Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 190 S (2024–2025), jf. Dokument 8:47 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [10:21:10]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Seher Aydar om å styrke sykelønnsordningen (Innst. 190 S (2024–2025), jf. Dokument 8:47 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anette Trettebergstuen (A) [] (ordfører for saken): Sykelønnsordningen er en av de viktige pilarene i den norske velferdsmodellen: trygghet for lønn under sykdom for alle. Det har vært en viktig rettighet for arbeidsfolk siden 1970-tallet.

Dessverre er den ordningen, som alle andre velferdsordninger, ikke noe vi kan ta for gitt. Det viser definitivt vinterens debatt til fulle. Det står fortsatt en kamp om å bevare dagens sykelønnsordning, og høstens valg vil også bli et retningsvalg for den. Skal vi bevare full lønn under sykdom, eller risikerer vi at partier som vil svekke ordningen, får og tar makt?

Slaget står nå altså om å bevare den ordningen vi har. Intensjonen i representantforslaget her i dag, om å styrke ordningen med flere konkrete forslag, kan virke forlokkende og kan nok være god, men er en dårlig idé akkurat nå. Etter at dette representantforslaget ble fremmet, har det blitt inngått en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv. I avtalen understreker partene viktigheten av at eventuelle endringer baseres på brede forlik, og partene er enige om å bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting, for så å bruke 2027 og 2028 til å diskutere eventuelle behov for justeringer i ordningen.

For Arbeiderpartiet er respekt for partene, partssamarbeidet og denne avtalen helt avgjørende. Eventuelle forbedringer i ordningen må derfor gjøres i tråd med IA-avtalens prosesser og gjennom brede forlik. Derfor er dette forslaget i dag prematurt.

Til slutt vil jeg også slå fast og minne om at det for Arbeiderpartiet ikke er aktuelt å gå med på endringer som gjør sykelønnsordningen dårligere for arbeidsfolk – bare bedre. Vi er fortsatt garantisten for full lønn under sykdom, også framover.

Anna Molberg (H) []: I Norge skiller vi oss ut med et vedvarende høyt sykefravær etter pandemien. Sykefraværet er på sitt høyeste nivå på 15 år, og det er det egenmeldte sykefraværet som øker mest. Representantforslaget vi behandler fra Rødt i dag, ser ikke ut til å ta inn over seg denne alvorlige utviklingen. På bare ett år skal vi bruke over 21 mrd. kr mer på helserelaterte ytelser, og Rødts løsning på dette er altså å utvide antall egenmeldingsdager. De som har fulgt debatten i media, har fått med seg at Rødt vil ha hele seksten egenmeldingsdager fra dagens lovfestede tre dager. Det betyr at du kan gå over tre uker syk uten å trenge sykmelding. Hvis du er syk i tre uker, mener jeg faktisk at du må gå til legen, og hvis dette er ment å være et forslag for å løse fastlegekrisen, er det en dårlig snarvei som flere analyser og ekspertutvalg har sagt bare vil øke sykefraværet.

Vi trenger politikk for å få ned sykefraværet, ikke øke det. Høyre har derfor tatt til orde for flere graderte sykmeldinger som den absolutte hovedregel, for å sikre at flere som kan jobbe noe, får brukt sin restarbeidsevne. I tillegg ønsker vi å gjennomgå takstsystemet for fastlegene, slik at vi heller kompenserer fastlegene bedre for å bruke tid på å følge opp den sykmeldte eller unngå sykmelding. Vi mener det er feil at fastlegene skal få ekstra betalt for å sykmelde når det burde vært motsatt. Vi foreslår også at fastlegene må begrunne hver enkelt sykmelding og gjøre en arbeidsevnevurdering i hvert tilfelle. Til slutt mener vi at det trengs en sykefraværskommisjon som skal kartlegge årsaker til sykefravær, og at vi eventuelt vurderer endringer i samråd med partene. Dette er også helt i tråd med den framforhandlede IA-avtalen som kom på plass nylig.

Høyre vil ikke at du skal få mindre lønn når du er syk. Vi har andre verktøy som kan ha effekt på det høye sykefraværet uten å redusere sykepengeutbetalingen. Med økt gradering vil også den enkelte sykmeldte beholde kontakten med arbeidsplassen. Gjør vi i tillegg om på ansvarsfordelingen mellom arbeidsgiver og staten, kan vi sikre at flere arbeidsgivere gjør mer for å tilrettelegge for dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet ved langtidsfravær.

I en tid med rekordhøyt sykefravær er det logisk å jobbe for å få det ned, ikke vedta forslag som potensielt vil få det opp. Høyre kommer derfor ikke til å stemme for forslagene i denne saken.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Anna Molberg (H) []: Ja.

Presidenten []: Da har representanten Anna Molberg tatt opp forslag nr. 1 i saken.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Sykelønnsordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet, men Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at ordningen forblir bærekraftig både for arbeidstakere og for bedriftene, som bærer store deler av kostnadene. Vi må derfor finne en balanse mellom rettigheter og forpliktelser og ikke forblindet kaste oss inn i kostnadsdrivende forslag som kan svekke konkurransekraft og arbeidsinkludering. Det vi ser i dette forslaget, kan potensielt få svært skadelig omfang, særlig for næringslivet, og særlig de små og mellomstore bedriftene. Pålegg om å forskuttere sykepenger, f.eks., vil ramme hardt. Det vil føre til likviditetsproblemer, ansettelsesvegring og i verste fall tapte jobber.

Istedenfor å innføre nye pålegg og kostnader bør vi gjøre ordningen mer fleksibel og forutsigbar, særlig for dem som er langtidssyke. Derfor fremmer vi forslag om å etablere en tidskonto for sykepenger med varighet på inntil to år. Dette vil gi mennesker med alvorlig sykdom større trygghet, samtidig som vi bevarer bærekraften i systemet. I forlengelsen av dette fremmer også Fremskrittspartiet forslag om å sikre at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom opprettholdes ved en utvidet sykepengeperiode.

Fremskrittspartiet er opptatt av at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finner løsninger, ikke at staten trer ytterligere regulering ned over hodet på dem. Valgfrihet, ansvarlighet og økonomisk handlefrihet må være ledestjerner i den politikken vi fører. Derfor støtter vi ikke forslaget om å utvide antall egenmeldingsdager gjennom statlig regulering. Dette bør avgjøres lokalt, i samspill mellom partene. Vi er positive til gode tiltak som faktisk virker, men vi sier nei til symbolpolitikk som gjør det dyrere å skape arbeidsplasser i Norge. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot representantforslaget, men fremmer samtidig egne, realistiske og framtidsrettede forslag som legger til rette for både trygghet og frihet for enkeltmennesket.

Med det tar jeg opp forslagene i saken som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Alf Erik Bergstøl Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Sjukelønnsordningen er grunnleggende viktig. Hvorfor det? Jo, fordi den sikrer inntekt under sjukdom. Regelverket er sånn at det for lønnsmottakere er 100 pst. dekning fra første dag, mens det for sjølstendig næringsdrivende er 16 dager en må betale sjøl, så er det 85 pst. etter det. Det er altså veldig stor forskjell mellom lønnsmottakere og sjølstendig næringsdrivende.

Fra Senterpartiets side er vi veldig opptatt av det samme som Arbeiderpartiet, nemlig at eventuelle endringer i sjukelønnsordningen kun kan gjøres i tråd med IA-avtalens prosesser og gjennom breie forlik. Det er ikke aktuelt for oss å gå med på endringer som gjør sjukelønnsordningen dårligere for arbeidstakerne. Dette er et utrolig viktig punkt, og det er også viktig med tanke på arbeidsgiverne. Hvis arbeidsgiverne pålegges økte utgifter, vil det redusere deres interesse for å ansette dem som kanskje står i randsonen av arbeidslivet i dag.

Det er mange forslag, og et av dem er forslaget om at en skal se på arbeidsgivers bestridelse av sjukmeldinger. Det er Senterpartiet imot at en skal gjøre endringer på, men vi er veldig klar på at saksbehandlingstida har vært altfor lang, og det trengs målretta tiltak for å få det ned. Det krever kvalifiserte fagfolk, og det er det manko på i hele Nav-systemet.

Det andre forslaget går litt på det samme, nemlig at det foreslås at en skal pålegge arbeidsgiver å forskuttere utbetaling av sjukepenger. Det vil i virkeligheten være en privatisering av et offentlig problem, ved at private arbeidsgivere da må betale sjukepenger fordi det offentlige ikke greier å få utbetalt dette i rett tid. Det er et ytterligere eksempel på behovet for systemendringer i Nav, sånn at de viktige velferdsytelsene får en praksis som gjør at de som trenger det, får hjelp på rett tidspunkt.

Forslaget om å utvide antall egenmeldingsdager ser ikke Senterpartiet grunn til å gå inn på uten at en ser på en nærmere helhetsvurdering av konsekvensene.

Når det gjelder forslaget om en tidskonto ved gradert sjukmelding, er det noe som var en sentral del av Senterparti–Arbeiderparti-regjeringas plattform, og vi vil understreke at et slikt forslag må sendes ut på høring så raskt som mulig.

Det siste forslaget går ut på at regjeringa skal legge fram forslag til hvordan frilansere og sjølvstendig næringsdrivende kan gis bedre inntektssikring ved sjukdom. Det er ganske oppsiktsvekkende at det bare er Senterpartiet, SV og Rødt som fremmer det. De andre partiene, som snakker om at de er sentrale med hensyn til sjølstendig næringsdrivende, glimrer altså med sitt fravær her. Det bør det gjøres noe med.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil innledningsvis ta avstand fra det skremmebildet og den moralske panikken som er skapt av NHO og de borgerlige partiene, om at Norge nærmest ikke har råd til sykelønnsordningen lenger. Det var en enstemmig stortingssal som i 1978 valgte å innføre full lønn under sykdom. Faktisk var en av dem som tok ordet da, tidligere Høyre-leder Jo Benkow, som påpekte den åpenbare urettferdigheten i at de sterkeste gruppene i arbeidslivet allerede hadde gode sykelønnsordninger. Det gjelder f.eks. alle oss som er stortingsrepresentanter, som har vedtatt gode sykelønnsordninger for oss selv, mens de som jobbet på golvet i privat sektor, der man er mest utsatt for skade og sykdom i arbeidslivet, ikke hadde det samme vernet. Derfor konkluderte Benkow med – og fikk med seg hele Stortinget på – at man måtte ha en sykelønnsordning som gjaldt likt for alle, med full lønn under sykdom. Det hadde vi råd til i 1978, og det har vi råd til den dag i dag.

Den sykelønnsordningen har også i hovedtrekk ligget fast siden 1978, så når sykefraværet stiger eller synker et år, skyldes det ikke den kompensasjonsgraden i folketrygden. Vi har hatt det samme sykelønnssystemet både når vi har hatt høyt sykefravær og når vi har hatt lavere sykefravær enn det vi har i dag.

Det er hull i sykelønnsordningen. Det er et stort problem med bestridelse av sykmeldinger i deler av arbeidslivet. Vi hørte representanten fra Fremskrittspartiet var veldig bekymret for likviditeten til bedriftene hvis de må forskuttere sykepenger. Hva med likviditeten til dem som blir syke, da? Den går kaputt den dagen man ikke får lønn. Når mange opplever å stå uker og til og med måneder uten å få sykepenger i det hele tatt, fordi arbeidsgiver bestrider sykmeldinger, er det ingen likviditet å snakke om.

Et annet slikt hull er ordningen for bønder som har jobb ved siden av, ordningen for selvstendig næringsdrivende, eller ordningen for f.eks. kreftsyke som er gradert sykmeldte over lengre tid enn et år. Jeg tror at det vil styrke sykelønnsordningen hvis vi tetter de hullene. Jeg tror den beste måten vi kan bevare legitimiteten til sykelønnsordningen på, er å tette denne typen åpenbart urettferdige og meningsløse hull. Da vil vi styrke den folkelige oppslutningen om det som allerede er en veldig populær ordning.

Jeg slutter meg fullt og helt til det både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt om å bevare sykelønnsordningen, men noen ganger er man også nødt til å forandre for å bevare. I dette tilfellet er den beste måten vi kan bevare sykelønnsordningen på, å tette de urettferdighetene som finnes i ordningen i dag.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å slå fast at den norske sykelønnsordningen er god. Den sikrer økonomisk trygghet for yrkesaktive ved sykdom og er en av grunnpilarene i vårt velferdssamfunn. Den norske sykepengeordningen er en av de mest både sjenerøse og inkluderende ordningene i verden, og Arbeiderpartiet er garantisten for full lønn under sykdom.

Rødt presenterer seks forslag i representantforslaget, og i innstillingen er det også noen nye forslag. Jeg forstår det slik at alle forslagene er ment å skulle styrke sykelønnsordningen, men min vurdering er at der kampen står akkurat nå, er ved spørsmålet om vi lykkes med å bevare dagens ordning eller ikke. Jeg mener at flere av Rødts forslag vil rokke ved noe av det som er balansen, og som er viktig i dagens ordning, og at noen av forslagene kan bidra til en betydelig økning i utgiftene i sykepenger. Jeg vil peke på at vi også har et godt sikkerhetsnett etter at man har brukt opp sykepengerettighetene, gjennom arbeidsavklaringspenger eller eventuell uføretrygd.

Vi skal ikke underslå at vi har høyt sykefravær i Norge, og at dette er en utfordring. Vårt fokus må derfor være på å få ned fraværet. Gjennom den nye IA-avtalen har myndighetene og partene i arbeidslivet blitt enige om konkrete tiltak som skal forsterke arbeidet med å redusere sykefraværet de neste fire årene. Det viktigste arbeidet knyttet til sykefravær, både forebygging, tilrettelegging, medvirkning og oppfølging, skjer på den enkelte arbeidsplass. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker før og under sykefravær er avgjørende for å redusere antall sykedager, lengden på fraværet og varig frafall fra arbeidslivet. Det er derfor jeg er så opptatt av at vi skal ha en IA-avtale og et forpliktende partssamarbeid.

Pliktene i arbeidet med å få ned sykefraværet må følges opp bedre, og det gjelder alle parter. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Nav må gjøre mer for å følge opp sin del av ansvaret. I den nye IA-avtalen er vi enige om tiltak for bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging som treffer alle aktører. I avtalen er vi også enige om å bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen vil vi bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak for å få ned fraværet.

Dette er ikke tidspunktet for å gjøre endringer som kan ha mange utilsiktede konsekvenser, og som partene ikke har vært med på å diskutere. Dersom kunnskapsinnhentingen vi får gjennom IA-avtalen, tilsier at det er hensiktsmessig å gjøre justeringer i tråd med forslagene, vil jeg selvfølgelig vurdere dette på nytt sammen med partene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel