Rogaland. Når Rogfast òg kjem, får me verkeleg kjenna på effekten av viktige samferdselsprosjekt i Rogaland, men folk må ha råd til å bruka dei.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Bare en kort kommentar til forslaget fra Rødt om ferjeavløsningsmidler: Det er viktig å være klar over at det er ikke slik at staten mottar ferjeavløsningsmidler fra fylkeskommunene, for her er det jo slik at det er en fylkeskommunal ferjestrekning som har blitt et statlig riksveiprosjekt. Det er én viktig nyanse.

En annen viktig nyanse er at det er ikke én-til-én. Man henter ikke penger som gikk til ferjetilbud tidligere, over – og går direkte inn i et statlig veiprosjekt. Det regnes ut i det som heter kostnadsnøkler, og det regnes da opp mot utgifter som kommer som følge av å drifte en ny veitunnel. Nå er ikke dette beregnet, men grovt sett vil dette antakelig komme ut i null. Det ville altså ikke være noen effekt, fordi det er økte kostnader ved å drifte en så lang veitunnel, og det ville da sannsynligvis ikke slått ut i noen midler som kunne styrket finansieringen i et slikt prosjekt, hvis det hadde vært tilfellet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Sjølv om eg kan ha stor forståing for argumentasjonen knytt til både om det er moms eller ferjeavløysingsmidlar, eller kva det måtte vere, trur eg det er litt avsporing av debatten. For viss ein først går inn på ei grunngjeving, f.eks. at det er knytt til nokre ferjeavløysingsmidlar som skal tilbake, så må ein plutseleg liksom gå inn og gjere ei vurdering av kva andre samanhengar, kva andre prosjekt, skulle det ha gjeldt?

Eg meiner at det sentrale her er den totale bompengebelastninga for dei som er brukarar av prosjektet. Når vi ser at den belastninga vert for høg, når ein ser at folk – og ikkje berre pendlarar, men òg på enkeltpasseringar – ikkje ser seg råd til å bruke tunnelen, og at den ikkje bind i hop regionen så godt som formålet var, ja, så er det viktig å ta nokre grep for å få satsane ned, for å få bompengebelastninga i prosjektet ned. For dette handlar ikkje berre om, slik Stortinget sa i fjor, at ein skulle sjå på tiltak for å redusere bompengebelastninga for pendlarane. Nei, konkret seier jo Stortinget i vedtaket her – i og med at eg merkar at det er eit breitt fleirtal i salen som gjev støtte til det som ligg i innstillinga – at bompengebelastninga i prosjektet må ned. Ein kan alltids sjå på ulike tiltak i tillegg, om det skulle vere knytt til nedbetalingstid, og om ein fordelar bompengar mellom ulike grupper, men det vil likevel ikkje oppfylle Stortinget sitt vedtak. Stortinget sitt vedtak vil altså vere at bompengebelastninga i prosjektet som sådan må ned. Då må ein altså inn med auka bidrag frå anna hald.

Det er difor det er viktig at statsråden følgjer opp det som vert vedteke i Stortinget i dag, og ser på korleis staten gjennom statlege bidrag kan bidra til nettopp det som Stortinget gjer vedtak om, at ein skal kome med konkrete tiltak for å få bompengebelastninga i prosjektet ned.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg hører at statsråden ønsker å nyansere litt om ferjeavløsningsmidler, og representanten Gjelsvik, som jeg tror jeg stort sett er enig med i denne saken, prøver også å si at det finnes andre måter å gjøre det på. For Rødt er det helt likegyldig om det gjøres på den andre, tredje eller fjerde måten, men det kan ikke være «vil ikke», «kan ikke», «går ikke» hele tiden. Det må være mulig å finne en eller annen løsning på dette som reduserer bompengebelastningen for bilistene. Rødt er villig til å stemme for en hvilken som helst løsning – som hvilket som helst parti måtte fremme – som vil redusere bilistenes bompengebelastning i Ryfast-sambandet.

Dette er et spørsmål om politisk vilje i denne salen, og som representantene Pollestad og Gjelsvik sier og har helt rett i, er det vedtaket som skal fattes, en bestilling til regjeringen om å komme på banen med egne midler. Hvis regjeringen gjør det, kommer aldri Rogaland fylkeskommune, Strand kommune eller Stavanger kommune til å stille seg i veien for det. Det nytter ikke å skyve de garantistene foran seg, for med én gang denne salen er villig til å bruke penger på å redusere bompengebelastningen i Ryfast, vil ikke det motta noe annet enn enstemmig applaus i hele Rogaland. Så det er ingen andre her enn Stortinget og regjeringen som står i veien for en slik løsning. Derfor er det bra at man får den marsjordren man får i dag. Og som sagt: Vi er villige til å være med på en hvilken som helst løsning som er med på å redusere bompengene.

Representanten Geir Pollestad har forlatt salen, men jeg vil komme med et tips til neste gang familien Pollestad drar til Tau på fornøyelsestur: Jeg vil anbefale ham å spise kebaben, for den er veldig god på Tau. Det er kanskje en god grunn i seg selv til å ta Ryfast-sambandet – forhåpentligvis med en bompengebelastning som er vesentlig lavere enn den er i dag.

Presidenten []: Da har vi fått en oversikt over menyvalget på Ryfast.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Eg er sikker på at både eg, Geir Pollestad og andre i Rogaland Senterparti skal kosa oss med kebab i Strand kommune, så det blir bra.

Det er avgjerande at bompengebelastninga i Ryfast blir kraftig redusert, og me har lenge jobba for å få dette på plass. Det er svært viktig at det går an å bu i Ryfylke og samtidig kunna pendla utan at det gjer eit kraftig innhogg i lommeboka. Ryfast er det bompengeprosjektet i Noreg som har dei klart høgaste bompengetakstane. For pendlarar gjev dette eit kraftig innhogg i økonomien, og det vil vera vanskeleg å få det til å svara seg å bu i Ryfylke og jobba f.eks. i Stavanger eller på Forus.

Den gode matjorda rundt Stavanger og på Jæren er pressa. Det er difor avgjerande at befolkningsauken i Rogaland heller skjer i Ryfylke og Dalane enn på Nord-Jæren og Jæren. Då må det vera mogleg å pendla. Når bompengebelastninga blir så høg, får me ikkje ei positiv utvikling og heller ikkje ei utviding av bu- og arbeidsmarknaden i regionen. Det hastar med å få på plass avtalar med andre land, slik at utanlandske køyretøy òg betalar for å bruka Ryfast. Eg forventar at det snarleg kjem ei løysing på plass for å gjera livet lettare for folk i Ryfylke. Men det vedtok Stortinget i fjor òg, og sidan det har me venta i spaning.

Fylkeskommunen og næringslivet er ikkje fornøgde med dei forslaga til tiltak som statsråden så langt har lagt på bordet for å imøtekoma den krevjande situasjonen som brukarane av sambandet opplever. Det er ikkje nok å skyva ansvar og kostnader over på næringsliv, bilistar, fylkeskommunen og kommunane som sit med garantiansvar. Det er difor viktig at statsråden ytterlegare søkjer å finna gode inngangar saman med garantistane for å redusera dei reelle kostnadane for brukarane, og særleg for pendlarane.

Det er viktig at tilskotsordninga for reduserte bompengetakstar utanfor byområda blir vidareført. Ho må òg styrkast.

Me merkar oss at garantistane ikkje ønskjer å redusere passeringstaket, og at statsråden i svarbrevet heller ikkje skisserer andre, alternative løysingar som kunne redusert belastninga for pendlarane. Av omsyn til dei som blir råka, både innbyggjarar, næringsliv og kommunane, må statsråden ta opp att dialogen med dei lokale partane i avtalen for å redusera bompengebelastninga i Ryfast. Det er veldig viktig.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel