Margret Hagerup (H) [10:36:03]: På vegne av saksordføreren vil jeg takke komiteen for godt arbeid. Det er en samlet komité som er helt tydelig på at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og trivsel. Det er også en samlet komité som mener at kontaktlæreren har en viktig rolle, og at det er viktig å styrke laget rundt læreren. Komiteen mener at dette vil bidra til at læreren får avlasting for oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisningen, og at det vil styrke kontaktlærerfunksjonen betydelig, samtidig som laget rundt eleven blir sterkere og bredere, og det gir rom for bedre oppfølging av den enkelte elev. Komiteen er imidlertid ikke enige om tiltakene for å nå dette, og jeg vil i resten av innlegget derfor redegjøre for Høyres standpunkt.

Jeg vil berømme forslagsstilleren for å løfte en viktig sak. Kontaktlærerne møter hver dag barna våre i klasserommet, og de har en utrolig viktig rolle i å danne og utdanne dem for framtiden. Stadig flere elever trenger ekstra oppfølging og hjelp fra sosialfaglig kompetanse, og det er ingen tvil om at kravene til rollen har økt, og at lærerne har fått stadig flere oppgaver og møter ulike krav fra både skoleledere, politikere og foreldre.

Derfor støtter Høyre forslaget om å utarbeide en kontaktlærerpakke for å styrke kontaktlærerressursen, i samarbeid med partene.

Høyre har prioritert lærerne i vårt alternative budsjett gjennom å faktisk sette av midler til å styrke laget rundt læreren og eleven. Det er høyst nødvendig, for i dag er det for mange lærere som står alene i klasserommet.

La meg ta en sammenligning: Se for deg at du skal ta en operasjon. Da er du avhengig av en flink kirurg i operasjonssalen, men du setter også pris på alle de andre som er i operasjonssalen, som eksempelvis anestesisykepleieren. Du blir neppe tryggere av at det er flere kirurger i rommet, for operasjonen blir ikke bedre av det, og du er helt avhengig av at kirurgen har et sterkt lag rundt seg. Dette laget finnes ikke i klasserommet. Regjeringen største skolesatsing gjennom denne regjeringsperioden kommer til å være nesten 5 mrd. kr som premierer skolebygg, ikke kvalitet og innhold. Det er feilslått politikk. Den samme perioden har de snakket om laget rundt læreren, men ikke kommet med penger i budsjettene.

Det har Høyre gjort, fordi lærerne trenger et sterkt lag rundt seg, på samme måte som kirurgene. Skolene må få inn flere miljøterapeuter, sosialarbeidere og andre fagfolk for å styrke laget. For når læreren får være lærer og får tid og rom til å følge opp sine elever, skaper vi en god skole for barna våre. Det er en skole hvor flere kan oppleve mestring og læringsglede, hvor vi sørger for det viktigste først, nemlig at ungene lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Det starter og slutter med en lærer som får tid og rom til å være lærer.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Venstre.

Øystein Mathisen (A) [10:39:05]: Vi har en god skole, men vi har utfordringer som må løses for at den skal bli enda bedre. Vi trenger elever som leser bedre, regner bedre og som behersker de utfordringer framtiden vil stille dem overfor. Vi har satt en ny retning, med en mer praktisk og variert skole som skal motivere og sørge for at flere fullfører på et høyere nivå.

Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å få til dette. Partene tydeliggjør også dette ved at lærerens kontaktlærerrolle styrkes. Det viser at det er en bred enighet også blant dem om dette.

Vi i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringen ønsker en tillitsreform som gir læreren mer tid og mer tillit til å gjøre jobben sin. Høyresidens svar derimot er mer testing, mer kontroll og byråkrati, noe som tar opp tiden og gir mindre tid med elevene i klasserommet.

Lengst går nok uansett Fremskrittspartiet i å endre lærerens posisjon, rolle og stilling i klasserommet. I deres nye partiprogram foreslås det at stillingsvernet for lærerne skal svekkes. Den yrkesgruppen i kommunal sektor som det skal være lettest å sparke, er altså læreren. Det gjør ikke at læreren blir sjefen i klasserommet, det styrker ikke yrkets anseelse – det er helt feil vei å gå. Arbeiderpartiet er svært uenig i den retningen Fremskrittspartiet staker ut for norsk skole.

Laget rundt eleven og laget rundt læreren er en av de viktige satsingene vi må ha framover. En styrket kommuneøkonomi i en veldig tøff tid har også gjort at flere kommuner har kunnet ta denne veien. Det har vært viktig for regjeringen med en sterk satsing på kommuneøkonomien.

I statsbudsjettet bevilges det penger til skolemiljøteam, som er noen av de fremste til å kunne bidra til å lage et godt skolemiljø og løse vanskelige mobbesaker. Det er et viktig verktøy for både skoleledelsen og læreren.

Vi kommer nå også med et helhetlig kompetanse- og karriereutviklingssystem, som også andre enn lærerne skal kunne bruke for å styrke kompetansen i norsk skole.

Representantforslaget vi nå debatterer, har mange gode intensjoner – som støttes – men det ivaretas allerede godt av regjeringens arbeid. Derfor ser vi det ikke som hensiktsmessig å vedta noe annet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:41:34]: Senterpartiet mener det er veldig bra at lærerrollen og skolemiljøet løftes i Stortinget. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har vært opptatt av disse to temaene og gjort en rekke tiltak. I fjor behandlet Stortinget profesjonsmeldingen, Meld. St. 19 for 2023–2024, med flere grep som skal løfte lærerutdanningene videre og sikre økt rekruttering av kvalifiserte lærere i klasserom over hele landet.

Kontaktlærerfunksjonen er viktig og noe lærerorganisasjonene har løftet både politisk og i lønnsforhandlinger gjennom arbeidstidsavtalen. Partene løfter dette på en god måte, og Senterpartiet mener det er avgjørende å hegne om partssamarbeidet.

Laget rundt eleven er ellers veldig viktig. Mange skoler har gode ordninger. I budsjettet for 2025 har vi foreslått å etablere en tilskuddsordning slik at kommunene får støtte til å etablere egne skolemiljøteam, for vi anerkjenner behovet for et godt skolemiljø. I tillegg skal det komme et nytt helhetlig system for karriere- og kompetanseutvikling. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en del av det viktige laget rundt elevene, lærerne og skolen, og det ble tydeliggjort i ny opplæringslov.

Store tiltak for en bedre skole er nødvendig. Dagens kunnskapsminister er godt på. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen leverer på mange områder: en mer praktisk og aktiv skole, mindre standardisert testing og skjermbruk, mer danning og respekt for lærerne, mindre rom for unnasluntring, mer tillit og mindre byråkrati. Tillitsreformen er et pågående prosjekt der man utlyser midler til tiltak for å prøve ut nye former å jobbe på.

Nå er det storstilt satsing med midler til oppfølging av ungdomsmeldingen, Meld. St. 34 for 2023–2024, for å få spesialrom både inne og ute for praktisk og aktiv læring, samt oppdatert utstyr. Det satses i hele landet, og jeg ser fram til videre oppfølging av dette, også uten at dagens Dokument 8-forslag blir vedtatt.

Himanshu Gulati (FrP) [10:43:50]: Fremskrittspartiet er positive til intensjonen bak forslagene. Det er store utfordringer i skolen, og styrking av lærernes autoritet, bedre kontakt mellom hjem og skole og mer forebygging er viktige tiltak. En god lærer er nok kanskje den viktigste nøkkelen til en vellykket skole.

Utfordringene med vold og trusler i skolen har eskalert kraftig de siste årene. Årsakene til dette er sammensatte, men mangel på tiltak og handlekraft tidlig nok og, etter Fremskrittspartiets mening, fortsatt mangel på gode nok reaksjoner når negative hendelser skjer, er noen av mange utfordringer rundt dette.

Vi ser nå at én av fire lærere i grunnskolen er blitt utsatt for vold og trusler, og nye tall viser at rundt 14 pst. av lærerne har opplevd vold eller trusler, noe som er en dobling siden 2010. Vi ser nesten 100 meldinger om vold og trusler på norsk skole hver dag. Det er dessverre mange enkelteksempler som underbygger denne alvorlige trenden, som er med på å forverre situasjonen for lærerne i norsk skole.

Fremskrittspartiet vil påpeke at det er store variasjoner i skolenes behov, både regionalt og lokalt og internt i de enkelte kommuner. Skolenes organisering og bruk av ressurser bør i størst mulig grad avgjøres lokalt. Det er tross alt her man kjenner sine behov og utfordringer.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått en rekke konkrete tiltak for å styrke lærernes stilling og autoritet og for å gi lærerne mer tid til å være lærere, ikke sosialarbeidere. Tiltak som bl.a. flere spesialklasser, flere plasser på spesialskoler og utvidet bruk av sosialagenter, slik som man har i Oslo-skolen, vil etter Fremskrittspartiets mening være noen av mange treffsikre tiltak for å adressere det vi opplever i norsk skole i dag. Her vil jeg både vise til tidligere forslag og merknader fra oss i Fremskrittspartiet.

Gjennom mange år har vi ofret tryggheten til det store flertallet av elever og lærere og fratatt lærere og rektorer makten, mens man har tatt større hensyn til mange av dem som har stått for uroen. Dette mener Fremskrittspartiet er feil. I dag er det bl.a. svært vanskelig å tvangsflytte elever som står for uroen, og overføring til en spesialskole krever samtykke fra eleven.

Dette er noen av de mange utfordringene og paradoksene som Fremskrittspartiet mener gjør det vanskelig å løse de utfordringene vi ser i skolen.

Vi ser også en del andre negative trender, bl.a. økning i kriminalitet blant de yngste aldersgruppene, som også gjenspeiler en del av disse utfordringene.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape trygghet og rom for læring for elevene i klasserommet, samtidig som de med langvarig utagerende atferd kan få et tilbud med særskilt oppfølging. Det er behov for flere konkrete tiltak i arbeidet med å oppnå gode og trygge læringsmiljøer. Fremskrittspartiet har fremmet en del forslag om dette tidligere, og vi vil også komme med flere forslag til tiltak dette halvåret.

Grete Wold (SV) [10:46:58]: Det er ingen tvil om at en kontaktlærer har en helt avgjørende rolle i skolen. En god kontaktlærer er det viktige bindeleddet mellom klasserommet og hjemmet og den som bør kjenne elevens styrker, utfordringer og behov både faglig og sosialt. Læreren er også nøkkelen for å skape trivsel, forhindre utenforskap og fremme sosial utvikling. Men skal det være mulig, trenger kontaktlæreren et handlingsrom, og det bør absolutt bli bedre. Det oppfatter jeg også er forslagstillernes intensjon, i tillegg til å styrke laget rundt elev og lærer. Det støtter selvfølgelig både jeg og SV. Lærerens arbeidshverdag er under et voldsomt press, og stadig færre søker seg til lærerutdanningen. Det bekymrer oss alle. Da må vi snu alle steiner, for det haster.

Så er det viktig å se på denne utfordringen med flere innganger. Komplekse problemer har sjelden enkle løsninger. Ett av de områdene vi burde ta tak i, er et stadig økende krav til administrasjon og rapportering. Flere lærere melder om stor tidsbruk til teste og måle-regimer, og det kommer heller ikke alltid et godt læringsutbytte ut av det. Det kan fort handle mer om statistikk til oss politikere. Det er derfor behov for en kartlegging i samarbeid med partene for å kunne se hva som må til for å frigjøre mer tid – et forslag Rødt og SV også fremmer i denne saken. Når det gjelder laget rundt eleven, er det helt avgjørende, og det må jobbes mye med å styrke det. Det kan ikke kun bli floskler og tomme ord.

Regjeringen har flere gode strategier og planer på gang, men det tar selvsagt tid før vi ser effekt av det. Når det er sagt, forventer jeg at statsråden ikke anser oppgaven for løst, for det er fortsatt store utfordringer.

Det konkrete forslaget vi behandler i dag, vil ikke SV stemme for – ikke fordi vi ikke deler problembeskrivelsen eller ønsket om å bedre laget rundt eleven, men tilskuddsordninger er ikke riktig medisin der vi er nå. Tvert imot må sektoren som helhet styrkes. Ressurser til flere yrkesgrupper – miljøarbeidere har vært nevnt, samt fast ansatte spesialpedagoger og helsesykepleiere – er noe av det som kan trekkes fram.

Derfor – til slutt: Vi vil ikke stemme for disse forslagene, tross gode intensjoner, men jeg fremmer med dette forslaget vi er med på.

Hege Bae Nyholt (R) [10:49:29] (komiteens leder): I min jobb i barnehagen vinket jeg hver sommer de eldste barna over veien til nærskolen. På en liten måned gikk de fra å være de eldste i barnehagen til å være de yngste på skolen. De trygge og oversiktlige uteområdene de kjente hver millimeter av, og hadde gått grundig lei av, ble byttet ut med en uendelig skolegård full av «storunger», som det heter i Trondheim. Det ble en ny hverdag med nye regler, omgivelser og krav, nye klassekompiser og nye relasjoner – så mye nytt å forholde seg til. For mange blir læreren en trygg og nødvendig voksen, en som søkes av både elever og foreldre – tro meg – for veiledning og støtte og som et trygt nav i en ny hverdag. Professor Brodal har gjentatte ganger sagt at trygghet er helt, helt nødvendig for å lære.

Kontaktlæreren er ikke bare sentral for elevene; kontaktlæreren er også sentral for å sikre god koordinering av laget rundt eleven. Som det er blitt påpekt mange ganger: Det laget er for tynt. Jeg har selv vært laget, og én person er et dårlig lag – det er en enmannsspurt på en stor barneskole. Det er også sånn at kontaktlæreren er presset av så mange faktorer, f.eks. for lav bemanning, manglende støttefunksjoner, undervisningstid og ekstraoppgaver knyttet til rapportering som blir lagt til læreren. Resultatet blir at kontaktlæreren mangler tid til å oppfylle den viktigste funksjonen sin.

Det er de konkrete utfordringene som presser kontaktlærerens tid, som må adresseres om vi skal oppfylle intensjonen i forslagsstillernes forslag. Det kan gjøres på ulike vis. Man kan kutte i bunken av krav om rapportering som læreren blir pålagt i skolen. Vi må også styrke bemanningen i skolen, både på lærersiden og på den berømte lagsiden. Det trengs flere yrkesgrupper inn i skolen, noe som er gjentatt om og om igjen fra denne talerstolen.

Som nevnt fremmer Rødt og SV et forslag om at vi skal undersøke hvilke tiltak som skal til for å frigjøre mer tid for kontaktlæreren til å oppfylle kontaktlærerens funksjon. Vi trenger kunnskap, og vi ønsker at dette skal gjøres, sånn at Stortinget kan fatte vedtak på riktig grunnlag.

Vi må sikre at læreren har tid til å være lærer.

Abid Raja (V) [10:52:24]: For mange piler peker i gal retning i norsk skole. Det er fortsatt for mange som ikke fullfører videregående opplæring. Det ufrivillige skolefraværet er høyt. Elevene lærer mindre, det er høye mobbetall, og for mange lærere slutter i jobben sin. Årsakssammenhengene er sammensatte, men dersom man skal lykkes bedre med å sørge for at flere barn og unge kommer seg gjennom skoleløpet og får realisert sitt potensial, er det viktig at man gjør grep for å styrke skolen. For Venstre er læreren den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Derfor vil Venstre at lærerne skal få mer tid til elevene. Det er ambisjoner vi har med dette forslaget.

Utviklingen har gått i motsatt retning, og lærerne opplever stadig økte forventninger til hva de og utdanningssystemet skal bidra med for å løse sammensatte samfunnsutfordringer. De opplever å få stadig mer ansvar og flere oppgaver utenfor eget kompetanseområde.

Kontaktlæreren spiller en viktig rolle for barn og unge. Mange lærere opplever at de har lite tid til stadig flere oppgaver. Det kan gå ut over muligheten til å se og følge opp elevene som trenger det. Det er også vanskelig for lærerne å oppleve at viktige deler av den relasjonelle delen av lærerjobben må nedprioriteres fordi det ikke er nok timer i arbeidsuka eller døgnet til å gjøre jobben.

Det er lærerne som er best kvalifisert til å kunne vurdere hvilke behov og tiltak elevene trenger framover. Det er allikevel fortsatt slik at de fleste kontaktlærere har altfor lite tid til å gjøre denne viktige jobben. Det er etter Venstres syn for dårlig sammenheng mellom forventningene som stilles til rollen, betydningen man vet kontaktlærerne har, og tiden lærerne har til å følge opp elevene sine. Derfor foreslår Venstre i dette forslaget å gi mer tid til å være kontaktlærer og styrke laget rundt læreren og eleven.

Det er partene i arbeidslivet som forhandler store deler av rammeverket som bestemmer hvor mye tid lærerne har til kontaktlærerfunksjonen. Men når man vet hvor viktig kontaktlærernes rolle er for å løse de utfordringene man ser i skolen, er det viktig at man undersøker hvilke virkemidler man kan stille til disposisjon for å gi kommuner og fylkeskommuner større mulighet til å komme lærerne i møte i det viktige målet de har hatt over lengre tid om å få til mer tid til å være kontaktlærer.

Det handler om å ha tiden som er nødvendig for å jobbe for læremiljøet i klassen og sørge for tilpasset opplæring. Det handler om samspillet som skal til for at spesialundervisningen har den kvaliteten den må ha for å få den effekten man ønsker seg. Dette er arbeidskrevende for ansatte i skolen. Kontaktlæreren er den ressursen i skolen som er tettest på elevene. Det gjør kontaktlæreren avgjørende for å oppdage og følge opp elevene som trenger hjelp og ekstra støtte. For at resten av laget rundt elevene skal fungere, trenger elevene at kontaktlæreren har tid til å gjøre jobben sin. Det er avgjørende nettopp for kvalitet i skolen.

Med det tar jeg opp forslaget som Venstre har fremmet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:55:41]: Jeg er bekymret, for mange piler peker i feil retning for norsk skole. Utviklingen må snus, og vi trenger en mer praktisk skole der elevene lærer mer og bedre.

I stortingsmeldingen om 5.–10. trinn la vi fram en rekke tiltak jeg mener samlet sett vil bidra til å snu utviklingen. Kontaktlæreren spiller en helt sentral rolle for barn og unge i skolen. Kontaktlæreren er kanskje den viktigste voksenpersonen for eleven og fungerer som et viktig bindeledd mellom ressursene på skolen og kontakten ut mot foreldrene. Når utfordringene øker og blir mer komplekse i skolen, er det kontaktlæreren som kjenner dette tettest på kroppen. Jeg er svært opptatt av at vi skal legge godt til rette for at lærerne skal ha tillit og handlingsrom til å gjøre jobben sin, og at de skal oppleve god støtte både i undervisningen og i rollen som kontaktlærer.

Rammene for kontaktlærerne fastsettes i dag gjennom arbeidstidsavtalen for lærere og forhandles mellom partene i sektoren. Så langt har partene vist at de er opptatt av dette spørsmålet, og de har benyttet muligheten som ligger i de sentrale forhandlingene om arbeidstid for lærere. I tillegg har det vært flere gode lokale initiativer som bedrer rammene i tråd med lokale forhold og lokale behov. Jeg mener ansvaret for forhandling av rammer fortsatt bør ligge hos partene, men kontaktlærerrollen er så viktig for norsk skole at jeg ønsker å stille opp hvis de mener jeg kan bidra.

Kontaktlærerne trenger også mer tid og handlingsrom. De trenger et sterkt lag rundt seg, og derfor har regjeringen lagt fram et helt nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling som sikrer hele laget tilgang til etter- og videreutdanning på like vilkår. Det vil gjøre det mulig å forsterke og bygge sterkere fagmiljøer nettopp ute på skolene våre.

Det er viktig at det legges godt til rette for at lærerne og alle de andre ansatte på skolen får anledning til å jobbe sammen i profesjonelle læringsfellesskap for å kunne møte disse utfordringene sammen på en god måte. Lærerne må få støtte i sitt daglige arbeid fra alle tjenester som kan bidra med sin spisskompetanse for barn og unge. Det vil være viktig for alle lærere, men særlig for kontaktlærerne.

Gode arbeidsbetingelser for lærerne krever også god ledelse. Vi er i full gang med å iverksette tiltak i Meld. St. 34 for 2023–2024 som handler om å utrede skoleledernes arbeidssituasjon og foreslå nødvendige tiltak, og det blir et viktig arbeid.

Vi har i våre statsbudsjetter styrket kommunenes økonomi. Det gjør at det blir mulig å bruke lokal kompetanse og erfaring til å utvikle skolen og bygge laget slik det er hensiktsmessig i egen kommune. Der finnes det mange gode og inspirerende modeller man kan se til.

Denne statsråden er gift med en kontaktlærer, og jeg vet hvor viktig kontaktlæreren er for eleven, og hvor utfordrende rollen kan være. Derfor er jeg glad for at både partene og Stortinget understreker denne viktigheten og sammen vil finne en vei for å styrke rollen.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [11:06:55]: Senterpartiet deler intensjonen om å styrke laget rundt eleven, men vi mener at Venstres forslag er litt for snevert. Vi ser behovet for en helhetlig tilnærming som inkluderer flere yrkesgrupper i skolen, bl.a. helsesykepleiere og miljøarbeidere.

Derfor er det så viktig det som gjøres i regjering nå, knyttet til flere tiltak for å styrke laget rundt elevene. I budsjettet for 2025 innfører vi en tilskuddsordning som gir kommunene støtte til å etablere skolemiljøteam med relevant kompetanse for å sikre trygge og gode læringsmiljøer. Vi innfører også et nytt system for kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole, som gir bedre forutsetninger for samarbeid og kvalitet i tilbudet til barn og unge. I tillegg utvikler vi veiledningsressurser for å styrke tverrfaglig samarbeid, og det kommer en stortingsmelding våren 2025 om sosial utjevning og mobilitet.

Vi er opptatt av at tiltakene må være fleksible og tilpasses lokale behov. Det som fungerer i en storby, fungerer ikke nødvendigvis i en liten bygd. Derfor er det viktig at kommunene får frihet til å utvikle modeller som passer deres unike utfordringer.

Når det gjelder Venstres forslag, er vi kritiske til at det ikke tar høyde for økonomiske og praktiske konsekvenser for kommunene. Å pålegge kommunene nye oppgaver uten å sikre tilstrekkelig finansiering, er uansvarlig og kan føre til en svekkelse av andre viktige tjenester.

Vi i Senterpartiet vil fortsette å arbeide for en skole hvor alle elever får den støtten de trenger, gjennom en helhetlig og fleksibel tilnærming som tar hensyn til lokale forhold og sikrer at nødvendige ressurser er på plass.