Presidenten [15:50:31 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [15:51:04 ] (komiteens leder): Riksrevisjonen
har revidert statsregnskapet for 2023, og de har gått gjennom 235
årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og diverse
fond. For å gjøre en lang historie kort, mener de også i år at statsregnskapene
i det alt vesentlige er riktig avlagt og presentert.
Vi kan holde oss til årsregnskapene. Der mener Riksrevisjonen
at alle er riktig gjennomført, utenom syv. Hvis matteferdighetene
mine er noenlunde riktige, vil det si at 228 av 235 årsregnskaper
er uten vesentlige feil og mangler. De syv som inneholder vesentlige
feil, er Statistisk sentralbyrå, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet,
Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet.
Det som er greit å nevne i den sammenheng,
er at det ikke nødvendigvis er gjengangere fra i fjor på den listen.
Forsvaret har kanskje figurert litt oftere enn andre i disse, kan
man si, men det er ikke helt urimelig heller, med tanke på den store
virksomheten det tross alt er. Det er et tegn på at det ikke er
gjennomgående, systemiske feil ved disse ulike enhetene og virksomhetene.
Det rapporteres på fem saker, og det er spesielt
Forsvarets kontroll med anskaffelser som er den mest kritikkverdige
i år. Her har komiteen formulert ganske klare forventninger om forbedringer.
Det er gjennomført en etterkontroll, og det
er viktig, hvor man følger opp kritikkpunktene fra forrige rapport.
Der kvitterer Riksrevisjonen ut hele elleve av tolv saker. De er
omtalt nærmere i innstillingen. Den saken som følges opp videre
nå, er forvaltningen av nedlagte gruver. Her får Næringsdepartementet
kritikk – velfortjent kritikk, ifølge komiteen – så der må det gjøres
et stykke arbeid.
Med det takker vi for Riksrevisjonens arbeid
nok en gang – grundig og godt levert.
Statsråd Jens Stoltenberg [15:53:46 ] : Riksrevisjonens gjennomgang
viser at statsregnskapet for 2023 er riktig avlagt og presentert.
Av 235 årsregnskap for departementer og virksomheter har Riksrevisjonen
funnet feil og mangler ved 7. Disse følges opp av de berørte statsråder,
men i det store og hele viser gjennomgangen at det står bra til
med statlig regnskapsføring.
Som finansminister er det mitt og Finansdepartementets
ansvar å koordinere arbeidet med statsbudsjettet for regjeringen,
men det er det enkelte fagdepartement og den enkelte statsråds ansvar
å fremme og følge opp vedtatte budsjett innenfor sitt ansvarsområde.
I arbeidet med årsavslutningen sender statsrådene brev til Riksrevisjonen
med forklaring på større avvik mellom bevilgning og regnskap, som
bl.a. danner grunnlaget for budsjettgjennomføringen og Riksrevisjonens
kontroll med budsjettgjennomføringen.
Stortingets bevilgningsreglement fastsetter
grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet. Bevilgningsreglementet
– sammen med økonomiregelverket og rundskriv fra Finansdepartementet
– gir viktige rammebetingelser for budsjett- og regnskapsarbeidet
i forvaltningen. Dette inngår også i grunnlaget for Riksrevisjonens
grundige kontroll med statsregnskapet, kontroll med gjennomføring
og oppfølging av Stortingets budsjettvedtak og presentasjon i de
statlige virksomheters årsregnskaper.
Som finansminister er det mitt ansvar å legge
fram den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet. Jeg er derfor
glad for at Riksrevisjonen vurderer at meldingen for 2023 er riktig
avlagt og presentert med det innhold den skal ha, jf. Riksrevisjonens
konklusjon om bevilgningsregnskapet, kapitalregnskapet, fullmaktoversikter
og svalbardregnskapet.
Riksrevisjonen kommenterte innføring av obligatorisk
SRS, dvs. statlige regnskapsstandarder. Periodisert regnskap etter
SRS gir bl.a. bedre oversikt over eiendel og gjeld og måler kostnader
når de påløper, ikke bare når de betales. Jeg er enig med Riksrevisjonen
i at dersom SRS skal ha verdi som styringsverktøy, må SRS-regnskapene
faktisk tas i bruk som grunnlag for styringen. Dette må skje i kombinasjon
med bevilgningsoppfølgningen etter kontantprinsippet. Hvordan få
ut potensialet for å forbedre virksomhetsstyringen, er en viktig
del av innføringsløpet fram til 2027, når alle skal ha vedtatt og
tatt i bruk SRS.
Jeg vil kort kommentere de sakene som gjelder
virksomheter under Finansdepartementet, som jeg har ansvar for.
Statistisk sentralbyrå, som er underlagt Finansdepartementet, fikk
revisjonsberetning med forbehold fordi forskuddsinnbetaling fra
ekstern finansiering var feilført. Feilføring ble korrigert i forbindelse
med nysalderingen av 2024-budsjettet. SSB fører nå i tråd med regelverket.
Korrigeringen innebar ingen endring i SSBs bevilgning. Samme korreksjon
ble også gjort for tre andre virksomheter som hadde ført forskuddsinnbetalinger
på samme måte etter regelverksendringen i 2020.
Riksrevisjonen har funnet at DFØ som tjenesteleverandør
ikke oppfyller økonomiregelverkets krav til avstemminger. Manglene
følges opp av departementet og DFØ, slik at kvaliteten i arbeidet
med dokumentasjon og kontroll av balansen for DFØs kunder styrkes.
Kvalitetskontroll gjennomført høsten 2024 indikerer at tiltakene
har hatt effekt, og at kvaliteten har blitt bedre.
Jeg merker meg at Riksrevisjonen avslutter
tre tidligere saker som berører Finansdepartementet. I saker der
Riksrevisjonen finner kritikkverdige forhold, har det vært dialog
mellom Riksrevisjonen og berørte departementer og statsråder. Jeg
registrerer at komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk,
og at sakene følges opp av de berørte statsrådene.
Presidenten [15:58:03 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se torsdag 20. februar