Presidenten [10:39:24 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
ut over den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:39:55 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke forslagsstillerne for et interessant forslag
og komiteen for et godt arbeid.
Vi har heldigvis en del nasjonalparker i Norge.
Mange av oss ønsker enda flere av dem, for det er viktig å ta vare
på urørt natur. Forslagsstillerne er opptatt av hvordan en kan gjøre
det enda bedre gjennom å få flere jaktfrie områder. Det forslagsstillerne
peker på, er spesielt å kunne gi allmenheten tilgang til flere områder,
og også at en kan se på forskning og gi muligheten til å ta vare
på eventuelle truede dyrearter o.l. som er i disse områdene.
I sitt svarbrev til komiteen peker statsråden
på at det allerede er reguleringer, og at det finnes flere nasjonalparker
som allerede har jaktfrie områder i dag.
Komiteen deler seg egentlig litt i tre. Det
er et mindretall med Miljøpartiet De Grønne, Venstre, SV og Rødt
som fremmer forslaget til Miljøpartiet De Grønne om å utrede flere
jaktfrie områder. Så er det Senterpartiet, Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet og Høyre som peker spesielt på at jakt også har
en annen viktig side – at det gir viktige inntekter for mange, er
mye kultur ved det og er viktig å kunne drive jakt. Det kan være
utfordringer for bestandene, særlig storvilt, hvis en ikke driver
jakt. Så vil vi også løfte fram det at hvis en velger å frede flere
områder, kan det utløse erstatningskrav fra private. Det er noen
av disse momentene statsråden også er inne på i sitt svarbrev.
Fra Kristelig Folkepartis side er jeg ikke
veldig redd for at dette forslaget eventuelt skulle få flertall,
og at en ser på eventuelt å ha enda flere områder som er jaktfrie. Det
er sånn jeg opplever statsråden også, at dette er noe en kan se
på. Samtidig er jeg tydelig på at det i så fall må komme fra et
lokalt initiativ. Hvis en finner ut av det lokalt og det heller
ikke er i strid med de lokale interessene, mener jeg det kan være
positivt. Det er i alle fall Kristelig Folkepartis linje i dette,
og derfor kommer jeg til å stemme imot forslaget.
Marit Arnstad (Sp) [10:42:40 ] : Senterpartiet deler ikke forslagsstillernes
ønske om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparkene. Vi mener at
dette er et forslag som er både unødvendig og uheldig.
I dag er jakt stort sett tillatt i nasjonalparkene
våre, og i mange tilfeller er det både riktig og nødvendig å gjennomføre
jakt i disse områdene. Når det gjelder storviltjakt, kan det være
nødvendig bl.a. for å holde hjorteviltbestanden nede på et bærekraftig
nivå, og når det gjelder småvilt, er det ofte ikke jakta i seg sjøl
som er utfordringen, men at en f.eks. har en så stor bestand av
rødrev at det er utfordrende for andre truede arter, bl.a. fjellreven.
Det å kunne ta ut den typen predatorer er viktig både i og utenfor
nasjonalparkene.
Derfor er det ikke noen automatisk sammenheng mellom
det å innføre jaktfrie områder og samtidig få større og sunnere
bestander av ulike arter – tvert imot. Den forvaltningen vi i dag
har gjennom fjellstyrene og gjennom Statskog, er kunnskapsbasert,
den er god, den er fleksibel, og den gir raskt mulighet til å endre
vilkår for jakt når det er nødvendig.
Norge har lang tradisjon for å høste ressurser
fra naturen også gjennom jakt, og det oppleves for svært mange som
en viktig del av både friluftstradisjoner og allemannsretten i Norge.
Et forslag om jaktfrie områder vil være et alvorlig inngrep mot
disse interessene. I tillegg er jakt underlagt et godt system for
kvoter, for tilpasninger basert på de ulike viltenes bestander og
utvikling.
Senterpartiet ser derfor ingen grunn til å
gripe inn mot en tradisjon som representerer en klok forvaltning, og
som gir samfunnet vesentlige ressurser både økonomisk og kulturelt.
Denne typen forslag innebærer en slags osteklokketenkning om at
det å bare verne natur skal gi en beskyttelse. Senterpartiet mener
at det er en misforstått tankegang, og at en fornuftig forvaltning
og bruk av naturen er den beste måten å ivareta utmarksområder generelt
og nasjonalparker spesielt på.
Så må jeg si at jeg er litt undrende til at
partiet Høyre ikke har noen mening om denne saken, iallfall har
de ikke tegnet seg på talerlisten. Jeg er også litt undrende til hva
Arbeiderpartiet egentlig mener i denne saken. De er mildt sagt sparsomme
i sine merknader i innstillingen. Statsråden har i sitt svarbrev
til komiteen vist til at jaktfrie områder kan ha både fordeler og
ulemper, og at departementet kan legge til rette for en utredning
om jaktfrie områder dersom det lokalt tas til orde for det. Betyr det
at Arbeiderpartiet nå er villig til å kompromisse på det som hos
Arbeiderpartiet har vært en uttalt og viktig tradisjon for jakt
og for høsting av naturressurser? I så fall fortjener Arbeiderpartiets
støttespillere utover på bygdene å få høre om det, for jakttradisjoner
og høsting av naturressurser står veldig sterkt også innad i det
partiet. Jeg tror de forventer at Arbeiderpartiet i Stortinget har
en klar og tydelig rolle i dette spørsmålet, og det gjelder for
så vidt også Høyre.
Terje Halleland (FrP) [10:46:02 ] : Om jeg forstår forslagsstillerne
rett, ønsker de å etablere jaktfrie områder for å høste kunnskap
og legge grunnlag for forskning og eventuelt en endret forvaltning.
Det bør da glede forslagsstillerne stort at slike områder finnes
i dag.
Statsråden er veldig tydelig i sitt svar på
at det finnes områder som har jaktforbud, og det finnes områder
som har jaktrestriksjoner, som bør kunne innfri alt det som forslagsstillerne
ønsker seg, og at en må kunne gjennomføre ønsket fra forslagsstillerne
med dagens regelverk.
Når det allikevel blir fremmet forslag om et
lite antall områder – og som det altså allerede er sagt: Et lite
antall områder, ja, det finnes allerede – er spørsmålet: Er det
forskning en er ute etter? Er det en endret forvaltning en er ute
etter? Eller er det bare å sikre at flere områder blir jaktfri?
Tilbake til statsrådens svar: Skal en se på
områder og legge til rette for flere jaktfrie områder, bør det komme fra
lokalt hold. Det har nasjonalparkstyrene, som er lokalpolitisk sammensatt,
alle muligheter for å påvirke og være med på å få innspill til fra
lokalt hold.
Så til slutt: Jeg tror det er veldig viktig
å ikke framstille jakt som noe uvesentlig i norsk natur. Allemannsretten
er veldig viktig i dag. Jeg synes det er helt feil at vi setter
noen friluftsinteresser foran andre, som f.eks. jakt, som er et
veldig viktig og avgjørende tiltak i forvaltningen av natur i dag.
Jakt er positivt, og det er helt nødvendig også i nasjonalparker.
Ola Elvestuen (V) [10:48:32 ] : Venstre støtter forslaget om
å innføre flere jaktfrie områder i nasjonalparker i Norge. Som det
er påpekt tidligere, har vi det allerede på Svalbard, og vi har
det også i Pasvik og i Øvre Dividal, og en har også begrensninger
noen andre steder. Vi mener at det i norske nasjonalparker er flere
områder med opprinnelig natur der naturverdiene kan forsterkes med
en jaktfrihet, der en også har bestander av rovdyr, som kan gjøre
at dette gir en ekstra verdi. Og det vil også kunne utnyttes innenfor
forskning.
Det er vanlig ute i verden at en har nasjonalparker også
med jaktforbud, og det er virkelig ingen som har foreslått at alle
nasjonalparker skal ha en slik begrensning. Det må være verneformålene
som ligger bak beslutningen når man har en nasjonalpark, som selvfølgelig
også må være førende for hvilke begrensninger man har i en nasjonalpark.
Da er altså den bruken vi har, altså i nasjonalparker, en del av
de verneformålene, og dette er jo forskjellig flere steder.
Fra Venstres side mener vi det er viktig og
riktig at vi ser etter flere områder hvor en kan ha et jaktforbud, hvor
det kan være med og forsterke verneverdiene. Jeg tror det er riktig
at dette ikke bare passivt overlates til lokale initiativ. Jeg tror
det er riktig og viktig at en har en nasjonal føring som gjør at
en kan se de ulike nasjonalparkene i sammenheng, og som også kan
gi råd til dem som skal være med på å støtte det lokalt, eller ikke.
Jeg tror den nasjonale delen av dette er viktig.
Så tror jeg vi også skal være forberedt på
at dette er verneformål som kan etterspørres internasjonalt. Vi
har en naturavtale der vi skal verne 30 pst. og restaurere 30 pst.
innen 2030, og der en også skal definere og kategorisere hvor strengt
vern verneområdene våre har. Dette vil det være ett av de virkemidlene
vi har for å vise at vi følger opp fra norsk side de verneformålene
som er internasjonalt.
Hvis man skal se på ett område hvor dette kanskje enkelt
kan gjøres, så er det i det siste verneområdet som vi har fått på
plass i Norge, i nasjonalparken vi har fått på plass i Østmarka.
Der vil jeg tro det fort kan være lokal støtte. Det er også den
eneste nasjonalparken hvor vi har bestand av ulv, og det er også
bestand av gaupe.
Så tar jeg opp det forslaget som Venstre er
den del av.
Presidenten [10:51:26 ]: Da har representanten
Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [10:51:36 ] : La meg først si at jakt har
lange tradisjoner i Norge, flotte, rike tradisjoner, og også annen
høsting har det. Det er noe som også jeg er opptatt av å bevare.
Det er en måte å bruke og oppleve naturen på som gir naturglede,
som gir folkehelse, rekreasjon, og identitet. Alt det er jeg også
for. Dette forslaget handler om å etablere noen områder innenfor
nasjonalparkene våre som er jaktfrie. Jeg mener at den utviklingen
vi har i naturen nå, hvor veldig mye av dyrelivet og faunaen er
preget av andre inngrep fra menneskene – vi har store hyttebyer,
vi har kraftlinjer, og vi har mange andre inngrep som påvirker –
slik at den samlede belastningen på natur og dyreliv i Norge er
stor. Det øker egentlig behovet for at vi tillater at flere slike
områder finnes i Norge, der hvor det gir mening faglig – og det
er bl.a. der man har rovdyr etablert, slik at det vil være et økosystem
som er fungerende – for forskning, men også for at de 95 prosentene
av Norges befolkning som ikke jakter, kan ha glede av urørt natur som
ikke er påvirket så direkte av mennesker, f.eks. ved at vi tar ut
topp-predatorer.
Jaktfrie områder kan også bli verdifulle referanser for
forskning, noe det jo er i flere land, som kan gi oss bedre kunnskap
om urørt natur og for så vidt også effekter av jakt, og det kan
jo også påvirke hvordan vi ønsker å drive den delen av forvaltningen
som skjer gjennom jakt.
Jeg mener også at jaktfrie områder i nasjonalparker vil
styrke allemannsretten – ved å tilby denne typen naturopplevelser,
som vi ikke kan ha i dag fordi dyrelivet over hele Norge er preget
av at det knapt finnes en kvadratmeter på det norske fastlandet
der dyrelivet kan utvikle seg upåvirket av jakt. Unntaket er, som
noen har nevnt, noen svært små områder i nasjonalparkene i Pasvik
og Dividalen, i tillegg til Svalbard.
Det er bred enighet både lokalt og nasjonalt
om at det har stor verdi i seg selv for folk å vite at slike urørte naturområder
fortsatt finnes. Rikere og mer intakt natur kan gi større inntekter
og flere arbeidsplasser i lokalsamfunnene rundt jaktfrie områder.
For eksempel vil det kunne være enda mer attraktivt å besøke denne
typen natur. Erfaringen fra Sverige, som i Sarek og Fulufjället,
som vi kunne ha tilknyttet oss med et jaktfritt område på norsk
side, viser at jaktfrie områder også kan være en viktig lokal økonomisk
ressurs.
Jeg ser at statsråden i sitt brev egentlig
er åpen for mer kunnskap om jaktfrie soner, og at departementet legger
til rette for en nærmere utredning dersom det tas lokale initiativer.
Det er litt pussig, for det er Stortinget og nasjonale myndigheter
som har ansvaret for naturmangfoldet i Norge. Så jeg synes det er
rart å vente på initiativ fra det lokale, men jeg skjønner at debatten
er der i dag, og jeg tar for så vidt med meg de signalene som noe positivt
i det videre arbeidet.
Bård Ludvig Thorheim (H) [10:54:54 ] : Høyres posisjon i denne
saken er at vi avviser forslaget som er kommet. Vi mener at forslaget,
hvis det blir innført, ikke vil styrke allemannsretten. Vi er også
negative til å sette andre friluftsinteresser over jaktinteresser,
og vi vil understreke den gode forvaltningstradisjonen vi har i Norge
når det gjelder jakt. Jakt er helt grunnleggende for en bærekraftig
forvaltning av både storvilt- og småviltbestander, noe vi har en
god tradisjon for, og vi har vært et foregangsland også for å forvalte
marine ressurser på en måte som er bærekraftig. For Høyres del er
det viktig at den tradisjonen videreføres.
Vi er også sikre på at dersom det var et sterkt
behov som regjeringen og den gode forvaltningen vi har på området,
identifiserte, ville de foreslå for Stortinget endringer som vi
da kunne tatt stilling til.
Stein Erik Lauvås (A) [10:56:34 ] : Jeg får starte med å forsikre
Senterpartiet om at vi ikke har endret syn vesentlig, så dette skal
gå veldig bra. Arbeiderpartiet vil fremdeles være for å drive fornuftig
jakt i Norge.
I Norge er det stort sett tillatt med jakt
i nasjonalparkene våre. Dette er et system vi har hatt lenge, og
det lever vi godt med. Vi lever også godt med de enkelte unntakene
som finnes, med noen jaktfrie områder. De har vel stort sett kommet
med grunnlag i et lokalt initiativ, hvor lokalsamfunnet lever veldig
godt med at det er enkelte områder som er jaktfrie.
Det er fornuftig å drive jakt fordi man må
regulere bestanden. Det gjør vi i nasjonalparkene. Det gjør vi i vernede
områder. Hjemme hos meg, i Marker, har vi heldigvis fått vernet
ganske store områder. Der kan vi drive jakt og friluftsliv uten
at det kommer i konflikt med hverandre i det hele tatt, slik jeg
opplever det. Dette er noe vi tenker har vært et system vi lever
godt med. Jakt og fiske har lange tradisjoner i Norge. Det har Arbeiderpartiet
vært en del av og støttet opp om. Det skal vi fortsette å gjøre,
og derfor støtter vi heller ikke det forslaget som er lagt fram.
Statsråd Terje Aasland [10:58:09 ] : Det er hyggelig å kunne
diskutere jakt i nasjonalparkene, selv om dette ikke er mitt konstitusjonelle
ansvar ordinært. Jeg synes det er et veldig viktig tema, for jakt
har stolte og lange tradisjoner i Norge, og for mange er det den
ultimate naturopplevelsen å kunne komme på jakt og selvfølgelig
høste av de naturressursene som er tilgjengelige.
Jeg tror også dette temaet er viktig for at
jakttradisjonen og jaktkunnskapene i befolkningen skal bestå i tiden
framover. Da trenger vi jaktområder som er tilgjengelige for alle.
Mange av nasjonalparkene ligger på statlig eid grunn og er derfor
av stor betydning for allmennhetens mulighet for å drive jakt.
Med enkelte unntak er det tillatt å jakte i
norske nasjonalparker, og jeg tror det er en god historisk binding knyttet
til det. Men det er f.eks. jaktforbud i deler av Øvre Pasvik nasjonalpark
og i deler av Øvre Dividal nasjonalpark. Vi har også nasjonalparker
med ekstra restriktive regler for en del typer jakt, f.eks. jakt
på storvilt i Rago, og i Anarjohka nasjonalpark er det bare reindriftsutøvere
som får jakte.
Samlet er allikevel områdene der jakt er regulert, strengere
enn det som følger av viltloven, og få og små. Selv om mange nordmenn
jakter, jakter de aller fleste som ferdes i nasjonalparkene, ikke.
På meg virker det som det ikke er noe høyt konfliktnivå mellom jegere
og andre utøvere av friluftsliv. Det er et forhold som i utgangspunktet
balanseres veldig godt. Jeg har notert meg at forslagsstillerne
er klare på at jakt er nødvendig i en del nasjonalparker, og det
er jo helt riktig – f.eks. for å regulere hjorteviltbestanden til
et bærekraftig nivå.
Representantene har heller ikke foreslått å
innføre jaktfrie soner i slike områder. Jeg legger derfor til grunn at
vi snakker om jaktforbud i områder der jakt ikke er nødvendig.
Så er det sånn at det ville være både positive
og negative sider ved å innføre jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker.
Som jeg allerede har skrevet til Stortinget, er jeg åpen for at
mer kunnskap om disse avveiningene kan være nyttig, men jeg forutsetter
da at det er initiativer som må tas lokalt gjennom det lokale forvaltningsansvaret
for nasjonalparkene. Hvis det tas slike initiativer, kan jeg være
åpen for å legge til rette for en utredning av dette, men det må
da være en nytteverdi som kommer fram i forbindelse med det.
Presidenten [11:01:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [11:01:18 ] : Ut fra noen av innleggene kan
en få inntrykk av at dette er et spørsmål om man er for eller mot
jakt. Det er ingen her som er mot jakt. Jakt er kjempeviktig, og
det er kjempeviktig også i de fleste nasjonalparker. Men det som
gjør meg litt forundret, er at statsråden er helt enig i alle de
begrensningene som er i dag, enten det er i Øvre Dividal, Pasvik
eller på Svalbard, men samtidig totalt avvisende til et initiativ
for å se om det kan være flere områder hvor det kan være riktig
å ha jaktfrie områder. Det eneste man åpner for, er den vanlige,
litt passive holdningen at man må ha et lokalt initiativ. Men kunnskapen
om nasjonalparkene og det å kunne se dem i sammenheng ligger jo i
departementet, så spørsmålet er: Hvorfor vil ikke statsråden og
regjeringen ha en gjennomgang av dette? Ville det være riktig også
å kunne støtte dem som da kan få råd også lokalt når det gjelder
nasjonalparkene og myndigheten der?
Statsråd Terje Aasland [11:02:29 ] : Jeg mener den ordningen
vi har i dag, hvor hovedregelen er at jakt er tilgjengelig, er kjempebra,
kjempeviktig. Det gir også en følelse av en sterk tilknytning til
naturen og ivaretakelse av naturen som jeg tror er særdeles viktig,
så regjeringen kommer ikke til å ta initiativ til å gå gjennom nasjonalparkene
for så å foreslå jaktfrie områder. Men som sagt, og som jeg har
svart Stortinget: Hvis det tas lokale initiativ, vil vi selvfølgelig
vurdere dette.
Ola Elvestuen (V) [11:03:03 ] : Ja, alle er enige om at i hoveddelene
av nasjonalparkene skal det være tillatt med jakt. Det ville være
helt meningsløst hvis vi ikke hadde det, ut fra hvordan bestanden
er, og ut fra hvordan den tradisjonelle utnyttelsen også i nasjonalparker er.
Samtidig er det overraskende at man ikke er villig til å se på dette,
for dette er jo spørsmål som man kan bli møtt med også internasjonalt,
hvorfor det ikke er flere jaktfrie områder i Norge.
Da blir det siste spørsmålet: Hvis det kommer
et slikt initiativ lokalt, vil regjeringen da jobbe raskt med å få
en avklaring av om man er for å ha jaktfrie områder?
Statsråd Terje Aasland [11:03:49 ] : Det må jo da vurderes.
Jeg har lyst til bare å understreke at jaktforbud i nasjonalparker
i liten grad har vært et tema i Norge, og det er vel på grunn av
at det ikke har vært behov for det. Det er lite diskutert både i
forvaltningen og i folkevalgte organer. De som har kommet med innspill
til dette temaet, er Norskog og Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Begge er imot. Jeg tror den varsomme bruken av natur som ligger
til grunn for jaktutøvelse i Norge, er en særdeles god tilnærming
til dette. Men som sagt: Kommer det lokale initiativ, må vi vurdere
dem når de kommer.
Marit Arnstad (Sp) [11:04:42 ] : Jeg synes det er betryggende
at statsråden sier fra om at det ikke er aktuelt med noen gjennomgang
av områder for å kunne opprette jaktfrie områder.
Et begrep som ofte går igjen fra dem som ønsker denne
typen jaktfrie områder, er at de vil ta vare på «opprinnelig natur».
Det virker som et nokså oppkonstruert begrep i denne sammenheng.
Opprinnelig natur i Skjækerfjella og Børgefjell ville antakelig
ha betydd at en hadde utryddet fjellreven, for da hadde en ikke
kunnet jakte ut rødrev på samme måte som en har gjort de siste årene
og dermed tatt vare på en truet art. Opprinnelig natur på Dovrefjell
og i Rondane ville antakelig betydd en hjortebestand ute av kontroll
og mer sykdom hos hjortebestanden enn det vi ser i dag.
Er statsråden enig i at den reguleringen vi
har, og den jobben som både Statskog og andre grunneiere gjør når
det gjelder å regulere bestanden av både småvilt og storvilt, er
fornuftig og et mye bedre alternativ enn å verne jaktfrie områder?
Statsråd Terje Aasland [11:05:49 ] : Jeg deler oppfatningen
som representanten har om at forvaltningen av naturressursene og
viltlevende ressurser er god i Norge. Det er i alles interesse at
vi har en forvaltning som sikrer at levedyktigheten og robustheten
i bestandene er god, og at det er jaktbart vilt som også er tilgjengelig.
Det er alle tjent med, om det er grunneiere, nasjonalparkstyrer
eller forvaltningen som sådan. Det er å videreføre en tradisjon
som står sterkt i Norge, og som er viktig, ut fra de naturverdiene
som er der. Så det å ivareta det på en god måte i fortsettelsen
er særdeles viktig. Det betyr ikke at man bør gå inn fra statens
side og vurdere vern av enkelte områder med tanke på å innføre jaktfrie
soner.
Une Bastholm (MDG) [11:06:46 ] : Det har vært nyttig å lytte
til hva energiministeren mener om jaktfrie områder i nasjonalparkene.
Jeg regner med at han taler på vegne av regjeringen som sådan.
Når energiministeren sier at grunnen til at
det ikke har kommet lokale initiativ, er at det ikke er noe bruk
for det, tror jeg nok sannheten er mer at det i det hele tatt er veldig
stor motstand mot å reise denne typen diskusjoner, for man får veldig
fort et veldig ideologisk preget svar, slik jeg også opplever at
debatten i stortingssalen i dag har båret preg av. Den siste delen
av innlegget fra energiministeren var likevel nyansert, faglig nysgjerrig og
mer åpen, vil jeg si, dersom det hadde kommet initiativer lokalt.
Jeg stusser likevel på at dette initiativet skal komme lokalt. Hvis
det er en faglig begrunnelse, at det kan være viktig for å samle
kunnskap om natur og vilt dyreliv, hvorfor skal ikke nasjonale myndigheter
da ta et initiativ?
Statsråd Terje Aasland [11:07:53 ] : Som klima- og miljøministeren
har svart Stortinget, er grunnlaget at det må være lokale initiativ
som fremmer dette. Regjeringen tar ikke initiativ og kommer ikke
til å ta initiativ til å gjøre store, omfattende kartlegginger for
å gjennomføre eventuelle jaktfrie soner. Det er i utgangspunktet
basert på at forvaltningen fungerer veldig bra. Vi har en god forvaltning
av de viltlevende naturressursene som er viktig. Det å ha høstingstradisjoner
knyttet til dette er verdifullt. Jeg mener det er en veldig god
ordning som ligger der. Det er hovedbegrunnelsen for det. Ellers
er jeg glad for at representanten syntes det var godt å høre også
energiministeren uttale seg i dette spørsmålet. Jeg kan for øvrig
understreke at energiministeren er svært opptatt av jakt, eller
i alle fall var han det fram til han ble valgt inn på Stortinget.
Det å ha god forvaltning av viltet vårt er en kjempeviktig del av
naturforvaltningen.
Une Bastholm (MDG) [11:08:58 ] : Mye av svaret er jo egentlig
bare en gjentakelse av det som allerede sies om at lokale initiativ
skal være startpunktet. Forslaget handler om å utrede om det hadde
vært hensiktsmessig at nasjonale myndigheter tar et initiativ. Jeg
spør hvorfor initiativet må komme lokalt. Jeg kan se for meg at man
er redd for f.eks. friksjon og konflikt rundt det, men jeg tror
at man trenger litt politisk ledelse som med trygg stemme forteller
at her er det ikke snakk om å gå til angrep på jakt som høstingsform
eller på de lange tradisjonene. Man kan bruke mye tid på å snakke om
dette på en veldig positiv måte. Man kan være undrende til hvordan
naturen vil utvikle seg i noen av disse nasjonalparkene uten jakt.
Det er fordi vi har en forvaltning som i nesten alle tilfeller er
bærekraftig, som er veldig velfungerende på mange områder, men det
er jo kunnskap her som vi ikke vet at vi mangler, fordi vi ikke har
prøvd.
Statsråd Terje Aasland [11:10:04 ] : For det første: Jeg aksepterer
at dette ikke er et generelt angrep på jaktinteressene i Norge eller
på at vi fortsatt skal ha jakt. Jeg understreket det da jeg holdt
mitt innlegg. Jeg mener at vi ut fra den forvaltningen vi har, har
kunnskap om naturen, om det biologiske mangfoldet, om de viltlevende
ressursene og hvordan disse forvaltes – etter mitt skjønn på en
veldig bærekraftig måte innenfor det systemet vi har i dag. Når
det gjelder nasjonalparkene, er det et område hvor man har viktig
tilgang for jakt og jaktinteressene til mange av dem som ikke har
tilgang utenfor disse områdene. Det er også et sterkt engasjement
knyttet til det å kunne bevare det, til ikke å utfordre det, med
mindre det kommer lokale initiativ med god begrunnelse for hvorfor
man vil ha jaktfrie soner. Da mener jeg det er relevant å vurdere
dette på en god og faglig måte.
Une Bastholm (MDG) [11:11:08 ] : Jeg skal prøve å formulere
det litt bedre denne gangen. Det kan være det er kunnskap vi ikke
vet at vi mangler. Det kan være det er natur vi ikke har sett fordi
vi ikke har prøvd. I hvert fall har ingen av oss som lever nå, f.eks.
sett elg med så gigantiske gevirer eller fått den typen nærkontakt
med et dyreliv som ikke har blitt mer sky på grunn av jakt. Dette
er noe man vil kunne innføre, og som det er veldig lett å fjerne
igjen, dersom det viser seg at det ikke er hensiktsmessig, ikke
var nyttig eller ikke gir oss noen ny kunnskap. Jeg synes det er
rart at vi har signert en global naturavtale med voldsomme ambisjoner
på vegne av naturen og tenker at det ikke skal bety noen ting for
forvaltningen av nasjonalparkene våre, hvor vi har et aktivt vern
på et visst nivå for å ta vare på natur. Jeg synes det hadde vært
naturlig å være nysgjerrig også på hva slags kunnskap vi ikke engang
vet at vi mangler, fordi vi har en forvaltning som legger opp til
at mennesker skal påvirke sterkt.
Statsråd Terje Aasland [11:12:11 ] : Som jeg har understreket
flere ganger, mener jeg vi har veldig god kunnskap gjennom den forvaltningen
vi allerede har. Vi kan mye om det biologiske mangfoldet knyttet
til de viltlevende ressursene vi har, og om forvaltningen av disse.
Jeg er ikke imot at vi skal få mer kunnskap, men det er også ganske
komplisert å treffe riktig på hvilke områder en eventuelt skulle
hatt jaktfrie basert på dette, for én nasjonalpark er ikke lik den
andre, og de ulike områdene er heller ikke lik de andre. Det vil
være forskjellig utgangspunkt for både de viltlevende ressursene,
det biologiske mangfoldet og sånne typer ting, så hvis en skulle
fått mer kunnskap generelt, måtte det vært et område i hvert enkelt
økosystem, for å bruke det uttrykket – jeg vet ikke om det er helt
riktig – som måtte danne grunnlag for det. Dette er ikke noe regjeringen
kommer til å ta initiativ til.
Presidenten [11:13:06 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:13:30 ] : Nasjonalparkene består
av natur vi skal ta vare på. Høsting og overskuddet gjennom jakt,
fiske, bærplukking og utmarksbeite er en viktig del av det. Det
samme er regulering av rovvilt, og det gjelder både små og store
rovvilt.
Det har vært forvaltet på samme måten i hundrevis av
år. Derfor ble det i nasjonalparker. I mange av våre verneområde77r,
f.eks. Rondane, den første nasjonalparken, er denne forvaltningen
en viktig del av verneformålet gjennom å ta vare på unikt seterlandskap,
seterbebyggelse og jaktbuer. I tillegg er en del av verneformålet
å ta vare på gamle fangstanlegg som har vært der i tusenvis av år.
Bare for å slå det fast: Alle nasjonalparker
berører store arealer. Jaktfredning i fjellregioner vil være ekstremt
inngripende, også når det gjelder småvilt. I Dovre i Nord-Gudbrandsdalen,
min hjemkommune, der 80 pst. av arealene er fredet, og enda større
arealer er leveområde for villrein, er jakt en dypt rotfestet tradisjon. Rein
i utmarka var det første grunnlaget for all bosetting i Norge, og
jakt- og høstingstradisjonene står meget sterkt. Skal dette falle
bort til fordel for en drøm for besøkende og bli markedsført som
upåvirket natur, hva nå det måtte bety, en attraksjon og en tumleplass
for forskere? I hva slags tidsperspektiv ser forslagsstillerne for seg
at f.eks. villrein skal bli mindre sky? Er det et mål i seg selv?
I mitt hode er en var og sky villreinflokk som lever i ville fjellområder,
så nært vi kan komme urdyret som mulig.
Jaktfredning i villreinområdet vil føre til
en ukontrollerbar bestandsøkning, og tilstanden for villreinen vil
komme på et lavmål, med lave vekter og dårlig kondisjon på dyrene.
Dette skjedde i Snøhetta-området på 1950- og 1960-tallet. Leveområdet
ble sterkt overbeitet av for mange rein, med bakgrunn i for lite
jakt. I det samme området ble Aursjømagasinet bygd på 1950-tallet, noe
som medførte en oppdeling av villreinområdet i Snøhetta øst og Snøhetta
vest. Snøhetta vest har en mindre villreinstamme, som delvis har
hatt utveksling med Snøhetta øst-området. De er likevel sårbare
for endringer og uforutsette hendelser. I 2006 ble om lag 40 pst.
av bestanden i Snøhetta vest, minst 245 dyr, tatt av snøskred. Jaktkvotene
ble selvfølgelig regulert, og senest i 2024 var reinen i Snøhetta
vest-området fredet. Lignende episoder har skjedd også i Rondane,
og senest i øst-området i vinter, hvor over 50 dyr gikk med i et skred.
Slike løsninger i forvaltningsøyemed er selvfølgelig nødvendig.
Den norske jakten er kunnskapsbasert, godt regulert, og den norske
jegerbestanden holder et svært høyt nivå.
Mani Hussaini (A) [11:16:42 ] : Arbeiderpartiet støtter ikke
forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre jaktfrie områder
i våre nasjonalparker. Det blir sagt her at dette ikke er et angrep
på jaktinteressene, men det er det når man skal ta ut områder og
ha færre områder hvor man kan jakte. Jakt er et av de mest gjennomregulerte
områdene vi har i forvaltningen. Jakt er også noe titusener av nordmenn
nyter godt av. Det å innføre jaktfrie områder i våre nasjonalparker
i store deler av Norge vil dermed innebære å ta fra folk den retten.
Det blir også skrevet i forslaget at det å
innføre jaktfrie områder vil være med og bidra til større oppslutning om
allemannsretten. Jeg tror det motsatte kommer til å skje, at det
blir mindre tilslutning til allemannsretten ved å innføre et sånt
jaktforbud.
Jeg må si at dette føyer seg inn i rekken av
forslag som kommer fra Miljøpartiet De Grønne – og for så vidt andre
her også – hvor man ikke har tillit til lokale beslutningsorganer.
Nasjonalparkstyrene er dem vi hører på, og de har muligheten til
å fremme forslag om å innføre sånne områder. Dette er organ sammensatt
av politikere, fagfolk og folk i kommunen som har peiling på disse områdene.
Vi i Arbeiderpartiet vil ikke være med på å
sentralstyre enda flere ting og sette natur som en begrunnelse. Skal
vi ta vare på mer natur, må det skje i samspill mellom nasjonale
myndigheter, kommunene og fylkene. Det er da vi kan ta vare på mest
mulig natur på en mest mulig kunnskapsbasert måte. Det understreket
vi da vi behandlet naturmeldingen tidligere i år, hvor hovedforskjellen
mellom oss var at vi mener at skal vi ta vare på mer natur, må det
skje i et samspill mellom de ulike beslutningsorganene – selvfølgelig
med klare og tydelige mål og støtte fra nasjonale myndigheter, men
de lokale må være med.
Vi aksepterer ikke premisset om at lokale beslutningsorgan
skal fratas mulighet til å være med på å bestemme over natur i naturens
navn.
Ola Elvestuen (V) [11:19:27 ] : Det var egentlig innlegget
fra representanten Hussaini som fikk meg til å ta ordet igjen. Han
har helt rett i at det er en helt klar forskjell på hvordan regjeringen
fører sin naturvernpolitikk – eller mangel på naturvernpolitikk
– og det vi mener. Jeg har full tillit til nasjonalparkstyrene,
det er dyktige folk. De jobber innenfor de verneformålene som er vedtatt
av Kongen i statsråd for hver nasjonalpark, og de følger disse.
Det som er problemet med dagens regjering –
og forrige regjering, da den var litt større, med Senterpartiet
– er en total mangel på nasjonal ledelse for å oppnå målene etter
naturavtalen vi har inngått, og også naturmangfoldmeldingen vi fikk,
som nettopp går bort fra nasjonal ledelse og bare legger seg på
at det er lokale vedtak som skal være førende, med den bit for bit-nedbyggingen
vi ser i Norge. Jeg er helt enig i at lokale myndigheter og nasjonalparkstyrene
er kjempeviktig, men det handler om at man skal jobbe innenfor det
som også er en nasjonal ledelse. Det er derfor vi har en miljøvernminister,
det er derfor man har en klima- og miljøminister som nettopp skal
føre den.
Det er ingen her som har foreslått at vi ikke
skal ha jakt, verken i nasjonalparker eller ellers. Den historien skal
vi ta vare på, og bestandsregulering må vi ha, men det handler om
at vi også kan ha noen flere områder hvor det ikke er jakt, som
er helt vanlig i nasjonalparker rundt omkring i verden. Jeg synes
det er helt forunderlig at man ikke ønsker flere slike områder,
som man har i Dividalen og i Pasvik.
Hvis det skulle vært et forslag om det, bør
det selvfølgelig være nasjonale myndigheter og Klima- og miljødepartementet
som har en gjennomgang og et initiativ, og som kommer med forslag.
Så kan nasjonalparkstyrene forholde seg til det og ha en mening
om det, og så tas det en nasjonal beslutning på det.
Mani Hussaini (A) [11:21:56 ] : Jeg måtte tegne meg da representanten
Elvestuen gjorde noe han har gjort ved flere anledninger fra denne
talerstolen, nemlig kom med en historieomskrivning om hva regjeringens
naturpolitikk er. Denne regjeringen var i Montréal og var med og
forhandlet at vi skal verne og bevare 30 pst. på land og i hav innen
2030 og var en sterk pådriver. Denne regjeringen har fremmet en
naturmelding hvor man etterkommer de aller fleste av de målene man
satte seg i Montréal, og viser konkret hvordan man skal styrke naturens
posisjon i forvaltningen, hvordan man skal bidra til at natur er
et samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter, og hjelpe lokale
myndigheter med å ta bedre beslutninger på vegne av naturen. Vi
er ikke med på den historieomskrivningen til representanten Elvestuen.
Det er lov til å være uenige om hvorvidt staten
skal bestemme mer på bekostning av lokale myndigheter, eller motsatt.
Vi mener at vi har truffet en fin balanse for nettopp å ta vare
på mest mulig natur, ved å kunne samarbeide med lokale myndigheter.
Noen initiativ kommer til å komme fra oss, andre initiativ må komme
fra lokale myndigheter. Hva fasiten på det er, er ikke lett å si, men
sånn vi ser det nå, mener vi at vi har truffet en fin balanse som
ivaretar mest mulig natur, og på den måten også tar vare på mest
mulig natur.
Presidenten [11:23:28 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel