Lene Westgaard-Halle (H) [11:05:40] (ordfører for saken): God konkurranse i dagligvaresektoren er viktig. Det er viktig for å sikre riktige priser, og det er viktig for å sikre et godt utvalg for oss som handler i butikkene. Konkurransen i norsk dagligvaresektor er ikke like god som den bør være, ikke fordi de tre store dagligvareaktørene ikke konkurrerer seg imellom, for det gjør de, men de er bare tre. I tillegg er konkurransen svak i deler av leverandørleddet, og det går ut over forbrukerne. Det gir høyere priser enn nødvendig, og det gir dårligere utvalg enn vi ønsker oss.

Et velfungerende dagligvaremarked gir forbrukerne tilgang til et bredt utvalg av dagligvarer av god kvalitet, riktig priset og i ulike priskategorier, men vi vet også at utfordringene er store, komplekse og sammensatte. Dette er ikke noen kvikkfiks, dessverre.

Stortinget har lenge stått sammen om å sikre bedre konkurranse i hele verdikjeden for dagligvarer. Det var derfor Stortinget fattet vedtak i forrige periode for å styrke konkurransen, og det er derfor vi inngikk det store matmaktforliket våren 2022. Men det at vi fatter vedtak i Stortinget, fordrer jo at regjeringen følger dem opp. Foreløpig er det veldig mange ord, veldig mange utredninger, uten at de omsettes i handling, bokstavelig talt. Derfor forstår jeg Rødts utålmodighet i denne saken, og jeg forstår ønsket om å ta nye grep.

Utfordringen er likevel at det som her foreslås, ervervstak, ikke vil ha den effekten vi egentlig ønsker oss på Stortinget. Det er også problematisk å gjøre det i én enkelt bransje. Så sagaen om dagligvarebransjen fortsetter. Vi kommer til å fatte nye vedtak i Stortinget for å forsøke å få dette markedet til å fungere best mulig, men vi skal vokte oss vel for å bli overivrige når det gjelder regulering av én enkelt bransje og ett enkelt marked. For selv om konkurransen ikke er god nok, og vi ønsker oss lavere priser og bedre utvalg, fungerer markedet likevel forholdsvis godt.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Anniken Huitfeldt (A) [11:08:11]: Nå er det mange folk som sliter med de høye prisene, og selv om prisveksten i Norge er lavere enn i andre land, må vi gjøre alt vi kan for å holde prisene nede, både i den økonomiske politikken og gjennom å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Vi ser at prisveksten på mat og drikke synker, men den er fortsatt altfor høy. En del av dette bildet handler om forhold og struktur i Norge, bl.a. konkurranseforholdene i alle ledd i verdikjeden for mat.

Jeg er veldig glad for at næringsministeren har satt i gang historisk mange tiltak rettet mot dagligvaremarkedet. For Arbeiderpartiet er det viktig å være tydelig på at dagligvarebransjen, både leverandører og butikker, skal være bevisst på sitt samfunnsansvar og sørge for at prisene ut til forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig.

Det er sammensatte grunner til at vi opplever prisvekst i dagligvarebransjen, også forhold som er knyttet til geografi, spredt bosetning, klima og andre rammebetingelser. Jeg mener vi skal være veldig forsiktige med lettvinte løsninger fordi vi ikke vet hvordan dette slår ut i den andre enden. Dagligvaremarkedet er komplisert og satt sammen av mange verdikjeder, fra underleverandører via grossister og transportledd og ut til butikkene.

Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over regjeringsmakta, har vi gjort veldig mye. Den forrige regjeringa hadde ikke gjort noen ting, og jeg mener at utredning og kunnskapsgrunnlag for å få opp åpenhet er viktige tiltak. Vi har også lansert en veldig konkret tipunktsplan, og vi har bevilget mer penger til Dagligvaretilsynet. Der har bevilgningene økt med 50 pst., og det kan trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi er også i gang med å gi Konkurransetilsynet et nytt markedsetterforskningsverktøy for å kunne gripe inn i markeder der konkurransen ikke fungerer. Om noen få uker har Konkurransetilsynet frist for å ferdigstille en undersøkelse om hvordan dagligvaremarkedets innkjøpspriser blir til. Samtidig er det varslet en ny høring på et forslag til forbud mot prisdiskriminering.

Rødt har sikkert gode intensjoner med forslaget, men det innebærer bl.a. å bryte opp aktører og hvor mye de kan vokse, noe som er et svært inngripende tiltak, og det er ikke en næringspolitikk som Arbeiderpartiet forfekter. På linje med forslagsstillerne ønsker jeg at ting skal skje fort, men vi må ta inn over oss at vi i verste fall kan fatte beslutninger som kan bidra til å svekke konkurransen i dagligvarebransjen, og det er absolutt ingen tjent med. Vi må ikke innføre forhastede tiltak på mangelfullt grunnlag. Det kan bidra til dårligere konkurranse, og det kan også føre til høyere priser, noe som vil være svært uheldig.

Geir Jørgensen (R) [11:11:07]: Makt- og pengekonsentrasjonen i norsk dagligvarebransje har gått fra vondt til verre. Den har utviklet seg i en ekstrem retning. Hvis man legger til grunn EUs definisjon av dominerende markedsaktører, faller alle de tre norske dagligvaregigantene inn under denne definisjonen. Vi har reist dette forslaget for å gi Konkurransetilsynet de nødvendige verktøyene for å knekke opp disse oligopolene, for å bruke det ordet. Det er altså en betegnelse på aktører som er så mektige at de kan sitte og dele et marked mellom seg. Og det er jo ganske interessant at det er vi i Rødt som må komme med dette for å få det frie markedet til å fungere til beste for forbrukerne, mens høyresiden stritter imot.

I første halvår 2023 steg matvareprisene her i landet med 11 pst. i snitt. For de som er nødt til å bruke en stor andel av sin inntekt til mat, er dette dramatiske tall. Hvordan er det da mulig å kalle disse enkle forslagene for inngripende tiltak? Det som er inngripende, er jo disse dagligvaregigantenes inngrep, ikke bare i vanlige folks privatøkonomi, men også i måten vi produserer mat på her i landet.

Vi kan ikke snakke om kjedemakten uten å komme innom begrepet «egne merkevarer», EMV. Nå er altså 20 pst. av omsetningen hos disse tre dagligvareaktørene egne merkevarer. Her har de kjøpt seg inn bakover i verdikjeden i norsk matproduksjon og kan i stor grad være med og diktere hvordan matproduksjonen skal foregå, på bekostning av vårt eget landbruk. Disse gigantene har selv kontroll over 50 pst. av det solgte kvantumet av frossent og ferskt kjøtt. Dette er stikk i strid med de overordnede målene vi har for matproduksjon her i landet, og jeg synes det er beklagelig at ikke flere kunne slutte seg til dette forslaget.

Jeg tar opp forslagene som Rødt er med på.

Rasmus Hansson (MDG) [11:14:14]: Dagligvarehandelen omsatte for 224 mrd. kr i fjor. NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 har til sammen en markedsandel på 97 pst., og NorgesGruppen har alene en markedsandel på 44 pst. De kontrollerer dessuten en langt større del av leverandørkjeden. Dette er en bransje med veldig stor makt, det er den viktigste kanalen for bønder og andre som skal selge varene sine til priser som de skal kunne leve av. Og bransjen bestemmer plassen til nye ideer, produkter og aktører. Den avgjør utvalg, den avgjør pris til forbruker, og butikkene deres plasseres der de kan styre reising og transport. De griper rett inn i folks hverdag på mange måter.

Både Miljøpartiet De Grønne og andre partier har tatt opp dette før. Jeg er glad for at regjeringen nå vurderer et forbud mot prisdiskriminering, men det tar tid, og Stortinget bør være utålmodige.

I denne situasjonen foreslår vi, sammen med SV og Rødt, å be regjeringen

«utrede hvordan Konkurransetilsynet kan gis verktøy gjennom lovhjemmel til å bryte opp dominerende aktører i dagligvarebransjen.»

Vi er også med på forslaget om å utrede hvordan

«Konkurransetilsynet kan gis verktøy gjennom lovhjemmel til å kontrollere, sanksjonere eller bryte opp monopoler eller markedsdominans gjennom vertikal integrasjon».

Men å konkludere nå med at løsningen for dagligvarebransjen er å lovregulere eierskapsbegrensninger, som Rødt og SV foreslår, er vi ikke enig i.

Jeg vil også advare mot den koblingen som Høyre og Fremskrittspartiet gjør i innstillingen mellom høye matpriser og bevilgninger til jordbruksoppgjøret. Det Høyre og Fremskrittspartiet påstår, at prisendring på matvarer har vært «spesielt merkbar for kjøtt, melk, ost og egg», er rett og slett feil. Disse varene, som typisk produseres i Norge, har i snitt steget betydelig mindre i pris enn importerte varer. Det er altså ikke norske bønders skyld at maten er blitt dyrere.

Det bør ikke være et mål i seg selv at mat skal være ekstremt billig. Det koster noe å produsere kvalitetsmat, og folk må ha nok. Det folk må ha, er nok kjøpekraft til bra dagligvarer. At stadig flere ikke har det, bør løses med anstendige sosiale ordninger, ikke ved å tyne billigmat ut av bøndene. Brems av de tre store kjedenes markedsmakt kan også bidra, ikke minst til mer mangfold i bransjen. Det vil være en næringspolitisk fallitterklæring hvis maktkonsentrasjonen i stedet blir enda større.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:17:06]: Dagligvarebransjen er en bransje med stor betydning, og som alle i Norge har et forhold til. Den senere tid har vi dessverre opplevd at matvareprisene har økt mye mer enn det vi er vant til. Mange kjenner på bekymring i hverdagen knyttet til økte matvarepriser og prisøkninger, og som vanlig rammer det mest dem som har dårligst råd fra før av. Nå går vi inn mot julen, og det er trist å se at mange familier er bekymret. Derfor er det aller viktigste regjeringen kan gjøre, å få kontroll på inflasjonen og bringe prisveksten ned. Der har regjeringen en plan, vi følger opp planen, planen virker, inflasjonen er nå på vei ned, og vi nærmer oss forhåpentligvis rentetoppen. Det er veldig godt nytt for norske husholdninger og norske familier.

Så er det viktig at vi har høyt trykk på arbeidet for å bedre konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, for vi vet at det ikke er sterk nok konkurranse, vi vet at det er for få aktører i verdikjeden for mat. For å få til bedre konkurranse, som igjen skal bidra til bedre utvalg og forhåpentligvis lavere priser for norske familier, har regjeringen iverksatt en tipunktsplan for dagligvarebransjen, og det gjennomføres nå historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene. Ett eksempel er at vi har forbudt praksisen hvor dagligvareaktører bokstavelig talt kan stikke kjepper i hjulene for at konkurrenter kan etablere seg i de samme lokalene i framtiden.

Vi jobber videre med mulige forskrifter om forskjeller i innkjøpspriser. Vi har for første gang i norgeshistorien fått en skikkelig kartlegging av både omfang og virkning av egne merkevarer og vertikal integrasjon. Nå vet vi om omfang og virkninger, noe som gjør at vi har et kunnskapsgrunnlag for eventuelt å foreslå å iverksette tiltak. Vi har satt i gang marginstudier for å lære om hvem som tjener på prisøkningene. Vi har satt i gang undersøkelser av prisdannelsen – dette særnorske fenomenet at dagligvareprisene forhandles to ganger i året. Vi har fått slutt på prissignaliseringen der aktører i bransjen varsler hverandre om ventede prisøkninger. Vi har økt bevilgningene til både Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. Vi er i ferd med å gi Konkurransetilsynet økte muskler gjennom et nytt markedsetterforskningsverktøy. Og vi gjennomfører andre tiltak.

Jeg deler forslagsstillernes utålmodighet, og jeg vil takke forslagsstillerne for forslaget. Så er jeg ikke enig i forslaget, og det er fordi jeg frykter at det kan bidra til å gjøre vondt verre. Det nå å foreslå inngripende tiltak som kan ha motsatt effekt av hensikten, bør vi ikke gjøre. Dette er en for viktig sak for mennesker og familier i Norge til at vi bør ta noen sjanse. Representantene kan være trygge på at vi jobber på spreng for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Jeg understreker at det aldri før har vært igangsatt så mange tiltak parallelt. Det er ikke ett tiltak som vil løse disse problemene, vi må angripe det fra mange kanter.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:20:29]: Vi har gjort veldig mye – den forrige regjeringen har ikke gjort noen ting, sier Arbeiderpartiet fra talerstolen. Den type debatter er sjelden verken formålstjenlige eller ærlige. Jeg forstår at representanten Huitfeldt konsentrerte seg om et annet fagområde inntil ganske nylig, og jeg vil kanskje anbefale representanten å oppdatere seg lite grann på historien til akkurat dagligvarepolitikken, for regjeringen har ikke gjort historisk mye. Foreløpig har ikke regjeringen gjort noe som helst. Regjeringen skal gjøre mye, men foreløpig er ikke ett eneste tiltak gjennomført – ikke ett. Så hvis det er regjeringens definisjon på historisk mye, er jeg litt bekymret. De ti tiltakene som representanten Huitfeldt og for så vidt også statsråden refererer til, er vedtakene som opposisjonen la fram i Stortinget, og som statsråden – heldigvis, vil jeg si – har tatt til seg og sagt at han skal følge opp. Det er bra.

Videre skryter representanten Huitfeldt av at de har økt overføringene til Dagligvaretilsynet – det nevnte også statsråden – mens da vi satt i regjering, gjorde vi ingenting. Vi opprettet bl.a. Dagligvaretilsynet, vi innførte lov om god handelsskikk, og vi la fram en stortingsmelding om dagligvaremarkedet, med en lang rekke tiltak.

Men dette er ikke en konkurranse om hvem som gjør mest, for alle partiene på Stortinget er egentlig veldig enige om akkurat dette feltet. Vi ønsker det samme. Vi ønsket det samme da vi satt i regjering, og vi ønsker det samme når det nå i en liten periode er en annen regjering. Men da må det vi er enige om, altså matmaktforliket fra 2022, faktisk følges opp. Jeg forstår at det er komplisert, jeg forstår at det er sammensatt, men nå må det skje noe. Dette var våren 2022. Stortinget har vært tålmodig med regjeringen på dette feltet ganske lenge, nettopp fordi vi er enige, men nå er tålmodigheten slutt.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:23:04]: Jeg hører representanten si at vi ikke skal ha en konkurranse om hvem som har gjort mest eller minst, for så ikke bare å melde seg på, men konkurrere veldig hardt i det samme mesterskapet.

Jeg har vært næringsminister i to år. Før det var det åtte år med borgerlig flertall og borgerlig regjering. Hvorfor fantes det ingen definisjon av vertikal integrasjon og egne merkevarer? Hvorfor hadde vi ingen kunnskap om hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet oppstår? Hvorfor visste vi ikke effekten av prissignalisering? Hvorfor var det ikke gjort utredninger av hvordan Konkurransetilsynet kunne få bedre og sterkere verktøy i møte med disse utfordringene?

Det er riktig at forrige regjering la fram en dagligvaremelding. Det er riktig at forrige regjering vedtok å etablere Dagligvaretilsynet. Det har jeg også gitt forrige regjering ros for. Jeg har sågar gitt hele Stortinget ros for at vi har samlet oss om viktige tiltak. Men representanten vet at dette er kompliserte utfordringer som vi ikke kan løse fra en dag til en annen. Representanten vet at det er mye som står på spill, og at feil tiltak kan få helt motsatt effekt av det vi ønsker oss. Representanten vet at av tipunktsplanen som regjeringen gjennomfører, er det mange av tiltakene som er igangsatt eller sluttført, for det har næringskomiteen fått svar på i brevs form.

La oss heller diskutere det denne saken handler om, og det er et forslag fra partiet Rødt med nye, konkrete forslag til hva man eventuelt kan gjøre ytterligere for å bedre konkurransesituasjonen. Der kan vi saklig sett være uenige. Vi deler de samme intensjonene og ambisjonene, og så er det et flertall i denne salen som mener at de forslagene Rødt tar til orde for, ikke bør gjennomføres nå, fordi de kan ha motsatt effekt. Men vi tar det med oss som inspirasjon i arbeidet, f.eks. det at representantene mener at en bør se på om Konkurransetilsynet skal ha mer å si ved vertikal integrasjon – altså dette fenomenet der store aktører sikrer seg stadig større innflytelse i verdikjeden gjennom at de f.eks. både kontrollerer detaljist, kjede, grossist, leverandør, logistikkledd, og også kontrollerer merkevaren og til og med produksjonen – og at det kanskje bør være mulig for Konkurransetilsynet å gripe inn i det.

Det er grunnen til at vi har hatt et forslag på høring om nettopp å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy, markedsetterforskningsverktøyet. Der gjennomgår vi nå høringene. Det er heller ingen enkel sak, men jeg håper vi kan få det verktøyet på plass, og at vi kan komme til Stortinget med et lovforslag om ikke så altfor lenge. Det vil være med på å ivareta de intensjonene som forslagsstillerne har, uten at vi går for langt og gjennomfører tiltak som kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Så litt mer oppmerksomhet på det saken faktisk handler om, de forslagene som faktisk ligger på bordet, tror jeg folk der hjemme som eventuelt følger denne debatten, først og fremst er opptatt av.