Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 184 S (2024–2025), jf. Dokument 8:56 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [10:38:59]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparker (Innst. 184 S (2024–2025), jf. Dokument 8:56 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten ut over den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for et interessant forslag og komiteen for et godt arbeid.

Vi har heldigvis en del nasjonalparker i Norge. Mange av oss ønsker enda flere av dem, for det er viktig å ta vare på urørt natur. Forslagsstillerne er opptatt av hvordan en kan gjøre det enda bedre gjennom å få flere jaktfrie områder. Det forslagsstillerne peker på, er spesielt å kunne gi allmenheten tilgang til flere områder, og også at en kan se på forskning og gi muligheten til å ta vare på eventuelle truede dyrearter o.l. som er i disse områdene.

I sitt svarbrev til komiteen peker statsråden på at det allerede er reguleringer, og at det finnes flere nasjonalparker som allerede har jaktfrie områder i dag.

Komiteen deler seg egentlig litt i tre. Det er et mindretall med Miljøpartiet De Grønne, Venstre, SV og Rødt som fremmer forslaget til Miljøpartiet De Grønne om å utrede flere jaktfrie områder. Så er det Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre som peker spesielt på at jakt også har en annen viktig side – at det gir viktige inntekter for mange, er mye kultur ved det og er viktig å kunne drive jakt. Det kan være utfordringer for bestandene, særlig storvilt, hvis en ikke driver jakt. Så vil vi også løfte fram det at hvis en velger å frede flere områder, kan det utløse erstatningskrav fra private. Det er noen av disse momentene statsråden også er inne på i sitt svarbrev.

Fra Kristelig Folkepartis side er jeg ikke veldig redd for at dette forslaget eventuelt skulle få flertall, og at en ser på eventuelt å ha enda flere områder som er jaktfrie. Det er sånn jeg opplever statsråden også, at dette er noe en kan se på. Samtidig er jeg tydelig på at det i så fall må komme fra et lokalt initiativ. Hvis en finner ut av det lokalt og det heller ikke er i strid med de lokale interessene, mener jeg det kan være positivt. Det er i alle fall Kristelig Folkepartis linje i dette, og derfor kommer jeg til å stemme imot forslaget.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet deler ikke forslagsstillernes ønske om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparkene. Vi mener at dette er et forslag som er både unødvendig og uheldig.

I dag er jakt stort sett tillatt i nasjonalparkene våre, og i mange tilfeller er det både riktig og nødvendig å gjennomføre jakt i disse områdene. Når det gjelder storviltjakt, kan det være nødvendig bl.a. for å holde hjorteviltbestanden nede på et bærekraftig nivå, og når det gjelder småvilt, er det ofte ikke jakta i seg sjøl som er utfordringen, men at en f.eks. har en så stor bestand av rødrev at det er utfordrende for andre truede arter, bl.a. fjellreven. Det å kunne ta ut den typen predatorer er viktig både i og utenfor nasjonalparkene.

Derfor er det ikke noen automatisk sammenheng mellom det å innføre jaktfrie områder og samtidig få større og sunnere bestander av ulike arter – tvert imot. Den forvaltningen vi i dag har gjennom fjellstyrene og gjennom Statskog, er kunnskapsbasert, den er god, den er fleksibel, og den gir raskt mulighet til å endre vilkår for jakt når det er nødvendig.

Norge har lang tradisjon for å høste ressurser fra naturen også gjennom jakt, og det oppleves for svært mange som en viktig del av både friluftstradisjoner og allemannsretten i Norge. Et forslag om jaktfrie områder vil være et alvorlig inngrep mot disse interessene. I tillegg er jakt underlagt et godt system for kvoter, for tilpasninger basert på de ulike viltenes bestander og utvikling.

Senterpartiet ser derfor ingen grunn til å gripe inn mot en tradisjon som representerer en klok forvaltning, og som gir samfunnet vesentlige ressurser både økonomisk og kulturelt. Denne typen forslag innebærer en slags osteklokketenkning om at det å bare verne natur skal gi en beskyttelse. Senterpartiet mener at det er en misforstått tankegang, og at en fornuftig forvaltning og bruk av naturen er den beste måten å ivareta utmarksområder generelt og nasjonalparker spesielt på.

Så må jeg si at jeg er litt undrende til at partiet Høyre ikke har noen mening om denne saken, iallfall har de ikke tegnet seg på talerlisten. Jeg er også litt undrende til hva Arbeiderpartiet egentlig mener i denne saken. De er mildt sagt sparsomme i sine merknader i innstillingen. Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen vist til at jaktfrie områder kan ha både fordeler og ulemper, og at departementet kan legge til rette for en utredning om jaktfrie områder dersom det lokalt tas til orde for det. Betyr det at Arbeiderpartiet nå er villig til å kompromisse på det som hos Arbeiderpartiet har vært en uttalt og viktig tradisjon for jakt og for høsting av naturressurser? I så fall fortjener Arbeiderpartiets støttespillere utover på bygdene å få høre om det, for jakttradisjoner og høsting av naturressurser står veldig sterkt også innad i det partiet. Jeg tror de forventer at Arbeiderpartiet i Stortinget har en klar og tydelig rolle i dette spørsmålet, og det gjelder for så vidt også Høyre.

Terje Halleland (FrP) []: Om jeg forstår forslagsstillerne rett, ønsker de å etablere jaktfrie områder for å høste kunnskap og legge grunnlag for forskning og eventuelt en endret forvaltning. Det bør da glede forslagsstillerne stort at slike områder finnes i dag.

Statsråden er veldig tydelig i sitt svar på at det finnes områder som har jaktforbud, og det finnes områder som har jaktrestriksjoner, som bør kunne innfri alt det som forslagsstillerne ønsker seg, og at en må kunne gjennomføre ønsket fra forslagsstillerne med dagens regelverk.

Når det allikevel blir fremmet forslag om et lite antall områder – og som det altså allerede er sagt: Et lite antall områder, ja, det finnes allerede – er spørsmålet: Er det forskning en er ute etter? Er det en endret forvaltning en er ute etter? Eller er det bare å sikre at flere områder blir jaktfri?

Tilbake til statsrådens svar: Skal en se på områder og legge til rette for flere jaktfrie områder, bør det komme fra lokalt hold. Det har nasjonalparkstyrene, som er lokalpolitisk sammensatt, alle muligheter for å påvirke og være med på å få innspill til fra lokalt hold.

Så til slutt: Jeg tror det er veldig viktig å ikke framstille jakt som noe uvesentlig i norsk natur. Allemannsretten er veldig viktig i dag. Jeg synes det er helt feil at vi setter noen friluftsinteresser foran andre, som f.eks. jakt, som er et veldig viktig og avgjørende tiltak i forvaltningen av natur i dag. Jakt er positivt, og det er helt nødvendig også i nasjonalparker.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre støtter forslaget om å innføre flere jaktfrie områder i nasjonalparker i Norge. Som det er påpekt tidligere, har vi det allerede på Svalbard, og vi har det også i Pasvik og i Øvre Dividal, og en har også begrensninger noen andre steder. Vi mener at det i norske nasjonalparker er flere områder med opprinnelig natur der naturverdiene kan forsterkes med en jaktfrihet, der en også har bestander av rovdyr, som kan gjøre at dette gir en ekstra verdi. Og det vil også kunne utnyttes innenfor forskning.

Det er vanlig ute i verden at en har nasjonalparker også med jaktforbud, og det er virkelig ingen som har foreslått at alle nasjonalparker skal ha en slik begrensning. Det må være verneformålene som ligger bak beslutningen når man har en nasjonalpark, som selvfølgelig også må være førende for hvilke begrensninger man har i en nasjonalpark. Da er altså den bruken vi har, altså i nasjonalparker, en del av de verneformålene, og dette er jo forskjellig flere steder.

Fra Venstres side mener vi det er viktig og riktig at vi ser etter flere områder hvor en kan ha et jaktforbud, hvor det kan være med og forsterke verneverdiene. Jeg tror det er riktig at dette ikke bare passivt overlates til lokale initiativ. Jeg tror det er riktig og viktig at en har en nasjonal føring som gjør at en kan se de ulike nasjonalparkene i sammenheng, og som også kan gi råd til dem som skal være med på å støtte det lokalt, eller ikke. Jeg tror den nasjonale delen av dette er viktig.

Så tror jeg vi også skal være forberedt på at dette er verneformål som kan etterspørres internasjonalt. Vi har en naturavtale der vi skal verne 30 pst. og restaurere 30 pst. innen 2030, og der en også skal definere og kategorisere hvor strengt vern verneområdene våre har. Dette vil det være ett av de virkemidlene vi har for å vise at vi følger opp fra norsk side de verneformålene som er internasjonalt.

Hvis man skal se på ett område hvor dette kanskje enkelt kan gjøres, så er det i det siste verneområdet som vi har fått på plass i Norge, i nasjonalparken vi har fått på plass i Østmarka. Der vil jeg tro det fort kan være lokal støtte. Det er også den eneste nasjonalparken hvor vi har bestand av ulv, og det er også bestand av gaupe.

Så tar jeg opp det forslaget som Venstre er den del av.

Presidenten []: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: La meg først si at jakt har lange tradisjoner i Norge, flotte, rike tradisjoner, og også annen høsting har det. Det er noe som også jeg er opptatt av å bevare. Det er en måte å bruke og oppleve naturen på som gir naturglede, som gir folkehelse, rekreasjon, og identitet. Alt det er jeg også for. Dette forslaget handler om å etablere noen områder innenfor nasjonalparkene våre som er jaktfrie. Jeg mener at den utviklingen vi har i naturen nå, hvor veldig mye av dyrelivet og faunaen er preget av andre inngrep fra menneskene – vi har store hyttebyer, vi har kraftlinjer, og vi har mange andre inngrep som påvirker – slik at den samlede belastningen på natur og dyreliv i Norge er stor. Det øker egentlig behovet for at vi tillater at flere slike områder finnes i Norge, der hvor det gir mening faglig – og det er bl.a. der man har rovdyr etablert, slik at det vil være et økosystem som er fungerende – for forskning, men også for at de 95 prosentene av Norges befolkning som ikke jakter, kan ha glede av urørt natur som ikke er påvirket så direkte av mennesker, f.eks. ved at vi tar ut topp-predatorer.

Jaktfrie områder kan også bli verdifulle referanser for forskning, noe det jo er i flere land, som kan gi oss bedre kunnskap om urørt natur og for så vidt også effekter av jakt, og det kan jo også påvirke hvordan vi ønsker å drive den delen av forvaltningen som skjer gjennom jakt.

Jeg mener også at jaktfrie områder i nasjonalparker vil styrke allemannsretten – ved å tilby denne typen naturopplevelser, som vi ikke kan ha i dag fordi dyrelivet over hele Norge er preget av at det knapt finnes en kvadratmeter på det norske fastlandet der dyrelivet kan utvikle seg upåvirket av jakt. Unntaket er, som noen har nevnt, noen svært små områder i nasjonalparkene i Pasvik og Dividalen, i tillegg til Svalbard.

Det er bred enighet både lokalt og nasjonalt om at det har stor verdi i seg selv for folk å vite at slike urørte naturområder fortsatt finnes. Rikere og mer intakt natur kan gi større inntekter og flere arbeidsplasser i lokalsamfunnene rundt jaktfrie områder. For eksempel vil det kunne være enda mer attraktivt å besøke denne typen natur. Erfaringen fra Sverige, som i Sarek og Fulufjället, som vi kunne ha tilknyttet oss med et jaktfritt område på norsk side, viser at jaktfrie områder også kan være en viktig lokal økonomisk ressurs.

Jeg ser at statsråden i sitt brev egentlig er åpen for mer kunnskap om jaktfrie soner, og at departementet legger til rette for en nærmere utredning dersom det tas lokale initiativer. Det er litt pussig, for det er Stortinget og nasjonale myndigheter som har ansvaret for naturmangfoldet i Norge. Så jeg synes det er rart å vente på initiativ fra det lokale, men jeg skjønner at debatten er der i dag, og jeg tar for så vidt med meg de signalene som noe positivt i det videre arbeidet.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Høyres posisjon i denne saken er at vi avviser forslaget som er kommet. Vi mener at forslaget, hvis det blir innført, ikke vil styrke allemannsretten. Vi er også negative til å sette andre friluftsinteresser over jaktinteresser, og vi vil understreke den gode forvaltningstradisjonen vi har i Norge når det gjelder jakt. Jakt er helt grunnleggende for en bærekraftig forvaltning av både storvilt- og småviltbestander, noe vi har en god tradisjon for, og vi har vært et foregangsland også for å forvalte marine ressurser på en måte som er bærekraftig. For Høyres del er det viktig at den tradisjonen videreføres.

Vi er også sikre på at dersom det var et sterkt behov som regjeringen og den gode forvaltningen vi har på området, identifiserte, ville de foreslå for Stortinget endringer som vi da kunne tatt stilling til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg får starte med å forsikre Senterpartiet om at vi ikke har endret syn vesentlig, så dette skal gå veldig bra. Arbeiderpartiet vil fremdeles være for å drive fornuftig jakt i Norge.

I Norge er det stort sett tillatt med jakt i nasjonalparkene våre. Dette er et system vi har hatt lenge, og det lever vi godt med. Vi lever også godt med de enkelte unntakene som finnes, med noen jaktfrie områder. De har vel stort sett kommet med grunnlag i et lokalt initiativ, hvor lokalsamfunnet lever veldig godt med at det er enkelte områder som er jaktfrie.

Det er fornuftig å drive jakt fordi man må regulere bestanden. Det gjør vi i nasjonalparkene. Det gjør vi i vernede områder. Hjemme hos meg, i Marker, har vi heldigvis fått vernet ganske store områder. Der kan vi drive jakt og friluftsliv uten at det kommer i konflikt med hverandre i det hele tatt, slik jeg opplever det. Dette er noe vi tenker har vært et system vi lever godt med. Jakt og fiske har lange tradisjoner i Norge. Det har Arbeiderpartiet vært en del av og støttet opp om. Det skal vi fortsette å gjøre, og derfor støtter vi heller ikke det forslaget som er lagt fram.

Statsråd Terje Aasland []: Det er hyggelig å kunne diskutere jakt i nasjonalparkene, selv om dette ikke er mitt konstitusjonelle ansvar ordinært. Jeg synes det er et veldig viktig tema, for jakt har stolte og lange tradisjoner i Norge, og for mange er det den ultimate naturopplevelsen å kunne komme på jakt og selvfølgelig høste av de naturressursene som er tilgjengelige.

Jeg tror også dette temaet er viktig for at jakttradisjonen og jaktkunnskapene i befolkningen skal bestå i tiden framover. Da trenger vi jaktområder som er tilgjengelige for alle. Mange av nasjonalparkene ligger på statlig eid grunn og er derfor av stor betydning for allmennhetens mulighet for å drive jakt.

Med enkelte unntak er det tillatt å jakte i norske nasjonalparker, og jeg tror det er en god historisk binding knyttet til det. Men det er f.eks. jaktforbud i deler av Øvre Pasvik nasjonalpark og i deler av Øvre Dividal nasjonalpark. Vi har også nasjonalparker med ekstra restriktive regler for en del typer jakt, f.eks. jakt på storvilt i Rago, og i Anarjohka nasjonalpark er det bare reindriftsutøvere som får jakte.

Samlet er allikevel områdene der jakt er regulert, strengere enn det som følger av viltloven, og få og små. Selv om mange nordmenn jakter, jakter de aller fleste som ferdes i nasjonalparkene, ikke. På meg virker det som det ikke er noe høyt konfliktnivå mellom jegere og andre utøvere av friluftsliv. Det er et forhold som i utgangspunktet balanseres veldig godt. Jeg har notert meg at forslagsstillerne er klare på at jakt er nødvendig i en del nasjonalparker, og det er jo helt riktig – f.eks. for å regulere hjorteviltbestanden til et bærekraftig nivå.

Representantene har heller ikke foreslått å innføre jaktfrie soner i slike områder. Jeg legger derfor til grunn at vi snakker om jaktforbud i områder der jakt ikke er nødvendig.

Så er det sånn at det ville være både positive og negative sider ved å innføre jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker. Som jeg allerede har skrevet til Stortinget, er jeg åpen for at mer kunnskap om disse avveiningene kan være nyttig, men jeg forutsetter da at det er initiativer som må tas lokalt gjennom det lokale forvaltningsansvaret for nasjonalparkene. Hvis det tas slike initiativer, kan jeg være åpen for å legge til rette for en utredning av dette, men det må da være en nytteverdi som kommer fram i forbindelse med det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Ut fra noen av innleggene kan en få inntrykk av at dette er et spørsmål om man er for eller mot jakt. Det er ingen her som er mot jakt. Jakt er kjempeviktig, og det er kjempeviktig også i de fleste nasjonalparker. Men det som gjør meg litt forundret, er at statsråden er helt enig i alle de begrensningene som er i dag, enten det er i Øvre Dividal, Pasvik eller på Svalbard, men samtidig totalt avvisende til et initiativ for å se om det kan være flere områder hvor det kan være riktig å ha jaktfrie områder. Det eneste man åpner for, er den vanlige, litt passive holdningen at man må ha et lokalt initiativ. Men kunnskapen om nasjonalparkene og det å kunne se dem i sammenheng ligger jo i departementet, så spørsmålet er: Hvorfor vil ikke statsråden og regjeringen ha en gjennomgang av dette? Ville det være riktig også å kunne støtte dem som da kan få råd også lokalt når det gjelder nasjonalparkene og myndigheten der?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener den ordningen vi har i dag, hvor hovedregelen er at jakt er tilgjengelig, er kjempebra, kjempeviktig. Det gir også en følelse av en sterk tilknytning til naturen og ivaretakelse av naturen som jeg tror er særdeles viktig, så regjeringen kommer ikke til å ta initiativ til å gå gjennom nasjonalparkene for så å foreslå jaktfrie områder. Men som sagt, og som jeg har svart Stortinget: Hvis det tas lokale initiativ, vil vi selvfølgelig vurdere dette.

Ola Elvestuen (V) []: Ja, alle er enige om at i hoveddelene av nasjonalparkene skal det være tillatt med jakt. Det ville være helt meningsløst hvis vi ikke hadde det, ut fra hvordan bestanden er, og ut fra hvordan den tradisjonelle utnyttelsen også i nasjonalparker er. Samtidig er det overraskende at man ikke er villig til å se på dette, for dette er jo spørsmål som man kan bli møtt med også internasjonalt, hvorfor det ikke er flere jaktfrie områder i Norge.

Da blir det siste spørsmålet: Hvis det kommer et slikt initiativ lokalt, vil regjeringen da jobbe raskt med å få en avklaring av om man er for å ha jaktfrie områder?

Statsråd Terje Aasland []: Det må jo da vurderes. Jeg har lyst til bare å understreke at jaktforbud i nasjonalparker i liten grad har vært et tema i Norge, og det er vel på grunn av at det ikke har vært behov for det. Det er lite diskutert både i forvaltningen og i folkevalgte organer. De som har kommet med innspill til dette temaet, er Norskog og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Begge er imot. Jeg tror den varsomme bruken av natur som ligger til grunn for jaktutøvelse i Norge, er en særdeles god tilnærming til dette. Men som sagt: Kommer det lokale initiativ, må vi vurdere dem når de kommer.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg synes det er betryggende at statsråden sier fra om at det ikke er aktuelt med noen gjennomgang av områder for å kunne opprette jaktfrie områder.

Et begrep som ofte går igjen fra dem som ønsker denne typen jaktfrie områder, er at de vil ta vare på «opprinnelig natur». Det virker som et nokså oppkonstruert begrep i denne sammenheng. Opprinnelig natur i Skjækerfjella og Børgefjell ville antakelig ha betydd at en hadde utryddet fjellreven, for da hadde en ikke kunnet jakte ut rødrev på samme måte som en har gjort de siste årene og dermed tatt vare på en truet art. Opprinnelig natur på Dovrefjell og i Rondane ville antakelig betydd en hjortebestand ute av kontroll og mer sykdom hos hjortebestanden enn det vi ser i dag.

Er statsråden enig i at den reguleringen vi har, og den jobben som både Statskog og andre grunneiere gjør når det gjelder å regulere bestanden av både småvilt og storvilt, er fornuftig og et mye bedre alternativ enn å verne jaktfrie områder?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg deler oppfatningen som representanten har om at forvaltningen av naturressursene og viltlevende ressurser er god i Norge. Det er i alles interesse at vi har en forvaltning som sikrer at levedyktigheten og robustheten i bestandene er god, og at det er jaktbart vilt som også er tilgjengelig. Det er alle tjent med, om det er grunneiere, nasjonalparkstyrer eller forvaltningen som sådan. Det er å videreføre en tradisjon som står sterkt i Norge, og som er viktig, ut fra de naturverdiene som er der. Så det å ivareta det på en god måte i fortsettelsen er særdeles viktig. Det betyr ikke at man bør gå inn fra statens side og vurdere vern av enkelte områder med tanke på å innføre jaktfrie soner.

Une Bastholm (MDG) []: Det har vært nyttig å lytte til hva energiministeren mener om jaktfrie områder i nasjonalparkene. Jeg regner med at han taler på vegne av regjeringen som sådan.

Når energiministeren sier at grunnen til at det ikke har kommet lokale initiativ, er at det ikke er noe bruk for det, tror jeg nok sannheten er mer at det i det hele tatt er veldig stor motstand mot å reise denne typen diskusjoner, for man får veldig fort et veldig ideologisk preget svar, slik jeg også opplever at debatten i stortingssalen i dag har båret preg av. Den siste delen av innlegget fra energiministeren var likevel nyansert, faglig nysgjerrig og mer åpen, vil jeg si, dersom det hadde kommet initiativer lokalt. Jeg stusser likevel på at dette initiativet skal komme lokalt. Hvis det er en faglig begrunnelse, at det kan være viktig for å samle kunnskap om natur og vilt dyreliv, hvorfor skal ikke nasjonale myndigheter da ta et initiativ?

Statsråd Terje Aasland []: Som klima- og miljøministeren har svart Stortinget, er grunnlaget at det må være lokale initiativ som fremmer dette. Regjeringen tar ikke initiativ og kommer ikke til å ta initiativ til å gjøre store, omfattende kartlegginger for å gjennomføre eventuelle jaktfrie soner. Det er i utgangspunktet basert på at forvaltningen fungerer veldig bra. Vi har en god forvaltning av de viltlevende naturressursene som er viktig. Det å ha høstingstradisjoner knyttet til dette er verdifullt. Jeg mener det er en veldig god ordning som ligger der. Det er hovedbegrunnelsen for det. Ellers er jeg glad for at representanten syntes det var godt å høre også energiministeren uttale seg i dette spørsmålet. Jeg kan for øvrig understreke at energiministeren er svært opptatt av jakt, eller i alle fall var han det fram til han ble valgt inn på Stortinget. Det å ha god forvaltning av viltet vårt er en kjempeviktig del av naturforvaltningen.

Une Bastholm (MDG) []: Mye av svaret er jo egentlig bare en gjentakelse av det som allerede sies om at lokale initiativ skal være startpunktet. Forslaget handler om å utrede om det hadde vært hensiktsmessig at nasjonale myndigheter tar et initiativ. Jeg spør hvorfor initiativet må komme lokalt. Jeg kan se for meg at man er redd for f.eks. friksjon og konflikt rundt det, men jeg tror at man trenger litt politisk ledelse som med trygg stemme forteller at her er det ikke snakk om å gå til angrep på jakt som høstingsform eller på de lange tradisjonene. Man kan bruke mye tid på å snakke om dette på en veldig positiv måte. Man kan være undrende til hvordan naturen vil utvikle seg i noen av disse nasjonalparkene uten jakt. Det er fordi vi har en forvaltning som i nesten alle tilfeller er bærekraftig, som er veldig velfungerende på mange områder, men det er jo kunnskap her som vi ikke vet at vi mangler, fordi vi ikke har prøvd.

Statsråd Terje Aasland []: For det første: Jeg aksepterer at dette ikke er et generelt angrep på jaktinteressene i Norge eller på at vi fortsatt skal ha jakt. Jeg understreket det da jeg holdt mitt innlegg. Jeg mener at vi ut fra den forvaltningen vi har, har kunnskap om naturen, om det biologiske mangfoldet, om de viltlevende ressursene og hvordan disse forvaltes – etter mitt skjønn på en veldig bærekraftig måte innenfor det systemet vi har i dag. Når det gjelder nasjonalparkene, er det et område hvor man har viktig tilgang for jakt og jaktinteressene til mange av dem som ikke har tilgang utenfor disse områdene. Det er også et sterkt engasjement knyttet til det å kunne bevare det, til ikke å utfordre det, med mindre det kommer lokale initiativ med god begrunnelse for hvorfor man vil ha jaktfrie soner. Da mener jeg det er relevant å vurdere dette på en god og faglig måte.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg skal prøve å formulere det litt bedre denne gangen. Det kan være det er kunnskap vi ikke vet at vi mangler. Det kan være det er natur vi ikke har sett fordi vi ikke har prøvd. I hvert fall har ingen av oss som lever nå, f.eks. sett elg med så gigantiske gevirer eller fått den typen nærkontakt med et dyreliv som ikke har blitt mer sky på grunn av jakt. Dette er noe man vil kunne innføre, og som det er veldig lett å fjerne igjen, dersom det viser seg at det ikke er hensiktsmessig, ikke var nyttig eller ikke gir oss noen ny kunnskap. Jeg synes det er rart at vi har signert en global naturavtale med voldsomme ambisjoner på vegne av naturen og tenker at det ikke skal bety noen ting for forvaltningen av nasjonalparkene våre, hvor vi har et aktivt vern på et visst nivå for å ta vare på natur. Jeg synes det hadde vært naturlig å være nysgjerrig også på hva slags kunnskap vi ikke engang vet at vi mangler, fordi vi har en forvaltning som legger opp til at mennesker skal påvirke sterkt.

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg har understreket flere ganger, mener jeg vi har veldig god kunnskap gjennom den forvaltningen vi allerede har. Vi kan mye om det biologiske mangfoldet knyttet til de viltlevende ressursene vi har, og om forvaltningen av disse. Jeg er ikke imot at vi skal få mer kunnskap, men det er også ganske komplisert å treffe riktig på hvilke områder en eventuelt skulle hatt jaktfrie basert på dette, for én nasjonalpark er ikke lik den andre, og de ulike områdene er heller ikke lik de andre. Det vil være forskjellig utgangspunkt for både de viltlevende ressursene, det biologiske mangfoldet og sånne typer ting, så hvis en skulle fått mer kunnskap generelt, måtte det vært et område i hvert enkelt økosystem, for å bruke det uttrykket – jeg vet ikke om det er helt riktig – som måtte danne grunnlag for det. Dette er ikke noe regjeringen kommer til å ta initiativ til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Nasjonalparkene består av natur vi skal ta vare på. Høsting og overskuddet gjennom jakt, fiske, bærplukking og utmarksbeite er en viktig del av det. Det samme er regulering av rovvilt, og det gjelder både små og store rovvilt.

Det har vært forvaltet på samme måten i hundrevis av år. Derfor ble det i nasjonalparker. I mange av våre verneområde77r, f.eks. Rondane, den første nasjonalparken, er denne forvaltningen en viktig del av verneformålet gjennom å ta vare på unikt seterlandskap, seterbebyggelse og jaktbuer. I tillegg er en del av verneformålet å ta vare på gamle fangstanlegg som har vært der i tusenvis av år.

Bare for å slå det fast: Alle nasjonalparker berører store arealer. Jaktfredning i fjellregioner vil være ekstremt inngripende, også når det gjelder småvilt. I Dovre i Nord-Gudbrandsdalen, min hjemkommune, der 80 pst. av arealene er fredet, og enda større arealer er leveområde for villrein, er jakt en dypt rotfestet tradisjon. Rein i utmarka var det første grunnlaget for all bosetting i Norge, og jakt- og høstingstradisjonene står meget sterkt. Skal dette falle bort til fordel for en drøm for besøkende og bli markedsført som upåvirket natur, hva nå det måtte bety, en attraksjon og en tumleplass for forskere? I hva slags tidsperspektiv ser forslagsstillerne for seg at f.eks. villrein skal bli mindre sky? Er det et mål i seg selv? I mitt hode er en var og sky villreinflokk som lever i ville fjellområder, så nært vi kan komme urdyret som mulig.

Jaktfredning i villreinområdet vil føre til en ukontrollerbar bestandsøkning, og tilstanden for villreinen vil komme på et lavmål, med lave vekter og dårlig kondisjon på dyrene. Dette skjedde i Snøhetta-området på 1950- og 1960-tallet. Leveområdet ble sterkt overbeitet av for mange rein, med bakgrunn i for lite jakt. I det samme området ble Aursjømagasinet bygd på 1950-tallet, noe som medførte en oppdeling av villreinområdet i Snøhetta øst og Snøhetta vest. Snøhetta vest har en mindre villreinstamme, som delvis har hatt utveksling med Snøhetta øst-området. De er likevel sårbare for endringer og uforutsette hendelser. I 2006 ble om lag 40 pst. av bestanden i Snøhetta vest, minst 245 dyr, tatt av snøskred. Jaktkvotene ble selvfølgelig regulert, og senest i 2024 var reinen i Snøhetta vest-området fredet. Lignende episoder har skjedd også i Rondane, og senest i øst-området i vinter, hvor over 50 dyr gikk med i et skred. Slike løsninger i forvaltningsøyemed er selvfølgelig nødvendig. Den norske jakten er kunnskapsbasert, godt regulert, og den norske jegerbestanden holder et svært høyt nivå.

Mani Hussaini (A) []: Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre jaktfrie områder i våre nasjonalparker. Det blir sagt her at dette ikke er et angrep på jaktinteressene, men det er det når man skal ta ut områder og ha færre områder hvor man kan jakte. Jakt er et av de mest gjennomregulerte områdene vi har i forvaltningen. Jakt er også noe titusener av nordmenn nyter godt av. Det å innføre jaktfrie områder i våre nasjonalparker i store deler av Norge vil dermed innebære å ta fra folk den retten.

Det blir også skrevet i forslaget at det å innføre jaktfrie områder vil være med og bidra til større oppslutning om allemannsretten. Jeg tror det motsatte kommer til å skje, at det blir mindre tilslutning til allemannsretten ved å innføre et sånt jaktforbud.

Jeg må si at dette føyer seg inn i rekken av forslag som kommer fra Miljøpartiet De Grønne – og for så vidt andre her også – hvor man ikke har tillit til lokale beslutningsorganer. Nasjonalparkstyrene er dem vi hører på, og de har muligheten til å fremme forslag om å innføre sånne områder. Dette er organ sammensatt av politikere, fagfolk og folk i kommunen som har peiling på disse områdene.

Vi i Arbeiderpartiet vil ikke være med på å sentralstyre enda flere ting og sette natur som en begrunnelse. Skal vi ta vare på mer natur, må det skje i samspill mellom nasjonale myndigheter, kommunene og fylkene. Det er da vi kan ta vare på mest mulig natur på en mest mulig kunnskapsbasert måte. Det understreket vi da vi behandlet naturmeldingen tidligere i år, hvor hovedforskjellen mellom oss var at vi mener at skal vi ta vare på mer natur, må det skje i et samspill mellom de ulike beslutningsorganene – selvfølgelig med klare og tydelige mål og støtte fra nasjonale myndigheter, men de lokale må være med.

Vi aksepterer ikke premisset om at lokale beslutningsorgan skal fratas mulighet til å være med på å bestemme over natur i naturens navn.

Ola Elvestuen (V) []: Det var egentlig innlegget fra representanten Hussaini som fikk meg til å ta ordet igjen. Han har helt rett i at det er en helt klar forskjell på hvordan regjeringen fører sin naturvernpolitikk – eller mangel på naturvernpolitikk – og det vi mener. Jeg har full tillit til nasjonalparkstyrene, det er dyktige folk. De jobber innenfor de verneformålene som er vedtatt av Kongen i statsråd for hver nasjonalpark, og de følger disse.

Det som er problemet med dagens regjering – og forrige regjering, da den var litt større, med Senterpartiet – er en total mangel på nasjonal ledelse for å oppnå målene etter naturavtalen vi har inngått, og også naturmangfoldmeldingen vi fikk, som nettopp går bort fra nasjonal ledelse og bare legger seg på at det er lokale vedtak som skal være førende, med den bit for bit-nedbyggingen vi ser i Norge. Jeg er helt enig i at lokale myndigheter og nasjonalparkstyrene er kjempeviktig, men det handler om at man skal jobbe innenfor det som også er en nasjonal ledelse. Det er derfor vi har en miljøvernminister, det er derfor man har en klima- og miljøminister som nettopp skal føre den.

Det er ingen her som har foreslått at vi ikke skal ha jakt, verken i nasjonalparker eller ellers. Den historien skal vi ta vare på, og bestandsregulering må vi ha, men det handler om at vi også kan ha noen flere områder hvor det ikke er jakt, som er helt vanlig i nasjonalparker rundt omkring i verden. Jeg synes det er helt forunderlig at man ikke ønsker flere slike områder, som man har i Dividalen og i Pasvik.

Hvis det skulle vært et forslag om det, bør det selvfølgelig være nasjonale myndigheter og Klima- og miljødepartementet som har en gjennomgang og et initiativ, og som kommer med forslag. Så kan nasjonalparkstyrene forholde seg til det og ha en mening om det, og så tas det en nasjonal beslutning på det.

Mani Hussaini (A) []: Jeg måtte tegne meg da representanten Elvestuen gjorde noe han har gjort ved flere anledninger fra denne talerstolen, nemlig kom med en historieomskrivning om hva regjeringens naturpolitikk er. Denne regjeringen var i Montréal og var med og forhandlet at vi skal verne og bevare 30 pst. på land og i hav innen 2030 og var en sterk pådriver. Denne regjeringen har fremmet en naturmelding hvor man etterkommer de aller fleste av de målene man satte seg i Montréal, og viser konkret hvordan man skal styrke naturens posisjon i forvaltningen, hvordan man skal bidra til at natur er et samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter, og hjelpe lokale myndigheter med å ta bedre beslutninger på vegne av naturen. Vi er ikke med på den historieomskrivningen til representanten Elvestuen.

Det er lov til å være uenige om hvorvidt staten skal bestemme mer på bekostning av lokale myndigheter, eller motsatt. Vi mener at vi har truffet en fin balanse for nettopp å ta vare på mest mulig natur, ved å kunne samarbeide med lokale myndigheter. Noen initiativ kommer til å komme fra oss, andre initiativ må komme fra lokale myndigheter. Hva fasiten på det er, er ikke lett å si, men sånn vi ser det nå, mener vi at vi har truffet en fin balanse som ivaretar mest mulig natur, og på den måten også tar vare på mest mulig natur.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel