Linda Hofstad Helleland (H) [10:11:30]: På vegne av saksordfører Jønnes vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen. Skolegudstjenestene har lange tradisjoner i norsk skole. De gir elevene både innsikt i og forståelse for en del av norsk kulturarv. Derfor er det et viktig tilbud til elevene som ønsker det.

Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet redegjør godt i deres forslag for hvorfor det er viktig å ivareta denne muligheten. Dessverre har mange elever og foreldre opplevd usikkerhet om tilbudet skal opprettholdes. Deltakelse i skolegudstjenester skal alltid være basert på frivillighet og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker det. Skolene må sikre tydelig informasjon til foreldre og elever og organisere både skolegudstjenestene og likeverdige alternativer på en inkluderende måte.

Som jeg nevnte har det dessverre vært uklarheter om skolegudstjenester skal unntas fra opplæringslovens forbud mot forkynnelse til tross for at Stortinget la til grunn Utdanningsdirektoratets veileder fra 2018 og læreplanverkets Overordnede del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som tydeliggjør skolens mulighetsrom for å tilby skolegudstjenester. Dessverre ventet kunnskapsministeren i det lengste med å klargjøre hva det faktiske regelverket er, og bidro derfor til forvirring og uklarhet. Det viser at det er helt nødvendig med en tydelighet fra Stortinget nå. Derfor ønsker Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde skolegudstjenester forankres i opplæringsloven.

Det er veldig pussig at Senterpartiet i dag fremmer et forslag som har mye av ordlyden i vårt forslag, men som vil be regjeringen bare vurdere. Det er skuffende at Senterpartiet, som har vært en tydelig røst for hvordan vi skal ivareta norsk kulturarv, ikke vil være med på Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag, der vi faktisk ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forankring i opplæringsloven. Jeg forstår at det har vært uenigheter internt i regjering, men at Senterpartiet i dag heller er opptatt av å tekke Arbeiderpartiet og sosialistisk side enn å stå sammen med partier som står opp for våre verdier, er veldig overraskende.

Med det tar jeg opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Lise Selnes (A) [10:14:56]: Elevers mulighet til å delta i skolegudstjenester er allerede godt forankret i opplæringsloven, og det framgår også av lovens forarbeider og veiledning, og er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets sider. I tillegg til dette ble det før jul presisert til alle kommuner at skolegudstjenester er noe som kan gjennomføres til tross for forbud mot forkynnelse, så det rammer ikke muligheten til å gjennomføre skolegudstjenester.

Det er naturlig at julen og andre kristne høytider er en del av både undervisning og aktiviteter i skolen. Den enkelte skole og skoleeier bestemmer hvordan en markerer julefeiring hos seg selv. Tilbud om skolegudstjeneste omfattes ikke av forbudet mot forkynnelse i opplæringen. Å lære om julen, både som en kristen høytid og felles kulturarv, er viktig for å kunne forstå, forholde seg til og ta del i en høytid som preger livet til alle som bor i Norge.

Det er viktig å presisere at skoler som tilbyr elever å delta på skolegudstjeneste, også skal tilby likeverdige alternativer for elever som ikke deltar. Selv om vi mener at statsråden har vært krystallklar på at skolegudstjenester og julegudstjenester kan gjennomføres, vil vi i dag støtte Senterpartiets løse forslag i salen. Skolegudstjenester skal være mulig å holde, og en vurdering er derfor noe vi også kan være med og støtte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:16:46]: Hva er tro? Hva tror du på? Tror du på Gud? Tror du på nestekjærlighet og likeverd? Tror du på det evige liv og å kunne bli født på ny? Tror du på å vente på Jesusbarnet? Etiske spørsmål og verdispørsmål er viktig å reflektere rundt. Når sosiale medier, økt tempojag og overfladiske verdier kommer til uttrykk, må vi ha bena godt plantet på jorden og kunne reflektere og sette ting i perspektiv. Kristendommen er nært sammenvevd med vår kulturarv og tradisjoner. Senterpartiet mener det er viktig at skoleverket legger til rette for at alle som bor i Norge, blir kjent med den kulturen.

Den norske kirke er også en viktig kultur- og tradisjonsbærer, med sine 1 600 kirker. Mange av kirkebyggene er kulturhistorisk verdifulle, må tas vare på og bør bli besøkt. Ikke alle barn får muligheten til det med sin egen familie eller omgangskrets. Det at skolen legger til rette for at barn kan få reise på skolegudstjeneste hvert år, er viktig og verdifullt. Det bidrar til en felles referanseramme og forståelse.

Snorre Sturlason skrev om kristningen av Norge og da kong Olav II Haraldsson og Dale-Gudbrand møttes på Hundorp i 1021. Møtet resulterte i at gudbrandsdølene tok imot kristendommen, og det regnes som starten på kristningen og samlingen av Norge. Dette ble fullført med slaget på Stiklestad i 1030, hvor kong Olav II Haraldsson falt. Helgenkåringen i Nidaros året etter fikk stor betydning for framveksten av det Norge vi kjenner politisk, religiøst og kulturelt, og er en del av arven som det norske samfunnet fortsatt bygger på.

Læreplanen i KRLE etter 4., 7. og 10. trinn omhandler f.eks. å utforske og beskrive kristendommen, hvordan den kommer til uttrykk lokalt og regionalt, og å gjøre rede for historien til kristendommen. Sentrale forestillinger og religiøse tradisjoner og kulturarv skal inngå, og samtaler om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen.

Da vi vedtok opplæringsloven i fjor vår, påpekte et flertall i komiteen, ved Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, rommet for å gjennomføre skolegudstjenester innenfor da ny opplæringslov. Vi ser likevel behov for å fremme et løst forslag i salen i dag om å sikre at tradisjonen fortsetter, og at man vurderer eventuell hensiktsmessig forankring i loven. Med det vil jeg ta opp forslaget, og på det grunnlaget ser ikke vi behov for å støtte andre forslag.

Himanshu Gulati (FrP) [10:19:53]: Julen er en av de viktigste høytidene i Norge, trolig den viktigste høytiden for de fleste nordmenn, og feiringen av denne er dypt forankret i norsk kultur og tradisjon. Julen er en del av norsk identitet, noe som binder samfunnet sammen. Selv om det norske samfunnet har blitt mer sekularisert, er kristendommens innflytelse fortsatt tydelig i vår hverdag og virkelighet, fordi mange av våre tradisjoner bygger på den kristne kulturarven. Det er også viktig å understreke at kunnskap om kristendommens kulturarv og historiske rolle er viktig for å forstå norsk historie og norsk kultur. Så er det også viktig at vi er kjent med historien, for å kunne finne veien framover.

Mange mener at julen er noe som kun er religiøst. Det er jeg uenig i. Jeg tror at veldig mange, nesten alle, nordmenn, uavhengig av hvilken religion de følger eller ikke følger, føler at julen er noe som bidrar til inkludering og fellesskap i Norge. Fremskrittspartiet mener derfor at skolegudstjenester er et viktig og godt tilbud på norske skoler. Det skal selvsagt være frivillig å delta, men det er bra at dette tilbudet er til stede, og vi mener derfor at det bør forankres i opplæringsloven.

Nå regner jeg med at forslaget vi er med på, ble tatt opp i stad. Hvis det ikke ble det, vil jeg for sikkerhets skyld ta det opp.

Så registrerer jeg at Senterpartiet har kommet med et løst forslag. Nå er forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre at regjeringen skal «komme tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde julegudstjenester forankres i opplæringslova». Jeg ser at Senterpartiet i sitt løse forslag ber regjeringen vurdere muligheten til å avholde julegudstjenester. Jeg håper at Senterpartiet kan ta et tydelig standpunkt. Vil de ha dette i opplæringsloven, eller vil de ikke ha dette i opplæringsloven? Jeg vil oppfordre dem til å stemme for Fremskrittspartiet og Høyres forslag. Jeg håper jo at Senterpartiet har mer tiltro til egen vurderingsevne i denne sal enn å gi den vurderingsevnen til en regjering de nettopp har forlatt. Så jeg håper at de istedenfor å be regjeringen vurdere å forankre dette i opplæringsloven, heller stemmer for vårt tydelige forslag om at dette skal inn i opplæringsloven.

Grete Wold (SV) [10:22:35]: Kristelig Folkeparti starter sitt representantforslag med at norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og Fremskrittspartiet innleder sitt med at den kristne kulturarven og dens høytider er en del av norsk kultur. Det er det ikke noen uenighet om, ei heller om at vi skal verne om religionsfrihet og retten til å praktisere sin tro – eller manglende religiøs tilknytning, for den del.

Vi har vernet og vi skal verne om det livsynsåpne samfunnet der religion og livssyn skal være synlig i samfunnet vårt. Så skal vi ta med oss at i dagens Norge har vi mange religioner og ulike livssyn, som alle har rett til en likeverdig og respektert plass i samfunnet. Skolen må selvsagt reflektere dette og alltid legge til rette for at elever med høyst ulik bakgrunn føler at skolen anerkjenner og gir nettopp deres livssyn plass.

I dag arrangeres det skolegudstjenester i forbindelse med julefeiringen ved de aller fleste skoler i landet, og i opplæringsloven er det forankret anledning til å tilby elevene dette. Som statsråden skriver til saken, er presiseringen i opplæringsloven at man ikke kan drive med forkynnelse i noen fag, hvilket for meg framstår som både fornuftig og ganske åpenbart. Det er derfor fullt mulig å tilby skolegudstjenester, men det skal også gis fullverdige, gode tilbud til de elevene som ikke ønsker det.

Skolelederforbundet, som er en av høringsinstansene, mener også at det ikke er behov for noen endring på dette, da det er godt forankret i dagens lovverk. SV har, som forbundet, tillit til at lokale skolemyndigheter finner gode løsninger som passer lokalt.

Når det er sagt, er jeg mer bekymret for om det er tilstrekkelig med forståelse og ressurser alle steder til å lage gode og inkluderende alternative tilbud. Vi vet at skolene sliter med få lærere, knappe ekstraressurser og varierende kvalitet på lokalene. I hvilken grad klarer man legge til rette for dette, når de gode intensjoner ofte må vike for realiteten rett før juleferien?

SV vil derfor heller enn denne årlige gudstjenestedebatten rette fokus mot dette: I hvilken grad evner skoleeier å legge til rette slik at man får en bred livssynsundervisning som inneholder besøk både til kirker, moskeer, templer og til freds- og menneskerettighetssentrene våre? Det er en debatt som kler oss bedre enn å være bekymret for skolegudstjenestene, som tradisjonen tro tilbys hver jul.

SV støtter derfor ikke de to forslagene som er fremmet, og vi vil heller ikke støtte Senterpartiets løse forslag.

Grunde Almeland (V) [10:25:07]: Venstre mener at skolegudstjenester kan være en god del av skolens formidling av norsk kultur og tradisjon, samtidig som det må respekteres at Norge er et mangfoldig samfunn med ulike tros- og livssyn. Derfor er det viktig at skolegudstjenester er frivillig, og at det finnes gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester.

For mange representerer nok skolegudstjenester nostalgiske juleminner fra egen barndom, gode minner om julefeiring i Den norske kirke, men jeg synes ikke at vi skal basere lovverket vårt på våre egne, gode minner eller nostalgi. Vi skal sørge for å legge til rette for en skolehverdag og en hverdag som er tilpasset, ikke det som var, men det som er vår elevmasse.

Skolen skal være et sted der alle føler seg hjemme, og den måten vi tilnærmer oss aktiviteter på, som f.eks. deltakelse på julegudstjeneste, må ha det som utgangspunkt. Venstres standpunkt er derfor at alle elever kan ha godt av å lære om ulike religioner gjennom å delta på ulike religiøse seremonier, inkludert skolegudstjenester, men det bør altså være faglig relevant. Allikevel er det viktig at forbudet mot forkynning i opplæringsloven blir respektert. Derfor ser ikke Venstre noen grunn til å endre opplæringsloven. Dersom det skulle oppleves som uklart om skolegudstjenester er unntatt fra forbudet om forkynning, bør man heller vurdere behovet for å tydeliggjøre Utdanningsdirektoratets veileder fra 2018. Og man bør i så fall se på muligheten for at slike unntak også skal kunne gjelde eventuelle andre seremonier i regi av andre tros- og livssynssamfunn.

Det er mye som trengs å gjøres i norsk skole. Det er mye jeg håper kunnskapsministeren bruker mye tid på framover, men på et spørsmål som er såpass klart og tydelig allerede i dagens lov, håper jeg ikke vi i dag gir kunnskapsministeren denne oppgaven.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:26]: Representanten Wold begynte med å sitere Kristelig Folkepartis forslag, der det nettopp står at norsk kultur har dype røtter i kristendommens verdier. Det tenkte jeg å gjenta. Det ser en grunn til hvis en bare reflekterer litt over hvordan samfunnet er bygd opp – hvordan uka er bygd opp, med de sju dagene hvor én dag er fridag, eller året og årsrytmen, der en f.eks. har påskeferie eller juleferie. Det er viktige kristne høytider hvor vi feirer og har fri som nasjon. Derfor, når det gjenspeiles så tydelig i kulturen vår, vil jeg først og fremst understreke at vi mener at de kristne verdiene er viktige: ærlighet, tilgivelse, det å være god mot andre, å tilgi hverandre, alle disse tingene. Det er viktige verdier som skal formidles, men jeg vil også hevde at for å forstå det norske samfunnet, er det viktig å ta del i det som er kulturen vår. Da er skolegudstjeneste en liten del av det som er norsk tradisjon, og som er norsk kulturarv, som det er viktig at også dagens elever får innsikt i.

Utgangspunktet for dette forslaget er at det dessverre er uklarhet om skolegudstjeneste er greit og innenfor lovverket eller ikke. Human-Etisk Forbund kjørte aktive kampanjer før jul, der de tydelig understreket at det bryter norsk lov. Vi så at det var flere rektorer, skolesjefer, kommunaldirektører og politikere som var tydelige på at dette ikke følger norsk lov. Vi advarte mot nettopp dette da Stortinget vedtok ny opplæringslov, med endringen fra at forbud mot forkynnelse kun gjaldt i KRLE-faget til at det gjaldt hele undervisningen. Det var ikke fordi vi ikke er enige om det i denne sal, men fordi det var en unødvendig endring. Jeg ser ikke for meg at det er ekstremt mye forkynnelse i matematikken, hvis en ikke skal ha en mer filosofisk betraktning om hva forkynnelse er for noe. Enhver lærer vil jo for så vidt forkynne et eller annet de lærer bort, men kanskje ikke kristendommen, som jeg tror var utgangspunktet for frykten og at en måtte få dette inn i loven.

Når det er sagt, vil jeg også si at jeg er glad for den merknaden som lå i opplæringsloven, og jeg er glad for at kunnskapsministeren har vært veldig tydelig i sin kommunikasjon. Det har vært viktig. Hun har vært blant dem som har sagt veldig tydelig at dette er lov innenfor dagens lovverk, men hva skjer hvis det er en annen kunnskapsminister som sier noe helt annet? Da sier ikke loven det like tydelig, og så skapes den samme tvilen.

Det er mulighet for å få et flertall i salen i dag. Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets forslag, sammen med Høyre, kan få flertall hvis Senterpartiet stemmer for. Jeg er enig med representanten Gulati. Hvorfor skal vi sende et forslag om en vurdering av om det er hensiktsmessig? Selvsagt burde vi bare sende bestilling om at dette kan komme inn i loven. Jeg utfordrer Senterpartiet til å støtte det forslaget, og egentlig også kunnskapsministeren og statsministeren, som har vært tydelige på at vi skal ha mer av norsk kulturarv inn i skolen. Da er dette en god måte å gjøre det på.

Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:30:50]: Jeg er glad for at mange elever får lov til å være med i kirken før jul. Det er viktig at alle elever i Norge, uavhengig av bakgrunn og religion, kan få muligheten til å oppleve, forstå og lære om tradisjoner som er viktige i Norge, og som preger samfunnet vårt.

Anledningen til å tilby elevene å delta på julegudstjeneste er forankret i opplæringsloven. At forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre f.eks. skolegudstjenester, framgår tydelig av lovens forarbeider og veiledning på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Det er også en slags langvarig tradisjon at når det går mot jul, reises debatten om hvorvidt det er eller burde være anledning til å tilby elevene skolegudstjeneste. Mitt svar er klart og tydelig ja. Det er også svært tydelig i regelverket. For at det ikke skulle være grunnlag for tvil, la Utdanningsdirektoratet også ut presisering om skolegudstjenester på nettsidene sine 27. november 2024, der de understreker at det er adgang til å tilby elever å delta på skolegudstjenester, også etter ny opplæringslov. Presiseringen er også vist i en e-post direktoratet sendte alle kommuner og fylkeskommuner.

Det er feil at justeringen i bestemmelsen om forkynnelse i opplæringsloven innebærer at det ikke lenger åpner for å tilby skolegudstjenester. I den nye loven er det tydeliggjort at forbudet mot forkynnelse gjelder i alle skolens fag, der dette tidligere bare var presisert for KRLE. Endringen innebærer ikke noen realitetsendring. Det framgår også tydelig av innstilling til ny opplæringslov at Stortingets hensikt ikke var å gjøre endringer i skolenes mulighet til å tilby å delta på skolegudstjenester.

Ettersom det er tillatt å tilby skolegudstjeneste og tilsvarende, er det ikke behov for lovendring. At enkelte debattanter ønsker å skape tvil om adgangen til dette, mener jeg bør håndteres i samfunnsdebatten og gjennom klar og tydelig informasjon til skoler, kommuner og foreldre. Jeg mener vi ikke skal bruke skattebetalernes penger på å sette i gang prosesser for å lovfeste noe som allerede er tillatt etter dagens lov.

Jeg støtter intensjonen om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Jeg er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at det bør innføres en plikt for skolene. Jeg mener at det ikke er behov for statlig detaljregulering av hvordan julen skal markeres i skolen. Jeg har tiltro til at skoleeierne gjør fornuftige vurderinger av disse spørsmålene, og at staten skal sørge for god veiledning.

Elise Waagen (A) [10:41:55]: I replikkordskiftet ble det fra Høyre-representanten sagt at Støre-regjeringen har skapt usikkerhet om hvorvidt det er mulig å ha skolegudstjenester. Det er et utsagn som ikke kan få lov til å stå uimotsagt. Det er direkte feil. Det er tydelig i forarbeidene til opplæringsloven, det er tydelig i innstillingen til saken, det er tydelig i veilederen, og vi har en krystallklar statsråd, som før jul sørget for, i tillegg til en oppdatert veileder, at det ble sendt brev til alle kommuner og fylkeskommuner med bakgrunn i en debatt som har levd ute blant folk.

Opplæringsloven må kunne sies å ha vært et godt fellesarbeid på tvers av partiene. Utvalget som gjorde forarbeidet, ble satt ned av Høyre, og så var det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i regjering fikk lov til å legge fram den nye loven. Forarbeidene ble på mange måter også gjort under Høyre-regjeringens tid.

I innstillingen til saken, som for øvrig hadde en saksordfører fra Høyre, viste Høyre til veileder, forarbeider og overordnet del i opplæringsloven da man skrev at det ikke var behov for endringer i opplæringsloven knyttet til skolegudstjenester. Den nye opplæringsloven trådte i kraft i fjor høst. Debatten om dette ble ikke avholdt for kjempelenge siden i denne salen; dette tok Høyre stilling til for kort tid siden. Likevel mener man nå at det er usikkerhet knyttet til en lov de selv har vært med på å lage, tatt ansvar for i Stortinget og stemt for.

Dette er å koke suppe på en spiker, men hvis Stortinget mener at det trengs en gjennomgang, kan Arbeiderpartiet støtte det. Likevel: Skolegudstjenester kan gjennomføres; det er lov i henhold til loven. Jeg er sikker på at statsråden vår kommer til å oppfylle det ønsket Stortinget har, men la oss være enige om hva som er Stortingets vilje. Høyre har tatt stilling til dette før, og det er ingen grunn til å late som om man mener noe annet.