Jone Blikra (A) [11:55:15] (ordfører for saken): Representantforslaget inneholder tre enkeltforslag. Forslag 1 dreier seg om å be regjeringen om å legge til rette for fortsatt nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2025. Flertallet viser til at det aldri har vært foreslått noe forbud mot nye fossildrevne biler etter 2025. At nybilsalget i større grad består av kjøp av nullutslippsbiler, er en ønsket og villet politikk.

Forslag 2 er å be regjeringen oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. Flertallet minner om at formålet med den omtalte forskriften er å fremme nullutslippsløsninger i veitransporten, og da må man kunne stille miljøkrav. Det er viktig å understreke at forskriften det her henvises til, ikke omfatter kjøretøy hovedsakelig bygget for Forsvaret, Sivilforsvaret, tolletaten, brannvesen og politi. Flertallet viser også til at likelydende forslag ble fremmet av Fremskrittspartiet i januar 2024 og fikk bare Fremskrittspartiets stemmer ved komitébehandlingen og stortingsbehandlingen.

Forslag 3 er å be regjeringen stille beredskapskrav til fylkeskommunene ved tilretteleggingen av kollektivtransporten. Komiteen viser her til statsrådens svarbrev fra desember 2024, der det vises til at regjeringen kan stille overordnede krav. Men det er viktig at fylkeskommunene har fleksibilitet til å tilpasse kollektivtransporten til lokale forhold og behov.

Bortsett fra Fremskrittspartiets representanter er komiteen samlet i sin tilråding om å ikke vedta forslagene.

Liv Kari Eskeland (H) [11:57:09]: Det er mange grunnar til at transportsektoren er ei viktig brikke for å få ned klimagassutsleppa. Dette er ein stor sektor med ein stor andel klimagassutslepp, og i fleire av transportsegmenta er teknologien komen ganske langt. Noreg har lagt til rette for å få fram nullutsleppskøyretøy. Det betyr at me òg langt på veg har nådd våre mål for nybilsal i personbilsegmentet.

Representantforslaget løftar likevel nokre prinsipielle spørsmål som er verde å dvela litt ved, og som har fått ytterlegare aktualitet i desse dagar. Det går sjølvsagt på beredskapssituasjonen og energiavhengigheit i transportsektoren. Forslaget set likevel likskapsteikn mellom at ein køyretøypark på el er meir sårbar enn ein køyretøypark på diesel og bensin. Det kan vera rett, men det treng ikkje vera det. Me treng òg distribusjonsnett for bensin og diesel i ei krisetid. El kan med klokskap produserast lokalt og treng difor ikkje vera avhengig av eit distribusjonsnett. Dette fortel oss at me treng fleire energiberarar i transportsystemet, og det varetek transportsektoren i dag. Me vil ikkje i overskodeleg framtid vera avhengig av berre éin energiberar i transportsektoren, og beredskap står som eit av sjekkpunkta når fylkeskommunane kjøper inn eksempelvis nye bussar, som skal inn i beredskapsarbeidet.

Det betyr kanskje at det må kjøpast inn dieselaggregat dersom bussflåten berre skal gå på el. Alternativt kan ein vurdera lokal energiproduksjon med batteri. Slik Høgre opplever det, er innkjøp frå det offentlege no rigga for å varetaka dei beredskapsvurderingane som er nødvendige, og me har ein robust bilpark med mange energiberarar. Me vel difor å stemma mot dette forslaget.

Så til Senterpartiets forslag, som har kome frå komitéleiar. Det er eit forslag som strengt teke høyrer heime i finanskomiteen og i ein budsjettdebatt. Her kjem Høgre òg til å stemma imot. Ei lita stemmeforklaring: Me er opptekne av å halda skattar og avgifter nede, inklusiv å kompensera folk når CO₂-avgifta aukar. I vårt alternative budsjett gjorde me nettopp det, gjennom å setja ned trafikkforsikringsavgifta. For ein gjennomsnittleg bilist gjekk dette då i null. Folk skal kompenserast når avgiftene aukast, og det skal koma tilbake gjennom lågare skattar og avgifter, samtidig som me varetek prinsippet om at forureinar skal betala.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:00:33] (leiar i komiteen): Eg vil takke forslagsstillarane for at dei har løfta fram temaet. Det er klart at kva slags køyretøy vi har i Noreg, og det å sikre gode og hensiktsmessige køyretøy er viktig. Ikkje minst er det viktig fordi vi skal dekkje dei transportbehova folk og næringsliv har. Det viktig å ha både ein infrastruktur og køyretøy som fungerer etter føremålet og i ulike situasjonar. Det er òg viktig at ein har ulike alternativ, og at ein ikkje baserer seg på berre éi drivlinje eller éin type drivstoff.

Det er altså ikkje slik at det på noko som helst tidspunkt er fremja noko forslag om at ein skal forby fossilbilar i Noreg. Sjølv om vi har kome veldig langt i å auke andelen elbilar og nullutsleppskøyretøy ved nybilsal, er det framleis slik at enkelte vel fossile bilar, bensin eller diesel, òg ved nybilsal. Det må ein sjølvsagt ha full moglegheit til å gjere viss ein meiner at det er det som best dekkjer behovet ein har, i dagens situasjon.

Så registrerer eg at representanten Eskeland kommenterte eit forslag som Senterpartiet med dette vil fremje, som går på å be regjeringa «videreføre dagens ordning der økning i CO2-avgiften fullt ut kompenseres for bilistene.» Eg er ueinig i at det ikkje er ei sak som vedkjem det vi diskuterer her. Tvert imot er det nettopp i kjernen av denne saka at det skal vere mogleg å velje ulike alternativ basert på dei behova ein har. Éin ting er jo nybilsal, men framleis er det slik at veldig mange som i dag har køyretøy som er anten bensinbilar eller dieselbilar, sjølvsagt ikkje skal straffast for det gjennom avgiftspolitikken. Det er viktig å ha føreseielegheit over tid for at dei som framleis har dei køyretøya, skal kunne bruke dei utan å verte pålagde ekstra kostnader. Difor er det fornuftig at ein sørgjer for at drivstoffavgiftene framleis vert haldne nede, og at ein kompenserer sånn som ein har gjort fram til no.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:03:54]: Før den siste verdskrigen kom omgrepet «det brukne geværs politikk». Vi veit resultatet av det: Ein bygde kraftig ned Forsvaret og all infrastruktur som var nødvendig for det, og ein var naiv når det gjaldt dei sikkerheitspolitiske utfordringane som alle visste om, og som alle var klar over var på trappene fram mot utbrotet av krigen. No ser vi at ein i samfunnet vårt framleis er naiv og på mange måtar driv med «det brukne geværs politikk», i all fall angåande kommunikasjon og infrastruktur, og korleis vi skal bruke det.

Det er bra at Forsvaret er i fokus no, at det får eit løft, men det er veldig alvorleg at ein gjer samfunnet vårt så dønn avhengig av straum som i det heile mogleg gjennom nullutsleppsløysingar. Ein har altså innført krav om at i offentleg sektor skal bil, varebil, buss og, det siste, ferje vere nullutsleppsløysingar, altså straum. Det er nokre unntak for brannbilar og politibilar og nokre andre område, men fylkeskommunen og kommunen, og kva det måtte vere, følgjer opp dette til punkt og prikke, ikkje minst på ferje.

Det er høgdramatisk at ein gjer samfunnet så avhengig av straum. Det må vere Putin sin draum, slik situasjonen er i dag. Og så sit Stortinget, tydelegvis no eit stort fleirtal, med akkurat den same naiviteten og den «brukne geværs»-politikken som ein hadde før den førre verdskrigen, og er ikkje villig til å ta inn over seg realiteten: at viss ein gjer seg så sårbar i forhold til nullutsleppsløysingar, er det ein alvorleg situasjon om det skulle skje ein konflikt.

Difor ønskjer vi å fjerne bl.a. forskrifta om pålegg om nullutslepp ved offentlege innkjøp. Det er ikkje tvil om at ein må kunne velje den bilen og det køyretøyet ein ønskjer, både i kommune, i fylke, privat og i næringslivet, for det er det som er nødvendig.

Endå verre er det at ein no kjem med nullutsleppssoner i byane osv. Høgre snakkar òg om å dra etter seg nokre dieselaggregat på bussane. Det neste blir vel at ein må ha med seg ein batteripakke til fronten.

Snakk om å vere naive! Det er altså ikkje mogleg å ta inn over seg at vi har ein situasjon som verda knapt nok har sett etter den andre verdskrigen. Nei – vi skal elektrifisere heile samfunnet og setje oss sjølve i ein situasjon som er sjakkmatt dersom det skulle verte ein konflikt. Det ønskjer ikkje vi i Framstegspartiet. Difor har vi dei framlegga vi har, som eg hermed fremjar, og vi kjem til å kjempe for at vi skal kunne velje dei køyretøya vi treng, og det som er beredskapsmessig forsvarleg.

Mona Fagerås (SV) [12:07:21]: Overgangen til nullutslipp i transportsektoren er et helt sentralt tiltak for å kutte klimagassutslipp.

Adgangen fylkeskommunene har til å stille miljøkrav, er et viktig virkemiddel for å fremme omstilling og kutte utslipp i transportsektoren i tråd med vedtatte mål. Lokale miljøkrav handler ikke bare om utslippsreduksjoner, men er også viktige virkemiddel i arbeidet med å bedre luftkvaliteten og støyen i byene. Som en ekte landsens jente med daglige overdoser av frisk luft har jeg stor forståelse for at man i byene våre ønsker å redusere støy og bedre luftkvaliteten.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å si: Den norske elbilpolitikken er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp, og er en suksesshistorie fra ende til annen.

Fordelen for samfunnet med skifte til elbiler er mange. Elbiler er energieffektive og bidrar globalt til å redusere utslipp av skadelige klimagasser. Lokalt bidrar – som sagt – elbiler til å redusere luftforurensning og støy. Den norske elbilpolitikken virker. Resten av verden kommer etter, og norsk elbilpolitikk er med på å akselerere utviklingen globalt.

At folk velger elbil, er viktig for klimaet og lokalmiljøet og økonomisk gunstig for den enkelte. Så er elbil et av de mest effektive tiltakene for redusert luftforurensning og støy, og innfasingen av elbiler har vært et viktig bidrag til dette. En elbil som erstatter en dieselbil, kutter årlig utslipp av CO₂ med 2 tonn, og bidrar til å kutte utslippene av svevestøv og NOx.

Nå må resten av transportsektoren også gå over fra fossilt drivstoff til fornybar energi. Vi i denne sal må legge til rette for det på samme måte som vi har gjort for personbiler.

For øvrig har fylkeskommunene anledning til å legge vekt på hensynet til beredskap i utformingen av miljøkrav og kollektivtransporten, og vi ser ikke behovet for ytterligere statlige krav.

Med andre ord ser vi ingen grunn til å støtte Fremskrittspartiets forslag, og vi kommer heller ikke til å støtte Senterpartiets forslag.

André N. Skjelstad (V) [12:10:40]: Norge har vært i front for å kutte klimautslipp og med bedring av luftkvaliteten. Det er viktig framover også, selv om noen i denne debatten har en liten tendens til å se langt bakover og dra inn det perspektivet.

Det er klart at en må ha flere energibærere, og en er også nødt til å gjøre beredskapsvurderinger. Det betyr at en i noen tilfeller må ha en pragmatisk inngang, men det er altså ikke rom for å legge opp til å se bakover hele tiden. Vi er nødt til å skue framover. Derfor er det viktig at vi også har vært med på å stimulere til å ha flere fossilfrie biler.

Det som er mest høydramatisk, er at en her finner argumentasjonsrekker hos enkelte for nettopp å kikke bakover og ikke se hva vi står oppe i. Selv om vi har en høydramatisk tid i Europa nå, har vi også en høydramatisk tid når vi ser at klimaendringene har skjedd så til de grader raskt de siste årene. Det går altså ikke an å legge det heller i en skuff. Vi er nødt til faktisk å se hva som skjer. Når isen smelter på polene og vi ser at vi har stadig mer uvær av annen art enn krig – også i disse dager, ikke minst i Midt-Norge for ikke så lenge siden – har dette en sammenheng. Derfor er det nødvendig at fylkeskommunene går i front.

Når det handler om beredskap, er vi nødt til også ha en pragmatisme i å løse de utfordringene som er på et annet nivå, men det betyr ikke at vi skal miste blikket vi har framover på den store kampen som handler om å få et bedre klima. Det ser det dessverre ut til at noen glemmer ved å bruke beredskapssporet, som vi alle er opptatt av. Venstre kommer for øvrig ikke til å stemme for Senterpartiets løse forslag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:18]: Norge har ambisiøse klimamål. Transportsektoren står, som vi vet, for en stor andel av de norske klimagassutslippene. Dermed må transportsektoren også stå for en stor del av kuttene som skal gjennomføres. Overgang til nullutslippstransport er helt sentralt for å kutte klimagassutslipp.

Da kan innføring av krav være et effektivt virkemiddel for å sørge for at aktørene velger klimavennlige løsninger når disse da er konkurransedyktige. Personbiler, lette varebiler og bybusser er de kjøretøyene der forholdene nå ligger best til rette for nullutslippskrav. Det er ikke alle transportbehov som kan dekkes av personbiler, lette varebiler og bybusser som bruker nullutslippsteknologi. Derfor er kravet innført sammen med et sett av unntak som skal sikre at forskriften fungerer i praksis. Jeg kan ikke se noen grunn til at vi nå skal oppheve forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.

Når det gjelder beredskapskrav, kan regjeringen stille overordnede krav til fylkeskommunene for å sikre at kollektivtransporten er robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer, inkludert teknologiske endringer. Slike krav kan bidra til å sikre at kollektivtransporten er tilgjengelig, pålitelig og tilpasset brukernes behov, samtidig som de fremmer konkurranse og innovasjon i markedet.

Det er fylkeskommunene som har best grunnlag for å vurdere lokale forhold og hvilke krav det er formålstjenlig å stille. Fylkeskommunene kan i den vurderingen også legge vekt på hensynet til beredskap.

Marte Mjøs Persen (A) [12:21:39]: Vi merker oss at Fremskrittspartiets forslag er at Stortinget skal be regjeringen om å oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. Det ville være synd, for disse forskriftene har som formål å fremme nullutslippsløsninger i veitransporten, og vi trenger miljøkrav ved offentlige anskaffelser for å redusere luftforurensning og klimagassutslipp.

Det som er litt rart, er at Fremskrittspartiet utmerket godt vet at denne forskriften ikke omfatter kjøretøy som hovedsakelig er bygget for Forsvaret, Sivilforsvaret, tolletaten, brannvesenet og politiet, og heller ikke kjøretøy til personer med nedsatt funksjonsevne. Det betyr altså at anskaffelseskravet ikke omfatter kjøretøyer som brukes i kritiske samfunnsfunksjoner, eller for folk med nedsatt funksjonsevne.

Dette vet Fremskrittspartiets politikere veldig godt, men fremmer likevel – mot bedre vitende – dette forslaget, som er nøyaktig likelydende med et forslag de fremmet på samme tid i fjor, og som ble grundig stemt ned i Stortinget. Ja, det ble faktisk stemt ned av samtlige partier, bortsett fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet var altså det eneste partiet som stemte for sitt eget forslag. Likevel fremmes dette forslaget ordrett på nytt i Stortinget, under ett år siden forrige votering, 11. april i fjor.

Om ikke dette er politisk populisme, hva er det da? Den aktuelle forskriften som Fremskrittspartiet vil ha bort, er for øvrig hjemlet i lov om offentlige anskaffelser, og her står det i § 16 fjerde ledd:

«Departementet kan gi forskrift om at oppdragsgiveren skal stille nærmere bestemte energi- og miljøkrav som har sitt utspring i EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.»

Det merkelige er at det var Fremskrittspartiets fiskeriminister som foreslo dette for Stortinget. En samlet, enstemmig næringskomité stilte seg bak Fremskrittsparti-statsrådens forslag i mars 2017, og Stortingets behandling ga flertall til Fremskrittspartiets forslag. Vi ser her at Fremskrittspartiet er i opposisjon til seg selv, og da går det an å spørre: Er det andre ting Fremskrittspartiet ønsker å reversere fra da de selv satt i regjering?

Morten Stordalen (FrP) [12:24:14]: Mye har skjedd siden Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. For to en halv time siden gikk statsministeren på Stortingets talerstol og fortalte om alvoret vi står i. I 2022 satte regjeringen ned en kommisjon, totalberedskapskommisjonen. De leverte sin rapport i juni 2023, som også omhandler dette temaet. Det ble i den sagt og skrevet, og som ikke er tatt opp i NTP, men det ble beskrevet at man nå jobbet med NTP, og man problematiserte det med nullutslippsteknologi og personbiler, og videre at det utfordret sårbarheten på tungbil-siden, siden regjeringen jobbet med det. Det ble adressert da.

Alle som ikke har lest totalberedskapskommisjonens rapport, burde lese den. Der har Harald Sunde vært overtydelig, og det står tydelig i rapporten. Nå kommer det andre partier her, spesielt fra regjeringspartiet, som nærmest harselerer og sier at neimen, forsvar – politi og brannvesen er ikke omfattet av de kravene, det går fint. Totalberedskap – det er oss alle. Les rapporten, den er fyldig, den er god, og den peker på mange, mange utfordringer som vi må løse. Det er kanskje derfor landets statsminister gikk på talerstolen i dag tidlig. Vi snakker om beredskap i den vanlige hverdagen som vi skal prøve å få til å gå rundt, og også det som er kriser, ikke bare krig, men kriser for øvrig.

Man må gjerne stå og si fra regjeringspartiet og fra andre partier: Ja, men det er jo ikke noe forbud mot å selge nye bensin- og dieselbiler, det kan alle gjøre. Ja, men i praktisk politikk, hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort, og i regjering, så er det sånn at det avgiftsmessig er ilagt et forbud. Sjelden eller aldri har det kommet så kraftige og høye avgiftshopp på en vanlig personbil i Norge, som går på bensin eller diesel, som det som kom under den regjeringen.

Jeg synes også det er spesielt å høre at samferdselsministeren står på talerstolen og sier at det ikke er så nøye dersom busser ikke får ladet, for vi må huske på at togene også går på strøm, og de kan stoppe. Det er ganske spesielt. Enda viktigere er det vel da i denne tiden å legge til rette for at vi kan snu oss rundt når det skjer og kan skje alvorlige ting rundt oss, at vi da i hvert fall sørger for at det er teknologi som kan gå dersom togene står. Det er ingen unnskyldning å si at så lenge togene står, trenger ikke bussene å gå heller, dersom det ikke er beredskap og at eldre og syke får hjelp hjemme, dersom det ikke er mulig å frakte mennesker – det er altså ikke elbiler man etterlyser i Ukraina nå. Dette er alvorlig. Jeg sier som Sunde: «Nå er det alvor.»

Frank Edvard Sve (FrP) [12:27:34]: Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet fleire gonger, men eg må seie at eg reagerer når fraksjonsleiaren frå Arbeidarpartiet, regjeringspartiet, seier at det er populisme å ta opp igjen og diskutere dei beredskapsmessige forholda og utfordringane innanfor transportsektoren, som vi gjer no, i ein situasjon – og den dagen statsministeren er her og gjer greie for ein totalberedskapssituasjon – som ikkje har vore meir alvorleg sidan krigen. Det er ikkje populisme; det er realisme, og det er realpolitikk. Det er eit faktum at straumen går når det er krig og krise. Det er ikkje noko vi treng å tvile på. Det skjer viss vi skulle kome dit. Det er sjølvsagt ingen som ønskjer at vi skal kome dit, men vi er i ein situasjon der vi ikkje aner kva som kan skje.

Det er forstemmande, som også representanten Stordalen var inne på, når statsråden i svar til underteikna i replikkordskiftet bruker som argument at når toga står, kan bussane òg stå. Det gjer jo ingenting – då står alt.

Igjen: Kven og kva skal evakuere dei store byane i Noreg i ein krisesituasjon viss straumen ikkje eksisterer? Det er ingen buss som kan ta over på diesel eller bensin viss alt er elektrifisert, og toga går på straum, som statsråden sa. Er det nokon som har tenkt å begynne å ta eit ansvar her og faktisk begynne å ta inn over seg den situasjonen som vi kan kome i? Er ein villig til å køyre dette vidare – der alt skal elektrifiserast, og der eit regjeringsparti og fraksjonsleiaren i transportkomiteen går på talarstolen og på ein måte skal irettesetje Framstegspartiet for at vi ønskjer å setje fokus på beredskap? Eg er rett og slett ganske sjokkert, og det går regelrett på at ein ikkje kan ha ei sånn tilnærming til ein så alvorleg situasjon.

Difor kunne det vore utruleg interessant å høyre frå statsråden korleis han har tenkt å evakuere dei store byane dersom straumen går. Det er eit konkret, relevant og teknisk truleg scenario i ein krig- eller krisesituasjon. Der er straumen ute, det er berre elbussar – gjerne kinesiske, som det ligg an til no – og det er tog som går på el. Kven og korleis ønskjer statsråden å evakuere i dei største norske byane og befolkninga i ein krise- eller krigssituasjon?

(Innlegg er under arbeid)