Sandra Borch (Sp) [13:36:39] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i det som er – og kommer til å bli – en viktig sak.

Som innstillingen viser, deler komiteen forslagsstillernes bekymring for utviklingen av ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet i Norge. Det er ingen tvil om at alvorlig kriminalitet bidrar til å undergrave samfunnsfunksjoner og strukturer, og ikke minst skaper det en frykt og en utrygghetsfølelse i befolkningen.

Ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet henger ofte sammen. Det er derfor bekymringsfullt at det er registrert en økning i kriminalitet blant barn og unge, spesielt i gruppen under 15 år, og også innenfor mer alvorlige lovbruddstyper som ran, grov kroppskrenkelse, kroppsskade og ulovlig bevæpning på offentlig sted. Selv om det er en liten gruppe som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, er dette en tendens som må snus, både av hensyn til folks trygghet og av hensyn til de ungdommene som får sine liv ødelagt.

Som det framgår av innstillingen fra komiteen, omhandler disse to representantforslagene til sammen 36 forslag rettet mot forebygging og bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet. Forslagene omhandler flere typer virkemidler for både bedre samhandling mellom politiet og ulike hjelpeinstanser, straffeskjerpende forslag, nye reaksjonsformer samt annen regelverksutvikling for å bekjempe den svært samfunnsskadelige, organiserte og profittmotiverte gjengkriminaliteten som nå foregår. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine syn, men jeg vil igjen takke komiteen for at det blir flertall for mange viktige forslag her i dag.

For Senterpartiet er det ingen tvil om at forebygging og bekjempelse av organisert og gjengrelatert kriminalitet generelt, og ikke minst ungdomskriminalitet, er spesielt viktig. Senterpartiet har i regjering i denne perioden allerede gjennomført en rekke tiltak for bekjempelse av de kriminelle nettverkene og gjengene, gjennom både budsjettmessige prioriteringer i denne perioden, en rekke vedtatte lovendringer og pågående arbeid.

Det er ingen tvil om at Senterpartiet helt siden tiltredelsen i regjeringen har prioritert å øke bevilgningene til politiet generelt og til å styrke grunnbemanningen.

Senterpartiets innsats mot organisert kriminalitet, kriminalitet i gjenger og kriminelle nettverk ble kraftig forsterket i forbindelse med de budsjettene som har vært til behandling i Stortinget.

Så mener jeg at dagen i dag vitner om at Stortinget har en betydelig rolle i utformingen av politikk. Senterpartiet har gjennom flere år kjempet for justisfeltet, og særlig for det som handler om ungdomskriminalitet. Derfor er jeg glad for at flere forslag i dag får flertall i Stortinget.

Så vil jeg til sist ta opp en sak som har vært viktig for Senterpartiet å få gjennomslag for, nemlig visitasjonssoner for våpenkontroll. Her har Senterpartiet i dag en viktig merknad og ikke minst forslag sammen med Fremskrittspartiet og Høyre. Vi mener politiet må gis de tilstrekkelige verktøyene som skal til for å håndtere den økende kriminaliteten og beskytte folk i det offentlige rom. Derfor mener vi at en utvidelse av politiet, som i dag har en begrenset adgang til å stoppe og visitere personer, er et nyttig og preventivt virkemiddel i politiets forebyggende arbeid med gjengrelatert kriminalitet.

Vi viser også til erfaringene fra Danmark og Sverige. De har en lovgivning og har også erfaring med visitasjonssoner, og det fungerer.

I dag er det flere forslag som får flertall i denne salen, forslag som også Senterpartiet er en del av, og jeg vil igjen takke komiteen for et svært godt samarbeid i det som er en særdeles viktig og ikke minst alvorlig sak.

Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet er en del av.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [13:41:57]: Arbeiderpartiet tar barne- og ungdomskriminalitet på største alvor, og det er jeg stolt over å si at vi gjør fra et riktig og bredt perspektiv – slik vi også har gjort i 3,5 år i samarbeid med Senterpartiet. Barne- og ungdomskriminalitet har minst to perspektiver: den reelle kriminaliteten vi står overfor og må agere på og årsakene bak den. Jeg vil starte med årsakene.

Forskning viser at barn med atferdsvansker i de fleste tilfeller er kjent for samfunnet allerede fra de er omkring 3 år. Her er forskningen tydelig. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å styrke stillaset rundt disse barna hele veien, og da trenger vi gode og brede oppveksttjenester på alle nivåer, med tidlig intervenering, sakkyndig utredning og påfølgende tiltak i en bred tiltaksvifte som må settes inn med en gang utfordringene viser seg. Det beste tiltaket heter forebygging, og gode tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet starter her og må inkludere alle.

Barn og unge som kan velge fra øverste hylle, velger sjelden kriminalitet. Når barn og unge av ulike årsaker blir kriminelle, må vi agere på rotårsakene til at noen tar, og fortsetter å ta, slike valg, og ikke kun symptomene. Arbeiderpartiet har derfor styrket oppvekstsektoren betraktelig, også for å forhindre utenforskap, noe som medfører at flere barn deltar tidlig i felleskapet, både i barnehage, i SFO, i skole og på fritiden. Dette gir gevinster på flere områder, og selv om vi har forebyggingsbrillene på, har vi også fokus på den reaktive siden. For det må jobbes parallelt med begge deler.

La det ikke være noen tvil om at økende ungdomskriminalitet er en utfordring som tas, og må tas, på største alvor, men i likhet med tidligere stortingsbehandlinger på dette saksområdet, vet vi at det også i denne saken er ulike oppfatninger om hva som er riktig løsning, hvor problemet oppstår, og dermed hvordan vi skal møte utfordringene. Når tiltak fra enkelte partier kun foreslås på det reaktive området, lurer jeg også på om vi er uenige om hva som er problemet.

Den 1. mars vil ekspertgruppen ledet av Storberget, som skal se på ulike tiltak overfor barn og unge som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet, legge fram sitt arbeid. Selv om jeg ser fram til dette, vil jeg understreke at Arbeiderpartiet ikke har ventet på dette. Vi venter ikke når både barn og unge, oppvekstmiljøer og folk der ute har kjent på utrygghet.

Vi har vært klare og tøffe både på forebygging og på bekjempelse. Det er det ikke tvil om, og det vises. Sammen med Senterpartiet la Arbeiderpartiet i regjering fram både en styrking av politiet og gjengpakke 1 og 2 for å sikre en spisset og samlet innsats mot kriminalitet på alle nivå, med spesielt fokus på kriminelle gjenger, nettverk og deres utnyttelse av unge. Regjeringen var tydelig: Bakmenn skal tas, og kriminalitet skal ikke lønne seg. Videre har vi sørget for at arbeid rundt lovverk som skal sørge for at kriminaliteten skal få raskere konsekvenser, men ikke minst at konsekvensene skal rehabilitere bedre, er igangsatt. Det er spesielt viktig overfor de yngste. Samfunnet må agere før man utvikler mer satte atferdsmønstre. De unge må få nye og bedre verktøy, og hjelp til atferdsendring.

Ingen skal føle seg utrygge fordi noen få ungdommer får dominere nærmiljøet. I tillegg til å ha vist en prioritert økonomisk handlingskraft på dette området, vil jeg understreke handlingskraften til regjeringen på området forbedrede straffereaksjoner for unge lovbrytere samt hurtigsporet for raskere pådømmelse. Dette er svært viktige tiltak som Arbeiderpartiet ved det politiske roret vil sørge for å følge opp, og ytterligere styrke.

Mange av forslagene som legges fram i dag, er allerede blant regjeringens prioriterte tiltak. Jeg har derfor grunn til å tro at regjeringen fortsetter å levere med en bred tiltaksvifte, med fokus på å slå ned på alle former for kriminalitet, lære barn og unge å ta ansvar for sine handlinger, men også ved å forebygge, ved å gi dem en reell mulighet i tide, slik at de unngår å havne i slike situasjoner.

Jeg ser fram til videre debatt.

Mari Holm Lønseth (H) [13:46:56]: Gjennom de tre siste årene har vi sett en økning i kriminaliteten og i ungdomskriminaliteten. Det er veldig få ungdommer som begår kriminalitet, men den kriminaliteten som blir begått, blir stadig mer alvorlig og mer brutal. Mange av ungdommene blir også rekruttert av kriminelle nettverk, og de kriminelle nettverkene går aktivt og kynisk fram for nettopp å rekruttere unge. Ser vi på politiets tall fra andre tertial i 2024, ser vi at ran blant unge har økt med 175 pst. siden samme tidspunkt i 2021. Ulovlig bevæpning på offentlig sted har doblet seg siden andre tertial i 2021.

Innsatsen som denne regjeringen har lagt ned i møte med kriminaliteten, har ikke løst de store utfordringene med ungdomskriminalitet landet over. Tvert imot ser vi at kriminaliteten har gått opp, mens antall politifolk i politidistriktene har gått ned med over 300 sammenlignet med 2021. Antall politikontor har gått opp, samtidig som man med et pennestrøk velger å kutte støtten til et nasjonalt avhopperprogram. Mange har sett kriminalitet i sitt eget nærområde eller kjenner noen som er utsatt for det, og mange av dem som blir utsatt for kriminalitet, er også selv ungdom.

Jeg er veldig glad for at mange av Høyres forslag ser ut til å få flertall her i dag. Jeg skulle bare ønske at de fikk flertall første gangen vi tok til orde for dem. Vi trenger bedre forebygging. Det å få på plass bedre informasjonsdeling mellom ulike aktører er viktig. Ungdommer som er i risikosonen for å bli rekruttert inn i kriminalitet, må følges opp én til én. Vi trenger også sterkere og tydeligere reaksjoner mot unge som begår kriminalitet. Hurtigspor for unge er noe Høyre har kjempet for over lengre tid, og nå kommer det på plass flere steder i landet, men endelig slår vi også fast at dette skal rulles ut i hele landet.

Jeg er også veldig glad for at det etter forslag fra Høyre vil innføres et selvstendig straffebud som kriminaliserer bruk av barn som løpegutter for å begå kriminalitet. Det er flere eksempler på at kriminelle nettverk rekrutterer barn og betaler penger for at unge og barn skal begå kriminalitet, særlig i Sverige. Det ønsker vi ikke å ha her i Norge.

Vi trenger også tiltak for å få våpnene bort fra gaten. Det å gå med kniv på gaten hører ikke hjemme i Norge. Derfor er jeg glad for at man vil ha en tydelig skjerpelse av straffene også for å bære kniv. Det er noe Høyre har tatt til orde for, og endelig får vi det på plass. Det er også på høy tid at politiet får nye verktøy i møte med den alvorlige kriminaliteten. Når bruken av kniv og våpen er så høy, er det også grunnen til at politiet skal ha et nytt verktøy i verktøykassen sin gjennom å få muligheten til å opprette såkalte visitasjonssoner.

Det hadde vært bra for kriminalitetsbekjempelsen at enda flere av Høyres forslag ble vedtatt i salen her i dag. Vi kommer et stykke på vei, men det er langt fra nok. Vi trenger også tiltak mot ungdommer, også dem under 15 år, hvor man kan bruke tvang for å flytte barn og unge bort fra et skadelig miljø. Flertallet i Stortinget ser i dag ut til å være enige om at det skal finnes et tilbud, men det er også flere som ikke ønsker å være tydelige på at det skal være mulig å stenge dørene og også bruke tvang.

I tillegg må politiet få verktøy for å holde personer som har fått et oppholdsforbud, borte fra de områdene der de ikke har lov til å være. Derfor mener jeg og Høyre at det bør innføres en mulighet for å bruke fotlenke, for å respektere oppholdsforbud også for flere, og at det trengs videre hjemler for at det skal kunne ilegges oppholdsforbud for gjengkriminelle over et lengre tidsrom og over et større område. Det er på tide at vi tar hensyn til at vi skal trygge gatene for folk og lokalsamfunn i landet, framfor at det blir tatt for mye hensyn til de kriminelle, at de skal komme først.

Kriminalitetsutviklingen har vært veldig alvorlig. Vi er nødt til å sette inn tiltak nå for å få kriminaliteten ned. Etter at Høyre har fremmet forslag mange ganger, gir Stortinget nå en viktig marsjordre på flere områder. Det er en god start, men vi ser fram til å fortsette kampen for å styrke politiet framover.

Jeg tar opp de forslagene som Høyre er med på.

Helge André Njåstad (FrP) [13:51:59] (leiar i komiteen): Eg vil òg takka komiteen for eit godt samarbeid. Det er veldig godt å sjå at Stortinget og komitéarbeidet igjen har relevans, og at det igjen flyttar på norsk politikk, slik denne innstillinga gjer. Det gleder Framstegspartiet veldig.

Eg registrerer i debatten at fleire gleder seg over at andre parti har flytta seg. Viss historikarar ønskjer å sjå på kva ein har føreslått i ulike periodar, og kven som har flytta seg, ser ein vel at Framstegspartiet er dei som har vore tidlegast ute med dei aller fleste forslag som no blir vedtekne, at me har stått åleine om veldig mange av desse tinga, og at andre parti har kome oss i møte. Me vel heller å gleda oss over at det er eit faktum, enn å laga eit stort nummer av at fleire sluttar seg til gode, gamle Framstegsparti-forslag.

Viss ein skal oppsummera desse 3,5 åra litt, har dei jo vore prega av at det har vore lite vilje til å gje politiet verktøy, og det har vore lite vilje til å gje politiet ressursar i form av nye politifolk i politidistrikta. Kvar gong opposisjonen seier at det har vore ein reduksjon av antal politifolk i politidistrikta, blir me møtte med at det har vore løyva meir pengar.

Problemet er at dei pengane har gått til IT-lisensar til dataprogram og til pensjon. Det er veldig få ute i dei ytre ledd i politiet som har merka noko til den styrkinga. Det som blir sagt frå denne talarstolen, er ei heilt anna verkelegheit enn det som blir opplevd på dei ulike politikontora. Der opplever ein at ein har færre kollegaar og ein strammare situasjon, samstundes som ein ikkje får dei verktøya som skal til for å gjera jobben. Det trengst eit krafttak i norsk politi, med både fleire folk – som Framstegspartiet føreslo i budsjettet, med 800 fleire politifolk – og òg fleire verktøy. No klarar me å få nokre verktøy på plass i dag, og det gleder oss veldig.

Det viktigaste vil eg seia er visitasjonssoner, som no kjem på plass. Det er eit tiltak våre naboar i Danmark og Sverige har innført med stor suksess. Då eg og partileiar Sylvi Listhaug var på besøk i Danmark, sa faktisk dei folkevalde i Folketinget at det var det enkelttiltaket som var aller viktigast i verktøykassa til politiet. Dei me møtte i Folketinget, var ikkje folk på høgresida i dansk politikk, det var sosialdemokratar. Eg synest sosialdemokratane i Danmark har mange fornuftige tilnærmingar til korleis ein skal møta ulovlege våpen i gatene. Dei har ei heilt anna haldning enn sosialdemokratane i denne sal så langt har lagt til grunn.

Me får òg einigheit om at me skal fokusera meir på inndraging. Det er veldig viktig at ein går etter pengane til dei kriminelle gjengane. Det er viktig.

Det er einigheit om at ein skal få på plass fleire tilbod til ungdom, der Framstegspartiet òg legg i det punktet at me skal kunna ha lukka institusjonar, nettopp for å bry oss om dei ungdommane som er i faresona. Det er ikkje så mange, men dei det gjeld, treng oppfølging og litt tydelege rammer. Me treng òg å skjerma offera i større grad enn det som har vore gjort i dag. Då må me kunna bruka lukka institusjonar – som ein òg har i Danmark, og som verkar veldig godt der – kombinert med gode faglege tilbod som sørgjer for å snu løpebanen, og sørgjer for at dei kjem ut og brukar livet sitt på fornuftige og oppbyggande ting, heller enn at dei blir rekrutterte til kriminalitet.

Difor er òg forslaget om at det skal bli oppretta eit eige straffebod viktig. Framstegspartiet har meint lenge at å rekruttera unge kriminelle må bli eit eige straffebod, sånn at ein går på dei bakmennene som kynisk utnyttar sårbare ungar til å vera løpegutar for dei.

Framstegspartiet hadde ei rekkje forslag. Eit av forslaga me hadde i denne saka, var generell væpning av norsk politi. Me fremjar ikkje det i dag, for me har lese i media at det er prosessar i ulike parti. Senterpartiet har sagt dei skal ha det på sitt landsmøte, Høgre har eit mindretal i programkomiteen som ønskjer å gå inn for væpning. Det er kanskje fleire andre parti som på sine landsmøte vil avklara spørsmålet om væpning av norsk politi. Difor fremjar me det ikkje i dag, men me har lagt inn eit nytt representantforslag i salen, sånn at Stortinget kan ta stilling til væpning av norsk politi når landsmøtesesongen er ferdig.

Me håpar at me då nok ein gong kan ha ein debatt der Framstegspartiet var fyrst ute med eit forslag, og fleire sluttar seg til etterpå. Dette vil vera viktig for å gje politiet fleire verktøy og gje dei den tryggleiksfølelsen norsk politi treng for å kunna trygga oss. Då er det viktig at dei har tilgang til væpning. Det er fleire og fleire som blir einige med Framstegspartiet – elleve av tolv politimeistrar, alle dei tillitsvalde og kanskje òg fleire parti. Foreløpig er me åleine, men me gleder oss til at fleire kjem etter.

Med det tek eg opp dei forslaga me står åleine om enno.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:57:13]: Vi skal være glade for at kriminaliteten i Norge har sunket drastisk de siste tiårene – ta f.eks. Oslo, som er en by der vi har fått 200 000 flere innbyggere de siste 20 årene, samtidig som kriminaliteten i bredt har gått ned. Det kan man ikke se på som noe annet enn en suksess. Selv om kriminaliteten har sunket, er det bekymringsfullt når vi nå ser at den øker for enkelte grupper fra disse historisk lave nivåene.

Det er spesielt bekymringsfullt når unge begår lovbrudd og begår flere av dem. Derfor har SV kjempet for et hurtigspor i domstolene, slik at vi kan få raske reaksjoner – til det beste for ungdommene og samfunnet. Men vi må også forstå hvorfor ungdom trekkes mot kriminalitet. Det kan handle om at man faller ut av skolen, at ungdomsklubben er stengt, og at man ikke har muligheter til å tjene sine egne penger. Når fellesskapet har gitt opp ungdommen, står gjenger klare med et annet fellesskap, med muligheter for raske penger og et miljø som sier «vi har ryggen din».

Derfor er det viktig at vi jobber systematisk med forebygging. Det var grunnen til at SV her i Oslo rullet ut sommerjobber for ungdom, slik at man nettopp kunne få muligheten til å tjene sine egne penger, og politiet bejublet tiltaket. Derfor er det viktig å satse på ungdomsklubber og en skole som ser hver enkelt elev. Det forhindrer kriminalitet. Så er det viktig at politiet går etter pengene til de kriminelle miljøene, for raske penger er et viktig rekrutteringstiltak. SV har flere ganger tatt til orde for å styrke arbeidet med inndragning fra kriminelle. Det er igangsatt et lovarbeid for å effektivisere inndragningsreglene, og vi forventer at dette kommer til Stortinget så raskt som overhodet mulig.

Men et av de forslagene som får flertall i dag, som er høyst kritikkverdig, er Fremskrittspartiets forslag om visitasjonssoner. Forslaget om visitasjonssoner vil medføre at politiet uten mistanke skal kunne åpne sekken din, grave i vesken din, ta ned i buksen din – uten å trenge mistanke om noe som helst. Man legger opp til et tosporet politi- og rettssystem der folk som bor noen steder, har færre rettigheter enn folk som bor andre steder. Politiet har ikke ønsket dette, forskerne er kritiske, og juristene slår alarm.

Ved å innføre disse visitasjonssonene, som lar politiet uten grunn undersøke folk i enkelte områder, hvem sine rettigheter er det man ofrer da? Det er ikke folk på Oslo vest eller i distriktet som kommer til å føle dette på kroppen. Hvem sine rettigheter er det man ofrer? Er det Fremskrittspartiets rettigheter man ofrer med dette? Fremskrittspartiet ønsker altså å innføre visitasjonssoner i områder med høy kriminalitet. Vi i SV er sterkt imot dette forslaget av mange grunner, men hvis vi først skal følge Fremskrittspartiets logikk – hvorfor ikke starte rett utenfor deres egne lokaler? Hvis det er et parti som vet hva kriminalitet innebærer, må det vel være Fremskrittspartiet, for partiets nestleder ble nylig bøtelagt for ulovligheter, en stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet er nå siktet for innførsel av narkotika, politiet har opprettet straffesak mot FrP-lederens tidligere rådgiver, politiet har opprettet straffesak mot Fremskrittspartiets tidligere leder av justiskomiteen for hatefulle ytringer. En tidligere rådgiver for partilederen er som sagt dømt til fengsel for svindel, og i mars må en FrP-politiker møte i tingretten, tiltalt for flere grove seksuelle overgrep mot barn. Og dette er bare noen eksempler fra i år.

Så hvis vi først skal ha visitasjonssoner der kriminaliteten er høy, ville det ikke vært naturlig å begynne med inngangsdøren til Fremskrittspartiets egne lokaler? Men det er nok ikke seg selv Fremskrittspartiet tenker på når de foreslår dette, for det å være tøff mot kriminalitet gjelder jo selvfølgelig ikke Fremskrittspartiet, som f.eks. når lederen i ungdomspartiet står fram med en narkodom – da er det viktig at folk skal få nye sjanser. Jeg er helt enig i at folk fortjener nye sjanser. Jeg hadde bare håpet at Fremskrittspartiet viste den samme rausheten og forståelsen for andre mennesker som begår kriminelle handlinger, men det viser de ikke med dette forslaget.

Det er som sagt mange grunner til at SV er kritisk til dette, og en av dem handler om tillit, for jeg er bekymret for hva en slik ordning vil gjøre med tilliten folk har til politiet. En av de viktigste forutsetningene vi har for å bekjempe kriminalitet, er nettopp tillit til politiet. Visitasjonssoner med mulighet for å stoppe hvem som helst uten at det foreligger noen grunn til det, river tilliten ned og er drivstoff for frustrasjon og misnøye med politiet, og det er det siste vi trenger for å lykkes i kampen mot kriminaliteten.

Det er en rekke forslag vi stemmer for i dag som handler om å satse mer på forebygging. Jeg er glad for at SV får flertall for vårt forslag om å rulle ut hurtigspor for ungdomskriminelle i hele landet. Og så er jeg skuffet over at et flertall her i Stortinget setter til side viktige rettsstatsprinsipper, slik som at staten i det minste må ha en mistanke om noe kriminelt før de ransaker deg.

Tobias Drevland Lund (R) [14:02:26]: Vi skal ta folks trygghet på alvor. NRK skrev i november i fjor at selv om antall anmeldelser for ungdom har gått ned, øker de mer alvorlige lovbruddene over hele landet. Når barn helt ned i tolvårsalderen utfører grove kriminelle handlinger, er det uten tvil noe som det må tas skikkelig og raskt tak i. Men løsningen er ikke å sende 14-åringer i fengsel og senke den kriminelle lavalderen. Løsningen er ikke å gi dem enda hardere straffer enn det den norske straffeloven allerede åpner for.

Det ligger flere forslag i innstillingen som behandles her i dag, og som vi debatterer her i dag, og det er påfallende hvor få av dem som handler om det aller viktigste vi gjør for å forhindre at barn og unge havner i kriminalitet i utgangspunktet, nemlig å styrke det forebyggende arbeidet i alle ledd og å gjøre alt vi kan for å forhindre at barn og unge kommer inn i et kriminelt miljø i utgangspunktet. Det er noe vi må fokusere enda mer på, på tvers av alle partier.

Jeg skjønner at politiet, påtalemyndigheten, domstolene, kriminalomsorgen, skolen og barnevernet trenger virkemidler og flere verktøy til verktøykassen sin. Vi som lovgivere må selvsagt lytte til dem som jobber tett på dette. Ta hurtigspor i domstolene som et eksempel: Der har Stortinget lyttet til både domstolene, påtalemyndigheten og politiet, som alle har bedt oss om å innføre det, og vi tar det et steg videre og vedtar hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år, i de resterende politidistriktene, innen 2026. Det er et godt tiltak som vi skal støtte opp om.

Det som ikke fungerer, er symbolpolitikk, og det florerer det av. Disse partiene som nå går inn for visitasjonssoner – det er et eksempel på en slik symbolpolitikk, for det har ikke politiet bedt om. Eksemplene som trekkes fram, fra våre naboland Danmark og Sverige, har vist at dette tiltaket ikke har særlig effekt. På toppen av det hele er forslaget menneskerettslig tvilsomt. Likevel velger et flertall i denne salen å lukke ørene, gi blaffen og innføre visitasjonssoner i Norge – i strid med faglige råd, men ikke minst i strid med sunn fornuft.

Jeg skal gi representanten Njåstad rett i én ting, for det er helt sant at Fremskrittspartiet har ment disse tingene lenge, men det at andre partier kommer løpende i armene deres, er noe vi må registrere. Jeg synes det er trist at bl.a. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sikrer Fremskrittspartiet flertall her i dag, for disse visitasjonssonene som advokatfullmektig Rahman Akhtar Chaudhry skriver om i Aftenposten 2. februar:

«Å gi politiet en blankofullmakt til å kunne kontrollere enhver som tilfeldigvis befinner seg i en visitasjonssone, åpner for vilkårlig maktbruk som går langt utenfor grensene som er nedfelt gjennom de grunnleggende menneskerettsgarantiene i det norske samfunnet.»

David Sausdal, kriminolog ved universitetet i Lund, sa da statsråd Mehl først lanserte dette forslaget om visitasjonssoner, at det mangler bevis for at slike soner fungerer, både i Danmark og Sverige. Han sa til Aftenposten:

«Man kan risikere å ha områder der man ikke klarer å skaffe bevis, samtidig som man skader relasjonen til dem som bor der. I Danmark har man sett at politiets forhold til lokalsamfunnet har lidd.»

Det er også verdt å påpeke at det neppe kommer til å være noen visitasjonssoner ute på Austevoll eller i Holmenkollen. Vi vet jo alle hvor disse visitasjonssonene kommer til å komme, og det er jeg redd for at kommer til å føre til en svekket tillit til politiet, i møte med disse kriminelle ungdomsmiljøene. Det kan da altså virke mot sin hensikt.

Det ble nevnt at vi skulle lære av sosialdemokrater i Danmark. Det kan vi godt gjøre, f.eks. innenfor boligpolitikken, for Danmark har en sosial boligpolitikk. I motsetning til Norge har man faktisk satset på at flere med vanlige inntekter skal kunne ha råd til å ha et godt sted å bo. Det er noe som jeg håper vi også etterlever her, for det aller viktigste vi gjør for å bekjempe kriminalitet og for å sørge for at færre ungdommer og barn – i de verste tilfellene – kommer inn i kriminelle miljøer, er å bekjempe forskjellene. Derfor trenger vi en sosial boligpolitikk. Derfor må vi styrke områdesatsingene i de store byene i hele landet. Derfor må vi styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan settes i stand til å ha bedre tiltak, målrettede tiltak inn mot disse barn og unge. Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe forskjellene og på den måten gjøre det som er den beste medisinen: bekjempe forskjeller for så å få ned kriminaliteten.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:07:47]: Vi som sitter her i dag, ønsker oss helt selvfølgelig et trygt samfunn, men det er mildt sagt forskjellige syn på hvordan vi vil møte de utfordringene som vi står overfor.

Når ting oppleves utrygt og vi ser fullstendig uakseptable tendenser i samfunnet, er det enkelte partier som tyr til lettvinte, men feilslåtte løsninger for å utvise handlekraft. Mange finner falsk trygghet i fengselsstraff av barn, i utstrakt tvangsmiddelbruk, i visitasjonssoner og i trusler om strengere straffer, tiltak som i realiteten kan gjøre vondt verre når målet er å snu en situasjon som kan eskalere ytterligere. Vi ser flere eksempler på det i disse forslagene som vi behandler her i dag.

I tillegg har vi nå sett en utvikling hvor det kan se ut som om enkelte partier her er med i et kappløp om å være «tough on crime», men det man risikerer da, er at man i realiteten er med i et kappløp om å være «dumb on crime». I møte med situasjoner som kan oppleves utrygge, må vi faktisk sørge for at tiltakene vi iverksetter, er bygget på kunnskap og en helhetlig tankegang. Det er det åpenbart ikke enighet om her i dag.

Det er f.eks. flertall for å innføre visitasjonssoner – til og med helt uten en utredning. Dette er et tiltak som, til tross for at det har fått virke i over 20 år i Danmark, ikke har blitt evaluert eller forsket på, og partiene som er for dette, baserer seg dermed mer på forhåpninger og følelser enn på fakta. Dette er et forslag som griper dypt inn i våre mest grunnleggende rettigheter, et forslag som ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet skaper risiko for vilkårlighet, diskriminering, etnisk profilering og svekket tillit til politiet. Likevel vil et flertall her altså likevel innføre det, til tross for at politiet ikke selv om har bedt om det, og uten at vi vet om det i det hele tatt fungerer. Forstå det den som kan.

Dette forslaget er et godt eksempel på hva som skjer når man mister hodet og går for kjappe og udokumenterte tiltak, noe disse to representantforslagene er fulle av. Gatene i storbyer som Oslo og Kristiansand blir ikke tryggere av å kaste 14-åringer i fengsel, doble strafferammene, bruke mer tvang mot barn i barnevernstjenesten eller stoppe og visitere folk helt uten grunn i gitte områder. Faktisk kan mange av disse tiltakene ha helt motsatt effekt og gjøre situasjonen enda verre. Det gjelder enten det er gjennom disse visitasjonssonene som skal innføres i kriminalitetsutsatte områder – områder hvor det er spesielt viktig at befolkningen har tillit til politiet, noe som går veldig fort å rive ned hvis du skal kunne bli stoppet og få din person, lomme eller veske visitert kun fordi du bor der du bor – eller det er ved å sette 14-åringer i fengsel, noe Danmark allerede har prøvd og gått tilbake på etter to år. Ikke bare viste det seg at det ikke har den effekten man ønsker; det viser seg å ha motsatt effekt, ved at enda flere barn og ungdommer som er i kontakt med straffesaksapparatet, begår ny kriminalitet senere.

Når et barn begår et lovbrudd, har vi som samfunn sviktet dem som er offer for den kriminelle handlingen, men også den ungdommen som har gjort noe kriminelt. Da må vi gjøre alt som er i vår makt for å peile dem inn på rett spor igjen. Unge lovbrytere trenger mye hjelp og oppfølging, og for dem kan f.eks. lang ventetid fra lovbrudd har blitt begått og til saken skal opp for retten, være ekstremt belastende. Det kan forstyrre skolegang, og de kan forsvinne dypere inn i kriminelle miljøer.

Derfor har Venstre lenge vært en pådriver for et hurtigspor for unge lovbrytere, og vi foreslo senest i november i fjor et landsdekkende hurtigspor. Jeg er veldig glad for at det nå er flertall i komiteen for at dette skal være landsdekkende.

Ikke minst er jeg veldig glad for at det er flertall for å realisere flere kommunale samarbeidsprosjekter om én-til-én-oppfølging av unge i faresonen for kriminalitet, noe Venstre foreslo allerede i 2023. Da var det åpenbart et flertall i denne salen som var mot, i og med at det ikke er innført allerede. Jeg er veldig stolt av at flere partier nå har fulgt etter, men jeg må si at det er en bismak at det skal vedtas i samme sak som den hvor man får flertall for å sette tilbake norske borgeres rettssikkerhet i så stor grad som det flertallet i denne sal er med på i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:12:51]: Først vil jeg takke komiteen og saksordføreren for en god og grundig innstilling – en oversiktlig innstilling, vil jeg si, for meg som ikke sitter i komiteen. Det er et felt som er dekket på en bred måte.

For Kristelig Folkeparti handler ungdomskriminalitet om forebygging. Det handler om å gjøre mer for å unngå at en faller utenfor. Som flere har vært inne på, starter det jo mye før en eventuelt kommer inn i diskusjonene om hvilke verktøy politiet skal ha eller ikke ha. For Kristelig Folkeparti har det alltid vært en grunnleggende kamp om å gjøre mer for familiene. Vi vet at hvis en kan sikre unger en trygg og god oppvekst, er veldig mye av grunnlaget lagt for at de også skal ha et godt liv og lykkes godt som borgere senere.

Som flere har vært innom, handler det om inkludering og integrering. Jeg tror at skal vi lykkes, må vi som storsamfunn lykkes enda bedre når det gjelder både barnehage og skole. Ikke minst er det altfor mange barn og unge som altfor tidlig enten dropper ut av skolen eller iallfall bare mistrives så mye at alternativet veldig fort er utenforskap – eller innenforskap, i et kriminelt miljø der de blir sett, akseptert og kanskje utvikler enda verre rulleblad på bakgrunn av at de i første omgang havnet utenfor skolen. Uten at det skal bli karikert, vil jeg si at enten en snakker om ungdomsklubber, fritidsklubber eller Kristelig Folkepartis forslag om fritidskort, er sånne ting ekstremt viktig for å hanke inn.

Da vi foreslo fritidskort – uten at det skal være noen fasit – var hele grunntanken bak det at det er for mange barn og unge i dag som ikke har noen på hjemmebane som spør om de har lyst til å være med på håndball, fotball eller annen aktivitet. De har ikke de forventningene, eller de selv eller foreldrene vet at de ikke har råd til det. Ja, det er noen ordninger her, men det er ikke så lett å stå der og be om det. Hvis alle hadde hatt en sum penger de kunne bruke på sine aktiviteter, kan læreren stå i klasserommet og spørre hver enkelt elev hva de har brukt sine penger på, og fått en forsiktig dytt fra storsamfunnet for å inkludere enda flere.

Skal vi klare å lykkes med ungdomskriminaliteten, må vi iallfall gjøre enda mer for å inkludere dem som faller utenfor. Som flere har vært inne på, kan man – jeg holdt på å si – nesten se hvem som står i stor fare for å bli kriminelle senere. Derfor må forebyggingen få enda større plass. Jeg vet enten det gjelder politiet eller andre områder, er det så mye som brenner, så mye som må gjøres, og da er det forebyggingen som får lide.

Jeg vil også løfte at det er noe med verdier og holdninger også. Når ti–tolvåringer går rundt med kniv, er det noe fundamentalt galt. Vi skal heller ikke være redde for å kommunisere det og være tydelige på hvordan vi skal ha det i dette samfunnet.

Veldig mange av dem som har falt utenfor, har dysfunksjonelle familier, og barnevernet har en stor rolle i det arbeidet. Jeg er glad for at regjeringen har varslet en sak på institusjonsbarnevernet, og at en skal gjøre mer for et proffere barnevern. Det er ingen enkel oppgave, men vi vet at institusjonene sånn de har blitt nå, sliter mer og mer, også fordi ungene som kommer der, har en tøffere bakgrunn og større utfordringer. Likevel er det storsamfunnet som har tatt på seg ansvaret, og da må en også gjøre enda mer for å hjelpe dem på rett kurs igjen.

Det er et par ting jeg har lyst til å løfte fra Kristelig Folkepartis side. Vi mener også at det er viktig at storsamfunnet gir et enda tydeligere signal om et tydelig nei til narkotika. Den usikkerheten som er blitt skapt, er en stor utfordring. Ordet avkriminalisering kan høres ut som at det ikke er ulovlig lenger. Vi vet at hele debatten som har vært de senere årene, pluss rundskrivet fra Riksadvokaten, har gjort at om politiet ikke har blitt fratatt verktøy, så er de iallfall usikre på hvilke verktøy de har. Derfor mener vi det haster med å få dette klargjort, og vi vil også gi politiet flere verktøy i kampen mot narkotika. At de skal spille en rolle i det forebyggende arbeidet knyttet til narkotika, mener vi er helt selvsagt, så jeg ser fram til at Stortinget skal behandle Kristelig Folkepartis forslag, men vi vet også at regjeringen skal komme med en sak. Det mener vi haster. Det er viktig at vi følger opp utvalget på det.

Det er noe i samfunnet som er uakseptabelt, og flere har vært inne på det: At så unge barn går rundt med kniv, går rundt med våpen, er noe som virkelig må slås ned på. Uavhengig av forslaget rundt om en skal ha mulighet til å visitere, som Kristelig Folkeparti støtter – jeg skjønner at det er noen som har motstand mot det også – må politiet kunne ta tak i det. Jeg ser hva Danmark har gjort, jeg ser hva Sverige har gjort, og jeg ser at det er ulike modeller, så jeg er spent på hva statsråden skal både si og også senere komme med. Fra Kristelig Folkepartis side handler det om å ha tillit til at politiet skal få lov til å gjøre sin jobb. Hvis en er så imot, som noen sier, viser en også veldig tydelig mistillit til at politiet skal klare dette på en god måte.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:18:13]: Arbeiderpartiregjeringen deler bekymringen som justiskomiteen gir uttrykk for knyttet til organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet. Vi deler målet om at i Norge skal folk være trygge. Barn og unge skal ha et trygt oppvekstmiljø. Gjennom å lese innstillingen og høre debatten i dag, er jeg klar over at det er mye kunnskap i denne salen, og det har kommet gode forslag for å nå målet om at Norge skal være trygt for alle. Tverrfaglig samarbeid er et grunnleggende virkemiddel for at folks trygghet ivaretas, og at vi òg har et tverrpolitisk samarbeid understøtter dette ytterligere.

Arbeiderpartiregjeringen er tøff i kriminalitetsbekjempelsen og tøff i forebyggingen av kriminalitet. Vi vil prioritere å bruke virkemidler som er effektive. Vi skal bruke folkene, pengene og lovhjemlene på ting som faktisk fungerer. Samtidig skal vi sikre at kriminalitetsbekjempelsen respekterer våre grunnleggende rettsprinsipper. Vi skal være tøffe, og vi skal være kloke.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak for å bekjempe kriminalitet, i samarbeid med Stortinget. I gjengpakke 1 og 2 er det satt av om lag 3,1 mrd. kr til å bekjempe kriminalitet. Det er prioritert å styrke politiets innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Det er et tydelig signal om at gjenger ikke har en plass i det norske samfunnet. I gjengpakke 2 ble 438 mill. kr bevilget til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, som mange nå har vært inne på, fordi vi vil ta grep før kriminaliteten finner sted og ha tett oppfølging av dem som begår kriminalitet.

Kriminalitet skal ikke lønne seg. Arbeiderpartiregjeringen skal slå hardt ned på økonomisk kriminalitet og kriminelle bakmenn. Sammen med bedre regler for å inndra verdier fra kriminelle, er stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet sentral. Videre er arbeidet mot vold og overgrep mot barn styrket, det samme er arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det er særlig viktig å framheve. Som dere vet, også av Oslo-politiets siste framleggelse, er det sånn at mange av de barna som begår den gjentatte og grove kriminaliteten, selv er ofre for kriminalitet.

Regjeringen vil sørge for at barn og unge som begår kriminalitet, skal møtes med raskere reaksjoner og straff som virker. Hurtigsporet i domstolene er et veldig godt virkemiddel her. Vi har forbedret de strafferettslige reaksjonene for ungdom, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og tilrettelagt nasjonalt for å etablere det komiteen etterspør, nemlig de lokale hurtigsporene. Vi har òg økt kapasiteten i ungdomsenhetene, for å nevne noe.

Mye godt arbeid er gjort. Regjeringen fortsetter jobben med å bekjempe organisert og gjengrelatert kriminalitet og hindre rekrutteringen til kriminelle gjenger og nettverk. For å lykkes med det er det vesentlig at vi jobber på mange fronter, både langsiktig og forebyggende. Jeg er glad for at komiteens flertall har samlet seg om flere av forslagene som òg er blant regjeringens og Arbeiderpartiets prioriterte tiltak, og jeg ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med dere alle. Jeg ser òg fram til skarpe diskusjoner.

Benjamin Jakobsen (A) [14:34:54]: Det er en samlet komité som uttrykker bekymring for økningen i kriminalitet blant barn og unge siden 2018. De siste årene har det vært en rekke svært alvorlige kriminelle handlinger begått av unge, gjerne unge under 15 år.

I januar i år ble en mann i 20-årene knivstukket i min hjemkommune, Asker. Totalt er 14 ungdommer siktet i denne saken. En av disse, en gutt i tenårene, pådro seg hele 24 politisaker på bare fem måneder i fjor. Dette understreker bare at den økende kriminaliteten blant unge i all hovedsak skyldes en mindre gruppe gjengangere.

Det er alvorlig, det vi nå er vitne til, og vi i Arbeiderpartiet er tydelige: Vi skal være tøffe mot kriminalitet, men vi skal også være tøffe mot årsakene til kriminalitet. Derfor har Arbeiderpartiet i regjering bevilget 438 mill. kr til forebyggende tiltak i 2025.

La meg bare si: Det er positivt at flere forslag har fått bred støtte i komiteen, men samtidig må jeg si at jeg er skuffet – skuffet over den totale mangelen på forebyggende tiltak i forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Av over 20 forslag fremmet av disse to partiene alene eller sammen tar ingen opp forebygging. Høyre er riktignok med på et forslag om tilrettelegging av kveldsåpne skoler og fritidsaktiviteter. Man kan jo spørre seg om hvorfor man trenger tilrettelegging fra regjeringen for å gjøre noe sånt. Hvorfor kan ikke de mange Høyre-styrte kommunene gjennomføre dette selv? Vestland fylkeskommune har bl.a. tatt initiativ til å åpne flere av de videregående skolene for kveldsaktiviteter.

Det er dessverre bare å konstatere at fravær av forebyggende tiltak skyldes at Fremskrittspartiet og Høyre kanskje ikke er så opptatt av dette. Dette viser de jo i mange av kommunene de styrer. I kommune etter kommune kutter disse partiene i viktige forebyggende aktivitetstilbud for barn og unge.

I Bergen vedtok bystyret med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen å legge ned Ung Arena i Åsane – et lavterskelsamtaletilbud for barn og unge mellom 12 og 23 år som sliter med rus og psykisk helse. Igjen står barn og unge uten et tilbud, uten en plass å være, og da er veien inn i kriminelle miljøer kortere.

Det er en grunnleggende menneskerett å kunne leve i et trygt samfunn uten frykt for å bli utsatt for kriminalitet. Men da kan vi ikke gjøre som Fremskrittspartiet og Høyre, som hopper bukk over viktige forebyggende tiltak. Vårt viktigste verktøy mot ungdomskriminalitet er ikke bare straff. Det handler først og fremst om å bygge sterkere fellesskap og å motvirke utenforskap.

Helge André Njåstad (FrP) [14:38:11]: Debatten har eigentleg handla veldig mykje om Framstegspartiet, og det er kanskje naturleg når det i dag blir vedteke ein god del ting som berre Framstegspartiet har meint tidlegare. Det er tydeleg at politikken går i retning av at fleire parti seier seg einige med det me har meint.

Det som gjorde at eg tok ordet, var òg eit innlegg om Framstegspartiet, men eit innlegg eg føler må kommenterast frå denne talarstolen. Representanten ifrå SV valde å bruka taletida si på å lista opp ei rekkje ting og tang om medlemene til eit anna politisk parti, som har vore kjende i media. Eg synest det er ganske uverdig både for den alvorlege debatten me står i, og for kva ein skal bruka denne talarstolen til. Dei som har følgt debatten, har sendt meg ei rekkje artiklar der eg kunne ha lista opp minst like mange av representanten sine kollegaer i same ordelag. Men Framstegspartiet ville aldri lagt seg på eit sånt nivå at ein brukte denne talarstolen i demokratiet sin viktigaste institusjon nærmast som ein offentleg gapestokk og nemna enkeltepisodar. Det er ikkje sånn me skal bruka denne talarstolen, og det er heller ikkje eit sånt nivå me skal ha på ein sånn debatt.

Eg hadde trudd at SV ville bruka taletida si på SVs løysingar meir enn å lista opp medieoppslag om andre parti, og eg hadde òg nesten trudd at presidenten kunne påpeika at det ikkje er sånn debattklimaet skal vera i denne salen. No har heldigvis representanten teikna seg. Eg håpar då at han kanskje modererer seg litt og kanskje òg vurderer å seia unnskyld for at ein har hengt ut enkeltpersonar som har vore gjenstand for at episodane deira blir nemnde frå denne mektige talarstolen her. Me får håpa at SV vel å bruka det neste innlegget sitt på ein meir forsonande måte enn det innlegget me var vitne til tidlegare i dag.

Når det gjeld visitasjonssoner, er det jo ikkje sånn at dette skal gjerast på ein sånn måte at ein skal diskriminera. Det er snakk om å gjera det på ein sånn måte at ein vel område som er utsette, i ein kortare periode for å sørgja for at dei områda ikkje lenger skal vera fulle av våpen. Det er for å tryggja oss alle, og det er ikkje for at ein skal velja kven som skal visiterast, ut frå kva bakgrunn folk har. Her er det snakk om å gje politiet eit verktøy som gjer at politiet kan gå inn og sørgja for at områda blir trygge igjen. Det er noko me alle burde vore opptekne av i denne sal – at me har trygge gater og trygge område i heile landet, og at viss det er område som ikkje er trygge i dag, som har for mykje våpen, så kan ein bruka dette i eit avgrensa område for å visitera alle i det området. Det ikkje snakk om at ein skal velja kven som blir visitert, ut frå kva bakgrunn dei har. Det er snakk om eit verktøy for å sørgja for tryggleik.

I Danmark er det lenge sidan dei sist har brukt visitasjonssoner, for det har verka så bra. Difor er det eit lite problem i Danmark, men eit stort problem her. Difor er eg glad for at Stortinget i dag gjev politiet nok eit verktøy.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:41:31]: Jeg må si jeg blir litt overrasket når Fremskrittspartiets representant går på talerstolen og påstår at denne debatten er uverdig. Forrige gang vi diskuterte ungdomskriminalitet i denne salen, sto en representant fra Fremskrittspartiet her oppe og sa at de som begår denne kriminaliteten, opptrer «mer dyrisk og brutalt enn det vi ser i dyreverdenen.» Hvis ikke det er en uverdig måte å ta denne debatten på, så vet ikke jeg.

Jeg er opptatt av noen kjerneverdier i Norge, som likhet for loven. Fremskrittspartiet er et selverklært lov-og-orden-parti, men det er jo lite lov og lite orden når man setter til side grunnleggende verdier fordi man mener at folk som bor i enkelte områder, skal ha dobbel straff, eller at man i enkelte områder skal kunne visiteres uten mistanke.

Da er det helt riktig å påpeke at hvis det er et parti som vet hva kriminalitet innebærer, så må det vel være Fremskrittspartiet. Partiets nestleder ble nylig bøtelagt for ulovligheter. En stortingsrepresentant fra partiet er siktet for innførsel av narkotika. Politiet opprettet straffesak mot Fremskrittspartiets tidligere leder av justiskomiteen for hatefulle ytringer. Partilederens tidligere rådgiver er dømt til fengsel for svindel. I mars må en Fremskrittsparti-politiker møte i tingretten tiltalt for flere grove seksuelle overgrep mot barn. Og dette er bare noen eksempler fra i år.

Så hvis man mener at vi skal ha visitasjonssoner i Norge eller områder med dobbel straff, er det vel ganske naturlig at man starter med f.eks. inngangspartiet til Fremskrittspartiets lokaler. Jeg mener i alle fall at man kan ha litt anstendighet i disse debattene og tåle å få kritikk for de forslagene man fremmer. Når man også står på denne talerstolen og omtaler ungdom som faller utenfor samfunnet, som dyriske, synes jeg kanskje det blir litt vel paradoksalt at man synes det er vondt og vanskelig å selv bli utfordret på enkelte hendelser.

Jeg synes vi i dag vedtar en del forslag som er dypt problematiske. Jeg skulle nok ønske at man hadde klart å holde hodet litt kaldt i kriminalitetsdebatten, i stedet for å sette til side viktige verdier, og fokusere på det aller viktigste. Det er å forhindre at kriminalitet skjer i utgangspunktet. Nettopp derfor er forebygging viktig, noe vi har løftet fram flere ganger på denne talerstolen. Derfor er raske reaksjoner viktige, som en hurtigdomstol for ungdomskriminelle, som vi nå skal få i hele landet. Det er bra og styrker arbeidet med inndragning. Det er politikk som fungerer.

Derfor er jeg glad for at vi i SV er tydelige på det. Vi skal forhindre kriminalitet. Vi skal sørge for at den får konsekvenser når den skjer, og så skal vi rehabilitere mennesker, sånn at de kan komme seg ut av en kriminell løpebane.

Mona Nilsen (A) [14:44:46]: Debatten om ungdomskriminalitet blir av flere aktører kalt for NM i tiltak som ikke virker, et kappløp om å være hardest i klypa og et feilspor. Det er ikke så rart når vi har et Fremskrittsparti som latterliggjør forebyggende arbeid som boller, brus og fritidsklubber, og som tar til orde for etniske politiregistre og for å senke den kriminelle lavalderen, som både Fremskrittspartiet og Høyre tar til orde for, for ikke å nevne forslag om at foreldre skal miste barnetrygd, få bøter og kastes ut av kommunale boliger om barn bryter loven. Det er til tross for at sammenhengen mellom levekår og kriminalitet er allmenn kunnskap.

Ungdomskriminalitet er et økende samfunnsproblem som påvirker enkeltindivider, familier og lokalsamfunn. For å redusere kriminalitet blant unge må vi rette fokuset på årsakene, forebygging og inkludering. Mange unge som havner i kriminalitet, kommer fra sårbare situasjoner, økonomiske utfordringer, mangel på trygge voksenpersoner, skoleproblemer og utenforskap som kan bidra til at ungdom søker til kriminelle miljøer.

Da er jo nettopp tidlig innsats nøkkelen til å hindre at ungdom ender opp i kriminelle miljøer, for vi vet at jo tidligere man fanger opp risikoutsatte ungdommer, desto større er sjansen for å hjelpe dem bort fra kriminalitet. Fritidsklubber, idrettstilbud og ungdomsaktiviteter gir ungdom en følelse av tilhørighet. Det handler om å skape trygge møteplasser.

Vi trenger mer tverrfaglig samarbeid. Skole, politi, barnevern og frivillige organisasjoner må samarbeide for å hjelpe ungdommene på best mulig måte. Og ikke minst: Vi må gi ungdommene alternativer til kriminalitet. Det kan være arbeidstrening, utdanningsmuligheter og mentorordninger som gir ungdom nye muligheter og faktisk håp for framtiden.

Jeg vil til slutt trekke fram økningene i ordningene, tilskudd til å inkludere barn og unge, tilskudd til idretten for å inkludere flere og økninger i områdesatsingen. Det var noe jeg fikk sett gode resultater av da vi besøkte Haugerud IF i går. Disse tilskuddene har vært avgjørende og viktige for å skape mer inkluderende lokalsamfunn i utsatte områder. For det trengs faktisk en hel landsby for å oppdra et barn.

Hadia Tajik (A) [14:47:39]: Bakteppet for denne diskusjonen er ei veldig alvorleg utvikling knytt til ungdomskriminalitet. Då er det særleg tre ting som er viktige: Det er for det fyrste at me må reagera raskt, og det er grunnen til at me etablerer eit hurtigspor i domstolen for ungdomssaker. Det er for det andre at kriminaliteten må få tydelege konsekvensar, og det er grunnen til at me har skjerpa ungdomsstraffen tidlegare og vil etablera ei éin til éin-oppfølging av unge lovbrytarar framover for å få dei ut av eit kriminelt spor. Det er – for det tredje – difor viktig at me må ta bakmennene. Det må verta lettare å inndra pengar og verdisaker som har vorte skaffa på ulovleg vis. Det er òg grunnen til at me ønskjer å etablera eit heilt nytt straffebod mot at mindreårige vert utnytta til å utføra kriminelle handlingar for andre. Eg vil understreka at det er viktig og verdifullt at det er brei støtte blant dei politiske partia til desse vesentlege tiltaka for å kjempa mot ungdomskriminalitet.

Så til visitasjonssoner, for det har jo vorte ein viktig diskusjon både i innstillinga og i debatten i dag. Eg tillét meg då å sjå på innstillinga, sånn som ho såg ut i april 2021, då Framstegspartiet fremja dette forslaget og det vart nedstemt av eit ganske stort fleirtal. Der har Høgre og Senterpartiet ganske prinsipielle betraktningar. Dei påpeiker at politiet ikkje har bedt om visitasjonssoner. Dei skriv at situasjonen i Danmark ikkje er samanliknbar med situasjonen i Noreg. Dei skil veldig tydeleg mellom politiets førebyggjande tiltak og dei straffeprosessuelle tvangsmidla som politiet kan bruka, som f.eks. ransaking. Dei slår òg fast at det finst ein liten ventil for visitasjon utanfor straffesakssporet i politiloven § 7a, men at det er veldig klare vilkår, òg for å kunna klara å møta krava i EMK og Grunnloven. Dei slår så fast at det ikkje er behov for noko meir enn dette, og det var noko partia Høgre og Senterpartiet slutta seg til på det tidspunktet.

Så kan ein jo lura på kva som har skjedd sidan april 2021 som gjer at desse partia tenkjer annleis om dette no. Det er ikkje kome nye utgreiingar som tilseier at dette behovet finst. Politiet sjølv har ikkje bedt om det. Det som derimot har skjedd frå 2021 til no, er at Senterpartiet har hatt justisministeren – mens den utviklinga som dei beskriv at det er behov for å ta tak i, har utvikla seg. Før dette var det Høgre som hadde justisministeren, og før det var det Framstegspartiet. Det betyr at dei siste elleve åra har dei partia som no meiner at ein treng visitasjonssoner, hatt ansvaret for justispolitikken. Dei må gjerne reflektera over desse samanhengane frå denne talarstolen.

Mari Holm Lønseth (H) [14:50:42]: Representanten Tajik lurer på hva som har skjedd siden april 2021. Én av tingene vi har sett, er at det har vært en dobling i ulovlig våpenbæring på offentlig sted blant unge. Det er dobbelt så mange unge nå som bærer våpen på gaten, sammenlignet med det samme tidspunktet i 2021. Hele kriminalitetsbildet har rett og slett endret seg, og når kriminalitetsbildet endrer seg, må også politikken endre seg. Derfor mener jeg det er nødvendig at politiet også får verktøyene, at de får muligheten til å ha dette i verktøykassen og kan ta det i bruk når det blir behov, hvis politiet selv ønsker det – framfor at vi skal ta den debatten på et tidspunkt da kriminaliteten har blitt enda mer alvorlig enn hva den allerede er i dag, under dagens regjering.

Det jeg også tok ordet for, var for å svare på noe som representanten Jakobsen tok opp i sitt forslag. Jeg er helt enig i at forebygging vil være noe av det aller viktigste i møte med ungdomskriminalitet, og da har jeg vanskelig for å forstå at Jacobsen kan ha lest hele forslaget, iallfall det fra Høyre. Vi fremmer forslag i dag om å legge til rette for bedre fritidsaktiviteter og kveldsåpne skoler samt fjerne hindre i taushetsplikten, slik at det blir enklere å kommunisere mellom skole, barnevern og fylkeskommune for å ta tak i dem som er i risikosonen – for å nevne noe. Vi fremmer forslag om å sørge for én til én-oppfølging av unge i faresonen, og også at man legger fram forslag til lovendringer som gir politiet videre muligheter til å snakke med ungdommer før kriminalitet blir begått.

Jeg er glad for at mange av disse forslagene får tilslutning fra andre parti. Det synes jeg er veldig bra, for det er også viktig at forebygging blir satt i verk, men det kan heller ikke være sånn at det bare er forebygging som skal til. Vi må også ha raske reaksjoner når unge begår kriminalitet. Jeg mener også det er et viktig forebyggende tiltak at man f.eks. ikke opplever at det nærmest er straffritt å bruke barn og unge som løpegutter for seg. Det er et forebyggende tiltak å ha muligheten til å fjerne unge fra en situasjon hvor de begår kriminalitet. Det er også viktig at vi sørger for at vi får en reaksjon også mot dem som begår kriminalitet. Det er altså viktig at vi har to tanker i hodet samtidig.

Sandra Borch (Sp) [14:53:21]: Det var representanten fra Arbeiderpartiet som fikk meg til å tegne meg. Representanten fra Høyre var inne på mye av det vesentlige, for det er mye som har endret seg siden 2021. Det er bare å se på kriminalitetsstatistikken de siste årene. Jeg tenker at det er sunt for politiske partier å skifte mening av og til, og følge utviklingen som skjer i verden og ikke minst i Norge akkurat nå. Vi ser at tiltakene i Danmark og Sverige har hjulpet. Det er heldigvis ikke Fremskrittspartiet som skal stå og bestemme hvor disse visitasjonssonene skal være, det er det jo politiet selv som må gjøre en vurdering av. Det er de virkemidlene vi ønsker å gi politiet – at når man mener det er nødvendig, er det mulighet til å innføre det.

Så vil jeg bare fra denne talerstolen si at jeg synes at enkelte av innleggene i dag har – hvis det er lov til å si det – nærmest vært som skoledebatter. Jeg mener at denne talerstolen i større grad bør brukes til å fremme politiske løsninger og fremme politisk meningsbryting uten å rakke ned på andre partier og personer i andre partier.