Terje Halleland (FrP) [11:54:42]: Som interpellasjonen tar for seg, er det i dag mange utfordringer knyttet til muligheten for å sikre både eksisterende og nytt næringsliv tilgang til kraft. Vi er alle kjent med problemstillinger rundt behovet for økt kraftproduksjon og faren for et framtidig kraftunderskudd, men minst like stort er altså problemstillingen rundt dagens nettkapasitet. Det må gjøres noe med nettkapasiteten, og ikke minst må utnyttelsen av kraftnettet bli bedre. Vi har nå regioner som det ikke er mulig å etablere ny næringsvirksomhet i de neste 10–15 årene.

På lengre sikt vet vi at løsningen ligger i å bygge ut både mer kraftproduksjon og mer nett, men dette vil ta tid. Det er likevel svært viktig at vi gjør de nødvendige vedtakene nå, sånn at vi ikke tar med oss dagens problemer inn i framtiden. Likevel håper jeg at vi kan få en debatt i dag der vi diskuterer løsninger på kort sikt og utfordrer det handlingsrommet som tross alt er der, for tiltak som kan bedre situasjonen, og hvordan vi kan frigjøre kapasitet i strømnettet, sånn at vi kan gjennomføre flere nye industrietableringer.

Det har vært et norsk fortrinn med tilgang til rikelig og rimelig fornybar kraft. Jeg tror statsråden er enig med meg i at dette er verdier i det norske samfunn som vi ønsker å bevare. Det er likevel rart at vi ikke ser en større investering fra nettselskapene sånn at ny industri kan få tilgang på kraft, når etterspørselen er som den er. Er det systemet som fører til at nettselskapene ikke investerer i mer nett?

Tilbakemeldingene jeg får, er at nettselskapene tilpasser seg veldig til inntektsrammemodellen, og at denne modellen ikke har den nødvendige effekten når vi står overfor en utvikling hvor samfunnet og myndighetene skal elektrifisere det som kan elektrifiseres. Nettselskapene tjener gode penger. Det er store overskudd i selskapene, så økonomien er i alle fall ikke problemet. Reguleringen av nettselskapene, slik den er i dag, ble laget for å hindre overinvesteringer. Når situasjonen er som den er i dag, altså helt motsatt, bør det raskt komme endringer på plass.

I Statnetts systemutviklingsplan kommer det mange forslag til tiltak, både på kort og på lang sikt, men det er på kort sikt jeg håper at statsråden vil svare i dag. Hvordan kan vi frigjøre kapasitet i strømnettet? Hvordan skal vi sikre at industrien får den kraften den etterspør og sikre at verdiskapingen forblir i Norge? Er det rom for å øke risikoen? Er det ny teknologi som ikke blir benyttet i dag? Det foreligger mange forslag for å bedre situasjonen.

Mener statsråden at aktørene i transmisjonsnettet og i regionalnettet har de rette rammebetingelsene for å få en raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet?

Statsråd Terje Aasland [11:58:21]: Aller først vil jeg takke interpellanten for å reise en veldig viktig debatt. Det er helt essensielt at en klarer å få en nettkapasitet som gjør at industri, næringsliv og annet kan investere. I dag står det vel rundt 15 000 MW i kø. Jeg har sagt at det er en krevende situasjon, men det er også et uttrykk for hvor mange som vil investere i Norge, og enten veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk eller utvide kapasiteten sin.

Jeg er helt enig: Regjeringen vil at tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. En forutsetning for det er jo at vi får en styrking av transmisjons- og regionalnettet og bedre utnyttelse av nettet, som interpellanten tar opp. Derfor er jeg opptatt av at nettselskapene har rammer som bidrar til at de setter tidlig i gang med planlegging av nettiltak, og at de koordinerer seg imellom og involverer berørte parter, offentlige myndigheter og andre interessenter.

Nettselskapene skal få veiledning, slik at de kan utarbeide konsesjonssøknader av god kvalitet. Da vil konsesjonsbehandlingen gå raskere og uten tilleggsutredninger. Jeg har tidligere sagt at søknader uten innsigelser i utgangspunktet bør behandles i en form for ekspressfart for å få konsesjon. Jeg er også opptatt av at konsesjonsmyndighetene forbedrer og videreutvikler egne prosesser og ikke minst digitale løsninger, og at det er nok ressurser til å kunne ta søknadene til rask behandling. Ikke minst er jeg opptatt av at vi nå, i en tid da etterspørselen etter nettkapasitet overstiger tilgjengelig kapasitet, utnytter nettet mest mulig effektivt og gjør tiltak for det.

Siden regjeringen tiltrådte, er det gjennomført et historisk løft for energimyndighetene. Det var helt nødvendig og skulle vært gjort for flere år siden. I 2023 ble NVEs kapasitet i konsesjonsbehandlingen økt, og i forslaget til statsbudsjett for 2024 ligger det inne en betydelig videreutvikling og styrking av energimyndighetene. NVE har også fått ressurser til å fortsette det viktige arbeidet med digitalisering av kraftsystemutredningene og konsesjonsprosessene. NVE har foreslått en ny forskrift om energiutredninger, som bl.a. skal sikre at nettutredninger gjennomføres i tide – det tror jeg er svært viktig å understreke betydningen av – og med god koordinering.

Reguleringsmyndigheten for energi, RME, foreslår at nettselskapene skal få kostnadsdekning for tidlige nettutredninger. Det vil gjøre det enklere for nettselskapene å planlegge nett tidligere. NVE har i år oppdatert veilederne for meldinger og søknader om nettanlegg, og utarbeider også en sektorveileder for samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i strømnettet.

Mye er altså gjort, men selv med gode rammevilkår, gode prosesser, digitale verktøy og økte ressurser til å behandle konsesjonssøknadene vil det ta tid fra nettselskapene starter å planlegge et nettanlegg til det settes i drift.

Nettinfrastruktur legger beslag på arealer og har miljøvirkninger. Vi vet alle at utbygging av kraftledninger kan være konfliktfylt. Samtidig er det kostbart, og det er strømkundene som tar regningen. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for at både eksisterende og framtidig nettkapasitet skal utnyttes. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet har vi derfor bedt RME utrede og foreslå forskriftsendringer som bl.a. innfører krav om modenhet ved vurdering av tilknytningsforespørsler. Samtidig vurderes krav om at nettselskapene bedre skal dokumentere vurderinger av om det er mulig å gi tilknytning i eksisterende nett. RME har levert sin anbefaling om modenhetskriterier som departementet nå vil følge opp, med sikte på å sende et forslag på høring. Urealistiske prosjekter skal ikke utgjøre en barriere for realistiske prosjekter som kan gi verdiskaping og bidra til klimaomstillingen.

Jeg ønsker også å trekke fram bransjesamarbeidet for digital samhandling, som jeg tror har stor betydning, som er et samarbeid mellom RME, NVE og nettbransjen. Arbeidet har resultert i selskapet ElBits, som skal gi varig og styrket kapasitet til bransjesamarbeidet på digital samhandling og hvordan nettet utnyttes i den sammenheng. Jeg har stor tro på at arbeidet som nå gjøres, vil bidra til å redusere tilknytningskøene og bedre utnyttelsen av nettet, som vi alle er opptatt av.

Dette er et område jeg følger svært tett, fordi det er svært viktig, som interpellanten også understreker. Vi er i god prosess til å kunne bygge ut nett raskere, bruke det mer effektivt og sørge for at vi får mer tilknytning i tiden framover, både av forbruk og også av ny produksjon, som jo nettet er til hinder for enkelte steder i landet. Så vi er der vi er nå, men vi skal videre, og vi har gjort store grep som innebærer betydelige forbedringer allerede.

Terje Halleland (FrP) [12:03:50]: Takk for svaret. Jeg vil gi honnør til statsråden for måten han jobber på. Jeg vet at statsråden bryr seg om og kjenner til problemstillingene.

Det skjer masse, og blant de punktene statsråden tar opp, er det mye bra. Det gjelder bl.a. når en snakker om et «fast track» for prosjekter som det ikke er innsigelser til, og der en ser at en kan få bedre flyt.

Likevel står det altså 15 000 MW i kø. Jeg vet at det er mye i situasjonen i dag som verken regjeringen eller statsråden skal ha skylden for. Det har skjedd en eksplosjonsartet etterspørselsvekst etter kraft, som vel ingen av oss helt så, og vi skal ta på oss at det fra administrativt hold – og sikkert også fra politisk hold – har vært dårlig planlegging.

Tid er det vi har minst av. Vi vet at hvis vi ikke kommer på banen i konkurransen internasjonalt, er det mange som vil trekke seg ut og etablere seg andre plasser, men det er noen enkle grep. Jeg skal være forsiktig med å kalle ting for «enkle» – det å tro at det finnes veldig enkle løsninger på dette. Det vet jeg at det ikke gjør, men det må gå an å utfordre det systemet vi har i dag, bl.a. måten vi bruker nettet på, der det alltid skal være en reserve. Det gir god forsyningssikkerhet, men det gir oss også et veldig mye dyrere nett, og det gir oss færre etableringer. Grunnen til at vi har færre etableringer, er at vi ønsker en kapasitet i nettet som skal sikre en situasjon som svært sjelden inntreffer. Når vi samtidig har bedrifter som ikke får knyttet seg til, er også det en stor samfunnskostnad, og den blir aldri tatt med i regnestykket.

Jeg hadde håpet at regjeringen kunne vært med og sett på muligheten for å øke risikoen, at en innførte midlertidige tiltak slik at selskap kunne kjøre nettet hardere, og at en gjerne gjorde unntak fra KILE-ordningen slik at selskapene fikk mer og større tilgang til kraft.

Statsråd Terje Aasland [12:07:08]: Aller først er jeg veldig glad for det interpellanten nå sier. Det betyr at vi egentlig er veldig enige. Det må gjøres mye for å sørge for at vi som punkt én får på plass nett i tide. Den viktigste forutsetningen for å få på plass nett i tide er at det planlegges nett i tide. Der har jeg vært veldig tydelig overfor både de regionale nettselskapene og Statnett, som bærer ansvaret for transmisjonsnettet, om at det er helt avgjørende viktig at vi foretar en planlegging av nett i tide, sånn at en kan få en parallellitet mellom samfunnets behov for økt effektuttak og det som til enhver tid er nettkapasiteten.

Det er et vesentlig poeng at vi utnytter nettkapasiteten. Vi vet at en mange steder kanskje bare utnytter nettet 65–70–75 pst., og at det er restkapasitet i nettet som en må utvide. Da må en kanskje ta noe mer risiko – om det er å fjerne KILE-kostnadene, som interpellanten tar opp, eller i hvert fall å gi nettselskapene trygghet for at den risikoen som de da eventuelt tar, er akseptabel også fra samfunnets side. Det tror jeg er viktig. Det er viktig at en øker og bruker nettkapasiteten som er tilgjengelig.

Da er det viktig at en går bort fra sjablongmessige beregninger som definerer hvor mye kapasitet en setter i nettet, og over til det som faktisk er den virkelige situasjonen ute på bakken hver enkelt dag. Da spiller det en rolle hvilken ukedag det er, hvilken temperatur det er ute, om det blåser, om det er regn, om det er snøvær, eller om det er sol. Det å tilpasse nettkapasiteten ut fra den faktiske situasjonen tror jeg også er en mulighet en må strekke seg etter. Jeg opplever vel at nettselskapene og Statnett beveger seg i en god retning og er i en god utvikling på nettopp dette området.

Så tror jeg det er viktig at vi også fokuserer på dette med fleksibilitet. Det er veldig mange som sitter med en overkapasitet i sine reservasjoner i nettilknytning, og en kan av og til redusere noe av forbruket sitt i de timene hvor en eventuelt nærmer seg noe risiko og høy belastning av nettet. Det å få fram dette med fleksibilitet i forbruk er veldig viktig.

Det siste jeg har lyst til å nevne, og som er en del av det regjeringen har fokusert på når det gjelder enøktiltak, er at vi har satt et mål for strømsparing – altså å spare på elektrisiteten, noe som også vil frigjøre kapasitet i nettet som da kan gå til viktige prosjekter, viktig industri og næringsliv, som igjen kan trygge arbeidsplasser og god utvikling i tiden framover.

Ove Trellevik (H) [12:10:29]: Takk til interpellanten, og takk til statsråden for gode diskusjonar her i salen no. Det er veldig interessant å følgja debatten og spørsmålsstillingane og svara.

Me er alle einige i at det må byggjast både meir nett og meir kraft. Statsråden seier at det viktigaste kanskje er at ein har ein plan i tide, og samtidig at me på ein måte utnyttar nettet betre. Eg er for så vidt einig i det – begge delar, skulle eg til å seia – men med dei prosjekta me har no, vil det gå fem og kanskje ti år, minst, før me får realisert mange av dei prosjekta me ser startfasen på no. Difor trur eg det er viktig, som statsråden òg var inne på, at me finn andre løysingar som gjer at me kan utnytta eksisterande straumnett på ein meir effektiv måte.

Mitt første poeng er at det er tilgjengeleg kraft til nettet. Sommaren 2022 hadde SFE fem dammar opne og vatnet rann på havet framfor gjennom turbinane. Dette var i ei tid då kraftprisen var 2 øre i Sogn og Fjordane og 5 kr i Stavanger og Sør-Noreg. Dette er ein heilt uhaldbar situasjon.

Innestengd kraft må gjerast tilgjengeleg for dei som treng ho, og der det er mogleg å senda den krafta med det nettet me har. For å få til dette må nettselskapa auka innsikta si i tilstanden i nettet. Som statsråden òg var inne på, trengst det digitale løysingar som til kvar tid kan seia kvar det er tilgjengeleg kraft, og kvar det er mogleg å føra fram den krafta. Denne sanntidsinnsikta må me skaffa oss, som kan visa oss kvar det er ledig kapasitet, og kvar det er mogleg å dirigera denne krafta. Dette vil gje ein betydeleg betre kraftflyt og utnytting av den infrastrukturen som me allereie har.

Mitt andre poeng var statsråden også inne på – dette med overkapasitet og at enkelte forbrukarar kanskje har moglegheit til å gje bort eller selja kraft nokre timar eller dagar, alt etter som. Denne krafta kan verta allokert til andre bedrifter som har større behov for og nytte av ho.

Ei meir løpande balansering mellom tilbod og etterspurnad vil gje betre utnytting av både krafta og nettet. Me må skapa ein marknad med større insentiv for kjøp og sal av effekt. Statnett har etablert ein marknad for regulerkraft. Dette vert nytta til å regulera kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon i straumnettet, men her er det berre dei største aktørane med ein eksisterande balanseavtale som kan vera med.

Ei mogleg løysing kan vera å etablera ein marknadsplass for mindre aktørar, som er lett å delta i for dei som er mindre forbrukarar av kraft. På den måten vil me kunna få ned det reserverte forbruket og ta mykje større omsyn til den aktuelle etterspurnaden på dei tidene av døgnet som det er mogleg å skaffa seg meir straum.

Mitt tredje poeng er at det fysiske nettet har meir kapasitet å tilby oss. Me seier ofte at nettet er fullt, og då er det inklusiv ein ganske betydeleg risikomargin. Me er veldig konservative i nettet vårt, og det har tent landet veldig, veldig godt, men spørsmålet er om me skal vera like konservative i åra me går inn i no, nettopp fordi det er eit stort behov for meir kapasitet i nettet. Eg har tru på at me kan køyra med ein høgare risiko, og at det kan bety at me kan få meir kapasitet tilgjengeleg. Nettselskapa veit at det er mogleg å auka risikoen, men her er det òg eit lovverk som står i vegen. Regjeringa må følgja opp dette regelverket og sjå kva som er flaskehalsen, slik at ein kan få utnytta nettet betre og ikkje vera så konservativ som regelverket tyder på.

Dei eksempla eg har nemnt her i dag, kan alle verta løyste med tilgjengeleg teknologi som finst og kan implementerast ganske raskt i nettet vårt. Medan me skal byggja nye master og kablar så raskt som me kan, må me også parallelt implementera nye, digitale løysingar så raskt som me kan.

Norske nettselskap har allereie teke i bruk og er på banen med å utveksla informasjon og data seg imellom, og regjeringa må koma på banen med oppdaterte retningslinjer, standardar og pålegg. Regjeringa må sikra at nettselskapa også får større rom til å ta i bruk ny teknologi. Reint praktisk går det mykje fortare å implementera ny teknologi enn å byggja nytt nett. Føresetnaden er at me har ei regjering som sikrar dei beste rammevilkåra.

Terje Halleland (FrP) [12:15:52]: Det er tett mellom innleggene nå. En skulle gjerne hatt en debatt, for dette er veldig viktig, men jeg takker for den debatten som har vært. Innlegget fra Trellevik nå viser eksempler på forslag som ikke bør være så veldig omfattende iallfall å kunne forsøke.

Jeg har hørt mye bra – og mye bra fra statsråden. Det jeg tror er det viktigste her, er at vi har en regjering og en statsråd som er villig til å se på mulighetene. Når det gjelder dette som i dag blir brukt, med sjablonger, tror jeg en kan være mer orientert om realitetene der ute og dimensjonere ut fra det, og ikke ut fra hva historien har vist tidligere. Jeg tror imidlertid det er veldig viktig at regjeringen og statsråden har den samme dialogen ut til nettselskapene.

Det kommer en god del forslag som jeg helhjertet støtter opp om når de går på å få raskere og bedre planlegging, men det er som sagt en del av nettetableringen som ligger veldig mange år fram i tid.

Vi må, tror jeg, være innstilt på å øke risikoen. Jeg er veldig innstilt på å være med på det som et midlertidig tiltak, og så skal vi på sikt gjerne komme i en situasjon igjen som gjør at vi kan gå på såkalt mindre risiko. I dag har vi et næringsliv som er mer enn villig til å inngå avtaler om utkoblingstariffer, noe som ville lette toppene voldsomt, og der vi slipper å dimensjonere nettet for teoretiske topper, som vi svært sjelden har.

Jeg tror også at det er masse å hente på teknologi. Jeg tror det er masse å hente på hvem vi skal gi tilgang til kraft. Det gleder meg også at statsråden og regjeringen har endret litt mening om det. Det var veldig vanskelig etter energiloven tidligere, men jeg hører nå at de skal være mye mer oppmerksomme på prosjekter som det er realisme i. Jeg håper også at en virkelig går inn i de prosjektene som ligger der, og ser på at det skal være en samfunnsgevinst, og at det skal være verdiskaping og arbeidsplasser som skal være førende.

Vi ser at solidariteten i nord er veldig høy for tiden når det gjelder flaskehalsinntekter, og at det er kritikk mot den ordningen som er innført nå. Jeg håper virkelig at vi kan slå ring om den og la flaskehalsinntektene komme dem til gode som har betalt dem inn.

Statsråd Terje Aasland [12:19:17]: Til det siste først, om flaskehalsinntektene: Der har vi nå en ordning ute på høring hvor vi viderefører det som har vært situasjonen i inneværende år. Det er at flaskehalseinntektene vi får inn nasjonalt, tilfaller de områdene av landet som har hatt høyest pris. Det er for å dempe behovet for å øke nettleien. Det er gode eksempler på at den ordningen som har vært, har virket etter hensikten, så den har vi til hensikt å fortsette med.

Ellers er vi veldig enige om det meste her, tror jeg egentlig. For det første er jeg ikke bare villig til å gå inn i denne problemstillingen; jeg gjør det med hud og hår. Jeg har etablert en ny ordning hvor jeg to ganger i året treffer nettselskapene og bransjeorganisasjonene, nettopp for å snakke om behovet for å utnytte nettet maksimalt, snakke gjennom nettreguleringssystemet og høre hvordan bransjen og nettselskapene opplever det. Mye av det vi allerede har igangsatt, er en konsekvens av de samtalene, som er veldig viktige når det gjelder utnyttelse av nettkapasiteten, noe jeg tror de fleste nettselskaper nå orienterer seg mot. Den sjablongmessige tilnærmingen er i ferd med å bli forlatt. Det er en stor fordel å etablere det.

Jeg tror også nettselskapene og ikke minst Statnett orienterer seg mot fleksibilitet på forbrukssiden, noe som er kjempeviktig. Kan man ha fleksibilitet, kan man utnytte nettet på en helt annen måte enn i dag.

Det med digitalisering, god overvåkning og faktisk å ta hensyn til hvordan været er der ute, er også veldig viktig. Det er gode prosesser rundt dette. ElBits-dannelsen, som de tolv største nettselskapene har etablert sammen med Statnett, etter initiativ fra RME, er nettopp med på å få mer kunnskap om nettet og hvor effektbehovet er. Det er i den sammenheng også interessant at de som skal investere i kapasitet og trenger nettilgang raskt, kan vite forholdsvis enkelt hvor det er enklest å gjøre det.

Jeg tror vi alle er interessert i å holde nettleien så lav som mulig for strømkundene i Norge, og da må vi passe på at vi nå, i den situasjonen vi befinner oss i, ikke ukritisk går inn i nye investeringer som medfører at nettleien øker kritisk mye. Vi må utnytte godt, gjøre dette rasjonelt, få på plass fleksibiliteten og overvåke nettet godt. Og ja, vi må ta mer risiko og være villige til det. Jeg er veldig glad for at både Høyre og Fremskrittspartiet gir klart uttrykk for at det er en riktig vei å gå. Det tror jeg også gir god ryggdekning for de nettselskapene som velger å gjøre det, sånn at de ikke blir beskyldt for uansvarlighet hvis det skulle oppstå noe rundt det.

Jeg synes dette har vært en god debatt og en god avklaring på tiltak som er viktige for å øke kapasiteten i nettet i tiden framover.